Hjemlengsel

Har du noen gang tenkt "n kan det ikke bli verre" og s ble det nettopp det?
Jeg unngr stort sett sosiale medier nr ting er skikkelig dritt, men av og til er det godt lette p slret og bare spy ut frustrasjon.

Skolestart ble ikke som forventet, og vi har gtt fra ha ett barn med ekstra behov til to.
To barn under utredning, p flere plan.
Malin fikk pvist plantar facitt i begge hlene, som gjr at det er vondt for henne g.
Etter en tur til fastlegen bestemte vi oss for ta det privat, for f kjapp utredning og behandling.
Vi fikk time hos kiropraktor allerede dagen etter og fikk utfrt ultralyd der som viste tydelig betente og ujevne sener i begge beina.
S fikk vi time til ultralyd av urinveier og nyrer, og en drss med blodprver som et ledd i en annen utredning.
For s g i gang med utredning hos ppt og bup. Mye p en gang sa du?
Ikke nok med det men Fillip mtte ogs ta nye prver for rtende gang og skal ha ny ultralyd i lpet av November.

S legger du til oppkast forrige helg for Malin, og denne helgen var det Fillip sin tur.
Oppkast, feber, snrr og null matlyst. Topper det med betent finger for meg som resulterte i et par timer p legevakta, oppstart med antibiotika og elendig form.

Jeg har aldri i mitt voksne liv savnet familien min s mye som jeg gjr n, vi str i absolutt alt alene og har hverken hjelp eller avlasting med mindre vi betaler for det.
Det bare topper seg hele tiden, og jeg er s evig takknemlig for at jeg ikke er alenemor for enkelte dager er det bermte energilageret helt tomt og da er det godt i det minste vre to.
Men p sikt er det ikke optimalt ha det snn som n, jeg tror de fleste med kronisk syke barn eller barn med ekstra utfordringer kjenner et helt annet behov for sttte og hjelp. Det fles til tider helt uutholdelig st med alt alene, vissheten om at man ikke har backup og at man bare M st i alt og fikse det.



Jeg blar ofte i bildearkivet og tenker p hvor mye enklere alt var for bare to r siden.
Livet fles litt snudd p hodet igjen, og utfordringene som fltes store fr blir peanuts n for det har kommet s mye ekstra siden da.
N er det flere ting hver eneste uke som m flges opp, og vi venter p enda mer.
Det er en ensom og tung vei, og det krever snn ca alt jeg har av pgangsmot og mental styrke ikke bare pakke sekken og flytte hjem til Stavanger hvor hele familien min bor. Det er s surt vite at man har et enormt nettverk som gledelig stiller opp og er der nr man trenger det, nr de er ti timer unna og utilgjengelig nr man trenger det mest. Jeg er s evig takknemlig for at jeg fikk Halvard, Nicolay og Fillip i livet mitt, og ville aldri vrt foruten.
Men det flytte til stfold er den strste feilen jeg har gjort i hele mitt liv, og n fler jeg meg s dratt i alle retninger for det er s mange ting som spiller inn.
Det er ikke bare flytte nr man er etablert med boligln og jobb, man m selge hus, ordne barnehageplass, ny leilighet (og boligprisene i Stavanger er jo helt hinsides sammenlignet med her..) og jobbene er det manko p. Men det surrer i bakhodet 24/7, den flelsen av vre p helt feil plass p helt feil tid.
N kunne vi vrt hos besteforeldre og spist middag, ftt kvalitetstid og kjent p flelsen av samhold og sttte.

Ikke alene hjemme i en sofa med kropp full av verk, Fillip full av feber, Halvard og Malin som er p rundtur i stfold for finne deler til den forbaska bilen som skal legges ut for salg s vi fr kjpt ny som ikke suger x-antall tusenlapper i reparasjon annehver mnd (n har vi snart byttet alt som kan byttes....) med en million ting p to-do listen og flelsen av ha blitt stvsugd innvendig for hvert minste fnugg av energi.

Det verste er at jeg vet at det er utelukkende min egen feil og at dette er konsekvensen av et valg jeg tok selv.
Bare synd at grunnene til at jeg tok det valget jeg tok aldri kommer til se dagens lys og at jeg fra utsiden blir sett p som egoistisk og korttenkt nr tanken bak egentlig var stikk motsatt. Jeg har i det minste lrt en veldig dyrkjpt lekse angende hvem man skal vre lojal mot og at de man tar som en selvflge at nsker stille opp altfor ofte ikke gjr det. Bare synd livet ikke har en angreknapp.

Kjrlig hilsen frustrert, utslitt og "burdeikkehatilgangpnettakkuratn" - Linn.





16 kommentarer

| 01.11.2015 | 15:40

Du trenger ikke svare hvis du ikke vil, men jeg trodde moren din var naboen din? kan ikke hun hjelpe til ? :) Fr helt vondt av at du har s mye i livet ditt n <3 Er nok veldig vanskelig at dere begge bok s langt unna familien deres!

Hege | 01.11.2015 | 21:10

Jeg har ogs kronisk sykt barn (og er alenemor) og forstr tankegangen din. Jeg vet ikke hvordan det er ha et friskt barn, men jeg vet at man m mobilisere alt av krefter i drlige perioder og selv da er det blytungt. I gode perioder er det viktig hente seg inn igjen. ha et nettverk rundt seg betyr alt. Det er kanskje det viktigste. Skjnner at det ikke gr an bare pakke et helt hjem og flytte, men hva er det som er hjemme og hva er det som gjr at det fles ut som et hjem? Stedet eller menneskene? Bor ikke mamma'n din rett i nrheten? Kanskje alt letter nr dere er ferdig med utredninger? :)

mammamini | 01.11.2015 | 21:21

En liten(ubrukelig) klapp p skulderen til deg:-) Jeg har fulgt bloggen din i maaange r og gleder meg alltid over nye innlegg. Du virker til vre ei utrolig sterk jente og jeg beundrer at du klarer st opp om morgenen i slike perioder. Vi har hatt vr del med utfordringer selv, dog ikke helt like, men jeg fler med deg allikevel. Lykke til med utredninger, utrolig tft mens det str p!

Elin S. | 01.11.2015 | 21:50

Huff, Linn. S ufattelig kjipt lese om. Jeg kan umulig forestille meg hvordan du og dere har det, men jeg heier hvertfall hylytt p deg fra sidelinjen! Du har sren meg hatt din del av utfordringer i livet, det skal gudene vite. Og det er skikkelig urettferdig. Men du takler det p en beundringsverdig mte. Barna dine er heldige som har deg til mamma :-) Familie er kjempeviktig, s jeg skjnner godt hva du mener. Dere fortjener et godt nettverk rundt dere, som kan avlaste og gi dere trygghet og stabilitet. Jeg hper det ordner seg! Har fulgt med deg siden Malin var baby, og er liksom blitt "glad i" dere p veien :-) Unner dere alt godt. Stor klem <3

Stine | 01.11.2015 | 22:45

Leit hre at du har det s tft, men det er rart hva man kan klare nr man m. Jeg heier i hvertfall p dere, har fult bloggen din siden du starta, og syns det er hyggelig flge med p hvordan det gr med dere (: Dessuten studerer jeg til bli psykolog, og er kanskje over snittet interessert i diagnosene du har fortalt om, f et lite innblikk i hvordan det ogs kan pvirke hverdagslivet (men hvor innmari fint du klarer deg!) er interessant..

Jeg lurer p en ting, har moren din flyttet?

Ida-Aleksandra | 01.11.2015 | 23:09

Noen ganger, og mulig ganske ofte for noen, fles livet helt jvlig! Du formulerer deg s utrolig godt, det har du alltid gjort.

Om du er p et stadie hvor du tenker at du ikke er lykkelig p den plassen du bor, s flytt! Snakk med Halvard om det, sett dere ned og skriv ei liste. For og i mot Stavanger. De har nok fantastiske barnehager med velutdannende spesialpedagoger, gode skoler og jobber. Om det er for dyrt kjpe, se om dere kan leie for en periode. Penger og plass er ikke alt her i livet. Men det som gjr deg lykkelig. Som det kommer frem i dette innlegget er familien din. :-) Flg hjertet, hjernen og mageflelsen! Gjr det du/dere fler er best for dere som familie.

nsker dere alt godt! <3

Stina | 01.11.2015 | 23:31

Kjre, kjre du, Linn. Forferdelig trist hre enda flere drlige nyheter for deg og familien din! Dette er selvflgelig ikke din feil, og du har nok slite med om man ikke skal legge til "banke seg selv opp" for noe man ikke hadde en eneste sjanse for forutse!

Kunne s inderlig nske at det var noe vi lesere kunne gjort for lette hverdagen bittelitt for dere...

Sender masse styrke og klemmer og varme tanker ❤️❤️❤️

Lisbeth | 02.11.2015 | 11:29

Kjre "lille" tapre og unge mamma.

Skjnner godt frustrasjonen din, og jeg tror det er lurt av deg f skrevet det ned. Det er ofte terapi det.....

Du har mye tenke p og streve med, og det er problemstillinger som er helt reelle.

Jeg har ingen lsning, vil bare si at jeg fler med deg og at du gjr en fantastisk "jobb" med ungene dine.

Hper dagene framover blir litt lysere og lettere.

Hilsen fra Lisbeth.

Anne Karin | 02.11.2015 | 12:16

Hei!

Jeg kan absolutt ikke si at jeg skjnner hvordan du har det, for jeg er s heldig at jeg har en frisk liten baby. Men nr det kommer til ikke ha familie her i stfold s skjnner jeg veldig godt hvordan du har det. Vi flyttet hit fordi mannen fikk lrlingplass her for noen r tilbake, og vi har rett og slett bare blitt her pga jobb og at vi har kjpt hus. starte p et nytt sted har ikke vrt enkelt, ihvertfall ikke for meg ;) komme hjem til familie hvor jeg fr all den hjelpen jeg trenger er s utrolig deilig. Nr man har skikkelig underskudd p svn, og man ikke har sjans til ta det igjen her hjemme s savner man bde foreldre og besteforeldre litt ekstra ;) Jeg har fulgt bloggen din lenge og jeg m bare si at jeg beundrer alt du gjr. Du str fortsatt oppreist etter alt du og dere har gtt igjennom, og jeg tipper det er mye mer enn det du deler her p bloggen.

Kjipt hvordan det fles at alt gr i mot en noen ganger! Hper alt snur til det bedre for dere snart :) Ha en fin mandag!

-Anne Karin

Marianne | 02.11.2015 | 19:19

Hei, det finnes helt sikkert noen som kan tenke seg vre reservebesteforeldre der du bor. Sett inn en annonse i lokalavisen, s skal du se du fr respons.

Nr det er sagt, hper jeg du selv er nye med ta den medisinen du selv trenger. Kronisk syke barn og mor er en tung kombinasjon, og jeg tenker at du ikke gjr det lettere for deg selv alltid. Brystforstrrelse og oppussingsprosjekt er noe av det du viser fram her p bloggen, og det skal litt til for klare alt som egentlig ikke er helt ndvendig i en nedkjrt situasjon.

nsker dere alle god bedring, og hper dere fr hjelp.

Renate | 02.11.2015 | 19:55

St p <3<3<3<3

Maria | 02.11.2015 | 20:35

Herregud jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men jeg beundrer deg virkelig for all pgangsmotet du har! Jeg skjnner ikke hvorfor "alt" skal skje med deg, det fles s urettferdig at du skal mtte st i med s mye nr du allerede har opplevd s mye vondt. Jeg tenker ofte p deg og familien din og nsker bare at ting skal ordne seg, at du skal f en pause. Selv om jeg aldri har truffet dere s har jeg fulgt bloggen din siden du bodde i Kristiansand og Malin var baby s jeg fler jo jeg kjenner dere. Jeg er en jente p 24 uten barn s jeg kan jo ikke en gang forestille meg hva du gr igjennom. Det virker som du har funnet en trygg og god mann ihvertfall, s jeg hper dere klarer ta vare p hverandre igjennom denne tunge tiden. Om dere bor i stfold eller Stavanger s hper jeg bare ting ordner seg, men jeg tenker jo at selv om du lengter etter familien i Stavanger s er en flytting midt oppi alt dette bare enda mer jobb for dere som jeg ikke skjnner hvor dere skal f energi til. Men kanskje p sikt? :) Sender deg uansett mange gode tanker og nsker om god bedring til hele gjengen!

Marte | 03.11.2015 | 00:07

Forferdelig trist lese dette, Linn. Jeg har lest bloggen din siden Malin var baby, og fler jeg "kjenner" deg litt. Du er virkelig en tff dame, str p, og kjemper for det du tror p! Fortsett med det. Det er nr man har det vondest man virkelig ser hva man er bygget av, noe du forresten har bevist gang p gang.

Forstr det er vanskelig og tft bo s langt unna familie. Jeg vet ikke om du fler dette er et dumt tips - men jeg kjenner et par som annonserte i et blad at de var alene, og barna hadde et srt behov for en "bestemor" og "bestefar" som bodde i nrheten, da familien bodde langt unna. Det finnes litt eldre mennesker som har masse tid, men kanskje ikke s mye familie, kanskje noen godhjertede mennesker som nsker avlaste dere en gang i blant. Familien jeg kjenner har ftt til en eksemplarisk ordning, og alle er s fornyde.

Hper ting blir lettere etterhvert for dere <3 jeg heier p deg!

Mammatilto | 03.11.2015 | 19:00

Svrt sjeldent jeg legger igjen en kommentar noen plass, men dette m jeg bare f si ; Selg, pakk og flytt! Du trenger familien enda mer i rene som kommer, du skylder deg selv det,,og ikke minst ungene. Det ha "back up" som du sier, betyr virkelig alt nr man har barn, spesielt med slike utfordringer du har. Bolig, barnehage/skoleplass og jobb, ordner seg alltids. Husk at du alltid KAN angre og snu. Flg mageflelsen din, hva som er best for deg og ungene.

Maren | 03.11.2015 | 21:42

Selv om det er dyrt i stavanger er det jo en mulighet kjpe utenfor stavanger. Sandnes-omrdet f.eks :) Heier p deg og hper ting blir bedre snart 😊

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) | 04.11.2015 | 10:43

God klem til deg <3
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits