Du blir aldri ferdig utlrt.

N er hsten godt i gang og vi har byttet ut sommerkjoler med regnty, sandaler med stvler og skifteposene med vte klr hoper seg opp p vaskerommet.
Vi har hatt en lang og fin sommer, og jeg fler meg veldig klar for frisk hstluft, stearinlys, kakao og innekos.
Hsten har alltid vrt favorittrstiden min, jeg elsker alle fargene og jeg elsker dra p meg skjerf og stvler.
N er inngangen pyntet med lyng og nye blomster, og det gjorde MYE. Her er det stort sett minst tre sykler, en sparkesykkel, uteleker og diverse strdd rundt.
Ikke mye pent, men snn blir det nr alle naboene har barn og det flys inn og ut i tide og utide ;-)

Fillip stortrives i barnehagen, og denne uken har levering gtt knirkefritt uten grting.
Han tar en av de voksne i hnda og gr fornyd bort til utelekene og finner seg spade og btte.
Det gjr godt, det er ingen god flelse g fra et grtende barn.. Men n er han heldigvis godt innkjrt og trives veldig :-)
Vi hadde mte med ppt forrige fredag og sprkpedagogen som jobber med han virker som en dyktig og trivelig dame.
Sprket er mye bedre allerede, og n forstr vi enda litt mer av det han sier.
Han snakker ikke srlig rent, og det er fortsatt mye vi ikke forstr men med peking og kroppsprk klarer vi stort sett finne ut av det uansett.
Noen ord gir ikke mening for andre enn de som kjenner han godt "dinosaur" sier han "sau" til for eksempel.
Det blir lett forvirring og Fillip blir s lei seg nr ikke vi forstr hva han mener, s ofte gjetter vi til vi finner riktig ord.
"bde" kan han si i bilen, da gjetter alle sammen "bt, bade, bten, spade, toget" etc, og s sier han "jaaa" nr noen har sagt riktig ord og hele han lyser opp.
Utrolig fint se hvor mye hensyn Nicolay og Malin tar, for ofte betyr samme ordet forskjellige ting "bde" kan vre alt jeg skrev over alt ettersom.

Vi har vrt veldig heldige fler jeg, han har en lege som flger han grundig opp og som sender henvisninger ved hver minste tvil.
Bde til andre instanser, rntgen, ernringsfysiolog, habiliteringstjenesten, ultralyder, MR og alt som kan vre relevant hvis det er noe som er usikkert ifht prvesvar eller vremte. Og det er s godt! Alt for mange m kjempe for hver eneste henvisning, og ofte tar det alt for lang tid.
PPT likes, jeg grudde meg veldig for jeg har lest utallige historier om foreldre som m mase, purre, kjefte og presse p for f i gang tiltak.
Vi fikk alt igjennom med en gang, og alt gikk fort. S han har ftt tiltak med over 800t med assistent og over 400t med sprkpedagog i ret.
Og alle vi har vrt i mte med har vrt imtekommende, hyggelige og oppriktig interessert i gi Fillip all den oppflgingen og hjelpen han kan f for ha et best mulig utgangspunkt for videre utvikling.
Og det er ingen selvflge og det fortjener komme frem, det finnes alt for mange drlige historier s jeg er glad for at jeg kan bidra med en positiv en!


Vi venter p prvesvar igjen n, vi fikk endelig tatt fastende urinprve og blodprver, det var ingen enkel sak f til nr det meste av inntaket kommer ut i lpet av natten.
Men i gr gikk det, med mye tlmodighet og venting. Vi var p sykehuset rundt halv elleve og han var i barnehagen elleve.
Blid og fornyd, klar for lek etter en litt tff start p dagen :-)

N gjenstr bare det kjipeste for min del, den ventingen fr svarene kommer er grusom.
Vi har vrt s heldige for ting har vrt ganske rolig de siste mnedene, et par skremsler med blodtrykk og sykdom men ting har holdt seg relativt stabilt.
Hvis det viser seg at prvesvarene er like denne gangen tyder det p at det gr nedover, for de har ikke vrt bra de fire siste gangene.
Da er det ingen tvil heller, og det betyr enda mer usikkerhet, tettere oppflging og eventuelt behandling.
Vi har jo visst at det antakeligvis vil g den veien, men det har hele tiden vrt s diffust og "langt frem i tid" i tankegangen s om det begynner allerede n ser vi p noen tffe r. Det hadde vrt s fint om vi hadde hatt et tidsperspektiv! Men det har vi ikke, s vi m vre flinke til nyte her og n og sette pris p det vi har.

Jeg er p en mte glad for at vi helt fra uke 12 i svangerskapet har visst at Fillip mest sannsynlig ikke ville overleve svangerskapet og at om han gjorde det ville han vre alvorlig syk. Det kom ikke som lyn fra klar himmel nr diagnosene kom p papiret..
Men jeg fler et enormt ansvar, for det var jeg som valgte bre han frem selv om vi ble rdet sterkt til avbryte svangerskapet.
Tanken p at han kunne vrt spart for alt dette kommer hver gang vi er p sykehuset.
Det har vrt tungt ha de tankene, men de forsvinner fort nr jeg ser hvor mye livsglede han har og hvor lykkelig han virker selv om han har vrt gjennom mye vondt p de 2,5 rene han har levd.
For han er det jo normalen, det minner jeg meg p ofte.
For andre i samme situasjon har jeg full forstelse for at de velger avbryte, det er et av de verste valgene man str ovenfor og ingen situasjoner er like og man har forskjellige synspunkter og forskjellige mter takle ting. Jeg tror ikke det finnes noen fasit, jeg tror ikke det ene er mer riktig enn det andre.
Alt avhenger av livssituasjon, flelser og prognoser. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg valgte beholde, for det var ikke hodet som tok avgjrelsen.
Hadde jeg sttt i samme situasjon i dag hadde jeg avbrutt, for jeg hadde aldri klart st i samme situasjon med enda et barn nr vi har tre fra fr.
Vi har heldigvis tatt alle forhndsregler og jeg har spiral s sannsynligheten er mikroskopisk, men det kan kanskje vre godt lese for noen som har sttt med samme valget som vi gjorde, og som valgte ikke fullfre svangerskapet. Jeg skjnner det, og jeg fler meg ikke bedre enn andre eller mener at jeg gjorde det riktige og at alle som velger noe annet velger feil.. Jeg har vokst s mye p alt vi har vrt igjennom, og det har gjort at jeg aldri forhndsdmmer eller har sterke meninger om andres livsvalg.

Det finnes alt for mye dmming, s jeg gr for forstelse og oppriktig akseptere andre mennesker for den de er og for valgene de tar.
Alltid vite alle sider av en sak fr jeg hopper rett til min egen konklusjon og danner meg sterke meninger om ting jeg ikke egentlig kan uttale meg om.
Dette kunne jeg skrevet MYE om, for det str meg s nr. Jeg var nemlig veldig forhndsdmmende og bastant for noen r siden, da var jeg helt i mot abort, helt i mot "vanlig" mat (ikke kologisk) kunne oppriktig ikke forst at noen valgte vaske barna sine med natusan spe og flte meg superflink som gjorde alt "riktig" med samsoving, tybleier, amming til hun var ett r, kologisk mat og produkter, hjemme til hun var 3r osv....
Jeg blir helt flau av tenke tilbake p det, og er veldig glad for at jeg har vokst. Og at jeg kan innrmme at jeg tok feil, og at jeg ikke var fasiten.
At det finnes mange veier til rom, og at det finnes mange mter oppdra barn til bli sterke trygge og omsorgsfulle individer.

Jeg fler ofte at det er s mye skrive om et tema at jeg ikke klarer begynne eller avslutte om jeg frst kommer i gang.
Alltid redd for at noe skal misforsts, sre eller komme ut feil.

Og ofte gr det jo i det samme, men det er godt f det ut alikevel.
Nr jeg leser om andre barn som er syke, eller enda verre gr bort alt for tidlig s gjr det noe med meg.
Jeg klemmer barna mine ekstra godt, setter litt ekstra stor pris p dem og fler meg ekstremt takknemlig.
Det hper jeg at jeg bidrar til ogs, at man setter litt ekstra pris p at man har et friskt barn.
At man ikke har noe ekstra som tilsier at det blir kortere levetid eller som krever mye oppflging.
For da kommer det noe godt ut av at jeg skriver, og da er det verdt det.

Denne uken jobber Halvard i Trysil s jeg har vrt alene med ungene, flashback til tiden som alenemor nr jeg i gr kveld kom p at jeg ikke hadde kjpt plser til turdagen til Malin. Fillip var i seng s jeg kunne ikke bare g bort heller, og det minnet meg p hvor utrolig heldig jeg er som har en samboer som stiller opp s mye som han gjr!
Jeg lste det med lage ostesmrbrd i aluminiumsfolie som hun kan grille p blet, s det ordnet seg alikevel ;-)

I morgen skal jeg operere igjen, det kom veldig brtt p s dagmammaen stiller opp som barnevakt frem til Halvard kommer hjem p fredag.
Jeg skal kun transplantere fett fra mage til bryst denne gangen, for jeg tok brystlft og forstrrelse med eget fett i samme operasjon for 7 mneder siden.
Det ble et hav med komplikasjoner og mesteparten av fettet ble delagt p grunn av det, s da fr jeg ny operasjon gratis.
Heldigvis kun sm snitt og mye raskere tilhelingstid men det blir vondt alikevel og det blir to uker med redusert bevegelighet.
Men peanuts i forhold til sist, da flte jeg meg som et syprosjekt som fikk stryk i kunst og hndtverk..
Sr som sprakk opp, betennelse og alt var s vanvittig vondt s lenge.
Det er det jo ingen risiko for denne gangen heldigvis, men jeg gruer meg litt alikevel!

Det verste er at Halvard ikke er der nr jeg er ferdig, og at Malin H skal hente meg og at jeg med stor sannsynlighet havner p youtube om jeg er like fjern som sist.
Jeg tler ikke sterke medisiner godt, og nr vi var p vei hjem etter operasjonen sist var jeg overbevist om at et lite bygg med presenning var en ny Ikea rett ved oss og ble s happy for det. Han filmet meg nemlig.. Jeg ble foret med smgodt til alle dgnets tider, fikk drikke servert, frokost p senga og alt tilrettelagt.
N m jeg klare meg selv, og det blir tungt! Jaja, det blir verdt det. Hper jeg.

N skal jeg f tak i hibiscrub, stttestrmper og litt diverse fr jeg skal hente Fillip og dra p eplefest p SFO.
S er det middagslaging, pakking og ture bort til dagmammaen for levering av ting og barn for s vre igjen litt for et Mary Kay homeparty fr jeg drar hjem og prver f litt svn selv. Uh, n kom nervene for fullt her!









13 kommentarer

missmommy.blogg.no | 23.09.2015 | 12:19

Fint og sterkt innlegg:) du er sterk! Inspirerende blogg du har:) ha en super dag kjre deg!

Britt | 23.09.2015 | 13:00

Lykke til med operasjonen :-)

Malin | 23.09.2015 | 13:12

Dere er tffe alts! :) Masse lykke til :)

Linn, mamma til Malin | 23.09.2015 | 14:15

missmommy.blogg.no: Tusen takk for det <3

Linn, mamma til Malin | 23.09.2015 | 14:15

Britt: Takk <3

Linn, mamma til Malin | 23.09.2015 | 14:15

Malin: Takk for det <3

Lizbeth Osnes | 23.09.2015 | 15:05

Det kan ikke bli sagt nok, du er en sann inspirasjon :-) lese bloggen din gir meg veldig mye, bde som mor (selvflgelig) og som person. Det har den alltid gjort :-)

Masse lykke til med operasjonen!

| 24.09.2015 | 15:31

Jeg har lest bloggen din siden Malin var veldig liten, men har aldri lagt igjen en eneste kommentar. Men n fler jeg virkelig bare for si at jeg virkelig beundrer deg. At du er s ung som du er, er helt ufattelig. Du er s utrolig sterk, og har vrt gjennom s mye. Jeg hper operasjonen gr bra, og at tiden fremover ikke vil by p store problemer. Klem. <3

| 24.09.2015 | 22:05

Du er s sinnsykt sterk og tff. Selv om du har ditt stri med, s stiller du opp for barna dine til det fulleste og det krever en del! Jeg beundrer deg :-) Lykke til med operasjon og alt som hrer med!

Ann-Helen | 24.09.2015 | 23:18

Utrolig fint skrevet Linn💛

Traff meg rett i hjerte og fikk igjen en slags "bekreftelse" p at valget jeg tok ikke gjr meg til en drlig person eller mamma! Og det trengs av og til!

Jeg husker jeg leste meg opp og ned p bloggen din iforhold til Phillip nr jeg i fjor fikk vite i uke 18 at alt ikke sg ut som det skulle hos jenten i magen.

Jeg leitet etter hp, og det fikk jeg masse av her inne. Men etter som ukene gikk og fostervannsprve, Ultralyder, CT og andre underskelser viste oss i uke 22 at jenten vr var hplst skadet(glatt hjerne med masse svultser, hjertefeil og fingre som sto utoverbyd) s kom den dag at jeg mtte ta det vanskeligste valget i hele mitt liv.

Jeg kan ikke si at jeg angrer p valget, men det er fremdeles vanskelig takle nr kvelden kommer og man sitter med egne tanker.

S dette innlegget var en deilig pminnelse n i hst mrket 😊

Linn, mamma til Malin | 26.09.2015 | 18:49

Ann: Det forstr jeg veldig godt! Og jeg synes det er s viktig at man ikke blir mtt med dmmende ord og srende kommentarer, for man vet ikke hvordan man ville hndtert situasjonen fr man selv str i den. Og det er s vanvittig tungt at man kan ikke sette seg inn i det med mindre man har opplevd det selv.. Stor klem til deg! <3

Linn, mamma til Malin | 26.09.2015 | 18:49

Anonym: Tusen takk <3

Linn, mamma til Malin | 26.09.2015 | 18:50

Anonym: Tusen takk for det <3

Linn, mamma til Malin | 26.09.2015 | 18:50

Lizbeth Osnes: Veldig kjekt lese det fra deg Lizbeth, har fulgt deg s lenge og synes det er s gy se hvor bra du gjr det! Du er knallflink og en inspirasjon for meg :)
Takk <3
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits