Idag gjorde Malin enda en ny ting; Hun reiste seg helt uten å holde i noe!
Flere ganger, flere forskjellige steder. Plutselig går hun, jeg gledegruer meg.
Babyer gjør så enorme fremskritt så utrolig fort, mener å ha lest at babyer lærer ting 7 ganger så fort som et voksent menneske. Så ikke undervurder læreevnen deres!
Idag gjorde jeg to store skumle, men viktige ting.
Jeg søkte barnehageplass til Malin, og skoleplass til meg selv.
Sånn så søknaden min til vidergående skole ut:
1. Noroff media og komunikasjon (privatskole)
2. Helse og sosial
3. Studiespesialisering
Malin ble søkt inn i Øvrebø barnehage.
Hun skal ikke begynne før hun er 1,5 og det er kun hvis jeg føler hun er klar for det.
Akkurat der kan folk debattere så mye de bare orker, jeg er ikke til å rikke.
Synes hele opplegget med å putte små babyer i barnehage fra de er 8-9 mnd er helt sykt.
Det er jo da den mest intense tilknytningsperioden er. Jeg ser overhodet ikke ned på folk som velger å bruke barnehage så tidlig, men jeg kunne aldri gjort det selv.
Ferdig med den debatten ;)
Sjekk ut hjemmemamma.com, vi har igrunnen samme mening om utrolig mange ting.
Både oppdragelse og barnehage.
Men ja, det er meg. Jeg er vel kansje ikke helt som alle andre, jeg er veldig for at ting skal være så naturlig som mulig og det er overhodet ikke samfunnet vi lever i.
Tror ikke akkurat vi ble skapt for å gi fra oss ungene våre til mennesker vi faktisk ikke kjenner, etter tre usle dager med tilvenning. Har hørt utallige historier om elendig behandlig i barnehager, noe som ikke gjør meg mindre skeptisk.
Underbemannede barnehager med personale som ikke har den kompetansen de skulle hatt. Såklart ikke alle, men mange.
Sånn blir det når regjeringen setter kvantitet foran kvalitet, barnehageplass til alle, drit i hvordan tilbudet er bare foreldrene kommer seg ut i jobb igjen og ungene sosialiseres.
Man kan faktisk sosialisere barna uten barnehage, det var det de gjorde før i tiden, var det ikke vel?
Det finnes åpne barnehager, man kjenner som regel flere som er hjemme i permisjon og har barn rundt omkring samme alder. Jada, det finnes såklart unntak.
Hvorfor føles det som at alt er basert på rett og galt?
Kan ikke de som føler at de fikk barn fordi de ville oppdra de selv, ved å være husmor og hjemmeværende med barn få lov til det uten å bli sett på som raringer?
For når barnehagen har barnet fra 7-halv 8 til 16-17 på hverdagene, så er det jo strengt talt barnehagen som oppdrar dem? Med unntak av middag, legging og helger såklart.
Folk må få gjøre akkurat hva de vil, på lik linje med at jeg må få skrive og mene akkurat hva jeg vil.
Jeg ser som sagt ikke ned på folk som velger den løsningen, men kunne som sagt ikke gjort det samme.
Det er ikke snakk om rett og galt her. Det er bare meninger og masse, masse morsfølelse.
Det finnes forskere som er for tidlig barnehage, og det finnes forskere som er sterkt imot. Sånn vil det alltid være.
Jeg skal hvertfall være hjemmemamma en god stund til!
Om jeg føler det er for tidlig, og at det blir feil å ha henne i barnehage når hun bare er 1,5 - ja da tar jeg et friår til.
Jeg skal ha utdannelse, men den skal ikke gå på bekostning av datteren min.
Denne tiden kommer aldri tilbake. Hun blir ikke 11måneder igjen.
Barnehage skal hun uansett gå i etterhvert og utdanningen har jeg rett på to år til.
Og jeg tror begge er klar for det når den tid kommer.

Bildet er hentet fra den fine hjemmeside til barnehagen, www.ovrebobarnehage.no
Synes den virker kjempe bra, og håper hun kommer inn der.
Har søkt henne inn fra Juni, slik at hun får lang tilvenning med korte dager.
Hvis ikke jeg føler det er greit har jeg hvertfall god tid til å evt finne en god dagmamma innen jeg skal på skolen.
Finner jeg ikke det så blir jeg som sagt hjemme.
Men nok pjatt.
Til de som må ha det inn med teskje: Jeg har overhodet ingenting imot barnehager, men jeg synes 8-12 mnd er alt for tidlig for oss, så vi velger en annen løsning.
Andre som velger noe annet skal såklart få gjøre det uten at jeg dømmer dem.
Vi velger å gjøre det på vår måte :)
God natt!