Barnevern, familieliv og glede.

Fredag 8 April 2016. Endelig meldte skrivelysten sin ankomst etter alt for langt fravr!
Siden sist har jeg gjennomfrt enda et rombytte og ommblert litt.
Alt har med andre ord vrt helt som det pleier! ;-)

Fillip har fylt 3r, det ble feiret med en tur p Dolly dimples, kake, is og boller <3 

Han fikk masse fint, vi har nemlig allerede hatt selskap bde med mine reserveforeldre, s ett med svigerfamilien og n ett med venner i tillegg til feiring i barnehagen.
Satser p at det er glemt neste r, og at han ikke tenker at bursdag = 4 dagers feiring ;-)
En av gavene var "stor gutt sykkel" som han s fint kaller det. 
Han er inni en veldig festlig klare alt selv periode. Aller helst skulle han laget sin egen mat, vasket sine egne klr og skiftet sine egne bleier.
Og han skal ikke g glipp av noe som helst, jeg trodde det stadiet hvor de fotflger en og til og med krever sin rett til vre med inn nr man skal p do - skulle vre over n. Men her i grden virker det som at det bare blir verre. 
Men men, hver alder har sin sjarm! 

Sykkelen m selvsagt kvalitetstestes av samtlige familiemedlemmer. 
Fillip var hjemme med meg i gr og fikk en skikkelig kosedag, han elsker ligge lenge i senga p morgenen og kose med barnetv.
Da kryper han s tett inntil han kan og hver gang han oppdager at jeg ser p mobilen fremfor skjermen han ser p tar han godt tak i haka mi og vrir den i "riktig retning". Se her mamma, se n, se p den, se her mamma! Viktig at ikke man gr glipp av Daniel tigers fantastisk (u)spennende liv. 
Men jeg merker at det krever mye ha han hjemme alene en hel dag, han leker ikke noe srlig alene og vil aller helst vre maks et par meter unna til alle tider. S jeg er veldig glad for at han gr i barnehage og fr muligheten til leke med andre barn, f ut masse energi og for at han har assistent, fysioterapi og god oppflging fra spesialpedagog og et fantastisk barnehagepersonale. 

Her mangler jeg g over listene, gikk litt fort i svingene nr rommet gikk fra rosa til lysebltt.

N har vi atter en gang gjort om p romfordelingen, Malin har ftt nico sitt rom, Fillip har ftt sitt gamle og vi har ftt vrt gamle og Nicolay fr kjellerstuen igjen.
Jeg tror vi lander p den fordelingen en god stund n, Nico fr stor plass til besk av venner og kan spille playstation/se film p kvelden uten risikere og vekke Fillip med seiersbrl eller latter og Malin som kunne sovet gjennom en rockekonsert fr det rommet som vender ut mot naboen og veien for hun vkner ikke av lyder i motsetning til Fillip. Fillip fr det rommet som er mest skjermet fra lyd fra alle retninger i tillegg til at det er mest praktisk strrelsesmessig.
Etter noen mneder med Fillip p samme rom som oss fant vi ut at det _virkelig_ ikke fungerer n som han er 3r.
Han vil nemlig aller helst ligge med oss, og det er koselig og jeg er veldig for samsoving - men jeg er ogs veldig for flelsen av vkne uthvilt og at natten ikke bestr i rten karatespark, tr i ansiktet og x-antall oppvkninger fordi han nesten presser oss ut av senga i lpet av natten.
Han har ved flere anledninger faktisk lagt seg p tvers av meg, og det vkne av at noen gir deg et kne i nesa er p ingen mte en god start p dagen ;-)



Ellers fler jeg at det gr i 90% det samme, rydde, organisere og stvsuge/vaske.
Det slr aldri feil at noen griser til rett etter at jeg har stvsugd eller vasket over gulvene.
I gr f.eks, omtrent i det jeg satt stvsugeren p plass tmte Fillip en boks med plastelina utover stuebordet og gulvet.



Ikke srlig rent lengre gitt! ;-)
Det positive med klare selv perioden han er inni n, er at til og med ryddingen skal han "klare sl mamma, ikke hjelpe meg".



Vi er ferdige med utredningen til Malin i Oslo n og venter i spenning p svar.
Neste uke er det time hos BUP og forrige uke var jeg i mte med barnevernet.
Det var jeg s nervs for, men det var heldigvis en frivillig samtale og ikke et resultat av bekymringsmelding og jeg gikk ut derfra ti kilo lettere.
Jeg fikk beskjed om at BUP kan ordne med psykolog til Malin og at de kan hjelpe med foreldreveiledningskurs og oppflging.
Det er ikke mistanke om omsorgssvikt eller noe som tilsier at barnevernet br pne en bekymringssak, men om vi nsker bistand fordi vi ikke fler vi fr nok oppflging fra bup kan vi ta kontakt igjen. Grunnen til at jeg i det hele tatt skriver dette er for gi en liten motvekt til alt det negative man hrer og leser om barnevernet. 80% av sakene deres bestr av hjelpetiltak i hjemmet, alt i fra veiledning, betaling av bhgplass, avlasting, stttekontakt, foreldreveiledningskurs og s videre. Mange er veldig fornyd med oppflgingen, men det kommer alt for sjeldent frem. 
Alikevel flte jeg en stor lettelse nr jeg gikk ut derfra med beskjed om at vi skal g gjennom en annen instans frst, for det er jo en enorm bekreftelse p at jeg er god nok som mamma og at jeg virkelig tar tak i ting og flger godt opp.
S n hper jeg vi fr i gang et opplegg fra BUP s kjapt som mulig, det er nemlig ikke alltid like lett finne gode lsninger p hvordan man skal "n inn" nr man har barn med ekstra utfordringer. Og det er veldig srt se hvor mye det pvirker henne fle at hun ikke er som alle andre og at hun hele tiden fler at hun fr bekreftelse p ikke vre god nok. Bde sosialt og som resultat av oppfrsel som ikke gr i kategorien bra. Selv om man jobber iherdig med snu tankegangen og gi masse positiv bekreftelse og vise at man elsker det lille mennesket over alt p jord selv om hun har de utfordringene hun har.
Hun er lynskarp, ligger p 4 klasse niv i lesing og klarer seg over snittet bra faglig. Men konsentrasjon, sosiale koder og en del andre ting gjr at hverdagen hennes blir vanskelig, og det er s viktig ta tak i det tidlig fr det eskalerer og setter spor som er vanskelige f bort. 
S hper jeg at veien videre blir litt enklere og at vi fr utbytte av oppflging og kurs. 
Det strste steget er innse at man trenger hjelp, jeg er ikke ekspert og jeg kan ikke alt.
Heldigvis finnes det mennesker som har gtt p skole i x-antall r for lre seg gode metoder som de igjen kan lre bort.
Og det kan utgjre en enorm forskjell p livskvaliteten til alle i huset, for det er tungt fle at man ikke strekker til.

Det merkes godt at vi har to barn som trenger ekstra oppflging, men jeg fler at vi mestrer ting bra alikevel.
Jeg vet ikke om vi har hatt veldig flaks med alle rundt oss, men vi har virkelig vrt heldige med bde skole og barnehage.
Barnehagen og ppt har et godt samarbeid og vi har ftt absolutt alt han trenger av oppflging uten "kamp", fysioterapi fr han dekket taxi til og ei fra barnehagen flger han. De har et utrolig godt opplegg som gjr at Fillip sine behov blir ivaretatt hele dagen, han fr spise alene om han har behov for det og han fr g inn og ut om han nsker det. Han har alltid noen som passer p og som kan srge for at hverdagen hans blir trygg og god. I tillegg har de ftt til en enorm utvikling sprklig, og det har vrt samme personale helt fra han startet i bhg. Det gjr det trygt, og vi som foreldre fr alltid full oppdatering p dagen nr vi henter. Alt fra hvor mye han har spist, hvor lenge han har sovet, hvordan humret hans har vrt og om det har skjedd noe spesielt. 
Malin har en lrer som er helt fantastisk, hun flger opp Malin p alle plan og tar tak i ting med en gang.
Hun snakker masse med henne og gir henne gode tilbakemeldinger og litt ekstra omsorg hver dag. 
Har det skjedd noe spesielt fr jeg telefon, melding eller mte og jeg fler hun oppriktig bryr seg om Malin og at hun virkelig nsker gjre en forskjell og f ting bedre for henne p skolen. Helsesster er i samme kategori og Malin har faste samtaler som gjr at hun fr fritt utlp for det hun mtte ha av vonde tanker eller flelser. Det fles s godt, jeg vet at det er mange som sliter s veldig med f hjelp og sttte.
S det kunne bidra til lfte inntrykket av det offentlige, lrere og barnehagepersonale er det minste jeg kan gjre tilbake. 
De fortjener lnnskning, blomster og sjokolade i fleng. De legger grunnlaget for den neste generasjonen og gjr en av de viktigste jobbene man kan gjre.


Fillip har to sykehustimer neste mnd, en i Oslo p medisinsk genetikk og en p sykehuset her for ultralyd av nyrer/urinveier, blodprvetaking, blodtrykksmling og samtale. Jeg kjenner et lite sug i magen hver gang vi nrmer oss dato for ny kontroll, uroen vokser litt for hver dag for vi vet jo ikke nr eller om ting snur.
Det har hjulpet veldig p bekymringene se hvor fint han utvikler seg. N har han til og med vokst, og er p vei inn i strs 98 etter over ett r med 92. 
N mangler vi bare at vekten gr oppover, han har ligget  mellom 13 og 14 kilo i mange mnd.
Det kjenner jeg naturligvis at bekymrer meg litt, men det lsner forhpentligvis snart det ogs! 

Jeg har ikke flt for dele s mye de siste mnedene, ting har generelt vrt ganske tungt og det har vrt mye ekstra.
Men det begynner endelig lsne litt p de tyngste omrdene og det gjr at det endelig fles godt kunne dele.
Det er ikke kjekt fle at man kun har "negative" ting skrive om, det fles bedre vente til det verste er over s man kan vise at ting faktisk ordner seg i de fleste tilfellene og at det alltid er hp.

Forrige uke var vi innom barneavdelingen igjen, Fillip har perioder hvor han har s vondt at han nesten ikke vet hvor han skal gjre av seg.
Men vi finner ikke ut hva som gjr det, og det kommer i blgedaler. Noen dager med bra kvelder/dager og svn for s f sammenhengende skriking i tre timer hvor ingenting hjelper og det s tydelig er noe som gjr helt hinsides vondt.
Det er helt grusomt, det er s sr grt og man fler seg s hjelpesls nr man kun fr gitt kos, stryke p han og fortelle hvor glad vi er i han og at vi er der.
Jeg hper det enten gir seg eller at vi finner ut av det.
Neste gang det skjer blir det flere underskelser og evt innleggelse, forrige gang var blodprvene fine og de fant ikke noe konkret med vanlig underskelse.
Han kunne blitt der for observasjon men n som vi bor knappe fem minutt unna sykehuset ble det en avtale om komme tilbake om det skjer igjen.
Det har bank i bordet ikke vrt noe mer siden da, s jeg hper vi unngr det. 

Men alt i alt er det mye som hele tiden ligger i bakhodet og skaper bekymringer som igjen gjr at skuldrene sitter under rene og muskelknutene i rygg og nakke formerer seg som kaniner. Som igjen gir drlig svn og hodepine. 
Livet vrt er p ingen mte en dans p roser, og jeg trr pst at vi har en ganske annerledes hverdag enn de fleste.
Men samtidig har vi s enormt stort utbytte av begge to. Malin bidrar med humor, fantastiske gullkorn, masse kjrlighet og imponerer stadig med fun facts som er langt over forventet ifht alder. Hun er sta, har en sjarmerende interesse for interir og ommblerer stadig pynten i hele huset. Hun har stadig kjekke innfall som samle sammen all pskepynten som var spredd rundt i huset som jeg enda ikke hadde orket pakke ned, for hjelpe til uten at det p noe vis har blitt nevnt eller ofret en tanke fra min side. Hun finner stadig ut at hun skal sette p plass alle skoene i gangen, vaske over benk/gulv (med varierende resultat ;) ) eller overraske meg med en fin sang hun tror jeg kommer til like. Det er f komplimenter som slr de jeg fr av Malin, det er alt i fra at jeg var ekstra fint sminket og kledd til at hun skryter over maten jeg har laget eller hvor glad hun er for ting jeg gjr. Det er mye positivt ogs, og det er viktig f frem.
Fillip er en gledesspreder uten like, han sjarmerer oss i senk hver eneste dag. Hver gang jeg henter han i barnehagen blir jeg mtt av et stort glis, gledeshyl og kos. Det er verdens beste flelse se han springe s fort han kan fr han hopper i armene mine og gir meg en skikkelig god klem.
Han elsker kos, og n som sprket er bedre fr vi stadig bekreftet hvor glad han er i oss. 

Nr Halvard skulle levere han i barnehagen i dag ga jeg hadekos og sa "jeg elsker deg" til Halvard, da kommer det kjapt fra Fillip "jeg ogs" <3
Jeg er s glad for at jeg har den familien jeg har, jeg ville ikke byttet den ut for noe annet.

Ps! Nicolay betyr like mye som Malin og Fillip og vi elsker han p samme mte, men han er s stor at jeg velger ikke skrive s mye om han p nett.
Han er verdens snilleste gutt og jeg kan med hnden p hjertet si at jeg aldri har mtt en niring som er like omsorgsfull og veloppdratt som han.
Det er aldri noe problem og jeg har ikke en eneste gang vrt ordentlig sint p han de fire rene jeg har vrt i livet hans, for han gjr aldri noe "galt". 
Han er bare hflig, lydig og god. Jeg fler virkelig at han er en berikelse p s mange mter, og han er en skikkelig motvekt til alt det andre vi str i for han krever ikke noe ekstra og de helgene og dagene han er her fles familien komplett. I tillegg har han en veldig snill og god mamma som uten problem kan komme i selskap hos oss eller vre med en ettermiddag for vre med oss og spise sammen eller finne p ting. Hun har til og med hentet Fillip i barnehagen og tatt han med p kjekke ting sammen med dem. Det sier jo sitt :-) 


N ble det en solid oppdatering her, men snn blir det nr det er lenge siden sist.
Takk for at dere fortsatt flger med, og for alle fine kommentarer og innspill <3





6 kommentarer

Malene | 08.04.2016 | 10:03

Blir s glad nr du skryter snn av bde barnevern, lrere og barnehageansatte 😀 Det varmer ett barnehagelrerhjerte. Du virker som en fantastisk mamma til dine ste sm (bonusmamma ogs). Godt lese at ting blir bedre for dere 😊

Karoline | 08.04.2016 | 18:08

S utrolig godt hre at ting gr bedre! Det er i motbakke det gr oppover! :) Blir ogs veldig glad hre at det faktisk er noen som klarer skryte over det barnevernet gjr, for det er veldig mye negativt ute gr for tiden. Hilsen en barnevernstudent! :)

<3

Lis | 08.04.2016 | 21:09

Syns du er megaflink jeg. Og er helt enig med alt Malene skrev. Stor klem

Britt | 08.04.2016 | 21:51

S hyggelig med en oppdatering :)

nsker dere en god helg!

Ida | 09.04.2016 | 16:49

Hrlig med oppdatering fra deg! Er stadig vekk innom sjekker! Er s deilig at du oppleve barnevern, skole, barnehage, helsesster rundt deg som gode personer! Er s skjeldent folk sier positive ting om snnt! Da er det godt se at du fr frem at det finnes flinke og gode folk der ute!

Du er knallflink Linn! Heie p deg og dere!

Silje B | 09.04.2016 | 21:26

Kjre fine Linn!

Har sagt det fr, og sier det igjen: for en fin mamma du er! Har fulgt bloggen din siden Malin var liten, og det er ikke mange som skriver s godt som deg! S bra at det gr fremover med Filip, og s hper jeg det gr bedre med Malin fremover ogs! Stor klem til deg!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits