Nytt kapittel.

2016 har foreløpig behandlet oss veldig bra.
Ingen store "greier",  breakdowns eller heftige runder med sykdom.
So far so good! 

Jeg er helt hodestups forelsket i hudpleie og sminke for tiden, det har liksom aldri vært rom for det i den grad det er nå.
Hverken interesse eller ønske om å bruke tid på den slags annet enn noen perioder med litt mer interesse enn ellers.
Nå derimot!
Jeg som tidligere bare vasket ansiktet og til nøds påførte toner før natt eller dagkrem har plutselig en hudpleierutine både morgen og kveld med 10-12 produkter.
Det er så gøy, og ikke minst givende.
Det høres kanskje fjernt ut men det har gjort mye med psyken, jeg har ikke slurvet unna en eneste dag på mange uker. 
Selvpleie settes høyt og jeg har innsett at jeg må prioritere flere ting som gir meg påfyll mentalt.
Og det gjør det på merkelig vis, det å rense, smøre og bruke litt ekstra tid på badet morgen og kveld. 


Jeg har liksom ikke helt funnet ut hva jeg vil med skrivingen den siste tiden.
Jeg hadde egentlig en plan om å blogge hver dag i 2016 men så kom første dagen i nytt år og lysten var ikke der i det hele tatt.
Så da lot jeg enkelt og greit være til skrivekløen meldte sin ankomst igjen.
For den gjør jo alltid det! :-)



Jeg føler på mange måter at 2015 var det tyngste året noen gang, det skjedde så mye som var tungt å stå i og det var så mye som ikke kunne skrives om.
Men det verste av alt var vel strengt talt at det var mange ting jeg ikke fikk gjort noe med. Trodde jeg.
I år skal jeg rett og slett bare la være å engasjere meg.
Innse at andre mennesker må ta ansvar for eget liv og at om de ønsker å kjøre det rett ned i dass så får de værsegod gjøre det. Jeg tørker ikke opp.
Og det føles bra, og det var på tide at jeg endelig så det selv etter så mange år.
Nå skal jeg fokusere på meg selv og min familie, det er mer enn nok å følge opp og være til stede for så jeg går ikke tom for bekymringer eller ting å gjøre med det første!



For noen dager siden dumpet det et brev fra riksen ned i postkassen vår.
Fillip skal legges inn på barnenevrologisk avdeling i 2-3 dager for utredning og observasjon 28 januar.
Det har jeg blandede følelser for, jeg gruer meg til oppholdet (særlig når jeg hørte at de kun har dobbelrom og at vi må sove sammen med noen..)
Og jeg er logisk nok nervøs for at de skal finne noe mer.
Men samtidig blir det godt å vite at vi kan krysse enda flere ting av utredningslisten og få mer klarhet.
Så får vi bare ta det som det kommer, det blir jo ikke bedre av at jeg tenker det ihjel og ser for meg alt mulig rart.
Den største bekymringen er epilepsi, med microcephaly er det ca 40% større sjanse for å utvikle epilepsi i løpet av livet, og det kan utvikle seg når som helst.
Jeg regner med at de sjekker for det også når vi legges inn, epilepsi har mange forskjellige grader og anfallene er ikke alltid synlige eller lette å oppdage. 
Men vi kan jo være så heldige at han er en av de 60% som ikke får det. 

Om du har lyst å lese mer om hudpleierutinene mine, anbefalinger og få mer innsikt i den verdenen jeg er helt fortapt i kan du enten klikke deg inn på kbeauty.blogg.no eller følge @kbeauty.blogg.no på instagram :-) Der oppdaterer jeg ganske hyppig! 

Nå er det på tide å finne ut hva vi skal ha til middag i dag, vi har Nicolay her og da er det alltid så koselig å lage ekstra god mat. 
Så jeg får vel komme meg ut på kjøkkenet og se hva vi har og om det kan trylles frem noe brukbart av det.
Ha en fin dag! 






Én kommentar

jeanette | 13.01.2016 | 19:13

Takk til deg som fikk meg til å prøve KK og, nå er jeg helt frelst jeg også! :) Lykke til med Fillip på Riksen, håper det ikke byr på fler dårlige nyheter! <3
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits