Linn Thorsen

Det var en gang en liten jente, som en gang fikk plass i en liten handlekurv.
 
Puppen var det beste du visste, og pappas mage var god å sove på.
Du fant din plass midt mellom oss og sov sånn hele natten, og der lå du hver til du var åtte måneder.
Hver natt lå vi og koste, og jeg tenkte det samme hver eneste gang.
"Dette kommer jeg til å savne". Og det gjør jeg.
Heldigvis sluttet du aldri å være en skikkelig koseklump, før kunne jeg kose med deg akkurat når jeg ville, du var alltid like blid og lot meg gjøre det med plundringen din som bevis på at du likte det like godt som meg.
Nå trenger jeg ikke å spørre lengre, du kommer frivillig og setter deg på fanget mitt og gir meg kos og kyss, og ikke minst mange gode ord. Du forteller meg at du er glad i meg, akkurat som jeg har gjort hver dag de 2,5 årene du har levd. Du stryker meg i håret, og sier at jeg er fin, akkurat som jeg gjør med deg. Du har også arvet både mine og pappas rampete sider, og jeg får støtt og stadig høre at du vil være alene, eller at jeg må gå ut av stua fordi du har sett at det ligger en sjokolade, eller chipsskål på kjøkkenbenken fra kvelden før som du gjerne vil snike til deg når jeg ikke ser.

Sminken min er noe av det gøyeste du vet, selv om du vet så inderlig godt at ikke du har lov, klarer du ikke å la sjansen gå fra deg hvis sminkepungen min står tilgjengelig på stuebordet etter mammas kjappe morgensminking i speilet på stueveggen.. Det har skjedd flere enn en gang at jeg finner deg under bordet, med både rød leppestift og mascara klint utover det nyskiftede tøyet ditt, for ikke å snakke om det lille ansiktet ditt som ser krigsherjet ut. 

Latteren din er som en barnelatter skal være, uhemmet og ustoppelig når du først setter ordentlig i gang.
Du kopierer så mye av det jeg gjør, at å se deg er nesten som å se mine egne handlinger i et speil.
Du bruker de samme ordene jeg bruker, kopierer tonefallet mitt og virker så veslevoksen at jeg må bite i meg latteren flere ganger daglig. Du er bestemt, og vet hva du vil. Akkurat som meg.
Du er kjærlig og omtenksom, vill og rampete samtidig som du er utrolig sjarmerende.
Du kan forklare hva du vil, og du sier ifra når du har behov som trenger å bli dekket.
 
Idag hadde du spurt etter meg, samtidig som du sa at "mamma æ ikke hjemme".
Det gjør litt vondt. Samtidig som at det er veldig godt, å vite at du tenker på meg.
 
Du virker så trygg og verdensvant, du babler i vei om alle dine nærmeste og kan forklare ganske godt hva dere har gjort når du har vært hos pappa. Ramser opp alle familiemedlemmene, og spør hvor alle er.
Hver eneste dag. Du kan farger, bokstaven din, Helene sin, pappa sin, farmor sin og ikke minst min.
Du kan telle riktig noen dager, mens andre dager er det i tilfeldig rekkefølge.
Du er veldig opptatt av å fortelle meg ting, akkurat som jeg har vært med deg hele tiden.
"Det æ spagetti" eller så forteller du meg hvilken farge tøyet ditt har, skoene dine, jakken din og alt rundt deg.
Kanskje en spirende lærer?
Samtidig så skal jeg ikke ha høye ambisjoner for deg, eller presse deg til noe som helst.
Jeg skal ha tiltro til at du klarer å ta dine egne valg, og at de kommer til å være gode.
Jeg skal støtte deg når du får merkelige ideér, og la deg gjøre det som gjør deg lykkelig.
Jeg skal lære deg at alle har noe godt i seg, og at alle er like på innsiden uansett hudfarge.
Man skal respektere andres meninger, og man skal få lov til å si sine.
Janteloven skal ikke være ett tema, du skal få lov til og tro at du er god nok, og at du er både vakker og flink.

Måten jeg skal lære deg dette på, er å vise deg det gjennom mine handlinger.
Mine ord, og hvordan jeg er med deg. Du skal kjenne deg elsket for å kunne elske andre, du skal få høre at du er god nok, sånn at du kan se det samme i de rundt deg. Og du skal kunne komme til meg med alt.
Du skal få høre mine meninger, og jeg skal styre deg unna de verste feiltakene.
Men du skal få lov til å prøve og feile, for det er det man lærer av.

Akkurat nå savner jeg deg så utrolig mye, for jeg vet at hvis jeg hadde vært hjemme med deg nå så kunne jeg gått inn på rommet ditt og funnet deg i en snodig sovestilling, lagt deg tilbake på puta og brettet dyna over deg.
Kysset deg på pannen og sett på deg, for det fineste jeg vet er å se på deg mens du sover.
Du ser så fredelig ut, at det er vanskelig å forestille seg at du tidligere den dagen garantert sølte noe, gjorde ramp eller rotet til hele leiligheten på fem minutter.

Og jeg vet det vil bli ekstra godt å se at du puster, at den lille magen din trekker seg sakte opp og ned gang på gang etter disse vonde dagene. Kjenne at hjertet ditt slår, og høre den lille snorkelyden du lager for hvert pust. For du er så unik, og du er det aller fineste jeg har. Så lenge jeg har deg går alt.











PS! Mammainnlegg.

Når de små lærer seg å klatre ut av senga har man plutselig et lite problem.
Vil ikke minsten legge seg, nei da kan han jo faktisk bare klatre ut av senga.
Vi har fått en helt ny rutine, og det er en ganske stor overgang fra å bruke 2 minutter på leggingen, til å bruke rundt 15-20min. Andre ganger er det enklere, da tar det bare noen få minutter fordi hun er så trøtt.
Men det er ikke nødvendigvis negativt altså, det er bare så tydelig at hun er blitt så stor.
Leggetiden er ikke like nøyaktig lengre, men det er mellom halv syv og halv åtte.
Det kommer an på hva vi har gjort, og hvor trøtt hun virker. Er hun ikke trøtt, så er det umulig.
Så noen kvelder har det blitt så sent som 8-halv 9, men da er det som regel fordi hun har vært nødt til å sove på dagen. Det har hun igrunnen sluttet med nå, det skjer bare en sjelden gang innimellom på de dagene hun er så trøtt at det er umulig å holde henne oppe. Så det er unntak, ikke en rutine fordi det ødelegger leggingen på kvelden.

Sånn er rutinene nå:
Starter alltid med det samme, kveldsmat. Jeg sier alltid "nå er det kvelds Malin".
Og da får hun velge pålegg, så koser vi oss litt ekstra med å se litt på film, eller lese i en bok mens hun spiser.
Så går vi inn på badet, hun dusjer annehver dag så enten blir hun dusjet eller så får hun ny bleie og vasker hender og ansikt. Så er det tannpuss, og å ta på pysj. Så tar vi en runde i stua hvor hun plukker med seg de bamsene hun vil ha i senga, og så får hun velge om hun skal ha hvitt eller rosa koseteppe med seg i sengen. Så går vi inn på rommet, jeg henger opp et teppe foran vinduet fordi det er så lyst, og så legger jeg henne ned i senga. Hele tiden snakker jeg litt sånn "kosesnakk" nå er det natta vennen, så skal vi det og det i morgen. Det hjelper alltid, "nå skal du bare sove litt, så skal vi ut og kaste steiner i vannet i morra". Det forstår hun, og da legger hun seg ned greit.
Så synger jeg nattasangen mens jeg stryker henne på kinnet og hodet. Nattasangen jeg synger er litt "egenkomponert" så Malin spør alltid om jeg kan synge natta. Den er en blanding av to sanger fra julebarnetv  og litt fantasi. Begynner med "nå er det natt i stall og stue, nå skal alle småjenter sove. Og vår kjære lille måne, skinner ned på alle dem som ikke har et hjem og som ikke har en seng. Takk for denne dagen, takk for gode ord. For det gode vi fikk i magen og det gode vi fikk på jord. Nå er dagen over, alle sover nå." og så synges det litt om igjen, og i litt tilfeldig rekkefølge. Fletter som regel inn "nå må Malin sove"  og lignende.
Når jeg synger den roer hun seg skikkelig, øynene blir tyngre og hun ligger helt avslappet og koser med teppet sitt.
Synes det er kjempekoselig å legge henne for tiden, det har blitt en skikkelig kosestund

Bilde fra 2års dagen :)

Synes det er koselig å ha sånne innlegg å se tilbake på :-)

Idag har Malin fått sin første kul, og sagt sitt første ord!
Kulen kom etter et uheldig møte med gulvet, grunnet markoppførsel, men det er jo en del av å vokse opp.
Det å slå seg altså.
Men det går fint, og hun sluttet å gråte etter 2minutters mammakos.
Men tilbake til det første ordet ;
Jeg er supermega stolt, men får ikke delt nyheten fordi mobilen min er tom for strøm.
Supert!
Håper hele slekta leser det her, og blir like glade som jeg er nå!
Det første ordet ble : PAPA.
Det kom flere ganger i badekaret, og Roger kom stolt som en hane og hørte på :-)
Vi er så stolte!
Hun kan også si "Nam" og sier det flere ganger hver dag, men det blir på en annen måte, fordi det er når hun spiser.
Åårh, nå sprakk mammahjertet mitt  av stolthet ♥

Hvis du ser bort ifra at hun ser litt gal ut, så kan hun faktisk "hvor stor er du?" " såå stor!"
Åårh, stolt!!