Tanker, og snn.

Etter x-antall timer med null energi, flelsen av visne bort og vre til bry bestemte jeg meg bare for ta meg sammen.
Overbevise meg selv om at jeg har det bra, er heldig og ikke kan kaste bort en hel dag p ligge i sengen og fle meg dritt.
S jeg dro meg inn p badet og hentet sminken og krp opp i sengen med perfekt dagslys og sminket meg bedre.



Det er virkelig undervurdert stelle seg nr man fler seg dritt.
Jeg blir s sur nr folk sier det til meg nr jeg er deprimert og alt fles ork.
Nr ingenting fles bedre enn dra p seg den slitte joggebuksen med oversized t-shirt og med hret i en dott.
"Du fler deg bedre om du bare" det er veldig lett si nr man ikke er deprimert eller nedfor selv.
Men jeg sier det alikevel, om du har en skikkelig dritt dag hvor alt du egentlig vil er bare ligge under dyna i pysj og synes synd p deg selv - skjerp deg!
Kle p deg skikkelige klr, fiks deg litt og se hvor mye bedre du fler deg etterp. Overfladisk - ja.
Men det ligger mye i det alts, og det fr deg kanskje opp av senga.

Jeg har s mange ganger nsket meg en fasit p hvordan jeg skal komme meg opp nr jeg fler meg nede, at noen bare skal finne den magiske lsningen p hvordan ting skal bli bra igjen. Tenkt at jeg ikke kan gjre noe med det, at det ikke er min feil.
Men s innser jeg med jevne mellomrom at jeg ikke kan lene meg p det, jeg m faktisk pushes og av og til faktisk fornrmes og bli litt rakket ned p.
For det fr frem den fighteren, hvem er du til fortelle meg at jeg ikke kan liksom.
Hvis man bare blir dullet med og plasserer det i kategorien "kan ikke noe for det" blir det s veldig mye vanskeligere ta tak i ting og man lar seg kanskje vre nede mye lenger enn man egentlig hadde vrt om noen bare hadde pushet litt p.
For psyken kan man faktisk jobbe med f bedre, men man m innse det og ville det selv.
Og det er ikke alltid man gjr det, og det er ikke alltid man fr rett hjelp.
Dette engasjerer meg ganske mye, men jeg synes det er vanskelig sette ord p det.
Men samtidig sitter jeg p ganske mye erfaring bde med meg selv og andre og fler det er verdt noen ord i ny og ne.

Jeg er ikke redd for se eller innrmme mine feil, og jeg jobber kontinuerlig med bli bedre - ha mer forstelse og ikke dmme.
Men mest av alt med finne gode mter hndtere en psyke som svinger og bekymringer jeg ikke kan bli kvitt.
Det er en kunst finne en god flyt i alt, en balanse mellom for mye og for lite.
Jeg er gjerne veldig p eller veldig av.
Ikke s god p midt i mellom eller a4.



En av ulempene med bli mamma som 16ring er at du brukte den tiden du skulle lrt deg selv kjenne, finne ut hva du vil med livet og gjre feil p ta vare p et annet menneske og sette deg selv til side. Det er ikke rom for den normale prosessen med "finne seg selv".
Det i seg selv er jo ganske vanskelig, for man hopper faktisk fra den mest ansvarslse og opprrske tiden og rett til voksenlivet med regninger, husarbeid, ansvar for et annet liv og alt det innebrer. Kontrastene er enorme!
Nr jeg ble gravid som 15ring s jeg ikke selv hvor ekstremt det egentlig var, jeg var s innstilt p det og s klar mentalt.
Og det gikk fint, det er frst de 2-3 siste rene jeg ser meg selv utenifra og forstr hvor sykt det egentlig var.
Jeg var jo et barn som fikk et barn p mange mter. Jeg fler jeg klarte balansere det fint, jeg tok ansvaret og klarte meg bra.
Men det er ingen tvil om at det beste er vente til man har mer p plass.
Srlig utdannelse! Det er sklart fullt mulig, men det krever mye mer fullfre nr man har barn.
Jeg ser ikke for meg at jeg kan klare ha fokus p skole i nrmeste fremtid, ikke s lenge ting er s usikkert rundt Fillip.
Mentalt fler jeg at jeg har mer enn nok, og jeg hverken jobber fast eller gr p skole.
Det er nok med to barn med ekstra utfordringer, hus og mann.
Fullt.

Men jeg tror endelig virkelig at jeg kan finne en mellomting som kan fungere med det livet vi lever og det ekstra ansvaret jeg har med bde Fillip og Malin.
Akkurat det er faktisk ikke noe jeg fr gjort noe med, jeg kan ikke trylle bort "ekstratingene" til noen av dem.
Og begge to trenger en mamma som fungerer og er til stede, og det hadde de ikke ftt om jeg skulle jobbet fullt.
Jeg er ikke lenger flau, for jeg tror veldig f hadde klart st i samme situasjon og ikke kjent den enorme tyngden det er med de ekstra bekymringene og utfordringene og hvor mye det pvirker. Begrenser.
Men det er helt okei, for jeg vet det blir bedre.

Det har jeg lrt p mine 23 r. Det blir alltid bedre.












4 kommentarer

Stina | 16.01.2016 | 20:31

Du e go ❤️❤️

Catta | 28.01.2016 | 12:54

Nei, nei.. Det er fint at du har funnet noe som fungerer for deg. Men jeg synes ikke noe om at du kjefter og sier "skjerp deg" til andre med depresjon. Depresjon er ikke bare depresjon, og andre kan ha en helt annen form for depresjon enn deg. Det kan godt vre at noen trenger bli "snappet ut av det", om ikke annet, s hvert fall for noe s midlertidig og overfladisk som sminke. Men jeg tror du vil finne ut at de fleste vil lage strre avstand til deg om du mter dem og deres depresjon med en snn innstilling, og det vil ikke akkurat hjelpe dem.

Emilie | 04.02.2016 | 01:13

Lenge siden vi har hrt fra deg n, hper alt er bra med deg og dere! Titter innom her nesten hver dag - gleder meg til hre fra deg igjen:-)

eveliin | 09.02.2016 | 13:47

du e og :D

s nydelig du er:D hper du blir bedre. er ikke lett alt dette presset og nr man ikke fler seg bra og er nedfor :D masse fin sminke. nsker deg god bedring. du fortjener ha det godt :D
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits