La barn være barn.

Hver eneste gang jeg kommer hjem fra en bytur, et venninnebesøk eller noe så enkelt som en lunchdate er det nesten som jeg "ser verden med nye øyne".
Alt føles så mye bedre, hodet er lettere og ting er ikke like ork.
Det er ulempen med å være hjemmeværende, man blir fort utrolig lei om man ikke er flink til å komme seg ut av huset og få påfyll av annet enn husarbeid og plikter. 
Jeg er nå ENDELIG relativt godt i ryggen, så i dag skal jeg få gjort unna masse husarbeid og få kvittet meg med den dårlige samvittigheten som har hopet seg opp ;-)

Det er mildt sagt nok å ta tak i, jeg forstår ikke hvordan det kan bli SÅ rotete så fort.. 
Heldigvis er 90% leker og klær som må brettes. Jeg har ikke hjerte til å nekte ungene å ta med lekene i stua, så de får utfolde seg fritt.
Selv om det innebærer at man tråkker på duplo, lego eller andre småting og tror man skal dø av den plutselige intense smerten som fyker gjennom kroppen når man trør på en duplo med full kroppstyngde, minst to ganger om dagen...
De er bare små en gang, og jeg har nok av år foran meg hvor jeg kan ha puter og pledd i sofaen i stedet for under bordet hvor stolene er kledd med pledd og danner en hytte med en million småting og alt vi har av puter og pledd inni. De koser seg sånn når de får lov, og det er jo sånne ting det blir gode barndomsminner av? :-)


Jeg har for lengst innsett at de ikke rydder opp en fjerdedel av hva de drar ned, og at den enorme haugen med rene klær som jeg føler aldri tar slutt antakeligvis aldri kommer til å gjøre det. Og jeg klarer å senke skuldrene selv om gangen alt for ofte knapt har gulvplass fordi jakkene ikke finner veien opp på knaggen og skoene flittig lekes med og prøves uten at det faller dem inn å sette dem på plass igjen. Det viktigste er å rydde bort maten, oppvasken og skitne klær.
Det er et kreativt rot, det er ikke søppel og matrester men et tegn på at her bor det barn som lever, og som faktisk leker og ikke bare sitter foran en skjerm hele tiden.
Selv om jeg ærlig må innrømme at jeg ofte føler jeg skal gå helt klin kokkos sprø når jeg plukker opp de samme tingene dag ut og dag inn, og det føles som å måke mens det snør. Men er det ikke sånn det skal være?

Jeg jobber med å fjerne stressmomenter, roe ned og senke kravene.
Problemet mitt er at jeg har så enormt store forventninger til hva jeg skal klare og hvordan det skal se ut at det tapper meg for krefter konstant.
Jeg tenker alltid på hva jeg burde gjort, og om jeg først får det strøkent og alt er vasket tenker jeg automatisk på hva mer jeg burde gjort.
I stedet for å gi meg selv en klapp på skuldra og tenke at jeg har gjort en bra jobb og vært flink.
 

Hyllen som har blitt redekorert av seksåringen..

Jeg har også innsett at jeg bare kan gi opp å dekorere som jeg vil, med ting som matcher og (i mine øyne) ser pent ut.
Malin elsker å ommøblere rommet sitt, og flytter seriøst alt av møbler alene og kommer ned stolt som en hane for å hente oss så vi kan se.
Det er ikke alltid løsningene blir praktiske, og det er sjeldent at det ser pent ut sånn interiørmessig men det blir hennes eget.
Jeg skal slutte å si "men Malin da.." når jeg kommer opp og ser inn på et rom hvor det ser ut som at møblene har blitt satt i en merkelig kombinasjon og det som en gang var et pent sammensatt barnerom bare ser helt kaos ut. Selv om det er ryddig.. Hehe!
I stua flyttes pynten hyppig, og jeg holder på å le meg ihjel innimellom for det er virkelig hummer og kanari som blir satt sammen og pyntet med..
Men det er litt av sjarmen?
Jeg brydde meg så mye tidligere, men nå kjenner jeg at det er på tide å gi litt slipp på drømmen om strøkent interiør hvor alt matcher og er instagram-vennlig. 
Et krav mindre å tenke på, nå skal jeg fokusere på at vi faktisk er så heldige at vi har et passe stort hjem som vi eier og kan gjøre hva vi vil med.
At vi har alt vi trenger og at vi kan ha det hjemmekoselig uten at jeg tenker at jeg burde stylet alt bedre for å kunne legge ut fine bilder og få masse likes. 

Det koster meg mye å skrive dette altså, min kjære har sagt det lenge og blir like oppgitt hver gang jeg nevner hvor mye jeg ville hatt annerledes og at jeg aldri blir fornøyd. 
At det aldri blir fint nok. Men jeg skjønner det nå, og jeg håper dette kan godt å lese for andre også. 
Vi skal prestere på så mange områder, la nå i det minste hjemmet være en trygg base hvor fokuset er på hjemmekos og ikke at det skal være stylet og klart for fotoshoot i vakre hjem til enhver tid. Du er ikke alene, senk kravene og trøst deg med at det kommer mange år hvor det eneste rotet du rydder opp etter er ditt eget.
Og da kommer du garantert til å savne duplo på gulvet og synet av en stue som har blitt forvandlet fra stilren til lekerom på et kvarter ;-)

Ha en fin dag! Med eller uten rot.






13 kommentarer

Line | 14.12.2015 | 15:54

Takk! For akkurat sånn er det. Støv på hjernen og en snart 2 åring i hus er en dårlig kombinasjon. Må bare innse at jeg blir mer sliten av å prøve å rydde hele dagen, enn å se på duploklossene som liggger strødd over hele leiligheten 😅 :D Ha en fortsatt fin dag, vakre du :)

Stine | 14.12.2015 | 17:25

Men du burde lære barna dine og rydde. Minst like viktig det.

Stina | 14.12.2015 | 20:36

❤️❤️❤️

Fanny Potter | 14.12.2015 | 22:37

du kan kjøpe deg en robot som klapper deg på skulderen for deg, eller leie inn en massasjeperson fra vietnam

LenaMichelle | 14.12.2015 | 23:23

Kjenner meg veldig igjen her, men det er av og til godt å høyra at ein ikke er aleina om det forde om dei fleste vil framstå at dei har ein ryddig heim :) koselig når barna får hjere på slik dei vil ! Ha ein fin kveld :)

Isabel | 14.12.2015 | 23:54

Åh det hørtes trygt og godt ut for barna. Blir så glad av å lese dette. Når jeg vokste opp var fosterforeldrene mine ekstremt opptatt av interiør og alltid smile pent, være høflig osv. Når jeg selv får barn vil jeg at det skal være et HJEM. Man bor jo trossalt der. <3 du er gullegod

kristina | 15.12.2015 | 22:01

Var akkurat dette jeg trengte å lese nå! :)

Fikk en skikkelig god følelse av å lese ordene dine. Skal gi meg selv en klapp på skulderen neste gang jeg faktisk er flink. Håper du gjør det samme :)

Therese | 17.12.2015 | 14:06

Jeg tror de aller fleste hjem som har barn har litt rot. Jeg pleier å rydde etter de har lagt seg om kvelden, men når alle har gått ut døra om morgenen er det pina dø like rotete. Og sånn kommer det til å være i mange år fremover. Tenk så stille det blir når barna har flyttet ut en gang i fremtiden. Nei takke seg til litt rot, sier jeg! :)

Orev | 19.12.2015 | 01:49

Jeg prøver å nå et publikum. Har et viktig budskap som jeg ønsker å dele med deg og alle andre. Vær så snill å hjelp meg, slik jeg kan hjelpe andre. Stor klem

siljesliv93 | 19.12.2015 | 21:27

ønsker deg en fin lørdag vidre og en riktig god helg vidre ! =)

Christina | 22.12.2015 | 00:12

Lurer sånn på hvordan det går med deg etter du var i røntgen? Håper alt er bra og at du får en koselig jul med dine:)

God jul:)

Marthe Dagsland | 22.12.2015 | 21:39

Hei fine deg :) Ville bare si at jeg digger bloggen din og ay´t du skriver kjempe bra innlegg. Håper du får en fin jul sammen med venner og familie. For det fortjener du virkelig, så ønsker jeg det er godt nyttår :)

Idadida | 14.03.2016 | 10:55

Jeg har aldri hatt støv på hjernen, men ser alltid forbedringspotensiale i det aller meste. Slik de fleste kvinner er, dessverre. :) Men du har helt rett, og jeg har sagt det til meg selv mange ganger: når ungene er borte og huset ryddig 24/7 (nesten), kommer jeg til å savne de gangene jeg irriterte meg grønn over duploen på gulvet. Faktisk elsker jeg den. It keeps me busy.

Hva skulle man gjort uten barna? :)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits