Du doper barnet ditt.

Kjre du som rakker ned p foreldre som gir barna sine sentralstimulerende medisiner.
Du som tenker at god gammeldags streng oppdragelse er veien g, og at det er mangel p det som gir vanskene barnet har.
Du som tenker at det ikke finnes noe som heter adhd, bare slappe voksne som ikke orker hndtere barna sine.

Jeg skulle gjerne hatt en lang prat med deg!
En prat om hva adhd egentlig er, og hvordan det pvirker s store deler av hverdagen at det ubehandlet kan fre til en delagt barndom, sosiale vansker, mobbing, angst, drlig selvtillit og en konstant flelse av at man ikke duger.
For vi ER annerledes.
Vi er det, men med rett behandling kan vi passe inn i samfunnet p en mte som gagner andre, men mest av alt - oss selv.

Et barn med glutenallergi hadde man sklart ikke gitt gluten.
Det hadde jo resultert i magevondt og drlig form.
Mange barn legger seg hver kveld med en stor klump i halsen og vondt i magen.
Mange barn grter hver morgen, og hver kveld.
Mange barn vet at de er annerledes.
Og de grter fordi de fler seg utestengt, misforsttt og ikke gode nok.
De grter fordi deres hverdag oppleves som kaotisk og fordi de ikke har kontroll.
Flelsene eksploderer innvendig, uansett om det er gode eller drlige flelser.
De blir ikke bare sinte, de blir rasende og det blir "svart".
De blir ikke bare glad, de blir overlykkelig og det kribler i hele kroppen.
De blir ikke bare triste, de fler at hjertet knuser i tusen biter.
Igjen og igjen og igjen.
En evig runddans med en tung sekk som er lastet med alle situasjonene de fire bokstavene resulterer i.
Ordene som ikke kan tas tilbake, selv om de ble sagt i et uoppmerksomt yeblikk.
Handlingene som ikke kan tas tilbake, selv om hun egentlig ikke mente det.
Men verst av alt, alle kommentarene dette frer til.
"du er dum du" "du er bare helt gal" "ingen liker deg" "du delegger alltid leken for alle andre" "du er s teit du" "skulle nske du bare forsvant". 
Dette er det sm barn som tar i mot, og fyller selvflelsen med. 
Sm barn som skulle skapt minner for livet og hatt det gy med vennene sine p skolen.


Jeg som mamma kan ikke vre god nok, stttende nok, eller elske henne nok til at det veier opp for alt det vonde.
Og jeg vet akkurat hvordan det fles, for jeg har ogs de fire bokstavene i journalen min.
Men jeg fikk ikke diagnosen fr jeg var voksen, og jeg ser tilbake p en kaotisk barndom hvor jeg kunne unngtt s utrolig mange vonde minner om jeg bare hadde ftt behandling tidligere. 

Det handler ikke om hvilke "uvaner" man vil ha bort, som sinneutbrudd, drlig organisering, manglende evne til fullfre oppgaver og impulsivitet.
Hovedproblemet som frer til symptomene nevnt over er blant annet manglende evne til regulere flelser og lagre og sortere informasjon.
Informasjon og flelsesregulering som hos mennesker uten adhd i stor grad gr av seg selv, men som de med adhd ikke fr til p samme mte.
Det pvirker absolutt alt, hvordan man ser p seg selv, hvordan andre ser en, hvor godt man fungerer i dagliglivet og hvordan man skiller viktig informasjon fra uviktig informasjon. Det er det man vil at medisinen skal ha innvirkning p, s man kan lre barnet/seg selv hndtere flelsene sine og lre hvordan man kan starte og fullfre oppgaver og tenke gjennom handlingene sine. Men kun til det BEDRE. Det er ikke snn at medisiner vil gjre at barnet ditt aldri fr raserianfall, eller aldri gjr noe impulsivt eller alltid gjr leksene uten kverrulere. Mlet er f det ned p et mer normalt niv som gjr at hverdagen til deg/barnet fungerer p en mer tilfredsstillende mte og som gjr en i bedre stand til f det til. Men det krever alikevel mye jobb. 
Uansett om du velger kna deigen for hnd eller om du bruker en kjkkenmaskin, s m du jo alikevel forme bollene og putte de p et bakebrett og inn i ovnen.
Men med en kjkkenmaskin gr eltingen fortere og resultatet blir bedre p kortere tid. Skjnner dere tankegangen?


En gjenganger er at ting "gr inn det ene ret og ut det andre". 
Det er et klassisk eksempel p dette med drlig innlring og manglende evne til sortere , mange med adhd VET hva de burde gjre og hvorfor de burde gjre det - men de mangler evnen til gjennomfre det. Og noen ganger klarer de ikke stoppe fr det er for sent og de har gjort noe som fr konsekvenser i ettertid.
Det er mange grunner til det, men to av de viktigste handler om manglende interesse og det faktum at det kan vre vanskelig skille hva som er viktig fra det som ikke er viktig og prioriteringsrekkeflge. For ikke snakke om nedsatt evne til tenke konsekvenser.

En med adhd mangler p ingen mte oppmerksomhet, problemet er at vi er oppmerksomme p ALT.
Hjernen vr tar inn s ekstremt mye informasjon, som mennesker uten adhd har et naturlig filter for.
Se for deg en sil, som filtrerer ut den fine sanden og lar de store steinene og "grumset" ligge igjen.
Den finsiler det man vil ha, og du sitter igjen med ren finkornet sand som kan brukes til forme et sandslott.
Den du leker med har en snn sil, men det har ikke du. 
Alt ditt havner i samme btte og sandslottet blir vanskelig forme, for du har ikke silt ut steinene og grumset.
Du kan fortsatt lage et sandslott men det blir ikke like pent og det tar mye lenger tid f til den formen du nsker.
Det ender med at du blir s frustrert over at sanden din ikke vil samarbeide og s frustrert over at hans sandslott ble s fint - at du moser hele sandslottet ditt.
Det du har brukt en halv evighet p forme, uten et tilfredsstillende resultat. 
Frustrasjonen du kjenner over at lekekameraten din kunne lage et s fint slott, nr du ikke fikk det til bare fordi du manglet en snn sil som han hadde.
Du hadde ikke tilgang p det redskapet som gjorde sanden lett forme og som kunne gjort at tiden du brukte p lage sandslottet ville vrt morsom og gy. 
I stedet var du frustrert fra dere begynte, for du s med en gang at ditt ikke kunne bli like fint som lekekameraten din sitt.
Og at uansett hvor lang tid du hadde brukt kunne du ikke ftt det til like bra.

Det fles urettferdig at det alle andre opplever som enkelt og naturlig  krever s utrolig mye fokus og oppmerksomhet av deg, nr de to tingene samarbeider s drlig. Nr hrselen din gir informasjon om at noen sier at du skal g finne lekseplanen din, mens ynene dine legger merke til at sokken din har et hull og du tenker at du m skifte sokken eller ta den av. Og nr du har gjort det, har du glemt beskjeden du fikk gjennom hrselen din fordi det du s med ynene overtok oppmerksomheten din. 
Nr et menneske uten adhd fr en beskjed er det for de fleste ganske enkelt fokusere p den tingen man skal gjre med en gang - og f det gjort. 
Spesielt med smting som hente noe, gjre en lett oppgave, fullfre det ta ut av oppvaskmaskinen eller fokusere p den man snakker med i telefonen.
Med adhd er man hele tiden oppmerksom p alt rundt, som gjr det utrolig lett bli distrahert fra det man holder p med eller det man egentlig skal gjre.
Fordi det hele tiden er s mange inntrykk som fanges opp og s mange ting som leder en over p noe annet.

Det trenger ikke vre noe fra det ytre, det kan like gjerne vre tankene som avsporer en og selv om man sitter i en skoletime og titter p tavlen og tilsynelatende flger med - s er ikke tankene dine p eventyrsjangre og lreren som gjr sitt ytterste for levere en bra norsktime. De er langt inne i eventyrverden, du tenker p den gangen du og mamma var p kino og s frost. Og at du den dagen hadde p et veldig fint armbnd. Hvor er det armbndet n egentlig? Du ser for deg rommet ditt, alle tingene dine og prver se for deg hvor det kan ligge. S kommer du p at mamma lovet at du skulle f pannekaker nr du kommer hjem etter skolen. Og s lurer du p hva klokka er s du vet hvor lenge det er til du skal hjem. Og alt dette skjer p kanskje p f sekunder. Men det bare fortsetter, den ene tanken leder til den andre og vips s har du gtt fra tenke p eventyr til ta en mental rundtur gjennom minner, hva som skjer resten av dagen, til komme p at du skal i bursdag dagen etter, til tenke p den fine barbiedukken du s p toysRus nr du skulle kjpe bursdagsgave til venninen din forrige gang du var i bursdag, til tenke p at du ikke liker plse og hper de ikke serverer plse i bursdagen i morgen, lurer p hva hun fr i gave, tenk s kult om hun fr en katt, jeg har lyst p katt, farmor har mange katter hjemme, lurer p hva farmor gjr n, kanskje hun er p jobb. Sist jeg var hos farmor var vi p badeland, jeg har lyst dra p badeland i dag. Lurer p nr jeg blir hentet, mamma sier sikkert nei uansett. Kanskje jeg skal late som at jeg har rmt hjemmefra s mamma fr s drlig samvittighet at hun tar meg med p badeland fordi hun er s glad for se meg. S ser du for deg et langt scenario med hvor du skulle gjemt deg, hva du skulle hatt med, du ser detaljert for deg ansiktsutrykket og redselen til mammaen din nr hun forstr at du er borte. Du ser for deg at hun ringer politiet, du ser for deg alle som leter etter deg, du ser for deg hvordan de reagerer nr de finner deg etc. 
Alts, dette var sikkert slitsomt lese for deg - men en dag inni et adhd-hode bestr av uttallige snne distraksjoner som leder det ene over til det andre og s langt fra det man egentlig skal eller holdt p med at man fremstr som uoppmerksom og fjern. Nr man egentlig er hyperoppmerksom bare ikke p det man egentlig skal vre oppmerksom p - fordi situasjonen, lreren, de voksne eller vennene forventer det. 
ADHD er ikke en lidelse eller et problem for den som har adhd. Det er et problem og en ulempe for alle rundt. Som igjen gjr at det blir et problem for den som har adhd, fordi man merker s ufattelig godt hvor annerledes man takket vre den overoppmerksomme tankegangen som plukker opp alt.
I dagens samfunn er det nesten ingen sjanse for fungere normalt med adhd hvis man ikke finner metoder eller medisiner som bidrar til at man kan innfri forvetningene og prioriteringene som bidrar til at hverdagen gr rundt. Og som p den mten gjr at en kan inkluderes i omverdenen og fungere godt nok til at man fr god livskvalitet. Om du har adhd og mener at du ikke har utfordringer som gjr hverdagslivet vanskelig uten medisiner eller andre metoder, s har du ikke adhd. Det er et av kravene for f stilt diagnosen, den skal g utover flere situasjoner som hemmer deg spass mye at du klaffer p nok av kriteriene til f stilt diagnosen.  

For det er ikke god livskvalitet fle seg annerledes og mislykket 90% av tiden.
Det delegger barndommer, selvtillit, og det reduserer muligheten for den samhrigheten man s srt sker og et fungerende sosialliv. 
Og det ender ofte med med depresjon og i de aller verste tilfellene selvmord. 
Mange tenker at n overdriver jeg, og det skulle jeg virkelig nske - men det er realiteten. 

Det er stikke hodet i sanden nr man hyler hyt om at verden skal tilpasse seg barn med adhd, og at det ikke burde vre de med adhd som m behandles for passe inn og fungere snn som "samfunnet forventer". Det er helt urealistisk tro at man kan endre et helt samfunn og alle forventningene som flger med, for barn sammenligner seg hele tiden med andre og det har garantert forsttt at det er annerledes og daglig vrt i situasjoner hvor det blir veldig oppmerksomt p det. Om man da har det som fanesak at alle skal ta hensyn og barnet ikke skal bli behandlet annerledes eller f prve ut medisiner eller behandling som kan bidra til passe inn... Da tar du faktisk ikke hensyn til barnet ditt, du tar hensyn til deg selv og din oppfatning av at du str opp for barnet ditt og kjemper for et inkluderende samfunn. Mens du i realiteten gjr livet til barnet ditt enda vanskeligere, for du skyver det lenger unna det alle barn nsker - samhrighet og inkludering. Flelsen av vre like bra som de andre og passe inn. 

Det er svrt f barn som nsker vre utskuddet, den som andre ser p som litt rar og som man helst unngr ta med i leken fordi det alltid ender med overstyrer alle, delegger eller blir s sint at det eksploderer eller blir s trist at det hylgrter. Barnet med adhd ser ikke det, de ser bare her og n i de yeblikkene de flelsene kommer. De kjenner p flelser som er s overveldende at for noen kan det bli fratatt en leke, dultet borti eller utestengt sette i gang samme tristhet som du kjenner nr du sitter i en begravelse eller samme grten som nr du klemmer fingeren din i en bildr. Det er intense flelser, som barnet ofte ikke forstr at skyver andre unna fordi det for dem oppleves som helt naturlig og bare "snn det er", mens for de rundt oppleves det som unaturlig og overdrevet fordi det p ingen mte kan relatere til hvordan barnet som fr de reaksjonene opplever det. 
Sett fra utsiden gir jo disse voldsomme reaksjonene p ting man anser som bagateller, og som man ikke kan skjnne hvordan kan resultere i et snn sinne eller en snn tristhet til tanker om at barnet er helt ustabilt, at det m ha opplevd traumer, at det ikke er helt "i vater" og at det umulig kan ha det bra mentalt. At det m ligge noe mer bak enn adhd. I noen tilfeller gjr det sklart det, men i mange tilfeller er det bare en av ulempene med ha de fire ekstra bokstavene i journalen sin. De samme ulempene som i positive opplevelser bidrar til at man fler en enorm lykke, glede, takknemlighet, ekstase og en god flelse som kjennes helt fra trne og opp i rene.  Det kribler i hele kroppen. Men det svinger gjerne fort, og det er slitsomt for de rundt. Men det er faktisk enda mer slitsomt for den som har det snn. Man blir utslitt bde psykisk og fysisk. Man trenger hele tiden stimulasjon, enten ved bevege seg, fikle litt med noe, gjre tre ting p en gang eller skifte aktivitet fort. Det kan oppleves som fysisk ubehagelig bli tvunget til sitte stille og flge med.
Som holde en person som er veldig kilen helt lst fast mens man kiler alt man kan. Det sier seg selv at den personen vil prve alt for komme seg ls?
Dette er flelser som mennesker uten adhd ikke helt klarer sette seg inn i, en liten del vil nok klare se det i en viss grad mens en stor del vil tenke at det er strekt overdrevet og at det m lses med tvinge barnet helt til det aksepterer det, blir vant til det eller innser selv at det er det man skal gjre.
Ville man gjort det samme med den man holdt fast og kilte? Kilt helt til det gikk over? Sannsynligheten er strre for at personen svimer av fordi det ikke klarer mer. P samme mte vil det  tvinge et barn med adhd til vre stille, sitte helt i ro og flge med bidra til ke mistrivsel og tvinge barnet inn i en tilvrelse som er alt annet enn god. For noen er det nesten ulidelig. Og da forsterkes den drlige adtferden, de lser problemet ved skape kaos, springe fra plassen sin, kravle p gulvet under pulten. Springe ut i gangen eller lse seg inne p do hvor de tegner p veggene eller drar ut alt dopapiret og avslutter med kline spe utover hele vasken. 
Det kjennes litt som at bein, armer, rer, yne og hode ikke samarbeider p en mte som gjr at de fungerer i harmoni.
De lever liksom sitt eget liv. Fingrene dine vil helst fikle med noe, beina dine vil gjerne tappe borti gulvet nr du sitter p stolen, ynene dine vandrer, hrselen din fanger opp litt av det lreren snakker om. Noen ganger klaffer det, lreren snakker om noe interessant som gjr at bde yne og rer flger med, armen samarbeider med f ned det yne og rer oppfatter p papiret, og beinet fr tappe borti gulvet uten forstyrre. 3 av 4 samarbeider og resultatet blir bra.
Man fr med seg det som blir sagt, man fr skrevet det ned og det man lrer fester seg. 

Nr man finner riktig medisin vil barnet eller den voksne med adhd f et boost i de reseptorene i hjernen som ker utskillelsen av de signalene som ligger i "belnningssenteret" som er hovedgrunnen til at vi gjr ting vi synes er kjedelige fordi vi vet at det fles bra etterp. 
Du fr en god flelse nr tingene p to-do listen din er gjort, nr du har tmt oppvaskmaskinen og ser hvor ryddig og oversiktlig kjkkenet ble, nr du vasker klr og fr lagt de p plass s du hver dag har rene klr ta p deg. Du vet at det lage middag gjr at du fr opp energinivet og at det spise god mat er en god opplevelse. Og at det fles bedre rydde opp etter at du har laget mat, fremfor  irritere deg over matrester som lukter vondt og synet av stivnet saus og fettete tallerker. Alt av kjedelig oppgaver du gjr, gjr du fordi du vet at det gir en positiv flelse etterp eller p sikt. Gr du p do slipper du vre tissetrengt, vasker du hendene minsker du sjansen for bli syk, flger du med i timen lrer du noe som kan brukes senere, eller i det minste bidrar til f karakterene i riktig retning s du senere kan studere det du egentlig vil. Du vet at selv om du antakeligvis aldri kommer til bruke kunnskapen du nettopp lrte om rumpetroll i naturfagstimen s bidrar det at du var med i den timen - til at du lenger frem i utdanningslpet ditt kan studere det du vil fordi karakterene dine var gode nok og du mtte opp p skolen. Dette var eksempler, ikke noe som skal tolkes bokstavlig som at ingen med adhd klarer se det p samme mte.
Poenget her er at signalene hos de med adhd ikke er like sterke, som gjr at motivasjonen for gjre ting man anser som uinteressant og kjedelig blir mye vanskeligere enn hos en som har normale signaler. 
For mange med adhd er det vanskelig se det store bildet, for fokuset er p alle de sm detaljene som finnes i det som skjer her og n.
Barnet tenker ikke over at det krabbe under pulten gjr at man forstyrrer timen som igjen gjr andre elever irriterte og som fr lreren til bli streng og sur.
For man gjorde det jo for f bort den kriblende flelsen i hele kroppen og for f litt avledning fra alle de tusen tankene som kjemper om oppmerksomhet inni hodet ditt. Som til slutt skaper kaos som lettes ved distrahere det med  gjre noe annet. Hoppe fra en aktivitet til en annen, fikle med hret, trampe i gulvet, skrible p pulten etc. Dette fr utlp p forskjellige mter og det er helt individuelt hva et barn med adhd oppfatter som vanskelig og som leder til de reaksjonene. Det er ingen fasit, og det varierer fra barn til barn. 
Men en gjenganger er det med konsentrere seg om noe som ikke interesserer en, sitte stille, hre etter, fullfre det man begynte p og ikke bli distrahert hele tiden. 

Se for deg at du er journalist og fr i oppdrag skrive om det som interesserer deg mest for tiden.
 Du er s fornyd med at du fikk akkurat det oppdraget for det er noe du virkelig brenner for og gleder deg over f jobbe med.
S kommer kollegaen din og snapper oppdraget ut av armene dine og sier at n skal du vre moderator p forumet til nettavisen.
Motivasjonen din forsvinner ut vinduet, n som du endelig skulle f gjre noe gy og s vips s mtte du over p moderering som er s kjedelig fremfor intervjuing og artikkelskriving som er det gyeste du vet. 

Snn kan det gjerne fles nr man i en skoletime fr jobbe med noe man synes er veldig kjekt, og s fr man vet ordet av det er timen over og man starter en ny time med noe man ikke interesserer seg for eller liker gjre. Mange barn aksepterer at snn er det bare, og vet at det ikke er lenge til neste time hvor de har et fag som er interessant. Det barnet med adhd lser seg gjerne fast i frustrasjonen over mtte avslutte det som faktisk var kjekt, flelsene tar ofte over for logikken. Man kan kjenne en ulmende irritasjon som bobler seg opp og som gjr at den neste timen bestr av sure utbrudd, hissige kroppsbevegelser som skrive s hardt man kan eller tydeliggjre hvor kjedelig man synes det er ved huffe og offe seg og se sur ut.
Eller ta den lettvinte lsningen, snike seg ut p do, late som man er veeeldig trst og bruke eeekstra lang tid p drikke - gjerne mtte fylle p drikkeflaska og g ekstra sakte over gulvet og bort til vasken, bruke ekstra lang tid p f vannet kaldt og enda litt mer tid p fylle flaske, trke flaska og snegle seg bort til pulten igjen. Bruke lang tid p finne frem pennal, finne frem blyant, finne frem viskelr.
Alt som kan brukes for drye det man ikke vil gjre, frem til det kommer noe man synes er kjekt igjen. 

Det er veldig viktig at dere forstr at det ikke er likt for alle, og at barn uten adhd kan ha mange likheter og problemstillinger til et barn med adhd.
Forskjellen er bare hyppigheten og hvor mange situasjoner det pvirker. Men mest av alt hvor mye det pvirker selve barnet. 
Om man kan f til enkle tiltak som gjr at skolehverdagen gr greit, og familiesituasjonen er bra fordi man har funnet gode metoder for hndtere "problemene" barnet har, s er det ingen poeng i en diagnose. Diagnosen i seg selv er ikke verdt noe om man fungerer fint og fr til en bra hverdag uten behov for medisiner og tiltak som krever store ressurser fra skolen. 
Diagnosen har en nytte nr problemene gr utover bde hjemme og skole situasjonen, sosialt liv, barnets selvflelse og barnets humr.
Og da har du en plikt til gjre noe alts, om du ikke kommer noen vei med tiltak og ikke vil gi barnet medisiner s synes jeg du skal lese veldig nye akkurat n: Du tar fra barnet muligheten til bli den beste versjonen av seg selv. Jeg hper du har tenkt godt igjennom konsekvensene av dette og om du virkelig mener at sentralstimulerende medisiner har flere negative bivirkninger enn et liv med ubehandlet adhd. 
Jeg fr oppriktig vondt av de barna som m leve et halvt liv uten god behandling fordi de vokser opp hos foreldre som er skeptiske til medisiner eller har lest en artikkel eller fem som er negativt vinklet men som ikke kan sammenlignes med de tusenvis av sidene med god erfaring fra Norge og resten av verden.
Om barnet ditt ikke responderer bra p en medisin finnes det mange flere ta av. Kjre deg, sett barnet ditt frst - ikke fordommene dine!
Og hvertfall ikke fordommene til andre, som alt for lett slenger ut en kommentar over hvor fjernt det er sette s sm barn p "narkotika".
Det kan ikke sammenlignes med kjpe amfetamin p gata, det er terapeutisk bruk, ikke misbruk.
Alt handler om mengde. S vr s snill og legg den ballen dd.
Respekter at det finnes barn med ADHD, og at det ikke handler om oppdragelse eller latskap.
Prv sett deg inn i frustrasjonen vi fler daglig, ikke fordi vi blir slitne (selv om vi blir det ogs!) men fordi vi ser at barnet vrt strever s utrolig mye hver dag. 

Jeg og Malin gr p Elvanse, det er relativt nytt i Norge men har blitt brukt flere r i andre land.
Det finnes tusenvis av brukererfaringer p nett, de fleste er overlegent positive. 
For meg har det utgjort en s stor forskjell at jeg sliter med beskrive det.
Lykke kanskje?

Malin hadde frste dagen med medisinering i dag, jeg er spent p fortsettelsen og hper at medisiner i kombinasjon med terapi kan gjre at hverdagen hennes vil best av mindre trer og bedre livskvalitet. For det fortjener hun, og det har hun rett p. 
Vi bor i et land hvor barna vre fr langvarige utredninger, oppflging, rettigheter og medisiner - helt gratis! 
Og det kan jeg ogs f med nr jeg frst er i gang, det er INGEN som fr "kastet p seg" en adhd diagnose.
Det krever utrolig omfattende testing, samtaler, observasjon og s mange skjemaer som skal fylles ut at man blir utmattet av mindre..
Og selv da, om det er den minste tvil om at diagnosen ikke stemmer - s testes det til man har klarhet.
Det er ikke nok vre litt surrete, uoppmerksom og vanskelig. Det kan alle barn (og voksne) vre!

Hvis du lurer p hvorfor det har eksplodert med diagnosebarn de siste rene, s handler det om at BUP har ftt mye strre ressurser enn tidligere som resulterer i at flere barn blir fanget opp og fr hjelp og utredning. Og det er en himla bra ting, som bidrar til at tusenvis av barn fr en bedre barndom med sttten og hjelpen de fortjener.
Det er ikke plutselig fdt mange flere adhd-barn, det har bare blitt ansatt flere som kan utrede og behandle.

Jeg hper s mange som mulig kan dele, eller snakke om dette.
Det kan utgjre en s stor forskjell om kunnskapen og penheten rundt ADHD kan bli litt strre og fordommene og misforstelsene litt mindre.
Takk <3





33 kommentarer

Leah | 31.05.2016 | 22:51

for et utrolig fint og innholdsrikt innlegg.

du er utrolig dyktig p formulere deg, og mten du skriver p, s fengende og bra, synst jeg.

Hper det blir bedre for lille jente, at hverdagene hennes blir lettere, og at dine ogs blir det fremover.

Jeg er en av de som fikk Adhd diagnosen "kastet" p meg.

jeg fylte nok alle kriterier, garantert.

jeg fikk den p barneskolen, ble prekket p Ritalin.

N i voksen alder ville jeg bli utredet p nytt, og der er ikke noe - men adhd ble satt fremfor andre ting som plaget meg.

Liker openheten din - det er ikke noe skambelagt, det er snn livet er.

S hper snart alle missforstelser og fordommene kan havne litt bak. Hadde vrt godt.

Lykke til til Malin! =)

jeg er s SUR den dag i dag, hadde jeg faktisk ftt skikkelig hjelp som barn, hadde live mitt vert p en helt annen kant den dag i dag.. og ikke bare adhd - done- finito, da graver vi ikke mer!

Linn, mamma til Malin | 31.05.2016 | 23:01

Leah: Vondt lese at du har hatt det snn. En mager trst er at mange ikke sliter mye i voksen alder, det er faktisk en god del som "vokser det av seg" eller enklere forklart at de ikke har like store symptomer i voksen alder.
N er det mye mer fokus p terapi/behandling sammen med medisiner, og man fr veldig mye mer oppflging. Heldigvis! <3

anne k melheim | 31.05.2016 | 23:30

mmmm bra skrevet. MEN - hva medat Main fr velge selv om diagnosen hennes skal legges ut.Kunne jo skrevet uten at hun skulle nevnes ????

Linn, mamma til Malin | 31.05.2016 | 23:33

anne k melheim: Hun nsker penhet rundt det, i dag har hun holdt en relativt lang avhandling om hvor sterkt hun nsker en jobb i kommunen. For reise rundt p skoler snakke med barn om adhd og mobbing. At hun hpte hun kunne f den jobbens selv om hun bare gr i 1kl.. Og at dess flere som vet hvordan det egentlig er ha adhd, dess bedre blir det for dem som har det. S ja, hun har godkjent det :)

Lill | 31.05.2016 | 23:40

Veldig bra skrevet. Har ikke adhd selv men har ei jente p 15 med diagnosen fikk den i 2 klasse alt forsent ,det dela mye opp igjennom skolen. Frst n i 10 klasse har hu selvtillit til vge vise hva hu kan.

Ingvild | 31.05.2016 | 23:42

Oj, dette satte virkelig ord p min hverdag! Tusen takk for at du deler :-)

Den grnne | 31.05.2016 | 23:50

S bra skrevet! Skikkelig bra! Hper medisiner kan hjelpe henne og folk forstr at du ikke doper barnet ditt, men hjelper det.

Famwangaasegg | 01.06.2016 | 00:19

Jeg tenker ofte p deg Linn<3

Lene | 01.06.2016 | 00:26

Flott innlegg!

Helsing mor til 2 jenter med add.

| 01.06.2016 | 01:07

Du er utrolig flink til skrive og formulere deg. Dette er definitivt et stort tema, og jeg er glad du velger vre pen om det. Jeg skal rlig innrmme at jeg ikke var klar over hvor mye kaos ADHD kan skape, men det er mye mer forstelig n, p en mte. Spesielt for barn er jeg svrt enig i at man skal sette barnet frst, og srge for at det fr en god oppvekst og en god hverdag. Et liv fylt av skyldflelse, vre utenfor og ikke passe inn er ikke noe et barn fortjener. Jeg mener at foreldrene har et ansvar her, for tenke p barnet og legge til side fordommer.

Aina Birgitte | 01.06.2016 | 09:22

Utrolig bra skrevet :-)

| 01.06.2016 | 12:18

For et utrolig godt, og ikke minst viktig innlegg! Dette er nok til hjelp for mange, blandt annet meg..samboeren min har adhd, har egentlig aldri satt meg noe inn i det..s det var veldig interessant og lrerikt lese det du skriver! Tusen takk :-) hper ting blir bedre for malin fremover!

Caroline Sofie | 01.06.2016 | 12:34

Hei! Du skriver s bra, om et veldig viktig tema! Jeg leste alt, fra begynnelse til slutt, og m bare si at dette innlegget skulle absolutt alle lest! Du burde dele det flere steder, feks innen helse, skole osv, for dette er nyttig informasjon. Det er s lett at barn med ulike behov og det "lille ekstra", blir misforsttt og behandlet feil! Det er viktig at man blir sett for den man er, respektert og godtatt. nsker deg og Malin all mulig lykke framover:) Dere fortjener alt godt!

Linn, mamma til Malin | 01.06.2016 | 12:40

Caroline Sofie: Tusen takk for det????

Caroline Sofie | 01.06.2016 | 16:48

Ja, det var ment i aller beste mening:)

Hper ikke du misforsto noe <3

Irene | 01.06.2016 | 19:11

Kjenner meg s godt igjen, jeg har en snn, med adhd. Nr jeg leste det du skrev, tente jeg det er min snn det skrives om, men ser du har en datter, dette syntes jeg var veldig bra, og jeg hper flere leser dette og fr mere forstelse for dette, sammen blir vi sterke, heter det, jo flere som forteller og deler jo flere ser ☺

Hilde | 01.06.2016 | 20:46

Takk for penhet og et fantastisk innblikk i "tankerekkene". Lrerutdanningen gir ikke/lite innblikk i diagnoser da vi skal "se bak" bokstavene.. Det gir lite kunnskap til pedagoger som er sammen med disse barna daglig. Tar dette med meg i bakhodet inn i klasserommet. Takk! 👏🏻

Madonna | 01.06.2016 | 22:05

Amen. Et viktig, riktig, velformulert og opplysende innlegg. Er s enig i det du skriver og det er s bra at du deler og setter skelyset p dette. Tenker p dere og hper at den flotte jenta di vil f det bedre. Dere er tffe begge to! Jeg nsker dere alt godt og gleder meg til flge dere videre ☺

Mia | 02.06.2016 | 01:45

Flott innlegg. Jeg har selv 2 gutter med adhd og mtte litt motstand nr jeg valgte gi dem medisiner. Min svigermor sa at de hadde blitt helt annerledes, men jeg svarte med at det syntes ikke jeg. Jeg hadde ftt gutta mine tilbake, enkelte ting som masse klemmer og stor empati hadde forsvunnet ettersom de ble eldre begynte p skolen. Dette kom tilbake nr de begynte p medisinene. S jeg vil si at med medisinene er de de gutta som de alltid skulle ha vrt. Mvh Mia

Maiken Hgli | 02.06.2016 | 09:03

Takk!

mila | 02.06.2016 | 13:12

Kom desverre ikkje lenger enn til bildet av malin og lillebror. men resten skal og leses, bare litt senere.

Ville bare si at eg liker dette innlegger veldig godt, samt noen andre du har skrivd tidligere. eg har n selv vre igjennom en adhd utredning , som vaksen. og det var et innlegg du skrev tidligere, som fikk meg til innse eg burde kansje prve medesin.. eg trenger den helt klart selv, men er veldig i mot det p samme tid. men det skal n prves ut,under tvil fra min side, men virker den s virker den..... vet ikkje helt hva som stopper meg... men eg vil ikkje bli annaleis, eg vil vre meg, men samtidig s vil eg jo ha det "normalt".. (for dette er slitsamt!)

eg kunne veldi gjerne ha tenkt meg vite litt om hvordan du opplever en situasjon, lik som den du beskrev om alt enn tenker p i lpet av kort tid den skoletimen... bare nr enn har tatt medesiner i staden for...? for eg vet rett og slett ikkje hva en normal er, og hva enn kan forvente. Kan "tankene sls av"? Er det virkelig mulig ikkje tenke p en 1000 ting hele tiden? Eg har delvis lrt meg dette med fullfre oppgaver n etter eg har ftt barn, men enn m jo tenke p det hele tiden som du sier... Det der var akkurat som en tur inni hodet mitt, en tur eg har nsket mang en lege og lrere skulle ha prvd, (for enn skjnner selv at noe er annerledes, og som liten, bare ikkje hva) og ikkje minst, mannen her skal f lese det.

eg har og ei lita ei, som har noen r igjenn til ho skal p skole n, men eg ser desverre for meg at ho og trenger medesiner. det har bare blitt tydligere og tydligere i "sinneutbruddene" ho har. ho har aldrig sett mine, for dei hadde eg bare nr eg var liten, men ho er prikk lik. skremmende lik.. det var snakk om ta ho med til bup allerede som to-tre ring, noe som ble avbrutt, da vi klarte snu det til noe bedre hjemme. men n er p vei bli mer utfordrende igjenn... Ingen er sjlvsagt like, og bhg ser helt klart ikkje det vi ser, men dersom du hadde vist utfordrningene skolestart tydeligvis har frt med seg p forhand, s er det vel og foretrekke og komme i gang med alt i god tid fr skolestart? Det er per i dag ingen prolem som inneholder andre barn, i alle fall ikkje der og da, det kommer ofte frem hjemme i ettertid, og jenta velger g fra situasjonene, men det vil jo helt klart bli annaleis en dag... jenta er flink fagelig, men eg fler eg har p en mte sett alt dette fr, med meg selv... har og flere barn, dei andre er ikkje slik som dette. s dei er vel p "normalen"..

Karina | 02.06.2016 | 15:24

Tusen takk for et fantastisk innlegg, dette var ren terapi for meg lese! Jeg har selv ftt diagnosen n som voksen, har ftt medisiner, og endelig fler jeg at jeg "er som alle andre". Og det er en deilig flelse!

S fr jeg bare hpe at barna mine ikke har arvet dette...

Erik Ribsskog | 02.06.2016 | 16:52

Jeg bruker ogs dope meg.

Men n har jeg vist ftt solstikk da.

S snn er det.

Bare noe jeg tenkte p.

Mvh.

Erik Ribsskog

Anja Valand | 02.06.2016 | 17:07

Fantastisk formulering!!!. Tenk om alle som jobber i barnehage og p skolen,hadde ftt en skikkelig undervisning i diagnosen/"problematikken"/temaet, fra bup og av voksne med som har diagnosen selv...

Lilly | 02.06.2016 | 19:07

Veldig viktig informasjon dette. Jeg har kjent flere barn og voksne med adhd. Litt utfordrende oppfrsel har det vrt, men jaggu har jeg lrt litt av de. Bla dette med utfre ting og ikke vente til imorgen. Og tenke at som regel gr det bra. Je ville ikke vrt de foruten i mitt liv ihvertfall 😊

Benjamin | 02.06.2016 | 19:40

Hei! Fantastisk mye bra informasjon og innsikt i en veldig intersant tema! Etter mitt syn et av de strste problemene med ADHD er mangel p informasjon og at mange ikke vet nok. Jeg er selv i mot denne typen av medisinering men tusen takk for mye god innsikt! Stor respekt til dere som har eller har noen i nr relasjon med ADHD!

kjersti Valendal | 02.06.2016 | 19:59

Bare ett spsml; mater du barnene dine med dyr (dvs kjtt?), og drikker barna dine Brus? isfall er diagnosen til barna dine din fortjenste. Strengt, men sant :/

Grete | 02.06.2016 | 20:31

Tusen takk for et flott innleg og kt forstelse for ADHD! Jeg er lrer og mter daglig disse barnene. Kjenner godt igjen dine beskrivelser! Du er flink til skrive, rene pedagogen!

Anette | 02.06.2016 | 23:25

Vldigt bra skrivet. Har sjlv ett barn med ADHD och vet vad detta r. Lr henne ochs till vardags med allt inkl.m medicin Conserta och det r ett vldigt bra hjlpmedel fr att ni lttare ska f ta till er lrdomar och fungera som alla andra. 😊 st p tjejen , du r duktig. 😊👄❤

| 03.06.2016 | 08:06

For ikke nevne flgesvennene angst, depresjon, selvhat, spiseforstyrrelser og alle de andre som kommer i kjlvannet av ADHD. Fordi spesielt jenter bruker s mye av sin hverdag p kontrollere sin ADHD for passe inn..

| 03.06.2016 | 08:46

God morgen. Sjelden har jeg lest og forsttt bedre hva noen bokstaver betyr👍

| 03.06.2016 | 09:13

For et inlegg!❤️ Mange som burde lest..

Berit Baustad | 01.08.2016 | 21:40

Tusen takk for fint, gjennomtenkt og opplysende innlegg. Skulle nske jeg hadde hatt det da jeg jobbet i skolen, srlig de siste rene med en gutt med ADHD. Del innlegget ditt med s mange som mulig, gjerne p lrerskolen!

(Vil til slutt bare be deg overse enkelte kommentarer, om kjtt, brus osv. ) St p sammen med jenta di! Tror dere kan hjelpe mange andre i samme situasjon! Lykke til!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits