Livstegn.

Nå er det såvidt jeg tørr å skrive ett innlegg med positivt ladet innhold.
Det har seg nemlig slik at kort tid etter at jeg fornøyd meddelte at vi hadde fått en fin start på året så bare smalt det.
Fillip gikk fra turbo til 40,7 i feber og den verste formen han noen gang har hatt.
Det tok TO uker før vi fikk en normal natt, før han spiste ett ordentlig måltid og ikke bare lå som en potetsekk i fanget eller på sofaen.


Han gjorde ikke noe annet enn å gråte, sove eller ligge i armkroken og kose.
Bekymringsskalaen ble sprengt og jeg tenkte på ett tidspunkt at det var noe alvorlig galt. 
Etter to runder på barneavdelingen fant de ut at det var influensa når svaret på neseprøven kom. 
Vi takket ja til å være med på et forskningsprosjekt og da ble det tatt prøver som kunne gi svar på om det var influensa eller ei.
Glad vi takket ja, ellers hadde vi jo ikke funnet ut av det. 
Han var i grenseland på innleggelse pga forhøyet verdi på nyreprøvene og dehydrering. 
Men vi klarte å pushe nok på væske til at han holdt seg innenfor nedre grensen for å være hjemme uten behandling.



Han rakk akkurat å bli frisk til innleggelsen på riksen, der var vi to dager og fikk tatt ny mer detaljert MR og en ryggmargsprøve i tillegg til undersøkelse av to leger og en fysioterapeut. Jeg er veldig spent på om vi får noe mer svar, nå har han jo endelig gjort noe "nytt", han har jo tatt flere MR av hodet men det finnes visst forskjellige måter å ta bilder, og nå blir det jo tolket av spesialister og mye mer grundig undersøkt enn det har blitt gjort tidligere. 
Vi følte oss veldig godt ivaretatt, og oppholdet var i grunnen ganske greit. 
Han var jo ikke syk i den forstand, bare redusert etter to uker uten mat. 



Men nå har vi tilbakelagt en ganske grei uke, han har vært i barnehagen og begynt å få tilbake matlysten.
Lite "tilbakefall" i går, er stort sett sånn at han spiser bra 1-3 dager og så tilbake til lite mat noen dager og så videre.
Nå har han gått ned til samme vekt som for ti mnd siden, det er superfrustrerende med disse sykdomsrundene for han bruker så lang tid på å komme seg "opp" igjen.
Satser på at det kommer innkalling til ernæringsfysiolog i posten snart. Vi har hvertfall fått brev om at fysioterapi skal i gang i løpet av 30 dager. Barnehagen sendte henvisning etter at de over en periode har bemerket seg ting som er verdt en sjekk.
Det er nyeste tilskuddet på Fillip-fronten. Han har ofte vondt i beina, hovedsaklig venstre foten.
På riksen undersøkte de dette ganske grundig og begge legene bet seg merke i at det ene beinet er merkbart stivere.
Så får vi krysse fingrene for at det ikke er noe mer alvorlig enn noe som bare krever litt fysioterapi før det blir bra igjen.

Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg er skikkelig sliten og tom for gnist.
Det har vært så intenst både psykisk og fysisk.
Når man over så lang tid hører den såreste barnegråten, hostingen som ender i brekninger og tung pust uten å kunne fjerne vondten.. 
Så gjør det noe med en. Det å kjenne på maktesløsheten over at man ikke får gjort noe annet enn å gi smertestillende, hostesaft og tilby drikke kontinuerlig.
Skrive hver eneste lille mm med væske som går ned i håp om at man skal nå den magiske minstegrensen som gjør at han slipper å få væske intravenøst. 
Holde fast så man får gitt smertestillende og hostesaft mens han kjemper i mot med det lille han har igjen av krefter.. 
Vite at han ikke forstår hvorfor vi utsetter han for vondt, både hjemme og på legeundersøkelser.
Det gjør vondt selv om man vet at det er for hans eget beste. 

I dag tidlig hadde han time til øyeundersøkelse på sykehuset i moss. 
Den støyten tok Halvard, for jeg ligger strak ut med feber og verk i hele kroppen. 
Våknet med magesmerter som jeg ikke er sikker på om er ny runde med magesår eller nytt gallesteinsanfall. 
Gjør så vondt at jeg kaster opp, så nå venter jeg på effekt av smertestillende.
Typisk det, at det ene avløser det andre. 
Nå gjenstår det bare å løse det praktiske, finne ut hvem som kan hente og hvordan vi skal løse det i dagene fremover om ikke jeg på mirakuløst vis våkner opp frisk i morgen. 
Nå har jeg brukt mange dager på dette innlegget, skrevet og slettet ørten ganger.
Kunne sikkert skrevet både mer og mindre men tenkte det var greit med et livstegn.

Når det stormer som verst er jeg ganske selektiv med hva jeg bruker tid og energi på, føler jeg har mer enn nok med å svare på meldinger og ta telefonen for å oppdatere de nærmeste. Men jeg har oppdatert litt på facebook for å slippe og sende ørten meldinger til bekymrede familemedlemmer. 
Jeg tror nok mange kan føle det litt sårt at de får beskjed på likt som "alle andre" men det er så lett å bare skrive en kjapp oppdatering der fremfor å måtte skrive til hver enkelt. Da får man oppdatert samtidig som man slipper den dårlige samvittigheten over at man glemmer å svare.. 

Det er ingen tvil om at vi har mye uflaks, om det kan kalles det.
Men jeg tror oppriktig at ingen får mer enn de kan klare, og at ting alltid blir bedre til slutt.
Selv om det til tider føles fjernt og uoppnåelig og at man kan undre seg på hvor mye man skal få før det er nok. 
Jeg skal i hvertfall jobbe MYE mer med meg selv fremover, prioritere å faktisk finne en psykolog som kan tilby kognitiv terapi og få hjelp til å bearbeide ting og endre tankemønster. For det er en påkjenning å leve sånn over tid, det går jo utover alt. 
Jeg er bare evig takknemlig for at jeg og Halvard fortsatt er sammen og at han er flink til å stå stødig når ting stormer som verst.
Det er et mysterium for meg hvordan et menneske kan holde ut så lite søvn, så mye kaos og sykdom uten å bli nevneverdig grinete eller sur. 
Akkurat den egenskapen skulle jeg gjerne hatt selv ;-) 

Nå får jeg runde av før det blir for langt, og faktisk trykke publiser før det har flydd en uke til. 
Takk for alle fine meldinger, kommentarer og god bedring ønsker! <3
Jeg setter enormt pris på det selv om ikke alle får svar. 





23 kommentarer

Isabel | 08.02.2016 | 14:12

Sender deg en stor klem og masse varme tanker <3 skulle ønske vi var venner hehe, hadde med GLEDE tatt meg av all klesvasken og matlaging og rydding for deg, da jeg er arbeidsledig og uten barn - har alltid lest bloggen din og unner deg ALT godt.. <3

k | 08.02.2016 | 14:42

Leit å lese at alt har gått sånn :(

Dere kommer dere opp igjen. <3

Må bare skyte inn et tips om coaching. Hvis noen kan endre tankemønstre etter kun en eneste time, så er det dem. Psykologer må man ofte gå en stund hos for å merke bedring, men én time med coaching gjør noe der og da.

Ønsker dere både god bedring og det aller beste! :)

Irene | 08.02.2016 | 14:49

Off er d mulig med slik uflax hele tiden😪 Godt du enda klarer se noe positivt i det og at du har en mann stødig som et fjell. Dette kan bare gjøre dere som familie sterkere! Hørres ut spm en bra ting å få en psykolog som kan kogneltov terapi dette er ingen selfølge at alle behandlere kan så undersøk godt, tror det er viktig å ha noen utenfor den nærmeste kretsen å lufte tanker og bekymringer til å få hjelp til å sortere og mestre:) masse lykke til heier sånn på dere som familie

Susanne | 08.02.2016 | 16:46

Jeg heier på deg Linn, stå på. Klem

Nina | 08.02.2016 | 17:54

Uff, det gjør så vondt å lese alt dere må gjennom..

Håper virkelig at 2016 har mye bedre å by på for dere!

Masse god bedring til deg og minstemann.

Ønsker dere alt godt ❤️

Kristin | 08.02.2016 | 22:35

Dere er gode som holder sammen! Jeg beundrer dere for den styrken dere viser og måten dere håndterer alt dette på.

Har vært fast leser av bloggen din siden Malin var baby og det er ikke få nedturer du har opplevd, men du reiser deg alltid. Stå på! Håper alt blir bedre og at Fillip kommer seg på topp igjen! Husk "In the end everything is going to be olay. If its not okay, its not the end"😉

Marianne | 08.02.2016 | 22:50

Ønsker dere og Fillip all hell og lykke fremover. Får helt vondt av å lese om mye av det dere har gått igjennom. Dere er sterke og du virker beintøff. God klem <3

Ester Kro | 08.02.2016 | 22:52

Ikke gøy når de små er syke! Ønsker dere lykke til fremover, krysser fingrene for friske unger <3 Og lykke til med prøvesvar ;)

Britt | 08.02.2016 | 23:10

God bedring! Fillip er heldig som har dere som foreldre!

Bitte | 08.02.2016 | 23:20

Kjære Linn! Jeg er fast leser, men har ikke kommentert. Jeg heier på dere og ønsker dere alt det beste i verden. Håper du snart er på bena igjen.

Malene | 10.02.2016 | 14:32

Jeg kjenner meg så alt for godt igjen, men i en mye mindre skala. Det er slitsomt, det tapper energi og man vet ikke helt hvor mange svømmetak man må ta for å få hodet over vann. Du er fantastisk heldig som har en _mann_ som er så tilstedeværende og tar vare på DEG, syns det er så fantastisk! Masse lykke til videre, det er både tungt og godt å følge med på veien deres. Tenker på dere!

Hanne | 11.02.2016 | 02:35

God bedring til dere begge! Jeg tenker på dere alle sammen <3

natalie | 11.02.2016 | 05:48

Det er beundringsverdig, den styrken din. Jeg er har selv bipolar2/tilbakevendende depresjon(kommer aldri frem til et klart svar). Det er hardt, det er et eget "liv", ved siden av sitt friske seg har man dette, som skal dra en i alle rare retninger(alltid når det passer dårligst). Poenget mitt er ikke å svartlegge sykdommen, jeg vil være den jeg er, jeg "utnytter" fordelene, og har løsninger for det tunge. Det er å ta seg sammen(veldig kort sagt). Greia er at gjør du det mange nok ganger, blir det lettere. Følelsene er de samme, men du kommer deg opp av senga. Livet stopper ikke opp, du slipper å" begynne på nytt" med alt fra det sosiale til jobb og skole for ente gang! Jeg har jobbet med meg selv og fått hjelp, selv hjelp er vel det viktigste. Det triste er at alle er forskjellig, min oppskrift er ikke din, så man har ingen oppskrift å følge. Man må lære og prøve og feile. Du vinner hvis du aldri slutter å prøve for din løsning er i deg. Du har svaret.

Nå vet jeg at du takler sykdommen, men du har jo så mye ekstra. Jeg klarer ikke sette meg inn i hvor tøft det må være til tider, syns det er veldig lurt av deg å kontakte en psykolog. Det hjelper, alt er bedre enn ingenting, alltid!

Håper dere får det lettere fremover, og at du finner løsninger for deg selv som gjør alt lettere å leve med :)

Kristin | 12.02.2016 | 00:34

Heier på dere! Fillip er heldig som har dere som foreldre. Jeg var selv alvorlig syk som barn og skjønner nå i dag hvor tungt det var for foreldrene mine. Tror det er lurt å gå til psykolog! Langvarig sykdom sliter på psyken også. Det å se barna sine i smerte kan nok ikke beskrives.

Heidi | 12.02.2016 | 11:35

Gode deg! <3

Sender dere masse gode tanker, håper snart at lillegutt blir frisk og at hverdagene fort blir fylt med liv og overflod av energi hos dere hele gjengen.

Blir så glad av å lese bloggen din forresten! Har vært fast leser siden du kikket på gifteringer for maaange år siden. hehe :) Vi er ca like gamle, og jeg husker at jeg fant bloggen din da jeg googlet et eller annet med gifteringer, fordi jeg hadde de samme tankene selv. :)

Jeg har ikke vært så heldig å bli mamma enda, men sånn helt seriøst: Du inspirerer meg skikkelig! Håper på å bli en like god mor som deg en dag. Også håper jeg du får tatt litt vare på deg selv også oppi alt som skjer! Klem fra meg :)

Heidi | 18.02.2016 | 20:13

God bedring! Håper alt kommer tilbake til "normalen" snart :)

...også håper jeg du har tid og lyst å oppdatere kbeauty-bloggen din igjen! :-D

Espolin.netEspolin.net | 24.02.2016 | 16:06

Hei, vi er en nyoppstartet side som lager headere og redigerer bilder gratis, stikk innom www.espolin.net :D

Thea E | 03.03.2016 | 12:32

Fin blogg:-)

Håper ting går bedre!

Kristine | 03.03.2016 | 12:54

Plis oppdater biografen om deg selv på høyreside av bloggen :) I følge den er du 20 år.

| 03.03.2016 | 16:48

Ventet på neste innlegg....

xplor | 05.03.2016 | 08:01

Masse god bedring!!

K | 09.03.2016 | 21:20

Tenker på dere og heier på dere :)

Idadida | 14.03.2016 | 10:56

Håper dere har det bra!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits