Idyll..?

Tjue dager siden sist, og p tjue dager skjer det mye!

Barnehagestarten har gtt relativt knirkefritt, vi fr tilbakemeldinger som beskriver han som en blid og veldig aktiv gutt som er flink til gi utrykk for hva han vil (og hva han virkelig _ikke_ vil..) Han spiser stort sett greit og elsker vre ute.
Det eneste som har vrt litt utfordrende har vrt sovingen, han er ikke vant til sove dupp i vogn s det er ikke alltid de fr det til.
Da jobber vi iherdig med holde han vken frem til leggetid, for sovner han noen f minutt i bilen eller i fanget blir kvelden et langvarig leggemaraton.
Rart det der, skikkelig hurtiglading som varer i evigheter ;-)


Vi har vrt p kontroll p sykehuset, ftt pfyll av vaksiner p helsestasjonen, og tatt to runder med blodprver.
N venter vi i spenning p prvesvar, de burde komme i lpet av morgendagen og forhpentligvis er de helt normale denne gangen.
Det blir et tankespinn uten like nr vi fr telefon om at vi m komme inn igjen og ta nye prver fordi noe ikke var innenfor normalen.
Man rekker tenke s vanvittig mye, og skape helt idiotiske scenarioer som garantert ikke skjer.
Redsel og morsflelse er to ganske like ting ofte, jeg kan bli helt lammet av skrekk og overfylt med kjrlighet p samme tid.
Det hadde vrt s mye enklere om det var noe man kunne gjort noe med.
Om han bare kunne ftt en vaksine og s var nyrene normale igjen, eller i det minste beskyttet fra slutte og fungere.
Fr tok det opp veldig mye tankeplass, n kan det g dager uten at jeg tenker p at det er noe "ekstra" med han.
Sprket har eksplodert, han gjentar mye av det vi sier og kan svare p sprsml. Vi er ikke der at vi kan ha noe srlig "samtale" som at han svarer oss med lengre setninger, men han svarer ja og nei og forstr forskjellen. Han kan ogs si korte setninger som f.eks "sitte der" "ta p sko" (ta p goo) og gjentar mange av ordene vi sier.
En stor milepl!
Maten har lsnet her hjemme, p sndag spiste han 2,5 brdskive med "nam,nam mmm" for hvert tygg. Da satt jeg med samme flelsen som nr man er nyforelsket, s full av sommerfugler i magen og et hode som nesten eksploderte av lykke. Det er s spesielt, for nr man i 98% av mltidene virkelig m jobbe for f i han maten tar det mye tid og det gnager i bakhodet hele tiden. Man gruer seg, for man sitter alltid igjen med flelsen av at man mislykkes p noe vesentlig.
Jeg har lest og lest, og mye bunner nok i at han har mange negative erfaringer og minner som kan trigges i spisesituasjonen.
Vi har jo holdt han fast og tviholdt hodet hans for at de skal kunne sjekke halsen (med trepinne) hver gang vi har vrt inne p barneavdelingen for sjekk, og det tror jeg uten og overdrive nrmer seg tresifret antall ganger n. Og narkosen, med masken som ble tvunget over hodet mens vi holdt fast.
Sonden som mtte ned nr han var dehydrert etter omgangssyke. Alle gangene vi har holdt han i ubehagelige situasjoner med blodprver, alt er jo forskjellige grader av tvang som for et barn som ikke forstr hvorfor vi lar de utsette han for noe vondt, opplever som traumatisk.
S fokuset har vrt p gjre spisesituasjonen god, aldri tvinge i han mat, aldri holde han fast og la han f g ned nr han fler seg ferdig.
Prve skape gode opplevelser rundt mltidene og unng at det blir noe negativt.
Og n, etter nesten 2,5 r lsner det. Det er vanskelig beskrive, man m nesten ha opplevd det selv for forst.



N som Halvard har vrt sykemeldt har vi ftt s mye mer tid sammen som familie, og selv om det til tider har vrt slitsomt og vrt s oppi hverande hele tiden sitter jeg alikevel igjen med flelsen av at vi har blitt enda sterkere knyttet sammen. Fillip er ekstremt aktiv, og krever mye men vi er inne i en god periode og fler vi mestrer det fint alikevel. Vi leker, avleder nr det kommer situasjoner hvor han ikke fr lov eller kan, og fler at vi har en god flyt p alt. Leggingen gr relativt knirkefritt og vi forstr han s mye bedre for han har blitt flinkere til gi uttrykk for hva han vil. Vi leser han lettere, for det er stort sett de samme behovene som gr igjen.
Fr var det s mye "ekstra" hele tiden, babytiden var preget av s mye sykdom at vi gikk glipp av mye av den kosen og roen man har nr de er sm.
Vi ble ikke kjent med han p den mten vi gjr n, for nr han virket utilpass var det ofte noe som krevde behandling og ikke bare den vanlige sjekkrunden med "bleie, mat, kos, svn, skift" som man gjr med friske barn, det var febermling, smertestillende, blodprver, urinprve, legesjekk og timesvis med venting og forstyrrelse av rutiner og svn. Vi fikk mye skryt nr vi sto i det, fra de rundt og fra sykepleiere og leger. For at vi taklet situasjonen bra og at vi alltid var oppdaterte og fulgte ting godt opp.
Jeg husker jeg sjelden flte det snn selv, det var jo normalen da.
Det var unntakstilstand og jeg levde i en boble, det er frst n jeg ser hvor utmattende det egentlig var. Og til tider fortsatt er.
Men til gjengeld sitter jeg med en enorm takknemlighet over smting jeg ikke tenkte over fr vi fikk Fillip.
Vi har vrt heldige, vi har ftt en gutt som sprer vanvittig mye glede. Og hvor klisj det enn hres ut s gjr det at absolutt alt er verdt det.
Tanken p et liv uten er s vond at jeg ikke klarer ta det innover meg, tanken p at dette kunne vi valgt bort.
All logikk sa at det var det vi burde gjre, men s var det en uforklarlig flelse som sa at det kunne vi bare ikke.
Heldigvis!

Malin trives godt p skolen slangt, selv om det har vrt tungt innse at n er det slutt p hjemmedager med kos fordi man fler for kvalitetstid eller har sovet drlig.
Vi har kommet inn i en god rutine, lesing hver kveld og at vi finner klar klrne hun skal ha p seg dagen etter slik at vi slipper en evigvarende diskusjon om passende antrekk for en skoledag (aller helst skulle hun gtt med penkjole, hye hler og sminke...) og avtaler hva hun skal ha med i nista.
Det er s enkle ting, men de skaper grunnlaget for en morgen uten krangling og diskusjoner, og det gjr logisk nok dagene utrolig mye bedre.
Vi har hatt en lang vanskelig periode med mye utfordrende adtferd, vi har vrt konsekvente og prvd ut mye forskjellig for f bedring men ikke helt flt at vi har kommet i ml, uansett hvor "riktig" ting har blitt forklart og fulgt opp.
Det skjer ikke bare hjemme, s da kan det ikke forklares med at det kun er vi som gjr noe "feil" som resulterer i den oppfrselen.
Det har ftt meg til tenke mye p dette med be om hjelp, for meg som er spass ung og som mange kanskje forventer at skal mestre det drligere eller feile fles det gjerne som et nederlag. For mange kanskje nok til at de ikke ber om hjelp, av redsel for bli dmt nedenom og hjem.
Jeg ser selv at vi har kommet dit at vi trenger veiledning for kunne finne metoder som fungerer for henne, for vi er forbi det stadiet at det holder med belnningsskjema eller de vanlige konsekvensene man gjerne bruker. Vi har en jente som er sylskarp, langt foran alderen mentalt og som skjnner ting og ser sammenhenger som jevnaldrende ikke er i nrheten av. Men det er er alikevel ikke rosenrdt og idyllisk, det er utfordringer som til tider er vanskelige hndtere.
Beskjeder som blir gitt er glemt i det de blir sagt, at hun gjr ting hun vet utrolig godt at hun ikke har lov til eller som kan delegge for andre.
Og at ting blir dratt veldig langt om hun fr nei til noe hun har lyst p, uansett hvor godt vi forklarer hvorfor.
Som hvorfor hun ikke kan legge seg s sent hun vil, hvorfor hun m ha p regnty nr det regner, hvorfor vi har begrensinger p ipad/barnetv, hvorfor hun ikke kan vre like lenge ute som de eldre nabobarna osv.
Man blir utrolig lei av mtte gjenta seg selv, det er forstelig nr det er snakk om 2-3 ganger, men nr man glatt kan minne p/forklare samme tingen for tiende gang p en dag s havner det i en annen kategori.
Vennlige pminnelser, strenge pminnelser, kjeft, mas, belnning, fjerning av goder etc ingenting hjelper.
Det sliter minst like mye p henne som for oss, og da tenker jeg at det er viktig komme til bunns i det.
Jeg skal ikke utbrodere mye av hensyn til at hun har rett p privatliv, men samtidig synes jeg det er et tema som det er viktig at fr mer fokus.
Dette med trre be om hjelp, veiledning eller rd.
Vi er ikke alltid eksperter p egne barn , noen ganger trenger man input og nye perspektiv.
Man ser kanskje ikke lsningene selv, fordi man ikke har efaringene som trengs nr barnet ikke responderer p "vanlig oppdragelse".
Det er et srt tema, men jeg fler det blir helt feil skrive om hvor fint og flott vi har det nr sannheten er at vi til tider omtrent river av oss hret i frustrasjon over at vi fler vi ikke nr inn. Jeg vet det finnes masse hjelp f, og jeg er ikke redd for be om det.
Min stolthet skal ikke delegge for hennes muligheter til bli den beste versjonen av seg selv, man kan ikke gjre den samme tingen man feiler med igjen og igjen i hp om et annet resultat. Man m prve noe nytt, og man m prve til man finner noe som fungerer. Og svelge et tonn med kameler underveis ;-)
Mye av grunnen til at jeg ikke har orket oppdatere er at jeg har kjent mye p flelsen av vre mislykket og ikke ha noe komme med, for man vet jo at man risikerer bli trykket enda lenger ned. Av mennesker som ikke vet hvordan hele situasjonen er, og som trekker konklusjoner basert p det lille de leser.
Samtidig kan man ikke utbrodere alt, og da blir det ofte enklere bare la vre.
Men s kommer skrivelysten tilbake og jeg fr "tmt" meg og fler at jeg ikke presenterer en virkelighet som er helt fjern fra den jeg lever.
For jeg kunne jo fint skrevet om oppussingen vi er i gang med for nte gang, innkjp, middager og bilder av smilende barn.
Men det er s mye mer, og jeg trengte bare finne balansegangen mellom vre personlig og privat.



Men ja, snn p toppen av alt har vi da alts begynt p runde fem (?) med oppussing.
N er det andreetasje som fr seg en liten makeover, coop obs bygg hadde medlemstilbud p maling og det valgte vi utnytte.
Ikke nok med det, vi (jeg)har byttet om p romfordelingen oppe. Det flytte alle mbler, leker, duppeditter og ting fra et barnerom til et annet er betydelig mye mer jobb enn man skulle tro. Alt skulle jo ut.
Samtidig som at man mtte jobbe kjapt nok til at alle fikk egnet soveplass til kvelden, og prve unng at ting ble nedgristet av maling underveis..
Jeg var relativt frustrert mens det sto p, jeg glemte den lille vesentlige detaljen med at Halvard ikke kan hjelpe til med noe srlig bring og at 90% av jobben mtte gjres av undertegnede. Men n som det er oversttt fles det bra!
Fikk gjort ferdig Fillip sitt frst, snn at de kunne luftes ut et par dager fr han flyttet inn der.
S begynte jeg p Malin sitt, hun sover p Nicolay sitt frem til vi er ferdige, s ingen ligger og puster inn avgass fra malingen, om noen skulle bekymre seg for det :-)


Fillip fikk Malins rom, og det var malt med "lille prinsesse" s det fikk tre strk med sjgltt som er en nydelig lysebl farge fr Fillip stolt og fornyd flyttet inn :-)
Grunnen til rombyttet var i hovedsak at naboene flyttet trampolinen fra den ene enden av hagen til den andre, s den sto rett utenfor soverommet til Fillip, og med minst fem barn som hoppet og hylte halve kvelden ble leggingen veldig vanskelig. S han fikk rommet som er best i forhold til lyd bde innen og utenifra.
N sover han som en stein, tre dager p rad har han sovet fra 18.30-09!
Malin og Nicolay sover s tungt at jeg tror ikke de hadde vknet om et fly hadde krsjet utenfor vinduet, Fillip vkner av et knirk omtrent.
N gjenstr finpuss av lister p rommet til Fillip, hele Malin sitt fr et strk til + lister og tak, s gjenstr "bare" gang oppe og nede, vaskerom og trkerom + tak over alt.
Det blir MYE jobb. Men vi har heldigvis god tid, hsten er perfekt for oppussing :-)

N m jeg avslutte, vi har begynt se p "Empire" p Viaplay (anbefales!) og hvis ikke jeg runder av n fr jeg ikke lurt Halvard til se en episode fr leggetid ;-)






11 kommentarer

Thea | 26.08.2015 | 00:03

Nei og nei. Det er vel ikke Lady vegg 10 jeg ser du har malt panelet med?

Nydelig farge da..

P en annen side, godt du skriver igjen. Du har vrt savnet:)

St p, Linn, du er s flott! Heier p deg:)

Ingrid | 26.08.2015 | 15:01

Liker s godt lese bloggen din. Jeg kjenner meg s godt igjen i mye av det du skriver. S bra at du forteller om det som ikke er rosenrdt ogs! Det gjr deg s ekte! Er mektig imponert over alt du fr til og hvordan du takler det som er vanskelig! Tommel opp!

Hege | 26.08.2015 | 20:20

Jeg synes det er fint at du blogger igjen (og at du deler av deg selv - du skriver om hvordan livet er og det kan ikke alltid pakkes inn). :)

Du har tidligere fortalt at Malin leser og skriver selv. Kan du fortelle mer om det og kanskje komme med tips?

Gina | 26.08.2015 | 21:11

Jeg har et utfordrene barn og tok kontakt med familiesenteret for rd og veiledning. Ble mtt av en godt utdannet dame som mter meg p helsestasjonen s ofte jeg har bruk for rd og hjelp. Hun har gitt meg kunnskap til hndtere utfordringene jeg ble s frustret av.

https://fredrikstad.kommune.no/no/Tjenester/Helse/Helsestasjon/Familiesenter/

Hege | 26.08.2015 | 22:24

Hei!

Kjente meg s igjen i beskrivelsen av utfordringene dere har med jenta deres. Har selv ei jente som startet i 1.klasse nettopp, og som har slitt oss totalt ut. Vi har forskt det meste av ulike tilnrminger uten srlig effekt. Vi har imidlertid (forhpentligvis?) merket en noe positiv tendens de siste dagene. S vi har spurt oss selv om mye av grunnen kan ligge i forventninger til skolestart? Gjennom det siste ret i bhg har hun nrmest daglig blitt spurt av kjente og fremmede om hun gleder seg til skolen. Hvor gy det kommer til bli, hvilken forandring det blir etc. Og hun har sagt hun gleder seg og gitt de et smil. Men hun har jo ikke ant hva skolen egentlig er, og hva det innebrer vre skolejente. Hun har p en mte blitt tredd forventninger ned over hodet.

Ingen barn er like, men 5-6 rs alderen er en utfordrende periode for mange skal man tro litteraturen. Jeg bermmer rligheten du har ovenfor andre, og det lyser sterkt at du nsker det beste for dine barn! nsker dere lykke til❤️

Linn, mamma til Malin | 26.08.2015 | 23:04

Gina: Det er det jeg tenker jeg ogs, bare at jeg tar det med helsesster p skolen. Sto i en brosjyre at man kunne ta opp snne ting med henne :-)

Linn, mamma til Malin | 26.08.2015 | 23:07

Hege: Jeg har ikke s mye "tips" for jeg var helt lik selv som liten, leste og skrev fr jeg begynte p skolen. Malin har alltid vrt langt foran, kunne hele alfabetet fr hun var fylt tre og har alltid vrt nysgjerrig p mye og funnet ut ting selv. Hun lrte lese "selv", hun satt sammen bokstavene til setninger og s vips s leste hun. Skrivingen begynte hun med nr hun var rundt fire, hovedsaklig fordi hun ELSKER musikk og har brukt spotify siden hun var to. S hovedmotivasjonen var kunne ske opp musikk uten be om hjelp hele tiden, n skriver hun navnet p de fleste artistene selv ene og alene fordi hun er vanvittig interessert i musikk. S tror jeg mye ligger i personlighet og interesse, jeg kunne aldri presset p henne lring. Men hun har alltid hatt et sterkt nske om vite mye om mest mulig. I likehet med meg :) hehe.

Linn, mamma til Malin | 26.08.2015 | 23:19

Hege: Tusen takk for det <3
Her har skolestart vrt noe vi ikke har hatt mye "fokus" p, for hun har selv vrt veldig gira p begynne. S jeg tror ikke det ligger der, men kanskje en kombinasjon av at hun sliter litt sosialt fordi hun m tilpasse seg s mye og at veldig mye av det hun nsker fr hun ikke lov til. Hun er veldig "voksen" i mten hun snakker p, og lurer p mye jevnaldrende ikke har samme interesse for. Som politikk, nyheter og hvordan ting fungerer. Vanskelig forklare uten skrive et langt avsnitt, men alt i fra mat og hva nringsinnholdet er, hvordan kroppen fungerer, hvor artister bor og hvordan Norge styres..
Hva kongefamilien gjr og hvorfor vi har dem om de ikke faktisk pvirker hvordan landet styres i srlig grad osv. Hun vil aller helst bare skippe det vre barn og hoppe rett til voksenlivet hvor hun kan bestemme og styre alt selv ;-)
Ikke s lett forst hvorfor man m forholde seg til regler nr man tror man vet best selv.
Det er kanskje mer ulemper enn fordeler med ligge foran alderen sin mentalt, for hun har jo fortsatt behov for vre et barn og ha de koselige samtalene og ikke ha bekymringer.
Men hun tenker mye p ting hun ikke burde tenkt p i den alderen hun er, fordi hun suger til seg ting som en svamp og ser koblinger veldig kjapt.
Eks: "Jeg vet vi ikke kan g p badeland, lekeland og alt mulig snn gy som koster penger hele tiden for om man bare bruker penger p snn har man ikke nok penger til betale ln, mat og regninger" Det holder ikke si nei, uansett hva det gjelder. Det m alltid utdypes, og hun tar det ikke til seg med mindre hun fr skikkelige svar. Det er alltid "hvorfor det".
Men jeg er sikker p at det lsner, det er bare veldig slitsomt akkurat n.
For hun vet utmerket godt hvorfor hun ikke skal gjre tingene hun gjr, men klarer alikevel ikke la vre. Hun vet at om hun maser om is p en mandag og fr nei seks ganger og utdypende forklaring om at is og den slags kun skal spises i helger og at det ikke er sunt. Alikevel maser hun til vi blir irritert. Hun forstr men vil ikke akseptere, p en mte.

Linn, mamma til Malin | 26.08.2015 | 23:19

Ingrid: Utrolig kjekt lese, tusen takk! :)

Linn, mamma til Malin | 26.08.2015 | 23:20

Thea: Jo, det er det faktisk ;) Det ble fint, panelet har vrt her siden 1964 s det er rimelig mettet p maling.

Tusen takk <3

Linn | 30.08.2015 | 09:51

jeg m si at jeg beundrer deg for vre s pen! jeg er sikker p at dette bare er en periode, og at det vil g over etterhvert. jeg forstr det er tung her og n, men st p! EN dag vil det bli bedre! jeg jobber i barnehage, og vil bare komme med et eksempel for underbygge at man ikke m gi opp. hele barnegruppa har kun tenkt p seg selv, og ikke hatt empati for andre. hjelpe andre var helt uhrt. p fredag hadde vi en samling om samarbeid, og snakket om at det var hjelpe hverandre. i garderoben etterp hjap 2 av de eldste barna (5 r) P EGET INITIATIV kle p de to minste barna (2,5 r ca). det var helt herlig se! s ikke gi opp, ikke gjr noe halvveis, for en dag fr man lnn for strevet <3

Linn, mamma til Malin | 06.09.2015 | 16:26

Linn: tusen takk <3
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits