Linn Thorsen

På to dager har jeg fått ca 4000 nye lesere, og 8 000 sidevisninger mer.
Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om oss, for det har kommet en god del spørsmål på mail.

Fakta/fødselen
Jeg heter Linn, og jeg er sammen med Roger.
Jeg er 16 og han er 17. Vi har vært sammen siden vi var 13 og 14, så vi runder tre år den 8 November.
Sammen har vi en datter på 8mnd, som heter Malin.
Malin ble født 5 Februar i år, og kom til verden med hastekeisersnitt. Pulsen hennes gikk fra 180 til 26 og ville ikke gå opp igjen. Da måtte de ta keisersnitt i full fart for det var fare for både død og hjerneskade. Så etter et døgn med rier og ingen fremgang annet enn 4cm åpning ble jeg kjørt til operasjonsbordet. Alt gikk fint, Malin hadde ingen andre skader enn to røde merker over øynene pga press over lang tid. Disse har gått bort nå.
Så vi var heldige!

Hvor får vi penger fra ?
Roger jobber i familiefirmaet, og er ikke lærling.  Derfor har han bedre timebetaling, og bra lønning.
Det blir dessverre en god del overtid, rett og slett fordi de har mye arbeid som må gjøres.
Jeg tjener penger på bloggen (annonser) og mottar barnetrygd for meg og Malin i og med at vi er under 18.
Vi bor i en leilighet på 80kvm, og trives veldig godt.
Når man bor sammen med barnefaren mottar man ingen støtte fra staten, selv om man er ung og kansje ikke har mye penger. Vi hadde ikke kunnet bodd sammen hvis ikke det var for jobben til Roger.

Reaksjonen til familien
Familien vår har vært veldig støttende, og alle har tatt godt  imot Malin.
Det var aldri et valg, Malin skulle komme fra dagen jeg fant ut at jeg var gravid, abort var aldri et alternativ.
Så det var ingen krangling, trusler eller press fra foreldrene våre. De aksepterte at jeg var gravid, og var støttende.
 De var med på ultralyder og gledet seg sammen med oss.

Økologisk mat ?
Etter at jeg ble gravid ble jeg veldig bevisst på økologisk og naturlig mat og produkter.
Nå handler vi så og si alt økologisk, bortsett fra de tingene butikken mangler eller man ikke får i økologisk versjon.
Grunnen til at vi velger økologisk er hovedsaklig at vi vil unngå sprøytemidler og mange av de kunstige tilsetningsstoffene som finnes i ikke-økologisk mat.
I tillegg til at det er mye bedre for jorda å unngå sprøytemidler, både for miljø og menneske.
Flere tusen arbeidere dør årlig fordi de jobber med sprøytemidler til mat og klær (bomull)
Det vil jeg bidra minst mulig til, og velger å være på den sikre siden.
Vi er på ingen måte hysteriske, men vi er bevisste på hva vi putter i oss og spesielt Malin.

Skole/utdanning
Jeg fullførte 10klasse mens jeg var gravid, og etter at Malin hadde kommet.
Det krevde veldig mye viljestyrke, for jeg ville gi opp flere ganger. Å være gravid og ha en nyfødt baby er krevende, og jeg hadde veldig mye vondt i ryggen. Men jeg klarte det, og fikk vitnemålet mitt.
Jeg fikk 5er på eksamen, og det hjalp nok godt.
Nå skal jeg ha minst et friår for vi vil ikke at Malin skal begynne i barnehage når hun er så liten.
Sosialiseres skal hun såklart, i åpen barnehage og på mødretreff og mine venners barn.
Så understimulert blir hun nok ikke med det første ;-)

Nå har jeg svart på de mest spurte spørsmålene, håper dere fikk svar på mye av det dere lurte på !

Klem fra oss!

Jeg har pådratt meg ekstrem hodepine og neseverk.
Ja du leste riktig, neseverk!
Nesa klør og nyser hele tiden, jeg går berserk snart.
Roger har vært snill, han kjørte på butikken for å kjøpe firkløver til meg :-)
Vi trengte brød også, så det var den perfekte unnskyldning for å gå på butikken.
Så nå sitter jeg her, med verdens tregeste nett og verdens tyngste hode.
Datteren vår har blitt 8 måneder idag, og jeg sitter her og tenker på hvor vanvittig fort det har gått.
Dere som har fulgt bloggen min fra start skjønner nok hva jeg mener.
Fødselen gikk hardere innpå meg enn jeg ga uttrykk for, egentlig så var det helt grusomt.
Etter et døgn med rier og høye forventinger og smerter så endte det med et hastekeisersnitt, og det var alt annet enn gøy.
Vi har ingen bilder av alle tre rett etter fødselen, for det ble aldri slik.
Jeg fikk henne på brystet med en gang, men så ble hun tatt bort og gitt til Roger etterpå.
Jeg måtte ligge ca 30-40 min alene for å "komme til meg selv" eller noe på oppvåkningen.
Det tok så lang tid!
Og bena mine kunne jeg bevege med en gang nesten, og jeg snudde meg for å amme selv uten problemer.
Hadde masse ledninger på meg, to venefloner og surstoff + blodtrykksmåler som blåste seg opp hvert 20min eller noe.
I tillegg til kateter og div.
Jeg måtte få en sprøyte i magen hver dag i 3 dager.
I tillegg måtte jeg dele rom med en annen voksen dame, ikke at jeg hadde noe imot det - men jeg trengte virkelig Roger da!
Ingenting ble som planlagt, alle kom på besøk med en gang (30min ettepå ca) selv om jeg ga klar beskjed om at jeg ikke ville ha besøk med en gang. Der lå jeg neddopa på en saftig coctail av smertestillende og følte ikke at noe var som det skulle. Sliten etter et døgn med rier og en svær operasjon.
Neste gang skal vi ikke ha besøk før jeg sier jeg er klar for det, den første tiden skal være vår.
Neste svangerskap blir et risikosvangerskap, for det er visst en viss fare for at livmoren kan revne, og det er også en sannsynlighet for at den ikke tåler riene og revner.
Grunnen til at det ble hastekeisersnitt var at Malin ikke tålte riene mine.
Pulsen hennes gikk fra 180 til 26.
Det var grusomt å se tallene fly nedover, det var så uvirkelig.
Malin hadde dødd hvis ikke vi hadde tatt keisersnitt, for jeg hadde bare 4cm åpning da, og man skal ha 10.
Så jeg er takknemlig, men samtidig så skulle jeg ønske jeg kunne født jenta mi på den naturlige måten.
Keisersnitt er overhodet ikke en lettvint løsning!
Jeg hadde ingen problemer etterpå, gikk samme dagen og reiste hjem etter 3 (4?) dager på sykehuset.
Da hadde jeg ikke behov for smertestillende lengre heller.
Eneste "problemet" jeg hadde var en sinnsyk (jeg snakker fullt bind på 30min sykt) blødning 6uker etterpå som tok helt av.
Jeg blødde og blødde, pratet med legen på tlf og fikk beskjed om å dra på akutten så fort som mulig.
Der tok de innvendig ultralyd, og jeg fikk beskjed om at hvis ikke det ga seg innen et par dager måtte de åpne opp alle lagene å se for så og sy igjen på ny.
Det ga seg heldigvis, og de konkluderte med at det hadde samlet seg opp blod eller noe i den duren.
Det er hvertfall det verste jeg har vært med på i forhold til blødninger..
Det hele endte hvertfall godt, og jeg er sinnsykt takknemlig for at vi har såpass god kunnskap om fødsler at man kan redde livet til babyen med et snitt.
Jeg gleder meg til neste gang, men jeg kommer til å be om hjelp mot fødselsangst.
Og nei, jeg er ikke gravid nå. Jeg har menssmerter i dette sekund..
(Kommer nyfødt bilde av Malin, men bildeopplasteren krangler!!)
Det var en kort versjon av fødselshistorien, har fått så sinnsykt mange spørsmål om den.
Let i arkivet hvis dere vil lese hele!
God natt <3

Jeg får så utrolig mange mail om graviditeten, om hvordan det var, hvordan jeg fant det ut osv.
Så derfor lager jeg et lite innlegg om det, så får de som lurer svar :-)


Her er jeg høygravid, en uke eller to før Malin kom hvis ikke jeg husker helt feil.
Hvordan det begynte
Det hele begynte med at jeg ikke fikk mensen.
Jeg var på hjelpesendingstur til Russland, og skulle hatt mensen ca en uke før turen.
Men den kom ikke, så når jeg kom hjem en mandag i Mai, så gikk jeg på helsestasjonen.
Roger fikk beskjed om å vente på utsiden, for jeg ville være alene.
Resultatet kom kjapt, to streker som omtrent lyste opp mot meg.
Det var ingen tvil, jeg var gravid.
Jeg var ca 5-6 uker når vi fant det ut.
Jeg fikk to ultalydterminer, 31 Januar og 5 Februar.
Den siste stemte, for hun kom med hastekeisersnitt 11:44 på morgenen.

Vekt og smerter
Jeg var heldig, for jeg la ikke på meg før jeg var 21-22 uker på vei og la på meg 9kg totalt.
Hele begynnelsen av graviditeten hadde jeg null matlyst og gikk ned 3 eller 4 kg.
Jeg hadde dilla på lolipop, så det gikk store mengder av det.
Julamarsipan gikk det også store mengder av.
Rundt uke 24-25 fikk jeg ekstreme ryggsmerter, det var så vondt at jeg ble helt låst.
Jeg husker jeg satt og grein i sofaen til mamma og de, og de ringte legevakten men fikk ikke hjelp i det hele tatt.
Gikk til legen og fikk tilbud om sprøyte og smertestillende.
Det endte med at jeg brukte paralgin forte en liten stund, for jeg hadde ikke klart noenting uten.

Sykehustur i uke 37
Jeg var også en liten tur på sykehus 5-6 januar.
Da falt jeg ned trappa, jeg sklei på ullsokker.
Det satte igang endel ting, og jeg fikk rier.
Heldigvis ga det seg etterhvert, og jeg fikk reise hjem på bursdagen min, altså 6Januar.
Da var jeg lykkelig da!
En fødsel i uke 37 er jo ikke akkurat det man drømmer om.

Hvordan vi reagerte
Roger reagerte med et stort smil, jeg var litt i sjokk og grein.
Rett og slett fordi jeg var sjokkert.
Kommer aldri til å glemme hvor glad Roger ble, for begge hadde lyst men vi ville vente til vi hadde hus og lappen.
Vi vurderte aldri abort, fordi det er en ting  jeg aldri hadde klart å gjennomføre.

Sånn, da har jeg svart på det jeg følte for å besvare :-)

1. Hvor får dere alle pengene fra ?
Roger jobber fullt og er ikke lærling derfor tjener han en god del, og jeg får 3000 av mamma. De tre tusene er barnetrygden min, barnebidrag fra pappa og barnebidrag fra mamma. I og med at jeg er under 18, så har de økonomisk ansvar for meg. Men det er penger som skal gå til nødvendige ting til meg, og de har overhodet ingenting med Malin å gjøre.
Vi har delt økonomi.
Vi får også barnetrygd for Malin på ca 970kr som alle foreldre i landet får uavhengig av om de er unge eller ei.
Ang hvor mye jeg tjener på blogg osv, så er det noe jeg ikke kommer til å dele med noen andre enn Roger og såklart de som er involvert.
Vi klarer å forsørge oss selv, og kan legge av 10 000 i mnd uten at det merkes på den daglige økonomien.
Så hvis dere syns jeg shopper mye, så er det rett og slett fordi jeg kan gjøre det uten at vi må sulte i slutten av mnd.

2. Hvorfor heter bloggen din "Malindus"
Den heter Malindus fordi Roger alltid har kalt meg Lindus.
Når jeg ble gravid med Malin kalte han meg Malindus fordi Malin lå inni meg, MaLindus.
Hehe.
Litt søtt syns nå jeg :-)

Når flyttet du hjemmefra ?
Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 15, så vi har bodd sammen i litt over et år nå.


Malins himmelseng.

Jeg vil også ha en sånn seng!
Sengen hennes er mest til "pynt" siden hun sover i vår seng.
Men den er fin avogtil, for noen ganger liker hun best sin egen seng.

Fikk dere godt nok svar nå ?

Jeg vet liksom ikke helt hva dere lurer på, så hvis dere spør så skal jeg svare etterhvert :-)