Livstegn.

N er det svidt jeg trr skrive ett innlegg med positivt ladet innhold.
Det har seg nemlig slik at kort tid etter at jeg fornyd meddelte at vi hadde ftt en fin start p ret s bare smalt det.
Fillip gikk fra turbo til 40,7 i feber og den verste formen han noen gang har hatt.
Det tok TO uker fr vi fikk en normal natt, fr han spiste ett ordentlig mltid og ikke bare l som en potetsekk i fanget eller p sofaen.


Han gjorde ikke noe annet enn grte, sove eller ligge i armkroken og kose.
Bekymringsskalaen ble sprengt og jeg tenkte p ett tidspunkt at det var noe alvorlig galt.
Etter to runder p barneavdelingen fant de ut at det var influensa nr svaret p neseprven kom.
Vi takket ja til vre med p et forskningsprosjekt og da ble det tatt prver som kunne gi svar p om det var influensa eller ei.
Glad vi takket ja, ellers hadde vi jo ikke funnet ut av det.
Han var i grenseland p innleggelse pga forhyet verdi p nyreprvene og dehydrering.
Men vi klarte pushe nok p vske til at han holdt seg innenfor nedre grensen for vre hjemme uten behandling.



Han rakk akkurat bli frisk til innleggelsen p riksen, der var vi to dager og fikk tatt ny mer detaljert MR og en ryggmargsprve i tillegg til underskelse av to leger og en fysioterapeut. Jeg er veldig spent p om vi fr noe mer svar, n har han jo endelig gjort noe "nytt", han har jo tatt flere MR av hodet men det finnes visst forskjellige mter ta bilder, og n blir det jo tolket av spesialister og mye mer grundig underskt enn det har blitt gjort tidligere.
Vi flte oss veldig godt ivaretatt, og oppholdet var i grunnen ganske greit.
Han var jo ikke syk i den forstand, bare redusert etter to uker uten mat.



Men n har vi tilbakelagt en ganske grei uke, han har vrt i barnehagen og begynt f tilbake matlysten.
Lite "tilbakefall" i gr, er stort sett snn at han spiser bra 1-3 dager og s tilbake til lite mat noen dager og s videre.
N har han gtt ned til samme vekt som for ti mnd siden, det er superfrustrerende med disse sykdomsrundene for han bruker s lang tid p komme seg "opp" igjen.
Satser p at det kommer innkalling til ernringsfysiolog i posten snart. Vi har hvertfall ftt brev om at fysioterapi skal i gang i lpet av 30 dager. Barnehagen sendte henvisning etter at de over en periode har bemerket seg ting som er verdt en sjekk.
Det er nyeste tilskuddet p Fillip-fronten. Han har ofte vondt i beina, hovedsaklig venstre foten.
P riksen underskte de dette ganske grundig og begge legene bet seg merke i at det ene beinet er merkbart stivere.
S fr vi krysse fingrene for at det ikke er noe mer alvorlig enn noe som bare krever litt fysioterapi fr det blir bra igjen.

N skal jeg rlig innrmme at jeg er skikkelig sliten og tom for gnist.
Det har vrt s intenst bde psykisk og fysisk.
Nr man over s lang tid hrer den sreste barnegrten, hostingen som ender i brekninger og tung pust uten kunne fjerne vondten..
S gjr det noe med en. Det kjenne p makteslsheten over at man ikke fr gjort noe annet enn gi smertestillende, hostesaft og tilby drikke kontinuerlig.
Skrive hver eneste lille mm med vske som gr ned i hp om at man skal n den magiske minstegrensen som gjr at han slipper f vske intravenst.
Holde fast s man fr gitt smertestillende og hostesaft mens han kjemper i mot med det lille han har igjen av krefter..
Vite at han ikke forstr hvorfor vi utsetter han for vondt, bde hjemme og p legeunderskelser.
Det gjr vondt selv om man vet at det er for hans eget beste.

I dag tidlig hadde han time til yeunderskelse p sykehuset i moss.
Den styten tok Halvard, for jeg ligger strak ut med feber og verk i hele kroppen.
Vknet med magesmerter som jeg ikke er sikker p om er ny runde med magesr eller nytt gallesteinsanfall.
Gjr s vondt at jeg kaster opp, s n venter jeg p effekt av smertestillende.
Typisk det, at det ene avlser det andre.
N gjenstr det bare lse det praktiske, finne ut hvem som kan hente og hvordan vi skal lse det i dagene fremover om ikke jeg p mirakulst vis vkner opp frisk i morgen.
N har jeg brukt mange dager p dette innlegget, skrevet og slettet rten ganger.
Kunne sikkert skrevet bde mer og mindre men tenkte det var greit med et livstegn.

Nr det stormer som verst er jeg ganske selektiv med hva jeg bruker tid og energi p, fler jeg har mer enn nok med svare p meldinger og ta telefonen for oppdatere de nrmeste. Men jeg har oppdatert litt p facebook for slippe og sende rten meldinger til bekymrede familemedlemmer.
Jeg tror nok mange kan fle det litt srt at de fr beskjed p likt som "alle andre" men det er s lett bare skrive en kjapp oppdatering der fremfor mtte skrive til hver enkelt. Da fr man oppdatert samtidig som man slipper den drlige samvittigheten over at man glemmer svare..

Det er ingen tvil om at vi har mye uflaks, om det kan kalles det.
Men jeg tror oppriktig at ingen fr mer enn de kan klare, og at ting alltid blir bedre til slutt.
Selv om det til tider fles fjernt og uoppnelig og at man kan undre seg p hvor mye man skal f fr det er nok.
Jeg skal i hvertfall jobbe MYE mer med meg selv fremover, prioritere faktisk finne en psykolog som kan tilby kognitiv terapi og f hjelp til bearbeide ting og endre tankemnster. For det er en pkjenning leve snn over tid, det gr jo utover alt.
Jeg er bare evig takknemlig for at jeg og Halvard fortsatt er sammen og at han er flink til st stdig nr ting stormer som verst.
Det er et mysterium for meg hvordan et menneske kan holde ut s lite svn, s mye kaos og sykdom uten bli nevneverdig grinete eller sur.
Akkurat den egenskapen skulle jeg gjerne hatt selv ;-)

N fr jeg runde av fr det blir for langt, og faktisk trykke publiser fr det har flydd en uke til.
Takk for alle fine meldinger, kommentarer og god bedring nsker! <3
Jeg setter enormt pris p det selv om ikke alle fr svar.





23 kommentarer

Isabel | 08.02.2016 | 14:12

Sender deg en stor klem og masse varme tanker <3 skulle nske vi var venner hehe, hadde med GLEDE tatt meg av all klesvasken og matlaging og rydding for deg, da jeg er arbeidsledig og uten barn - har alltid lest bloggen din og unner deg ALT godt.. <3

k | 08.02.2016 | 14:42

Leit lese at alt har gtt snn :(

Dere kommer dere opp igjen. <3

M bare skyte inn et tips om coaching. Hvis noen kan endre tankemnstre etter kun en eneste time, s er det dem. Psykologer m man ofte g en stund hos for merke bedring, men n time med coaching gjr noe der og da.

nsker dere bde god bedring og det aller beste! :)

Irene | 08.02.2016 | 14:49

Off er d mulig med slik uflax hele tiden😪 Godt du enda klarer se noe positivt i det og at du har en mann stdig som et fjell. Dette kan bare gjre dere som familie sterkere! Hrres ut spm en bra ting f en psykolog som kan kogneltov terapi dette er ingen selflge at alle behandlere kan s undersk godt, tror det er viktig ha noen utenfor den nrmeste kretsen lufte tanker og bekymringer til f hjelp til sortere og mestre:) masse lykke til heier snn p dere som familie

Susanne | 08.02.2016 | 16:46

Jeg heier p deg Linn, st p. Klem

Nina | 08.02.2016 | 17:54

Uff, det gjr s vondt lese alt dere m gjennom..

Hper virkelig at 2016 har mye bedre by p for dere!

Masse god bedring til deg og minstemann.

nsker dere alt godt ❤️

Kristin | 08.02.2016 | 22:35

Dere er gode som holder sammen! Jeg beundrer dere for den styrken dere viser og mten dere hndterer alt dette p.

Har vrt fast leser av bloggen din siden Malin var baby og det er ikke f nedturer du har opplevd, men du reiser deg alltid. St p! Hper alt blir bedre og at Fillip kommer seg p topp igjen! Husk "In the end everything is going to be olay. If its not okay, its not the end"😉

Marianne | 08.02.2016 | 22:50

nsker dere og Fillip all hell og lykke fremover. Fr helt vondt av lese om mye av det dere har gtt igjennom. Dere er sterke og du virker beintff. God klem <3

Ester Kro | 08.02.2016 | 22:52

Ikke gy nr de sm er syke! nsker dere lykke til fremover, krysser fingrene for friske unger <3 Og lykke til med prvesvar ;)

Britt | 08.02.2016 | 23:10

God bedring! Fillip er heldig som har dere som foreldre!

Bitte | 08.02.2016 | 23:20

Kjre Linn! Jeg er fast leser, men har ikke kommentert. Jeg heier p dere og nsker dere alt det beste i verden. Hper du snart er p bena igjen.

Malene | 10.02.2016 | 14:32

Jeg kjenner meg s alt for godt igjen, men i en mye mindre skala. Det er slitsomt, det tapper energi og man vet ikke helt hvor mange svmmetak man m ta for f hodet over vann. Du er fantastisk heldig som har en _mann_ som er s tilstedevrende og tar vare p DEG, syns det er s fantastisk! Masse lykke til videre, det er bde tungt og godt flge med p veien deres. Tenker p dere!

Hanne | 11.02.2016 | 02:35

God bedring til dere begge! Jeg tenker p dere alle sammen <3

natalie | 11.02.2016 | 05:48

Det er beundringsverdig, den styrken din. Jeg er har selv bipolar2/tilbakevendende depresjon(kommer aldri frem til et klart svar). Det er hardt, det er et eget "liv", ved siden av sitt friske seg har man dette, som skal dra en i alle rare retninger(alltid nr det passer drligst). Poenget mitt er ikke svartlegge sykdommen, jeg vil vre den jeg er, jeg "utnytter" fordelene, og har lsninger for det tunge. Det er ta seg sammen(veldig kort sagt). Greia er at gjr du det mange nok ganger, blir det lettere. Flelsene er de samme, men du kommer deg opp av senga. Livet stopper ikke opp, du slipper " begynne p nytt" med alt fra det sosiale til jobb og skole for ente gang! Jeg har jobbet med meg selv og ftt hjelp, selv hjelp er vel det viktigste. Det triste er at alle er forskjellig, min oppskrift er ikke din, s man har ingen oppskrift flge. Man m lre og prve og feile. Du vinner hvis du aldri slutter prve for din lsning er i deg. Du har svaret.

N vet jeg at du takler sykdommen, men du har jo s mye ekstra. Jeg klarer ikke sette meg inn i hvor tft det m vre til tider, syns det er veldig lurt av deg kontakte en psykolog. Det hjelper, alt er bedre enn ingenting, alltid!

Hper dere fr det lettere fremover, og at du finner lsninger for deg selv som gjr alt lettere leve med :)

Kristin | 12.02.2016 | 00:34

Heier p dere! Fillip er heldig som har dere som foreldre. Jeg var selv alvorlig syk som barn og skjnner n i dag hvor tungt det var for foreldrene mine. Tror det er lurt g til psykolog! Langvarig sykdom sliter p psyken ogs. Det se barna sine i smerte kan nok ikke beskrives.

Heidi | 12.02.2016 | 11:35

Gode deg! <3

Sender dere masse gode tanker, hper snart at lillegutt blir frisk og at hverdagene fort blir fylt med liv og overflod av energi hos dere hele gjengen.

Blir s glad av lese bloggen din forresten! Har vrt fast leser siden du kikket p gifteringer for maaange r siden. hehe :) Vi er ca like gamle, og jeg husker at jeg fant bloggen din da jeg googlet et eller annet med gifteringer, fordi jeg hadde de samme tankene selv. :)

Jeg har ikke vrt s heldig bli mamma enda, men snn helt serist: Du inspirerer meg skikkelig! Hper p bli en like god mor som deg en dag. Ogs hper jeg du fr tatt litt vare p deg selv ogs oppi alt som skjer! Klem fra meg :)

Heidi | 18.02.2016 | 20:13

God bedring! Hper alt kommer tilbake til "normalen" snart :)

...ogs hper jeg du har tid og lyst oppdatere kbeauty-bloggen din igjen! :-D

Espolin.netEspolin.net | 24.02.2016 | 16:06

Hei, vi er en nyoppstartet side som lager headere og redigerer bilder gratis, stikk innom www.espolin.net :D

Thea E | 03.03.2016 | 12:32

Fin blogg:-)

Hper ting gr bedre!

Kristine | 03.03.2016 | 12:54

Plis oppdater biografen om deg selv p hyreside av bloggen :) I flge den er du 20 r.

| 03.03.2016 | 16:48

Ventet p neste innlegg....

xplor | 05.03.2016 | 08:01

Masse god bedring!!

K | 09.03.2016 | 21:20

Tenker p dere og heier p dere :)

Idadida | 14.03.2016 | 10:56

Hper dere har det bra!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits