ADHD

Jeg har lest utallige artikler, debatter og meninger rundt ADHD diagnosen og medisinering.
Det er fort gjort se seg blind p statistikk, bivirknigsliste og det faktum at man fr sentralstimulerende midler p resept.

Som barn var jeg aktiv, vimsete, kreativ og hadde masse energi.
Jeg gjorde utrolig mye dumt, og fikk masse kjeft og husarrest.
P skolen var jeg mye ukonsentrert og jeg husker enda flelsen av maur som kriblet i beina etter bare et kvarter p stolen.
Mesteparten av dagen gikk til se p klokka og til smuglese i en bok eller skrible i margen p skrivebkene mine.
Det meste av det lreren sa gikk inn det ene ret og ut det andre, jeg mtte lese selv for kunne f med meg hva vi egentlig hadde om.
Det var min strste styrke, jeg har helt siden jeg var veldig liten hatt en lesehastighet over gjennomsnittet.
Og en interesse for skriving, formulering og lesing. Problemet var vel kanskje at mye av det ikke gikk inn med mindre jeg synes det var interessant.
N sitter jeg med masse kunnskap, ene og alene fordi jeg leser om absolutt alt jeg lurer p.
Google er min utmmelige kilde til ny kunnskap og jeg gjetter at jeg leser i gjennomsnitt minst tre timer daglig om alt mellom himmel og jord.
Jeg gr aldri og lurer p noe, jeg leser til jeg finner svar.

Jeg er enig i at vi skal vre kritiske, men jeg kjenner meg ikke igjen i utsagn som at adhd-diagnoser omtrent kastes p alle som sliter litt med konsentrasjonen og er "umulige" som barn. Det er en lang prosess f diagnosen, med henvisninger, blodprvetaking, utredning og kartlegging.
Det er ikke noe som er gjort p en time, og det tar ofte flere r fra mistanke om ADHD og til utredningen er ferdig og diagnosen satt.
Kriteriene er strenge, og det er ikke noen automatikk i at alle medisineres.
Ofte prves andre tiltak frst, og diagnosen m fre til spass store utfordringer i hverdagen at det er hensiktsmessig sette i gang medisinsk behandling.

Har du mtt en med ADHD s har du mtt en med ADHD.
Alle er forskjellige og preget i ulik grad.
For min del handler det om evnen til fullfre ting, konsentrere meg over tid og faktisk kunne fokusere p det jeg driver med.
Jeg var ekstremt skeptisk til medisinering, men etter mange r med nederlag over ting jeg ikke klarte fullfre eller flge opp inns jeg at noe mtte skje for jeg ble rett og slett deprimert av alltid fle meg utenfor og annerledes.
Annerledes trenger ikke bety noe drlig, men om utfordringene i hverdagen blir s store at man fungerer drligere er det fantastisk vite at det finnes hjelp og behandling.
Forskjellen for min del er enorm, en dag med og en dag uten medisiner er som natt og dag.

Det frste jeg gjr p morgenen er spise frokost og ta medisinen min, den tas bare en gang om dagen og den virker helt til kvelden.
Nr virkningen intreffer er det som skru av en radio som skurrer i bakgrunnen, jeg reiser meg og husker hva jeg reiste meg for og fr gjennomfrt det jeg skal.
Uten medisin er tankene p speed, alt gr s fort og jeg tenker p rten ting p en gang.
Jeg reiser meg for hente et glass vann p kjkkenet men glemmer hva jeg var p vei for hente i det jeg kommer inn dit, gr gjerne ned for sette p en maskin med klesvask i stedet. For s huske at jeg var trst og at det var det jeg skulle hente, p vei opp trappen er det allerede glemt og jeg begynner sminke meg i stedet.
Det er ikke satt p spissen en gang, det gjelder alt. Kan vre p vei for hente laderen til telefonen i kjelleren men kommer opp igjen med rene klr fra vaskerommet.
Jeg klarer ikke beregne tid godt nok og ender med g ut dren uten halvparten av det jeg skal og med nkkelen igjen i dra.
Malin kan sprre om f en brdskive og nr jeg gr p kjkkenet for smre den er det allerede glemt, og jeg setter i gang med tmme oppvaskmaskinen.
S kommer hun og etterlyser maten og jeg innser at det var det jeg egentlig skulle gjre..
Det er s mange eksempler, men kort forklart gjr medisinene at hjernen min fr forsterket signaler som hos meg ikke er sterke nok uten.
Medisinen som for andre kan gi en flelse av oppstemthet og masse energi gjr meg "normal" og effektiv som andre mennesker er uten.
Det har gjort at jeg endelig ser hp i enden av tunnelen om en normal hverdag med fulltidsjobb p sikt.
Kanskje ikke en vanlig kontorjobb, men noe som passer meg og psyken som er fleksibelt og som kan gjres bde hjemme og p en arbeidsplass.
Jeg vet hvertfall at sannsynligheten er strre n!

Det er ikke snn at medisinen fjerner alle "symptomene" jeg har, men de fjerner de strste og vanskeligste.
Hverdagen fles ikke lenger som en tvangstrye med umulige krav og uoppnelige ml.
Det fles overkommelig og stabilt.


Jeg mener p ingen mte at alle med adhd m medsineres, men jeg synes det er viktig f frem hvor mange som faktisk fr mye bedre livskvalitet p grunn av at det finnes tilgjengelig for de som trenger det. Misbruk og feildiagnotisering finner man rundt de fleste diagnoser, men det blir for meg helt feil dra alle under en kam og pst at medisinering mot adhd og bare det faktum at adhd er en diagnose i seg selv er feil.

Jeg hadde ikke fungert s bra som jeg gjr med de tunge tingene vi har i livet vrt om det ikke var for at jeg endelig fikk diagnosen som 19ring og fikk behandlingen jeg trengte for fungere optimalt. Ikke for tilfredsstille samfunnet eller a4 livet, men for ha det godt med meg selv og vite at jeg fr muligheten til leve et tilnrmet normalt liv p tross av diagnosen.
Litt prving og feiling ble det i starten, jeg gikk noe mneder p kortidsvirkende tabeletter med ritalin, hvor bivirkningen var null matlyst.
Alt smakte papp og jeg kjente ikke sult, tanken p mat gjorde meg kvalm. Jeg raste ned i vekt og inns at jeg mtte bytte medisin om det skulle fungere.
Jeg gikk over til depot kapsler (samme medisin men i motsetning til vanlige som tas hver 3 time skal denne kun tas en gang om dagen) og den gir meg ingen bivirkninger, kun virkningen den skal. Det fles helt fantastisk, jeg klarer fullfre samtaler og gjre det jeg skal.
I normalt tempo og uten det tankekjret jeg har nr jeg ikke tar medisiner.

S vr s snill, dm litt mindre og les litt mer om mennesker som faktisk HAR adhd og beskriver livet fr og etter diagnotisering og riktig behandling.
For mange blir det et nytt liv, og starten p en bedre hverdag og mest av alt forstelse.
Vi er mange, og vi er ikke mindre verdt fordi vi tenker annerledes og fungerer p en annen mte enn mennesker uten diagnose.
Det er s mye negativt festet til merkelappen adhd, man er liksom satt i bs fra dag en.
Annerledes, umulig, mindre verdt og uegnet til det ene og det andre.

Er det det inntrykket man fr som leser her inne?
Jeg har jo skrevet i over seks r.
Hjernen min tar inn s vanvittig mye informasjon, og jeg gjetter at jeg har tenkt mer enn det folk flest gjr i lpet av en hel dag fr jeg er ferdig med frokosten.
Men det kan lett bli en styrke om man bare fr brukt det p en konstruktiv mte, det finnes masse kreative yrker hvor det er en fordel vre annerledes.
Vi ser gjerne ting p en annen mte og tolker ting annerledes. Embrace it!
Det blir en styrke nr man finner gode mter leve med det, enten det er kostholdsendringer, strenger rutiner, medisiner eller alternative behandling.
Bare ikke gi opp! <3





16 kommentarer

| 08.11.2015 | 09:56

Jeg har s lyst til anbefale deg dette innlegget og hper du tar deg tid til lese det. Skrevet av ei jente med ADHD om ADHD.

http://marenmaren.com/2011/04/18/fred/

Generelt kan jeg anbefale deg lese flere av innleggene p bloggen hennes. Hun uttrykker mye s fint og gjr at en sitter igjen med s gode flelser :)

Stina | 08.11.2015 | 10:11

Jeg har ikke blitt diagnostisert med ADHD, men noe er det! Kjenner meg s utrooooolig igjen i det tankekjret du beskriver, og andre ppeker det hele tiden. Jeg har ikke blitt s pvirket av det at det har gtt utover livskvaliteten bortsett fra at jeg bekymrer meg noe helt sinnsykt nr jeg frst begynner tenke i den retningen. Typ det er ingenting som kan distrahere meg, jeg fr nervs mage med EN gang, jeg skjelver gjerne i lang tid etterp hvis det jeg bekymrer meg over blir avkreftet.

Noen dager er vrre enn andre og har jeg en deadline sluker jeg gjerne et par Ritalin for f hjelp til fokusere. Det fr meg ikke til fle meg oppstemt og energisk heller, men jeg fryser og fokusert.

Jeg har veldig forstelse for at du, og andre har flt at en brikke har falt p plass med diagnose og medisinering, og hver enkelt person har rett til ta det valget! For meg handler det vre kritisk mer om hvordan man kan tilrettelegge for personer med forskjellige nevrologiske koblinger uavhengig om de har ftt diagnose eller ikke. Hvordan vi kan normalisere en slik oppfrsel snn at andre slipper kjenne p flelsen av vre utenfor og annerledes.

Ha en fin dag :)

| 08.11.2015 | 14:58

👍respekt 😊. Tenk s mange du hjelper med dette innlegget, og andre saker du skriver om. For en utrolig flott og reflektert person du er. Lykke til videre til bde deg og dine barn og din kjre😊

SirkusGravningen - Familieliv uten filter | 08.11.2015 | 20:19

Takk for at du deler. Kan jeg sprre om nr du fikk diagnosen? Jeg har nemlig ei datter med denne diagnosen + en tilleggsdiagnose. Min fetter, som gikk bort i 2013, fikk ADHD i voksen alder, og hadde da desverre allerede startet med narkotika som en slags selvmedisinering. S derfor lurer jeg p om du fikk diagnose i voksen alder eller ikke, og om det hemmer deg i hverdagen, p en slik mte at du risikerer f.eks bli ufr. Jeg spr rett og slett fordet medisiner til tross, s ser jeg at datteren min sliter ekstremt i perioder, og jeg er bekymret for fremtiden hennes.

Linn, mamma til Malin | 08.11.2015 | 21:00

SirkusGravningen: Jeg fikk diagnosen som 19ring, men har hatt det helt siden jeg var liten.
Bare ikke ftt utredning tidlig nok..
Jeg tror det er en stor fordel at datteren din har ftt diagnosen s tidlig, det kan gjre at hun har en mye strre sjanse for klare utdanning og jobb. Tilrettelegging har S mye si.
Jeg har ikke planer om bli ufr, men jeg kunne lett endt med det om jeg ikke hadde ftt behandling og oppflging.

Det er srgelig mange som selvmedisinerer med narkotika, s mange liv som antakeligvis kunne vrt reddet om de bare hadde ftt rett oppflging og behandling :(

Molly | 08.11.2015 | 22:01

wow... du overrasker stadig. Dette var usedvanlig godt og velformulert innlegg! Kjenner igjen de samme holdningene ifht medisinering av bipolaritet. Mange fordommer om hvor "lett" det er f diagnose og medisiner. Det er i likhet med din, heller ikke min erfaring at det er slik.

Kanskje det er en ADHD forening ol. som kunne hatt nytte av denne teksten til sine medlemmer? Send inn!!! Synes jeg du burde vurdere.

Har delt innlegget ditt p twitter/blogg.

Molly :)

mia | 08.11.2015 | 23:06

S flott skrevet.... og det sparket bak eg kansje trenger for g f utprve dei medesinene. likte det med "sl av radioen i bakgrunnen" det er en god beskrivelse, pluss virre rundt i hele huset..... eg er redd for bli annaleis ved ta tablettene, liker meg slik eg er (sett vekk fra alle utfordringene) men siden hvrdagen knapt fungerer lenger, er det vel bare og hoppe i det og prve...

Maria | 09.11.2015 | 11:59

Tusen takk for at du er s pen. Jeg har troa p deg. Har hatt troa p deg helt siden Malin var liten, og har fulgt deg gjennom mange r. Blondinbella har ogs ADHD, og hun sier selv at ADHDen er hennes superkraft. Kanskje blir det din superkraft ogs p sikt..? Verden trenger flere gode, kreative mennesker som deg. Hper det ordner seg med jobb for deg, og at Fillip holder seg frisk fremover. Ha en finfin dag, Linn.

Ida | 09.11.2015 | 19:12

Hei Linn! Har fulgt bloggen din helt siden Malin var baby! Og jeg har hele veien beundret deg for din rlighet! Jeg fr inntrykk av at du er utrolig sterk! Og det er fantastisk deilig lese en blogg som ogs skriver om det som ikke er rosenrdt uten mtte pynte p det! Jeg har fulgt noen andre mammablogger, men har rett og slett sluttet da det er alt for mye tullete drama og etter min smak undig mye eksponering av barna! Men deg har jeg alltid fulgt og flger daglig med for se om du har oppdatert!

St p videre Linn! Du er flink!

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) | 09.11.2015 | 22:47

Du er bare rett og slett herlig, Linn <3 Min ene sster har ADD og jeg har jobbet mye med barn med ADHD. Her i kommunen er de veldig oversende med diagnoser generellt dessverre, mens andre steder fr du det ikke om det s hadde sttt tatovert i panna :P S det er nok mye forskjeller fra fylke til fylke, kommune til kommune.

St p snuppa, du er fantastisk sterk :)

Silje B | 14.11.2015 | 16:08

Du skriver s bra Linn! Godt hre at du har medisiner du synes fungerer og at dem gjr dagen enklere for deg! :)

Ane | 23.11.2015 | 16:10

Takk for at du deler slik at vi kan lre og se situasjoner med andre yne! :-)

Maria | 24.11.2015 | 16:38

Fantastisk bra innlegg !:)

Og s bra att du har ftt begynt p medisiner og att det funker for deg.

nsker deg alt godt😊

M | 26.11.2015 | 21:54

Syns ogs det er viktig f frem i lyset at "ADHD-barna" ikke bare er de som er hyt og lavt og hres godt. Har en venn som er rake motsetningen, stille, innesluttet og tilsynelatende "lat". Han begynner teste medisiner n i en alder av 20. Ogs han mtte innom ruskonsulent og avrusning etter selvmedisinering fordi problemene ikke ble tatt p alvor siden han ikke passer "malen"..

Godt hre at du har kommet deg ovenp, kjenner igjen det du skriver i vennen min.

Stine | 03.12.2015 | 13:37

S bra du har en ny hverdag! Vi snakka akkurat om dette under studiet, da vi kom inn p elever med ADHD. Mange var skeptiske til medisinering, jeg mener at om noen kan f en helt annen livskvalitet med medisin, s er det mye bedre enn delegge noen. Har snakket med flere som hadde ADHD uten medisiner i barndommen, tenk om de hadde hatt medisiner da og da hadde greid ftt fullfrt skolen og ftt utdannet seg til det de nsker! Tror vi har mistet mange flotte akademikere pga ADHD.

Maria K | 05.12.2015 | 22:04

Hei :)

Du er jo utrolig flink til skrive. Du kunne blitt forfatter? Da kan du jobbe hjemmefra ;) Evt. skrevet for magasiner eller noe? :)

St p! Du er flink!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits