Å miste et barn er vel det verste en mor kan oppleve.
I mitt tilfelle er det et sår som aldri kommer til å gro, en rift i hjertet som verken kan sys eller fikses på.
Vonde minner og skyldfølelse, savn og en stor lengsel over barnet mitt som jeg ikke fikk båret frem.
Noen mener at det å miste et ufødt barn ikke er like tungt som å miste et barn som har kommet til verden,og som brått ble revet bort. Uansett om du har mistet et ufødt barn, eller et barn med lange leveår på seg, så er det tøft og en stor sorg som ligger over tapet, men bare på
forskjellige grunnlag.
Jeg fikk ikke en sjanse til å se barnet mitt, holde det, føle varmen eller dele min kjærlighet eller omsorg med barnet.
Jeg fikk ikke noen minner å holde fast med, ingen bilder å se på. Jeg har ingenting etter barnet mitt. INGENTING!
Jeg var gravid i 10 svangerskapsuke, og noen vil vel også si at barnet mitt ikke hadde vokst seg til et barn på denne tiden,at det bare var et
embryo. Og ja, det var bare et embryo, men i mine øyne var det babyen min.
Jeg ble gravid etter at kjæresten min kastet p-pillen min i vasken. Dette var nok til at det ble et svangerskap ut av det.
Og hvis noen lurer på hvorfor kjæresten min kastet p-pillen i vasken, var det fordi akkurat den dagen, var han EGOISTISK med store bokstaver.
Kjæresten min jobbet på havet, og var nesten ikke hjemme på flere mnd. Dette slet selvfølgelig på forholdet vårt,
siden vi ikke var sammen, jeg ble lei av å vente og sa at jeg ikke orket å være alene i forholdet lenger.
Da ble han redd, og da han kom hjem kastet han p-pillen og hadde en tanke om at hvis jeg ble gravid, så måtte vi være sammen.
Noen få uker etter dette var jeg på fest sammen med en veninne. Jeg var så uheldig at noen puttet stoffet GHB i drinken min, og jeg ble
kraftig dopa ned. Det var da barnet som i min uvisshet lå i magen min reagerte som fy. Jeg lå i flere timer å kastet opp. barnet mitt reagerte så sterkt på denne giften og dette ga utslag.
I ukene som gikk var jeg kvalm og hadde alle symptomer på at jeg var gravid. Men jeg var så utrolig redd for sannheten, og overbeviste meg selv om at jeg ikke var det. Egoistisk nok så tok det lang tid før jeg trolig men sikkert godtok sannheten og tok en test.
Den ga negativt utsalg. Jeg forholdt meg til dette,men symptomene var der enda, og ble bare sterkere og sterkere. Mensen uteble i 2 mnd, og nå var jeg sikker i min sak. Alle tankene rundt dette stresset meg, jeg var livredd, og tenkte ikke på annet. Jeg sa til både min mor og svigermor at jeg var gravid,
resultatet av det var at jeg fikk motgang på alle punker. (utdanning/økonomi/stabilt forhold osv). Tanken på et barn skremte meg, det var ikke det at jeg ikke følte meg klar,eller at jeg ikke hadde blitt en god mor, men at ingen av de nærmeste ønsket barnet mitt til verden.
Jeg henviste meg til jordmor og tok ny graviditetstest, denne gangen var resultatet fortsatt negativt, noe jeg ikke fikk til å stemme. Vi ble enige om at jeg skulle ta ny test om en uke, da jeg i utganspunktet ventet mensen på denne tiden.
En uke etterpå da jeg satt på skolen fikk jeg forferdelige smerter og begynte å blø, jeg trodde det var mensen som kom, men hadde aldri hadd slike voldsomme og rielignende smerter. Det var så vondt at jeg ble liggende gråtende på badgulvet på skolen store deler av skoledagen.
Da jeg kom hjem spontanaborterte jeg, jeg fikk se mitt avdøde embryo, med armer, ben, hode og øyne. En livløs "celleklump" .
Tiden etter dette kan jeg ikke forklare. Det har gått 9 mnd siden dette skjedde, men sorgen er like stor, og hver gang jeg har et øyeblikk for meg selv, renner tårene som en elv nedover kinnenne mine. Jeg skylder på meg selv for dette, og sliter mye med skyldfølelse. Alt fra "hva om" og "hvis at" er store faktorer i hverdagen min. Hadde jeg kunne reagert tidligere, kunne jeg ha reddet barnet mitt. Det er så mange faktorer som spiller inn om hva jeg kunne gjort og hvordan jeg kunne gjort det for å beholde barnet.
I ettertid fikk jeg vite at om ikke barnet hadde reagert slik det gjorde den gangen jeg ble dopet ned, så hadde jeg trolig ikke vært i live nå.
Barnet reddet livet mitt, og i gjengjeld tok jeg livet til barnet. Jeg føler meg som et grusomt og feigt menneske.
Jeg hadde en spontanabort, men det var ingen som henviste meg til sykehuset for utskrapning. Jeg spurte helsesøster om dette noen dager etter aborten,
og hun mente det absolutt ikke var nødvendig. Etter to uker begynte jeg å få feber, og gikk med kraftig feber opp til 40 grader i 6 uker.
Jeg fikk akutt legetime hos fastlegen min , og fortalte hva som hadde skjedd. Og lurte på om jeg hadde en infeksjon og om jeg skulle på sykehuset.
Det eneste jeg fikk hos han var resept for noe i mot influensa. Jeg var i stor sjokk og sorg, og klarte ikke å tenke klart. På skolen fant lærerne ut at jeg var narkoman, fordi de syntes jeg var så trøtt og så sliten ut.
Feberen fortsatte, og en dag fikk jeg smerter igjen, men i langt mindre grad enn første gang. Det kom ut rester. Jeg kontaktet jordmor og fikk time. Denne gangen krevde jeg at de undersøkte meg, men hun mente at når det var kommet ut rester etter 3 mnd så var det ikke mer. Det eneste hun hadde å si meg, var at når jeg hadde hatt infeskjon så lenge,så var det stor sannsynlighet for at jeg var steril, og at det trolig kom til å bli vanskelig for meg å bli gravid igjen. Dette presterte hun å si til ei ung jente på 17 år som satt der med tårer i øynene og nylig hadde
mistet et barn.
I all disse mnd etter dette har jeg ikke fokusert på annet enn at jeg muligens er steril, og at jeg kanskje ikke får muligheten til å oppleve den eneste oppgaven jeg har her i livet, og det enseste som holder meg her, nemlig å bli mor.
Nå tidlig i august fikk jeg nok en gang ut noe som lignet de første restene. Og i tiden etterpå har jeg hatt store smerter i livmor, og blødd annen hver dag. Jeg har på nytt gitt helsevesenet en ny sjanse til å hjelpe meg, og nå sitter jeg og venter på å få time på ultralyd.
Nå skal noen hjelpe meg, med å finne ut hva som skjer, og om systemet mitt har tatt skade av infeksjonen.
Jeg fikk også påvist infeksjon i livmortappen for noen uker siden.
UANSETT! Jeg ber alle unge menn der ute om å tenke dere om før dere finner på noe så dumt som å kaste kjærestens p-piller.Og til alle jenter og kvinnfolk ! IKKE VÆR LIKE EGOSITISK SOM MEG,MED Å LA TIDEN GÅ SÅ LANGT AT DET ER FOR SENT.Akkurat nå skulle jeg ha holdt et barn i armene mine, men på grunn av at jeg var livredd og feig,og ikke ville innrømme sannheten for megselv, måtte noe lite og uskyldig gi opp inni meg. Jeg har opplevd så utrolig mye fælt i livet mitt. Men har aldri hatt slike sorger som dette tapet over det ufødte barnet mitt!
30.nov.2009 
Hipp morsmelkerstatning, redningen på grusomme kvelder!
10 euro går til kreftforeningen.
Tenk at det lille krapylet mitt har vært så lite! Jeg skjønner det bare ikke. Tid ble hun stor? 
Her er intervjuene forresten :
Små brune sokker med plyskant til.
Sånn ser forresten en telefonsvarer ut, jeg bruker riktig nok ikke en sånn, men den som er i mobilen.
Ghd Limited edition Precious, svart barokk
GHD limited edition RARE.
All in one tøybleie i økologisk bomull, kjøpt 
Eco babywipes fra Earth Friendly Baby, ingen slår disse, de er tykkest og best av alle våtservietter jeg har prøvd, kjøpt 
Earth Friendly Baby daily care cream, kjempe god krem som kan brukes til hele kroppen. Denne har jeg brukt til ansiktskrem når jeg har hatt tørr hud, kjempe god og så lukter den godt.
Earth Friendly baby nappy care cream, tykk og god "sinksalve" 
De har forresten fått verdens herligste hund!
Dette er favoritten, ullfrotté heldress. Den er perfekt som mellomlag under dressen eller rett og slett som den er. Pefekt tykkelse, hverken for tykk eller tynn.
Har nøffesyka tatt bolig i oss ?
Denne skoen fra Kangaroos bare i svart og ikke grå.
Hensvik sprinkelseng fra Ikea, 845kr.
Hensvik stellebord fra Ikea, 890kr pr stk.
Spisestol til 129kr på Ikea, kjempe praktiske.
10pk kluter 29kr, Ikea off course.
Babygym 285kr Ikea.
Sovepose 129kr , finnes i rød og blå, fra Ikea.
Sengehimmel 129kr, Ikea
Dyne 169kr, sprinkelseng strs. Ikea.
Babycall 389kr Ikea
Herlig teservice :-)
Denne blir nydelig med et stort hvitt lammeskinn i.
Godt sovehjerte idag.
