Fremgang.

Etter ett r med berg og dalbaner og mer utfordringer enn noen gang, bestemte jeg meg for starte p stemningsstabiliserende medisiner igjen.
Det var to tffe uker under oppstart, og jeg var veldig i tvil p om det var riktig valg.
Men s gikk det en uke til og sakte men sikkert forsvant flelsen av vre i en synkemyr, og det ble lett st opp om morgenen.
Stemningsstabiliserende medisiner har veldig god effekt p meg, i motsetning til antidepressiva som gjerne har ulumske bivirkninger som vektkning og flatt humr er den eneste bivirkningen at jeg fr kviseutbrudd. Det er noen f som fr det av Lamictal og jeg er srgelig nok en av dem.
Men n som jeg har en god hudpleierutine har jeg troen p at jeg klarer holde det i sjakk.
Det er uansett verdt det, og jeg har bestemt meg for at denne gangen skal jeg ikke slutte uansett hvor ille det evt blir.

For utenforstende kan det kanskje virke rart at man velger g umedisinert, men p et punkt var jeg s deppa over hvordan jeg s ut at det ikke var verdt det lenger. Det hadde nok ogs mye med at jeg over en veldig lang periode ikke var deprimert og tenkte at jeg var "frisk" p en mte.
Om man har en fysisk sykdom som f.eks diabetes sier det seg selv at de fleste trenger insulin.
Har man kreft trenger man gjerne cellegift etc, p lik linje som at mennesker med bipolar lidelse i de fleste tilfellene (ja, det finnes sklart unntak - men jeg er ikke det..) trenger g fast p medisiner for unng de dypeste depresjonene eller de hyeste toppene. 
Jeg har ikke problemer med oppturene, de gir bare utslag i kt energi og pgangsmot som gjerne resulterer i at jeg klarer rydde og omorganisere hele huset 
 p tre dager fremfor tre mnd som det vanligvis ville tatt. Jeg er uthvilt selv om jeg har sovet 3-5t. Men jeg er ikke av typen som str opp kl 04 for stvsuge huset liksom.. Jeg kunne fint levd godt med bipolar lidelse om det bare var de milde oppturene, problemet mitt har vrt depresjon.
Gjerne mange mnd i strekk med nedsatt livsglede og energi. Det har vrt mer enn nok flge opp ungene, og man fler man setter p seg en maske hver dag hvor man sett utenifra fungerer godt mens man i realiteten ligger 6t i sengen fr henting av barn for ha nok energi til gi de en god ettermiddag og positiv oppmerksomhet frem til legging. 
Jeg tror forvrig at de fleste ville kjent mye p de flelsene uansett, om de hadde hatt de bekymringene vi har rundt Fillip.
Det p toppen av alt har jo naturligvis bidratt til at ting har vrt tyngre enn det ville vrt om jeg "kun" hadde en depresjon.



Det sitter langt inne skrive disse tingene, men samtidig fler jeg at det er s viktig med penhet. 
Jeg er fdt snn, det er ikke noe jeg er men noe jeg har.
Og takket vre medisiner kan jeg f tilbake hverdagen og livsgleden. 

Det er ikke et godt liv nr man mesteparten av tiden kjenner p flelsen av ikke strekke til, og at sm ting som et venninnebesk fles utmattende fordi man virkelig ikke fler at man har noe gi sosialt sett. At det er mer enn nok holde huset noenlunde i orden, srge for rene klr i skapene, lage middag og viktigst av alt gi ungene god omsorg. Takket vre Halvard har jeg klart skjerme dem fra de tyngste dagene ved at han har tatt over og "migrene" eller andre ting har blitt brukt som en unnskyldning for at mamma ikke er i form og trenger f vre i fred.  Selv om barn naturligvis merker det i strre eller mindre grad, tror jeg absolutt at man kan vre en god mor selv om man sliter psykisk. Det er ofte det som holder meg oppe, at jeg M klare gi dem det de fortjener og trenger. Forskjellen n er at det ikke er tungt, jeg har mer tlmodighet og fler s mye mer glede over de sm tingene som jeg ikke klarte kjenne oppriktig glede over fr. Jeg trenger ikke ta p en maske eller fake entusiasme.


Men noe av det beste materielt sett er at jeg ENDELIG har kommet ordentlig i gang med lappen igjen.
Jeg fler meg trygg bak rattet, har besttt teorien p nett flere ganger og har ftt dato for langkjring/glattkjring og skal ta teorien asap for f en dato for oppkjring. Det er frste gang jeg virkelig ser mlstreken og virkelig er motivert for fullfre. 
Livet kommer til bli S mye lettere nr ikke hverdagen bestr av rundt to timer med ging til buss/venting p buss/buss og samme rkla om igjen nr man skal hjem. Det har vrt s mye frustrasjon, og n kan jeg snart legge den tiden bak meg. 
Det fles s utrolig godt endelig klare og ta tak i ting. 
Energien har ikke vrt der og motivasjonen har vrt helt borte.
Selv om det ville endret livssituasjonen min betraktelig og gjort ting lettere. 
Men nr man er deprimert ser man det ikke, man vet hva man br gjre men har ikke evne til ta tak og faktisk gjre det. 



I gr var jeg og Malin en hel dag i Oslo, vi startet med privat utredning etter at jeg ved en tilfeldighet kom over npsyk.no og oppdaget at de har ftt refusjonsavtale. Det vil si at utredningen som egentlig kostet godt over 6000 n "kun" koster oss 1500kr uavhengig av hvor mange timer som blir brukt. Fastlegen henviste og vi slapp vente to mnd til p timen hos bup. Det kan utgjre et hav av forskjell for s mange, to mneder er lenge om man har et barn som virkelig sliter og for mange er det enda flere mneder med k. S tar det tid med selve utredningen fordi det gjerne m tas en time her og en time der.
S vil jeg bare legge til at de som mener diagnoser blir "kastet" etter barn en kan ta seg en bolle.
Jeg besvarte godt over 600 sprsml p skjemaer i tillegg til  at vi hadde en lang samtale hvor det ble skrevet 3 a4 ark i tillegg til en pedagogisk rapport fra skolen p 6-7 sider, Malin gikk gjennom nesten to timer med testing og oppgaver i tillegg til samtale.
Og neste mandag skal vi tilbake og ta enda flere. I tillegg til at lreren hennes fyller ut enda et skjema med rten sprsml.
S nr utredningen er ferdig og om resultatet er det alle rundt er sikre p at det er s kommer jeg ikke til bry meg et snev om artikler som vinkles som at alle som er litt annerledes fr kastet en diagnose p seg, eller at det er foreldrene som er late og ikke orker sette grenser eller gi en god oppdragelse.
For det er en side av saken jeg synes fr alt for lite fokus og oppmerksomhet og det er barnet sin side, som er den som kjenner p kroppen hva uro, manglende impulskontroll, konsentrasjonsproblemer, vansker med hndtere plutselige endringer i planene, sosiale vansker og en hau med andre ting som for et barn oppleves som vanskelig og tungt. For ikke snakke om all kjeften og problemene alt dette resulterer i og hvor vanskelig det kan vre f venner og vre en del av "gjengen". 
Jeg vet det s godt selv, og skulle s inderlig nske at jeg hadde ftt oppflging tidligere og at det ikke bare ble tolket som et resultat av omstendigheten rundt nr jeg var liten. Da tror jeg livet mitt hadde vrt veldig annerledes i dag. 
N fler jeg at jeg har knekt koden p hva som skal til for at ting skal vre s optimalt som mulig og det en god kombinasjon av rutiner, nok svn, mat og medisiner. Jeg har funnet lsningen for MEG og det fles s godt. 
Jeg hper at det kan gi litt hp til de som sliter og enda ikke har knekt koden.
Det finnes hp, og det er alltid en lsning. Selv om det kanskje ikke fles snn akkurat n.

Snn helt p slutten fr det blir alt for langt kan jeg nevne at ting gr bedre med Fillip.
Han er med p gruppe-fysioterapi en gang i uken, har endelig begynt spise mer og har sovet hele natten i ganske mange dager n.
Det fles s godt, endelig er alle friske (bank i bordet!!) og ting gr virkelig fremover p s mange plan.
 
Takk for at dere fortsatt flger med og takk for gode ord <3 





9 kommentarer

Malin | 15.03.2016 | 22:18

Kjre Linn! TUSEN, TUSEN, tusen takk for dette innlegget! For at du er pen, og setter ord p det!

Jeg har ogs bipolar lidelse, og bruker ogs lamictal. Har gtt uten i snart to uker. Ikke s lenge kanskje, men det har bare ikke fltes riktig. OVersett kommentarer fra de som str rundt meg og som ser behovet for at jeg tar medisinene mine. Men dette hjalp. Det lese dette fra noen jeg faktisk er i stand til kjenne meg igjen i, det hjalp.

S n har jeg bestilt meg ekstra time til behandleren min, og jeg har tatt tabeletten min.

Det er pga deg. Du gjr en forskjell, og det gjr meg glad. Tusen takk <3

Stina | 15.03.2016 | 23:42

❤️💛💙💜💚💙❤️💛💜

JULIE ANDERSEN | 16.03.2016 | 09:08

<3 <3

Malin | 17.03.2016 | 09:08

S godt hre at ting gr fremover for deg og dere <3

Jeg har ogs bipolar 2 og har sttt p Lamictal de siste tre rene. Veldig fornyd. Hper du fr like god effekt! :)

Helle | 18.03.2016 | 09:05

Utrolig tft av deg dele dette! Har fulgt bloggen din lenge, og hper du finner tid og lyst til blogge videre :) M ogs si at med dele slik som du gjorde i dette innlegget, bidrar du i mine yne til bryte ned fordommer ift psykisk sykdom!

Ragnar | 23.03.2016 | 11:41

Takk for at deler!

olivine | 23.03.2016 | 15:05

Sender deg gode tanker!

Jesus 4 a Reason | 30.03.2016 | 22:32

Sender deg en god klem. Vet hvordan det er og slite. Har det heldigvis bedre n :-)

// Benedicte

Anne Lise Pedersen | 05.04.2016 | 09:39

Ville bare sende deg denne: http://www.kevinmd.com/blog/2014/05/remember-mothers-sick-children.html

Du gjr en fantastisk jobb!!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits