Når ferien ender med et komplisert brudd..

Nå har vi akkurat hatt to uker med kun Fillip hjemme, hvor fem av dem var helt barnefrie.
Så det berømte energilageret er fyllt opp og vel så det!

Planen var egentlig at Fillip skulle sove hos dagmammaen en helg, men på torsdagen tikket det inn melding om at hun "gjerne tar han fra i dag" og da lå jeg rett ut med matforgiftning så jeg var ikke sen med å takke ja. Så da fikk vi kjenne på følelsen av å bare være oss, og det var jammen meg deilig!
Jeg har lenge hatt følelsen av ansvar langt oppi halsen, følt at hverdagene bare består av kjedelige plikter, forventninger og krav. 
Og mas, masse mas - og krangling. Følte meg oppspist og egentlig rett ut - lei - av ordet mamma.
"mamma, mamma, mamma, mammaaaa mammaaaaaa" Hele dagen. 

Nå føler jeg at jeg får puste igjen, jeg har kjent på følelsen av frihet og muligheten til å være spontan, men også på tomheten de etterlater seg når de er borte.
Og konklusjonen ble heldigvis at hverdagen faktisk er bedre med barn i hus ;-)
Selv om det til tider er utmattende, slitsomt og kjedelig. 
Kjedelig å lese samme pekeboka for tiende gang på rad, men kanskje aller verst å kjenne den dårlige samvittigheten over at jeg faktisk ikke synes det er så koselig og gøy som jeg kanskje burde. Som jeg innbiller meg at alle andre gjør. 
Men så kommer disse øyeblikkene med jevne mellomrom, hvor Fillip strekker seg etter meg for en kos helt ut av det blå, eller når Malin kryper opp i fanget og sier "du er den beste mammaen jeg kunne fått.. Selv om du er sur av og til. Eller litt ofte da men"
Jeg tror samvittigheten min er det som ødelegger mest for meg som mamma, for den hvisker meg så alt for ofte i øret at jeg burde sunget en sang til, lest litt mer, vært blidere og mye mer ute. Men så er det alt det andre som må gjøres, klesvasken som ikke forsvinner av seg selv, oppvasken som må tas flere ganger om dagen og gulv som jevnlig trenger en omgang med støvsugeren. Og da kommer fort den evigvarende følelsen av å ikke strekke til.
Og så bare vokser det litt for hver dag, til man sitter igjen og føler seg stressa selv om man egentlig ikke har noe å stresse for.
Når man bjeffer fremfor å snakke, fordi man er "opptatt" og ikke føler for å svare på hvilken hovedstad Tyskland har, eller hvorfor man ikke kan reise på ferie når man vil.
Når man låser seg inn på do, bare for fem minutters fred. Selv om man egentlig vet at det bare blir fem minutter med en toåring som banker på døra fordi han vil at mamma skal lese bok, bygge duplo eller finne "namnam".



Vi planla en hagefest siden naboene var bortreist og vi ikke hadde noen små å ta hensyn til.
Men det blåste så mye at vi måtte ordne i stand inne, selv om jeg aller helst ville slippe klissete gulv og champagneflekker i taket.
Jeg gikk litt amok på panduro, Søstrene grene, Clas Ohlsson og diverse butikker, så det ble skikkelig god stemning i stua :-)

Sommerlig og sydenfint, det kom masse kjekke folk og vi danset hele natten.
Våknet opp til et gulv som var så klissete at sokkene satt fast, og en form som overhodet ikke var kjekk å kombinere med en vilter toåring som skulle hentes.
Men det var verdt det, og det skal definitivt gjentas ved en senere anledning :-)



Jeg kjøpte inn masse blomster til festen, og det har virkelig løftet humøret.
Mange sier jo det, at blomster gjør noe med humøret og stemningen men jeg hadde ikke trodd det skulle ha SÅ mye å si.
Så det skal jeg fortsette med, favoritten min er liljer og de koster knappe seksti kroner på blomsterbutikken og holder i godt over en uke!
Innafor synes jeg.


Kjekt å dele opp bukettene og ha dem i små vaser rundt forbi, det skal ikke alltid så mye til! :-)
Jeg er fortsatt forelsket i farger, og satser på enda mer fargesprell i stua fremover.



Halvard skulle egentlig vært tilbake i full jobb nå, men etter et uheldig fall endte det med et komplisert brudd i hånden som krevde operasjon og ytterlige seks uker med gips.
Så blir det jo opptrening og styr og stell, så han får en lang sommerferie i år! 
Kjenner jeg er veldig glad det ikke var meg, for jeg tror jeg hadde krøpet ut av mitt eget skinn om jeg skulle vært så nedsatt i funksjon over så mange uker.
Det er utrolig hvor mange ting som blir vanskelig uten høyrehånd, tørke seg når man har vært på do (han klarer det heldigvis selv- bare så det er sagt!), lage mat, ta oppvask, bytte bleie, kle på seg, dusje, kjøre bil, henge opp klær, spise og ja - bare alt nesten. Så tungvindt! 
Tror han kommer til å få en opptur uten like når gipsen endelig skal av, og hverdagen kan gå som normalt igjen.



På sommerfesten inviterte jeg datteren til dagmammaen som er et par år yngre enn meg, vi fant virkelig tonen så vi har funnet på mer den siste uka enn jeg har gjort den siste måneden omtrent. Så deilig med et sosialt liv igjen, og ikke minst deilig å finne noen man kan snakke med om andre ting enn barn.
Nå virker jeg sikkert veldig negativ til morsrollen, og det er jeg sånn i utgangspunktet ikke men av og til er det så deilig å skrive det man ikke egentlig skal si høyt.
Det er jo faktisk ganske kjedelig å være voksen av og til, og det blir litt mindre kjedelig når man bare stikker hull på bobla og får det ut.
God gammeldags klaging ;-)

Nå som Malin er hjemme og hverdagen blir mer rutinepreget får jeg forhåpentligvis skvist inn mer blogging fremover, jeg er helt imponert over hvor mange som klikker seg inn hver eneste dag selv om det går mange dager uten innlegg. Et lite stikk av dårlig samvittighet for det også, men jeg har så mye fra før at det blir en dråpe i havet.
Jeg begynner å jobbe veldig snart, med noe jeg ser frem til og som kommer til å gi følelsen av å være til nytte. 
Litt usikker på hvor mye jeg kan skrive om det, så jeg får avklare det før jeg eventuelt skriver noe mer :-)

I dag øvelseskjørte jeg forresten helt til Sverige, jeg har fått litt angst for å kjøre bil nemlig så det blir ikke så mye av det.
Men nå Halvard ikke kan kjøre så må jeg jo bare. Og når jeg glemmer å kjøpe laktosefri melk før søndagen kommer så får jeg bare takke meg selv..
Det gikk overraskende fint, selv om Fillip spydde ørten ganger på de 17 minuttene det tar til Nordby. 
I tillegg møtte vi på masse kø og trang parkering. Ingen sammenbrudd, ingen kræsj og en mestringsfølelse uten like når vi kom hjem.
Fillip ble ett antrekk rikere etter magetømmingen (hvorfor glemmer jeg ALLTID skift de gangene det skjer?!) det var så søtt at det får jeg legge ut bilde av i morgen!
Kommer som regel alltid noe godt ut av det meste ;-)


Nå er det tid for legging. Krangling om vask av håret og den klassiske "jeg er mer sulten" når man akkurat har pusset tenner og fått manøvrert seg over ørten bamser som er strødd utover gulvet, og endelig fått ungen oppi senga. Men nå er det to uker siden sist, så da skal jeg bruke siste rest av tålmodighet på å synge så mange sanger hun vil og lese til boka er slutt, selv om den har førti sider.

Supermom is back. På ubestemt tid ;-)










13 kommentarer

Cecilie | 26.07.2015 | 20:21

Hej Linn! Er det Greengate-lignende service også nyt? Og har du gode tips til Greengate forhandlere, gerne i Norge? Jeg kommer fra Danmark og føler efterhånden jeg har støvsuget det danske marked for dets udbud, så det kunne være rart med nogle friske øjne :-)

Vh. Cecilie

Anette | 26.07.2015 | 20:25

så koselige bilder:)

Ha en riktig fin kveld <3

Linn Jeanette | 26.07.2015 | 20:31

Så nydelig du har det hjemme hos deg! Du har skikkelig øye for hva som passer sammen, det skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde :p

Eileen | 26.07.2015 | 21:06

Digger ærligheten din :-) Hver gang det popper opp en nytt innlegg her inne blir dagen ti ganger bedre ;-) Ha en fortsatt fin kveld!

Ane | 26.07.2015 | 21:57

Så artig å høre fra deg igjen! :-) kjipt med armen, men godt å ha han hjemme litt ekstra, får se på det sånn ;-) masse lykke til med jobb, spennende! :-)

Ønsker dere alle en fin uke :-)

Ane

Fru Jacobsen (@frujacobsenno) | 26.07.2015 | 22:10

Haha, du er god da <3 Masse god bedring til mannen :)

Navn | 26.07.2015 | 22:36

Liker bloggen din kjempegodt, så håper du får tid til i hvert fall ett innlegg i uken :) Ellers må jeg bare spørre; trodde ikke det var lov å øvelseskjøre i utlandet? Når jeg øvelseskjøre (1,5 år siden, ca) stoppet vi alltid før grensen og byttet sjåfør :)

Lizbeth Osnes | 27.07.2015 | 15:20

Jeg syns det er så deilig forfriskende å lese åpent og ærlig om mammalivet - for ja, det ER hektisk, og det er slett ikke en dans på roser til enhver tid.. Heldigvis veier kjærligheten opp for alt, men det er godt å minne seg på at det faktisk er normalt å kjenne på både stresset og frustrasjonen :-)

Line | 27.07.2015 | 16:15

SÅ kjekt å finne et nytt innlegg! :D Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om å ikke strekke til som mamma. Vi har "bare" 1, og enkelte dager må jeg virkelig holde meg i skinnet for ikke å få totalt sammenbrudd. Når det er melk og frokostblanding i hele stuen, yoghurt i sofaen og på tven, x antall fulle doruller i do og alt innholdet fra alle kjøkkenskuffene ligger utover gulvet.. Det er fort gjort å bjeffe litt da, men det er vel bare sånt man må regne med når man har små barn i hus tenker jeg. På sånne dager får hun gjerne tusen susser og klemmer ekstra på kvelden, fordi jeg har dårlig samvittighet for å ha kjeftet, eller for at jeg brukte så mye tid på å rydde fremfor å lese bok eller bygge duplo. Det er ikke lett å være foreldre, men gud som jeg elsker det :)

God bedring til mannen, og en high five til deg for den supre jobben du gjør :)

Stine | 27.07.2015 | 20:19

Så morsom med et innlegg igjen :)

Sånn for opplysningen sin del, så har du ikke lov å øvelseskjøre utenfor Norge ;)

MM | 28.07.2015 | 17:07

Elsker at bloggen igjen er på blogg.no :) Har fulgt deg i mange år, og savnet bloggingen de periodene du har vært borte. Du var faktitsk den som introduserte meg for tøybleier, økologisk hudpleie og mer. Kanskje du kan blogge litt om det? For eksempel så har jeg sluttet å bruke produktene jeg elsket før (Burts Bee, Weleda osv) pga limonene. Jeg vet hva din mening om stoffet var for noen år siden, men står du enda ved det? Jeg har gått over til TomTom fordi mine barn har veldig sensitiv hud og vil ikke at de skal utvikle allergi.

Foresten, hvor gammel er Malin nå? Har hun begynt på skole? Jeg synes nettopp hun var en liten baby med søte tøybleier på stumpen. Det var så gøy å følge dere da!

Uansett. Fint å se at ting går bra. Gleder meg til å følge bloggen videre :)

Susanne | 29.07.2015 | 16:22

Hei Linn!

Kan du ikke ha en spørsmålsrunde snart? :) lenge siden sist!

Morsomt at du oppdaterer igjen, håper det fortsetter! Klem

Kathrine | 30.07.2015 | 21:53

Du må blogge oftere!

Savner å lese flere innlegg :(

Bor ikke Hannah hos moren din nå mere? Har liksom ikke sett at du har nevnt henne på lenge...
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits