Prvesvar!

Dag 4!
Frste dagen jeg har klart meg mange timer uten smertestillende, fikk en liten smell i fem tiden etter litt for mye aktivitet.
Spass vondt at jeg var redd det var en bldning eller noe, men det gikk over etter noen timer med ligging og smertestillende s det gikk tydeligvis fint.
Jeg tok sjansen p en dusj og fikk vasket stttebh og kompresjonsplagget jeg har rundt magen.
Det gjorde MYE alts, flelsen av vre ren og ikke full av den ekle gule guggen de vasker deg med fr operasjonen..


Halvard har blitt smittet av det jeg hadde for noen dager siden, s han har hatt feber og vrt skikkelig drlig i formen hele helgen.
Vi fikk forresten prvesvar forrige uke, det ble helt glemt bort oppi operasjon og alt s jeg har ikke ftt oppdatert.
Det var "som vanlig" noe bra og noe drlig, karbamiden (som sier noe om hvordan nyrene skiller ut avfallstoffer) var normal igjen p mystisk vis - heldigvis!
Men prvene viste typisk nok noe annet som mtte sjekkes ut og oppklares, det ville jo vrt litt for enkelt om alt bare var fint..
Det var noe med hvordan urinen skilles ut som ikke stemte med blodprvene vs urinprven.
Akkurat det har jeg ikke ftt lest meg opp p, jeg har hatt nok med nyrer og urinveier og ikke selve urinen s det var et helt ukjent felt for min del.
Men for finne ut av det mtte vi skrive ned absolutt alt av mat og vskeinntak og veie bleiene hans i to fulle dager.
Hver eneste mm skulle skrives ned med klokkeslett og mengde inn og ut, s det har vi gjort denne helgen.
S skal det regnes ut, jeg aner ikke hvordan det regnes ut men om det viser seg at det er unormalt s m han legges inn og s skal det utfres en form for drikketest hvor de begrenser drikke og tar blodprver jevnlig for se hvordan blodprvene respondere p det. Noe i den duren!
S jeg hper det er innenfor normalen, s vi slipper innleggelse.
I tillegg har hun snakket med personen p riksen som har ansvar for syndromutredningen til Fillip, hun nsket ny synstest og hrselstest s da blir det ogs gjort i nrmeste fremtid. Vi har ikke hrt noe fra henne p mnedsvis s det at hun nsker tester betyr kanskje at de har funnet ut noe som kan passe "symptomene" til Fillip.
Det med syndromutredning er virkelig kompliserte saker, det finnes nemlig tusenvis og mange har han bare manglet en eller to ting p for f diagnose satt klinisk.
For min del er det ikke S viktig lenger, men samtidig er det godt vite at det flges opp alikevel. For med en diagnose kommer rettigheter men mest av alt en pekepinn p fremtiden. Der er jeg litt delt, for om det viser seg at han har noe som gir drligere prognose p sikt nsker man selvsagt ingen diagnose.
Men det er alikevel litt trygghet i vite litt mer, s det gr sin gang alikevel.
Det er ikke noe alternativ la vr, selv om man ikke vet om utfallet blir positivt eller negativt for fremtidens del.
Tunge ting, absolutt men i hverdagen ligger fokuset et helt annet sted heldigvis.
Det er vel fordelen med ha to barn fra fr, man fr ikke tid til grave seg helt ned for det er s mye annet som m flges opp og som krever tilstedevrelse mentalt :-)


Det er s rart, for det er ikke mange ukene siden alt fltes s mye tyngre.
N fles alt overkommelig og jeg klarer nyte tiden med ungene s mye mer.
Jeg storkoser meg med synging, lesing og duplobygging og det fles ikke ut som et ork eller mas nr de spr etter mer.
De siste ukene har Halvard vrt mye borte og jeg har hatt masse flge opp selv s hverdagene har bare flydd unna og det har vrt mye logistikk med henting/barnepass etc som igjen gjr at jeg setter s enormt pris p hverdag.
S nr Halvard kom hjem p fredag var det bare sinnsykt godt se han, legge seg inntil han p kvelden og kunne snakke sammen uten en telefon og flere mil mellom oss.
Han har jobbet i Bergen, Trysil og p Gardemoen s det har blitt mange reisedgn og det er vi ikke s vant til.
Men en fin bieffekt (i tillegg til bedre betalt sklart ;) ) er at vi har ftt savnet hverandre.
Og det er virkelig en fin ting etter nesten fire r sammen, jeg har aldri vrt mer sikker p at det er akkurat han jeg vil tilbringe resten av livet mitt med enn det jeg er n <3
Det er tffe tak, men vi str stdig alikevel.
Og det tror jeg er mye av grunnen til at ting gr spass greit som det gr, selv om vi har relativt tunge ting som henger over oss ifht Fillip og fremtiden.
Det er bare s godt kjenne p kroppen at ting ikke fles s tungt, alt gr i perioder, noe annet ville vrt unaturlig med tanke p livssituasjonen vr.
Men nr det endelig kommer dit at man slapper av og nyter selv om ting er tungt s gir det s mye pfyll og pgangsmotet er sterkere enn noen gang.


Det er alltid snn etter en tung periode, alt fles s lett.
Og nr det da kommer en ny tung periode vet jeg at det snart blir bedre, og at det vil slippe taket selv om det der og da fles som at det aldri vil g over.

"Enten s blir det bedre, eller s gr det over"






Ingen kommentarer

Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits