Hva hvis..

I dag våknet jeg med intens hodepine og tenkte at det var like greit og bare snu seg rundt å sovne igjen.
Så det gjorde jeg! Fire timer senere våknet jeg med svak dunking og tenkte at nå må jeg bare komme meg ut i frisk luft.
Butikken ble neste stopp, jeg har nemlig vært lys i håret siden i sommer og var relativt lei av krusete slitt hår og en farge som minnet mer om tiss enn det gyldne fine som bildet på hårfargepakken mente det skulle bli. Så da ble dagens mål å klare og farge håret brunt.
Og det klarte jeg! Så stolt når jeg trippet bort på butikken sminkeløs og uten en eneste tanke om hvordan jeg så ut.

Etter at jeg begynte med koreansk kosmetikk har huden forbedret seg så enormt, jeg er endelig der at jeg tørr å gå ut uten sminke.
Det har jeg egentlig aldri klart så det føles stort. Nå er jeg der at jeg ikke har tankekapasitet til å bry meg så mye for alt fokuset havner på å holde seg gående.
Men alikevel, life goal accomplished ;-)

Jeg hadde store forventninger til å klare og være med på juleavslutningen til Nicolay i dag, men jeg innså relativt kjapt at det var å sikte litt vel høyt.
Energilageret og smerteterskelen var nådd og vel så det etter en rask tur på butikken etterfulgt av en time hos kiropraktor.
Så jeg endte tilbake i sengen og her blir jeg vel til i morgen..

Alene hjemme med et glass vin, i håp om at det skal gjøre kroppen avslappet nok til at jeg slipper å ta mer smertestillende i kveld.
Rødvin er undervurdert, jeg føler faktisk at skuldrene er i normalnivå og at kroppen er avslappet og om det gjør at jeg slipper å svelge flere piller som gir magevondt og et snurrende hode så er det i mine øyne et fantastisk alternativ. Naturlig og hele pakka! ;-)

I går fikk jeg innkalling til MR av hodet for å utelukke svulst allerede 8 Desember, tydelig at det ble satt som prioritert for vanlig ventetid er minst 1,5mnd.
Det gjør meg både lettet og redd, redd fordi jeg vet at om 6 små dager kan livet bli snudd på hodet.
Lettet fordi det kommer til å gå fort, og om alt er fint kan jeg senke skuldrene enda mer og hvertfall krysse en stor bekymring av den endeløse lista.
Vi har et kreftgen i familien som tok livet av to av søskenbarna mine ( 14 og 19år..) i tillegg til tante som bare ble 37 men som fikk kreft allerede i en alder av 22. 
Symptomene mine er like den yngste, så det tar naturligvis mye av tankene mine.
Jeg våkner med hodepine, ryggsmerter og føler meg helt vissen og det har vart lenge. 
Hadde det ikke vært for at jeg vet at jeg har økt risiko så hadde det nok ikke bekymret meg så mye, men når jeg allerede har sett min 14årige kusine og tante dø av det så alt for unge så blir sannsynligheten ikke like liten, jeg vet at sjansen er der og det er såpass alvorlig at det naturligvis gjør meg livredd.

Denne smellen måtte bare komme en gang, jeg har hele tiden klart å holde meg gående fordi jeg må men den siste tiden har det virkelig gått innpå meg hvor mye vi egentlig står i. Det er ikke alt som havner på bloggen, men de nærmeste vet jo. Og når man hele tiden får høre at man er så sterk og at vi er gode som holder ut har det liksom ikke sunket helt inn, men jeg skjønner det nå. Jeg er så menneskelig som jeg kan få blitt og når det blir fysisk har jeg ikke en sjanse.
Jeg kan ta meg sammen på en dårlig dag og få bort tunge tanker og fungere, men jeg klarer ikke å trosse en klar tier på smerteskalaen når jeg bøyer meg og reiser meg opp og jeg klarer ikke å tenke bort en hodepine som er så intens at jeg ikke klarer å tenke klart. 
Uansett hvor mye jeg vil.

(fra i fjor)

Nå ser jeg på flere esker med julepynt jeg gjerne skulle fått opp i huset, jeg ser på uinpakkede julegaver som skulle blitt pakket inn med all den fine pynten jeg har handlet inn, nydelig bånd, papir og dekor. Dette skulle jeg koset meg med og det hadde gitt meg påfyll.
Men jeg orker ikke tanken en gang, jeg har mer enn nok med å komme meg på do og hente meg mat.
Det er så sårt, for når ting er tungt psykisk klarer jeg som regel å dra meg opp med ting som er koselig, for jeg vet det gir meg påfyll.
Men når det er fysisk hjelper det ikke at hodet er 110% klart og giret når kroppen ikke følger med. 
Pakkekalenderen jeg laget til min tidligere fostermor er enda ikke sendt, og nå viser kalenderen 2 Desember.
Dette var ting jeg koset meg med og virkelig gledet meg til å sende avgårde.. Alt bare stoppet helt opp for en uke siden.
Jeg som alltid har en viss grad av kontroll må bare akseptere at jeg går glipp av ting jeg virkelig ønsker og får glede av, for jeg kan ikke tenke bort fysisk smerte.

Nå bare krysser jeg alt jeg har for at ikke dette varer så veldig mye lenger, og at MR viser et normalt hode og at vi får kommet i gang med gentesting så denne bekymringen kan legges bort en gang for alle. Det er en skikkelig oppvekker, og jeg tror jeg kommer til å ha et annet perspektiv på livet lenge når jeg kommer meg ovenpå igjen.
Gleder meg til å dele gode ting fremover, og er takknemlig for at jeg har et sted å få utløp for tanker og det vi står i.
Du som leser her inne og legger igjen kommentarer har en helt egen plass i hjertet, så klisjé det enn høres ut.
Men mange av dere legger igjen kloke ord og det er ikke sjeldent jeg sitter med tårer i øynene når jeg leser igjennom kommentarene som kommer inn.
Det gir meg små oppturer gjennom dagen og jeg føler meg takknemlig oppi alt.
Takk! <3

PS! For dere som lurer på hvordan det går med Fillip så kan jeg si at han venter på time til nevrolog, hodeveksten har flatet helt ut og det er mange måneder siden hodet har vokst. Vekten er den samme som den var for 8 mnd siden men han har vokst 2cm! Han har Microcephaly som veldig enkelt og kort forklart betyr at hodet (og hjernen) ikke vokser som normalt og det er sørgelig nok ingen som kan fortelle oss hvordan fremtiden hans blir. Noen klarer seg relativt greit med hjelp mens andre stopper helt opp. Vi vet ikke når utviklingen hans stopper opp men vi vet at han allerede nå krever langt mer enn en "vanlig" gutt på 2,5 gjør. Han skal også inn for synstest som et ledd i syndromutredningen og er vi heldige får vi ny vurdering på medisinsk genetikk om de føler de kan få noe ut av å se på han igjen nå som han er eldre. Om alt går etter planen blir det 6mnd til ny ultralyd av nyrer (ingen forandring siden sist, ingen vekst eller bedring/forverring - helt stabilt) i tillegg trodde legen han har refluks i spiserøret siden legging som tidligere har gått relativt knirkefritt nå gjerne tar 1-2 timer og vi gjerne har ørten oppvåkninger ila natten.. Så han skal begynne på medisiner for det, en mnd med medisin for så å avslutte og se om vi får forverring. Om vi får bedring skal han fortsette, men vi har enda ikke begynt for vi får knapt i han mat og når man da skal tvinge ned en tabelett som smaker ekkelt gjør det ikke ting enklere.. Men for å slippe 24t måling med sonde som kan forverre det enda mer gikk vi for alternativet med medisinering først.  Så får vi se hvordan ting går fremover! 





28 kommentarer

Mona | 02.12.2015 | 19:53

Masse kjærlighet sendes deres vei, du fine!

Turbolinen | 02.12.2015 | 20:02

Stå på! ♡

Ida | 02.12.2015 | 20:08

Kjære vene, alt dere står i altså. Jeg håper at alt går fint med prøvetaking og resultater, og at du klarer å komme deg ovenpå igjen snart! Mange gode tanker sender jeg din vei, Linn!

Kaja | 02.12.2015 | 20:16

Kommenterer aldri, men følte for at no var et rett tidspunkt.

Håper at alt går bra på mr, og at du blir fort bra igjen!

Sender mange gode tanker deres veg

Siri vollan | 02.12.2015 | 20:28

Må bare sende deg en stor klem. Dere har så alt for mye.

Hvor stor er fillip? Lion blir 3 i januar men nå er vi på utredning med han også. Han er bare 82 cm og 9 kg (7.6 kg nå etter litt ekstra nedgang etter sykdom). Tror han er 48 i hode. Alt flater ut her også. :/

Jente | 02.12.2015 | 20:34

Off du er så ærlig og ekte, får helt vondt av å lese hva dere som familie skal gå gjennom. Syns du er utrolig sterk som holder ut og holder motet oppe. Jeg har selv slitt myyyyyyee med hodepine og vært på MR flere ganger, hos meg har d alltid vært fint og hos de aller fleste er d relatert t muskelsmerter, kjenner du til en trigger rulle? D er en slags rulle med stikkerter på ikke sånn matte dette er en stor ting som de legger deg oppå så klemmer den på triggerpunkt på ryggen ofte stråler disse opp til hode og forårsaker hodeverk. Beste investeringen jeg har gjort har spart mye penger på kiropraktor og muskelmassajse, for lets face it d tar som regel bare 1-2 dager så er vi tilbake der vi var før behandlig. Anebfaler deg og google d og se om d er noe for deg finnes flere how to filmer på youtube. Masse lykke t me alt...klem

Hilde Bastholm | 02.12.2015 | 20:37

Hei!

Du har virkelig mye å stri med for tiden, og du er så ung. Håper du får gode nyheter på sykehuset, og at det ikke er noe alvorlig. Så bra og reflektert du skriver, jeg er imponert!!

Masse lykke til fra familie i Haugesund❤️

Anonym | 02.12.2015 | 20:53

Vet altfor godt hvordan du har det. Selvom det føles ulikt for alle å måtte gå med slike tanker. Har selv hatt kreft, min mamma døde av kreft, og mi søster døde av kreft. Du skrev for en stund siden at du har begynt med medisiner for adhd, kanskje det er en bivirkning? Har adhd selv og vet at det finnes andre gode medisiner om man ikke tåler de første man prøver ut. Sender deg uansett mange gode tanker, masse optimisme og energi!

Linn, mamma til Malin | 02.12.2015 | 21:05

Anonym: nå har jeg snart brukt dem i to år så tviler på at det er dem:/ Jeg har heller ikke brukt dem den siste uken pga formen og hodepinen er like ille så det utelukker igrunnen at de er årsaken. Mange gode tanker til deg! <3

Caroline Sofie | 02.12.2015 | 21:08

Hei! Det er sjeldent jeg kommenterer (beklager, jeg har en tendens til å bare lese og lese, og så glemmer jeg litt av at det kan være lurt å legge igjen en kommentar av og til), men jeg har vært innom bloggen din ofte, ja helt siden Malin var 2 år eller noe, og det er jo noen år siden:) Har stor respekt for deg, beundrer deg og din fine familie, blir rørt av det du skriver...det må være tungt å stå i den situasjonen du er i nå... Jeg krysser fingrene for at du skal bli helt frisk, og at det ikke er noe mer alvorlig. Synes du er virkelig vakker, og det er nok ikke bare utenpå. <3 sender mange varme tanker. God klem!

B | 02.12.2015 | 21:10

Hei. Kommenterer aldri, men er fast leser av bloggen din. Vil bare si at jeg synes du er utrolig sterk og tøff som klarer deg slik du gjør gjennom alt dette. Har selv en sønn på alder med Fillip. Ønsker deg og dere all lykke videre, og krysser fingrene for dere.

Susanne | 02.12.2015 | 21:12

Ååh det var skikkelg vondt å lese dette Linn , jeg krysser alt jeg har for at hodepinen ikke skyldes noe alvorlig <3 jeg har lest bloggen din siden Malin var baby og du har alltid imponert meg med din viljestyrke og reflekterte blogginnlegg. Du er kjempeflink med Malin og Filip, og det er ingen tvil om at du representerer gode og sunne verdier for både blogglesere og Malin og Filip. Klem

| 02.12.2015 | 22:31

En stor klem til deg, håper det etterhvert går bedre med deg og at MR viser at alt er fint med deg. Du er kjempe sterk. Håper dere får litt avlastning/hjelp mens du er satt ut av spill.

Hanne | 02.12.2015 | 22:35

Hei. Ville bare tipse om at det finnes en refluxmedisin som skal blandes i vann. Sønnen min på 3 år får den og han sier den smaker godt :) bare et tips hvis det kan være et alternativ. En ting mindre å tenke på :)

Maria | 02.12.2015 | 22:52

Uff, så mye du har vært igjennom (og skal igjennom).. :-/ håper det går fint på MR og at du snart føler deg bedre!

Aud Ingrid | 02.12.2015 | 22:55

Sender deg masse varme klemmer Linn❤️ God bedring! Jeg krysser alt som krysses kan for at du får gode nyheter fra MR:)

Maren | 02.12.2015 | 22:58

Har fulgt bloggen din siden Malin var veldig liten, men kommenterer så sjeldent! Jeg har sånn respekt for deg Linn og jeg ser sånn opp til deg, selv om jeg ikke kjenner deg. Du har den bloggen som treffer meg mest og du virker så utrolig jordnær. Gjennom årene har du virkelig fått din del av kaka når det kommer til "nedturer", men du er ærlig og kjemper deg alltid gjennom det. Jeg håper at du snart føler deg bedre og at MR er fin. Må også si at dere virker som utrolig flinke foreldre til Phillip som trenger litt ekstra. Selv jobber jeg med mennesker som kanskje ikke havner helt innenfor "normalen" og jeg ser hver dag at med litt tilrettelegging når disse menneskene sine mål like fult som alle andre:) store klemmer til deg<3

Ine | 02.12.2015 | 23:04

Kjære deg. Jeg har lest bloggen din i alle år. Jeg hadde så enormt stor respekt for deg allerede da du var er barn og nå har jeg bare enda mer. Jeg kjenner så på det du går gjennom. Jeg har selv vært inn og ut av sykehus i 15 år og levd med enorme smerter. Å følge opp et barn som har spesielle behov og være syk selv, OG være ung mor til to, det må være veldig utfordrende. At kroppen din sier ifra er ikke rart. Det måtte komme og jeg er sikker på at du takler dette også. Samme hva årsaken er. Du er knall tøff. Samtidig så er det lov å klappe sammen uten at det er krise faktisk. Det er lurt å kjenne på ar ting har gått til h... fordi da er det bare en vei og det er opp. Da er man ferdig med å frykte bunnen. Høres kanskje dumt ut. Men man kan nesten bli letta. Jeg håper du får veileding til å få litt hjelp hjemmet for eksempel? Jeg kan bare si at jeg sender deg mange gode tanker og vit at du Ikke er alene. Stor klem

Kjersti | 02.12.2015 | 23:21

Har fulgt deg helt siden starten på din blogg, og du imponerer meg stadig. Ønsker deg og din familie alt godt fremover ❤️❤️

Linn, mamma til Malin | 02.12.2015 | 23:25

Hanne: takk for tips! Har du navn på den?:)

Lise | 03.12.2015 | 01:12

Sender masse kjærlighet og styrkeklemmer deres vei! 💗

Stina | 03.12.2015 | 03:26

Linn 💕 du er et fantastisk menneske. Faktisk! Det mååååå bare bli bedre for dere... Krysser fingre og tær for dere alle 5! Tvi tvi

Karoline | 04.12.2015 | 18:10

Du er helt klart den sterkeste personen jeg vet om! Ønsker deg og dine alt godt fremover! <3 :) mange klemmer til deg <3

san | 04.12.2015 | 18:31

Anbefaler deg på det sterkeste og undersøke glycoernæring

Sine | 04.12.2015 | 18:36

Sender med noen videoer.

Glycoernæring har reddet livet mitt! og til mange flere. synd at legemiddelindustrien Ikke er intressert i det, pga de taper penger!!

https://www.youtube.com/watch?v=2CZBLvAOJVo

https://www.youtube.com/watch?v=lnUnnMJxqtU&spfreload=10

https://www.youtube.com/watch?v=B6g5aCmKVRg

https://www.youtube.com/watch?v=8bzRpnAlxiQ

Lykke til linn :)

Ulrikke | 05.12.2015 | 00:23

Kjære Linn!

Helt fra starten har jeg fulgt bloggen din, gjennom oppturer og nedturer. Jeg er en av leserne som aldri kommenterer, jeg bare beundrer i stillhet. Mer enn en gang har du skrevet innlegg som har rørt meg så til de grader, slik at jeg kjenner trangen til å legge igjen noen støttende ord. Det har blitt med tanken. Jeg vil ikke slenge meg på kjas og mas, jeg vil ikke spørre og grave. Jeg er for stolt til å være en blant mange, nå legger jeg fra meg stoltheten min og sier det jeg så mange ganger har villet si. Du er som min hemmelige venn, du bare kjenner meg ikke. Så derfor sitter jeg her i stillhet og gir deg ikke annen støtte enn gode tanker. De er det til gjengjeld mange av. Livssituasjonene våre er så ulike, men innbiller jeg meg at vi kunne likt hverandre. Dette er likevel ikke poenget mitt, jeg vil bare at du skal vite at du har venner her ute blant leserne. Jeg synes du er beintøff og jeg heier på deg. Du inspirerer meg og fortjener å høre det. Stå på og god bedring.

Klem fra Ulrikke

solveig | 05.12.2015 | 02:14

Uffa meg, er ikke småtterier dere får gå gjennom...forstår frykten og frustrasjonen veldig godt! Får inntrykk av at du virkelig nyter her og nå så godt du kan...og det er utrolig bra gjort, er ikke alle som klarer å tenke slik.

Sender mange gode klemmer og håper at du får positivt svar på Tirsdag ❤

Iselin | 08.12.2015 | 21:43

Gode tanker sendes din vei Linn!!! Lest bloggen siden Malin var liten og heier på deg. Stå på ❤️
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits