Ventil

Jeg var femten r frste gang jeg ble gravid.
Hadde vrt sammen med kjresten min i to r, og flte meg overraskende klar for morsrollen.
De nrmeste stttet meg, og jeg opplevde aldri noe abortpress.
Som femtenring flyttet jeg ut, og ble samboer med pappaen hennes.
Alt l godt til rette for en bra start p rollen som mamma.
Svangerskapet gikk greit, og det mest dramatiske jeg opplevde p de ni mnedene var en fdsel som minnet mer om et mareritt, og som endte i hastekeisersnitt.
Nyfdttiden gikk som en drm. Hun sov godt, la p seg godt ogvar tidlig ute med det meste. Ammingengikk tilnrmet knirkefritt i nesten ettr.
Jeg elsket vre mamma. Jeg kunne ikke skjnne hvorfor folk mente det var s tungt og vanskelig.
Jeg fikk veldig lite hjelp, fordi jeg ville klare meg selv. Var nesten aldri borte fra henne, og satt meg godt inn i alt ifra mat til stelleprodukter som jeg var/er veldig nye med.
Var hjemme med henne til hun var nesten tre r, og srget for at s og sihver dag besto av enten besk, pen barnehage eller mammatreff.
Det resulterte i at hun hadde et vokabular p over hundre ord fr hun var fylt to. Snakket rent tidlig, og var alltid litt foran gjennomsnittet p hva man skal kunne etter alder.
Jeg flte en mestringsflelse uten like. Jeg gjorde alt jeg kunne for at hun skulle f et best mulig utgangspunkt.
Det var selvsagt dager som var vanskeligere enn andre, men det var jevnt over veldig bra.



S ble hun tre r, og viljen kicket inn.
Vi startet p nytt i Sarpsborg og jeg fikk tidenes knekk etter alt som hadde vrt de siste rene.
Jeg sto i veldig mye p den tiden, ikke med meg personlig egentlig men med de rundt meg, som igjen pvirket psyken min.
Nr vi flyttet begynte jeg etterhvert p vidergende, Malin begynte i barnehage og jeg hpte at ting skulle snu.
Malin mistrivdes i den nye barnehagen, og jeg var overhodet ikke fornyd med hverken plassen de hadde, lokalene eller personalet.
Slemt skrive kanskje, men det at man kan drive barnehage p en liten asfaltflekk, en skrning med gress og et nedslitt hus som fungerte som barnehagelokale, er for meg ganske uforstelig.
Jeg angret fort, og hun gikk i srlig lenge der fr vi byttet. Det er jeg evig takknemlig for, for der hun gr n er personalet helt fantastisk, lokalene er store og knallfine, i tillegg har de et enormt uteomrde.
Masse opplegg med turer, prosjekter og blandt annet sprkgrupper. Jeg hper s inderlig at Fillip fr plass der, selv om det er med tungt hjerte jeg lar han begynne i barnehage s tidlig.
Han rekker heldigvis fylle 16mnd fr han begynner, og jeg hper p en myk start. Jeg kommer uansett til fle at det er et sted han kommer til bli godt ivaretatt, og at personalet virker oppriktig engasjerte med barna, og flger dem opp p en helt fantastisk mte.


Svnen forsvant i denne perioden, jeg brukte enormt mange timer p ligge og bare vre trist, bekymret og redd for fremtiden.
Flte ingen mestring, og var s sliten at jeg omtrent ikke visste opp ned p noe. Redningen ble en fantastisk flink psykolog p DPS.
Svnen kom sakte men sikkert tilbake, og jeg flte meg bedre enn p lenge. Benyttet den ene friuken i mneden mens Malin var hos pappaen sin, til hente meg inn og f pfyll av det sosiale, samt masse svn. Det var igrunnen snn jeg kom meg gjennom den perioden. Det og en fantastisk venninne som pnet hjemmet sitt for oss, slik at vi kunne f litt tid til komme inn i alt, og at jeg skulle fle meg bra igjen.
Det finnes andre lsninger enn barnevern og g totalt p trynet. Ofte finner man hjelp i de rundt seg, om man bare er villig til lete etter den, og ta i mot.
Jeg har aldri i mine fem r som mamma, ftt en bekymringsmelding eller hatt barnevernet involvert. Og det er jeg faktisk innmari stolt av.
Jeg har klart meg, trossetdrlige odds. Og jeg str fortsatt p to bein, og gjr det som m til for at barna mine skal ha det bra.
Det tok mye av stoltheten min ta i mot den hjelpen, men jeg fikk s utrolig masse igjen for det.

Denne gangen var det ikke s rosenrdt vre gravid.
Kun fire mneder etter at vi ble sammen, ble graviditetstesten positiv.
Den resulterte i en spontanabort tidlig i svangerskapet.
Jeg ble gravid s og si med en gang etter det, i overgangen til p-piller.
Denne gangen resulterte det i Fillip.
Veien fra positiv test, til Fillip ble fdt er den mrkeste perioden i livet mitt.
Jeg var deprimert. Jeg flte meg s lst og fanget, for det var umulig rmme fra det.
Jeg bar jo bekymringen inni meg, og ble pminnet ved hvert eneste spark.
Fra uke tolv visste vi ikke om han ville overleve, og om han mot alle odds overlevde svangerskapet var sjansen lik null for at han var frisk.
Jeg har skrevet om det tidligere, men det er alikevel s mye igjen bearbeide. Etter 38 lange tunge uker, ble Fillip forlst med planlagt keisersnitt.
Nr jeg s han for frste gang, og hrte han skrike ble jeg helt nummen. Jeg flte pusten gikk ut av meg, for det var helt overveldende innse at marerittet var over.



N var det ikke lenger bare jeg som kunne srge for at han holdt seg i live.
Jeg flte jeg gikk rundt med en bombevest som kunne sprenge nr som helst, for vi hadde ingen garanti for noe.
Og alt var "vent og se" og fra dag til dag. Ingenting kunne forutsees.
Jeg forventet egentlig det verste, og flte lite glede over vre gravid. Jeg turte ikke kjenne skikkelig p det, og innkjp fltes nesten litt absurd.
Smilet ble klistret p, og kommentarer som "jeg gleder meg" og alt det andre man liksom skal si nr man venter et barn, ble lirt av i tide og utide.
Men jeg flte det virkelig ikke. Jeg ville ikke ha forventninger til noe som helst, for jeg visste at jeg ville blitt helt knust om det gikk galt.
Det ga mening der og da, men jeg ser jo i ettertid at jeg ville blitt knust uansett.
Men det verste var vel kanskje at jeg ikke turte snakke ordentlig om hvordan jeg virkelig hadde det.
Omkveldene jeg oppriktig hpet at jeg slapp vkne opp dagen etter.
Det tyngste var den perioden hvor vi ble rdet til ske senabort. Helt frem til jeg nrmet meg halveis i svangerskapet.
Det avgjre om man skal avslutte et liv man har kjent sparke, kan ikke beskrives.
Men inni meg hadde jeg en flelse om at det var riktig bre han frem.
Jeg ville la han f sjansen, og la han leve til det eventuelt avsluttet seg selv.
Jeg ville ikke vre den som tok valget.


Men Fillip klarte seg gjennom svangerskapet, og overbeviste meg om at mirakler kan skje.
Legen fikk riktignok rett i spdommen om at han ikke kom til vre frisk.
Hvordan veien videre gr vet vi ikke.
Men jeg vet at han har klart seg gjennom noe han hadde elendige forutsetninger for klare, og at han er her idag.
Jeg vet at legene gjr alt de kan for finne de beste lsningene, og at han fr all den hjelpen han kan f.
Redselen min er mest relatert til nyresvikten. Om det blir fjerning av den ene nyren, og om den andre nyren er frisk nok til klare jobben alene.
Det kan vi ikke vite fr det eventuelt skjer.




Denne gangen gikk ingenting p skinner, mammarollen har vist seg fra en ny side.
Jeg har ftt kjenne p hva det vil si ha et barn som sover drlig, hvor slitsomt det er nr babyen din skriker og skriker, problemer med vektoppgang og spising.
Runde p runde med sykdom, innleggelser og utredning.
Vrt den som har holdt fast under uttallige prver, underskelser og behandlinger.
Manfoldige timer tilbrakt p venterommet p barneavdelingen, barnepoliklinikken og riksen.
Nr den ene bekymringen har lagt seg, har vi alltid ftt nye.
Denne gangen skal jeg vre rlig og si at det har vrt beintft.
Jeg har virkelig ftt utfordret grensene mine, og mttet takle mer enn jeg trodde jeg kunne klare.
Men jeg har heldigvis ikke vrt alene. Halvard har sttt stdig gjennom alt, og vrt der for oss.
Vi har hatt mange utfordringer i forholdet, og jeg tror jeg kan pst at det er et under at vi fortsatt er sammen.
Det er jeg villig til jobbe for, og jeg hper at viblir et av de parene som holder sammen tilvi blir gamle.
Vi vil hvertfall ha mye mimre om p gamlehjemmet! Jeg nsker s inderlig at Fillip skal f vokse opp med begge foreldrene sine under samme tak.
Men jeg skal ikke gi dere et rosenrdt bilde av det, for det bli gravide og samboere s tidlig er overhodet ikke noe jeg anbefaler.
I mange tilfeller gr det bra, men i de fleste s gjr det faktisk ikke det.
Det bli foreldre i seg selv, er en enorm utfordring for forholdet.
Og man kommer til et punkt hvor man m bestemme seg for at man skal holde ut gjennom alt.
Gode perioder, drlige perioder, uenigheter og harde tider.




Fillip har heldigvis blitt enormt mye bedre etter at vi kuttet ut melk i maten hans.
Det er nesten som om vi har ftt en ny unge, for han holder oss ikke vkne x-antall ganger i lpet av natten, og er ikke like krevende p dagtid.
Og det gjr alt s mye lettere. Bde for Halvard, meg og parforholdet.
Fremover hper jeg vi fr fylt ukene med mer positive ting og opplevelser.
At beskjedene og prveresultatene fremover blir opplftende, og ikke enda en byrde bre p skuldrene.




Jeg har fortsatt troen.

Halvard er p firmatur til Amsterdam n, og typisk nok startet vi grsdagen med en ny runde med omgangssyke.
Heldigvis ikke oppkast, men Fillip er den som har hatt det verst. Jeg ble god igjen igr kveld, og har ikke flt meg drlig i dag.
Men Fillip derimot.. Det ble ikke mye svn p meg i natt. Og i kveld tok det over to timer legge han.
Mamma tok alt, byssing, bring og vugging. Helt til han sovnet.
Jeg er s enormt takknemlig for det.
Det gjorde at jeg kan legge meg med strre sjanse for ikke vre helt delagt i morgen.
Disse kveldene tar virkelig gnisten fra en, man blir s SLITEN og lei.
S har man tlmodighetsbiten, og medflelsen utenom. Man fr jo vondt av dem, men det blir jo like slitsomt nr man str i det uansett.





Men alts, nr jeg plasserte Malin i dusjen og s rde prikker over hele henne.... Da var det hakket fr jeg brlte mot himmelen "hvor mye mer skal vi f?! Er det ikke nok n??"
Hun blir fem r i morgen, og har sett s frem til selskap i helgen og feiring i barnehagen i morgen.
Men det gr jo ikke med vannkopper. N ser jeg p hvertfall en uke med to barn hjemme hele dagen.
Malin gr garantert p veggen dag to, og resten av dagene gjetter jeg at tlmodigheten minfr seg en heftig prvelse.
Da kommer barnetv, bestikkelser med kjeks, is og godteri inn. Pedagogikken og barneoppdragelsen fyker ut vinduet og mammasamvittigheten fr gjennomg.
Men snn er faktisk virkeligheten. Man orker ikke alltid flge alle regler, vre pedagogisk riktig til enhver tid og holde fast p prinsippene.
Noen ganger handler det bare om beholde vettet. Ogda gjr mandet som m til for at man skal klare nettopp det.




Det er kanskje kjedelig med lange innlegg.
Men bloggen er til for meg.
For f ut flelser,skrible nedting jeg liker skrive om og noen ganger bare for f tankene over p noe annet.
Jeg har funnet s mye trst isttte og opplftende ord fra dere.
Jeg har ikke like mye tid lenger, det er s mye annet som krever tid og oppmerksomhet.
Men ikveld frrotet flyte i fred, det eneste jeg skal gidde bruke energi p fr jeg flater ut, er skifte sengety og dusje.
God natt! <3









56 kommentarer

Eva Jensen | 04.02.2014 | 23:44

Du e s utrolig flink mor! st p :-))

Mildrid | 04.02.2014 | 23:44

har fulgt med p bloggen din s si helt fra starten av, og jeg m bare si at jeg er helt imponert over deg! Det tenke p at du bare er ett r eldre enn meg og har vrt gjennom alt det du har vrt gjennom, gjr at jeg har stor respekt for deg. Jeg hper inderlig at Filip blir s frisk som mulig og at alt skal ordne seg, det fortjener dere. Hadde det vrt meg som hadde gtt gjennom alt dette vet jeg rlig talt ikke hvordan jeg hadde taklet det. Masse lykke til videre!! :-)

Camilla Albertine | 04.02.2014 | 23:57

Du er mer enn god nok

Charlotte | 05.02.2014 | 00:00

Wow. Jeg sier det bare- wow! Takk for at du setter ting i perspektiv! Dette hadde alle hatt godt av lese og reflektere over, inkludert meg selv.

For ei vanvittig dame du er, og jeg har s stor respekt for deg og alt du klarer!

Tar av meg hatten og byer meg i stvet! Ber for dere og hper alt blir s bra som det kan bli- jeg heier p deg/dere! Stor klem fra meg!

Magnhild | 05.02.2014 | 00:00

You go girl! St p Linn, du er tff og sterk og dette klarer du! Skal be for dere :)

Ida Karoline | 05.02.2014 | 00:05

Alts, du er AMAZING! Superwoman!!!

Tonje*** | 05.02.2014 | 00:06

For 5 r siden i dag ble du mamma, gratulerer med dagen til deg og din store prinsesse. Jeg ble tante i dag for 5 rs siden og er s uendelig glad for det, tenk at man kan bli s gla og engasjert i et tantebarn :) blir s godt kunne ferie med han til helga. Hper dere ogs fr til noe, selv med sykdom i hus. Lykke til Linn, dette klarer du!

Nina | 05.02.2014 | 00:09

Jeg m si meg enig med Mildrid her.. Jeg blir litt mlls over hvor imponerende du er.

Hadde jeg skulle hatt halvparten av dine erfaringer under beltet, s vet jeg faktisk ikke hva jeg hadde gjort..

Jeg vil bare si at jeg setter s stor pris p at du forteller ting akkurat som det er, i stedet for vise frem det perfekte livet, med bare solskinn og regnbuer, for gudene vet at livet ikke er snn i virkeligheten. Og det har jo dere virkelig ftt kjent p ogs!

Hper virkelig at alt ordner seg for dere, s fort som mulig.. N fortjener dere virkelig regnbuer og solskinn i btter og spann!

Det er garantert lettere sagt enn gjort, men st p videre! Du er kjempeflink ♥

Alethe Marie | 05.02.2014 | 00:13

Wow Linn! Har s stor respekt for deg og blir helt mlls over alt du klarer! Vil bare si at du er et stort forbilde for mange og jeg virkelig beundrer penheten og styrken din! :-)

Hper alt gr bra fremover, med gode resultater p Fillip osv.. ST P! Jeg heier p deg :-)

J | 05.02.2014 | 00:23

Hei Linn. Jeg har ikke ord. Har fulgt bloggen din siden malin var liten, og kan ikke fatte at et menneske skal g gjennom s mye som du har gjort den tiden jeg har fulgt deg. Du er en sterk og klok jente! Beundrer pgangsmotet ditt, du er en kjempemamma! Hper ting gr rette veien ned Filip og at du snart kan f en "normal" hverdag igjen!

I slike tunge tider m du vite at du iallefall har hjulpet meg mye ! Alt fra anbefaling av produkter, til mten du ser p livet! Jeg syns alltid du hadde en positiv retning utav noe negativt. Mten du skriver p, at du deler s mye! Fr de som er i lignende situasjoner til ikke fle seg s alene.

nsker deg alt godt, hper p litt lysere tider for deg. Du fortjener det!

-Nordlnningen.-

Christina | 05.02.2014 | 00:39

Linn, du er s fantastisk! Jeg ser opp til deg! Malin og Fillip er s heldige som har deg til mamma. Hper jeg en dag blir en like god mamma som deg. Ps! elsker lange innlegg fra akkurat deg. Du er s flink til sette ordene p papiret. Klem til deg

Stine | 05.02.2014 | 00:43

Du er helt utrolig ! <3

Irene | 05.02.2014 | 01:09

Alldels ikke kjedelig med lange innlegg, tvert inot du gir oss en sikkelig innblikk i hverdagen og livene deres, krysser det jeg har og sender dere gode tanker for at dere skal holde dere friske og f mange gode friske r i mte. Bhg for smen kan vre en bra ting 16mnd er en bra alder, tenk hvot stor pris du setter p han nr an kommer hjem, eller nr du kan hente han litt tidlig, og hvor gy det blir for han med andre unger:) om dere ikke allerede har gjort d s kan dere jo ske inn p srskilte vilkr, og da er dere s og si sikret komme der dere vil:) lykke til og hold ut, en dag m alt snu hper den dagen er hos dere snart:)

charlotte | 05.02.2014 | 07:38

Hei ville bare si du er en god mor.. all re til deg..

mvh

ps. Du kan sende jenta di i bhg selv om hun har vannkopper,

For smitten allerede har skjedd s om hun ikke har feber og allmentilstanden

hennes er god s send henne i bhg..

Camilla | 05.02.2014 | 07:44

<3 <3 <3 <3

Sararara | 05.02.2014 | 08:26

Jeg liker lange innlegg, jeg. Flott flge tankene dine. Du er en stor inspirasjon for mange! :)

Sanna | 05.02.2014 | 08:58

Fy sren som du imponerer meg! Skjnner du er sliten, og jeg hper dere fr en vr fylt med oppturer n! St p, og ta en dag av gangen. Eller en time kanskje, hehe:-) M vre utrolig utmattende med s mye sykdom, gjr jo vondt i mammahjertet se de sm vre syke ogs. Klem fra meg!

Maja Rye | 05.02.2014 | 09:16

Godt lese at man ikke er den eneste som driver bestikkelser i form av godteri og barne-tv p ekstra "vanskelige" dager.

God bedring til dere, og gratulerer med 5-ringen! :-)

Hper dere slipper flere runder med sykdom, er som du sier, forferdelig se de sm plages!

Vakkertufs | 05.02.2014 | 09:33

Frst og fremst gratulerer s mye med femring og stor jente i hus! Jeg har vrt en trofast flger av bloggen din siden Malin var liten og synes fortsatt det er like stas flge deg og dine;) Du skal vre utrolig stolt av deg selv og det du har ftt til. Du er et godt eksempel p at det f barn med noen r ekstra p "baken" ikke trenger vre noe lettere enn da man var yngre og mer uerfaren. Ikke skal du ha drig samvittighet for sende minsten i b.hagen heller, selv om du var lenge hjemme med eldstemann. Ingen barn er like og livet deres er ikke likt n som det var den gang. Jeg var hjemme med min frste snn (som n er 6) p halvtid lenge, men det tror jeg ikke at jeg kommer til vre med nr 2. Husk at du er den beste mamman dine barn kan ha og de blir lykkelige av ha en glad og opplagt mamma. Skjnner at det er tft nr det str p som verst, min snn grt ca 17timer i dgnet de frste mnd og sov ikke en hel natt fr han var 16mnd. Man fler seg helt zombie og har ikke overskudd til mer enn akkurat det man m. S sov og hvil nr du kan og la rot vre rot. Rydde, trene, vre den"perfekte" kjreste og venninne osv kan du ta igjen senere. Alle som fortjener ha deg i livet skjnner at tiden n med mye sykdom og usikkerhet tar p. Gode tanker sendes fra Drammen;)

Kreftmamma-Livet er det som skjer mens du planlegger noe annet | 05.02.2014 | 10:27

Heisann!

Villa bare si at dere har et kjempefint innlegg og selvom vi ikke akkurat er i samme situasjon, s kjenner jeg meg igjen i mye du skriver..

Snnen min har kreft , et nylig tilbakefall og er i full gang med ny behandling.. Man vet aldri hvirdan dette vil g, men vi hper og tror <3

Under den frste operasjonen ble den ene nyra skadet, men den andre har overtatt mye av jobben og den fungerer kjempebra !

Sykehus har blitt en del av vr hverdag..

Jg er heller ikke flink til fortelle hvordan Jg virkelig har d.. D er s mye lettere ta p maska.

Men innimellom pner jeg meg og d fles godt <3

Jeg ble ogs gravid etter kun 4 mnd i forholdet , s jeg kjenner til utfordringene rundt dette ! Vi holder ogs sammen og har vrt gift i 6,5 r n :)

Noen ganger funker d og noen ganger ikke ;)

nsker dere hell og lykke !

Kanskje vi sees p Fredrikstad sykehus , vi vanker jo der ;)

Silje Elise | 05.02.2014 | 11:34

Slike rlige innlegg er hovedgrunnen til at jeg har fulgt bloggen din siden Malin var helt liten. Jeg blir stadig imponert over hvordan du, og dere, takler alt sammen! Kan ikke engang forestille meg hvordan det m vre vre i dine sko. Er veldig glad p dine vegne at du har en s snill og stttende mann i livet ditt, og at alt, etter forholdene, gr bra med dere alle. Det er mange som tenker p dere, og sttter dere, og det er vel fortjent! Har mange ganger tenkt at hadde jeg fortsatt bodd p rum, s skulle jeg tilbydd hjelpe deg med kjring til barnehage o.l, men bor dessverre litt for langt unna n. Hper virkelig ting blir bedre for dere framover, heldigvis har du/dere familie og venner som hjelper dere!

Lykke til videre, og god bedring til de syke barna! :)

Caroline | 05.02.2014 | 11:51

Kre Malin.

Har fulgt bloggen din siden Malin var liten baby og m virkelig si at du er uten tvil den mammabloggeren det str mest respekt av. Du skriver s flott og pent om dine opplevelser og gir en unik dybde og ekthet i bloggen din.

Lykke til med den videre veien. Krysser fingrene for dere alle!

Den Grnne | 05.02.2014 | 12:58

Jeg leser svrt sjeldent mammablogger, rett og slett fordi det ikke interesere meg, no offence. Men n har jeg lest hele dette innlegget. Og vil bare si at du er knallsterk!

Guro | 05.02.2014 | 14:12

Sinsykt at jeg har fulgt bloggen din i s og si fem r n da! tida gr s fort og du er en utrolig sterk og flott kvinne, Linn! Et forbilde for alle og kjempe tff som ikke maler et rosenrdt bilde av situasjonen din. St p videre Linn og jeg hper virkelig at legene kommer til noen gode lsninger for Fillip framover! Det fortjener du <3

Klem

Anne | 05.02.2014 | 14:48

Du er god!!! Kjenner meg s igjen i mye av det du skriver. Livet er beintft til tider, spesielt om enn fr et barn som ikke er A4. Har selv en snn som var utredet i over tre r uten finne rsaken til problemet. Den dagen overlegen ringte meg med resultatet p en siste smertefull utredelse, og endelig hadde et SVAR, satte jeg meg rett ned p gulvet grein. Jeg var sliten, glad, redd, ja alt p en gang! Det g i uvisshet og bekymring er fullstendig oppspisende og en vil bare ha en kur, et ml!! Masse lykketil videre, du er knall tff!

Hanne | 05.02.2014 | 18:01

Har fulgt bloggen din i mange r og du virker veldig sterk og en super mamma! St p videre :)

ida | 05.02.2014 | 18:10

du virker som en fantastisk god mor og samboer. st p videre!

de som fr de strste utfordringene i livet er gitt til dem fordi de er sterke nok til takle dem :))

Stina | 05.02.2014 | 18:56

Jeg er s kjempe imponert over mten du takler alle utfordringer p! Jeg kan bare i mine mareritt gjette hvordan det er se sitt barn i smerte uten kunne gjre noe, og det Jar du gjort mer enn nok av!!! Jeg sender alle mulige lykkenskninger til deg og Halvard! Jeg har troen ;) og god bedring til ungene, hvis Malin ikke fler seg s drlig kan du sprre om f sende henne i bhg eller andre aktiviteter. Like greit f vannkopper frst som sist.

Eva Kristin | 05.02.2014 | 19:14

Jeg beundrer deg!

Lyver ikke nr jeg sier at jeg har lest bloggen din helt siden du begynte. Hvert eneste innlegg har jeg lest:) Desidert min favorittblogg. Du skriver s rlig og ekte!!! :):):)

Malin | 05.02.2014 | 19:43

M bare starte med si at jeg synes du og dere har vrt utrolig sterke og flinke!!

Det str virkelig respekt av valget om beholde selv om dere fikk beskjed om at Filip kunne d i magen eller innen kort tid etter fdsel. I disse tider hvor mennesker aborterer barn fordi di ikke er "perfekte" s synes jeg det er s fint og hre at dere ikke valgte ta abort pga dere fikk s drlige prognoser.

Mtte deg p sykehuset i starten av april da jeg ogs hadde snnen min p NFI. Og jeg har nesten drlig samvittighet over at jeg var s bekymret for min snn som bare trengte litt "starthjelp" noen dager p NFI ogs hadde du dette. Synes hvertfall det var veldig hyggelig med ett smil og hei fra deg nr jeg var s bekymret og flte meg s alene som jeg flte meg da, s du gjorde min dag bedre! :)

nsker dere alt godt, og hper at det ordner seg for skjnne Filip med eventuell operasjon og eventuelle andre ting han m gjennom.

Du er utrolig sterk og flink! Hilsen Malin :)

linn | 05.02.2014 | 19:59

Dere er utrolig flinke som klarer alt dette. Har fulgt bloggen din i ca. 4 r n, og blir s imponert og inspirert av deg! St p videre, krysser alt jeg har for at det kommer bedre tider fremover :)

Julia | 05.02.2014 | 20:22

<3

Anne Kari | 05.02.2014 | 23:06

Du er fantastisk, Linn. Tft av deg skrive slike innlegg! Lykke til videre :)

Anne | 05.02.2014 | 23:48

Du er flink! St p! <3

Iselin | 06.02.2014 | 00:38

Absolutt ikke kjedelig med lange innlegg, hvertfall ikke nr det kommer fra deg :-)

Du er s flink sette ord p ting, har lest bloggen din s lenge jeg kan huske & ville bare si at du er en superflink mamma :-)

Gleder meg til bli mamma selv en dag, og skal definitivt bruke bloggen din som inspirasjon bde p kosthold, pleieprodukter og oppdragelse!

St p Linn, det ordner seg tilslutt! <3

Sarah Nyand | 06.02.2014 | 08:52

du er herlig Linn!

Dahl | 06.02.2014 | 10:19

Har fulgt bloggen din i mange r, men har ikkje vore s flink til kommentere. Vil berre sei kor utrulig mykje eg beundrar deg! Eg forstr godt at du fler deg motlaus nr ting str p, men du er ei fantastisk mor og person. Det fler eg at eg har grunnlag for sei etter ha lese bloggen din spass lenge ;)

Me fr ikkje utdelt meir motgang og oppgver i livet enn me toler. Det trur i hvert fall eg. Du har opplevd meir enn andre p din alder, kanskje meir enn nokre opplever gjennom eit heilt liv. Men du har ogs meir livskunnskap enn mange, mange andre. Tenk ha ei mamma som deg. Ungane dine er utruleg heldige! Du er reflektert, klok, vakker, morsom og snill. Du er meir enn god nok, Linn <3

Silje B | 06.02.2014 | 11:20

Kjre Linn! jeg er en fast leser og har vrt det siden starten. Men kommenterer alt for sjelden.. jeg blir s glad nr du skriver snne innlegg, det viser at alt ikke er rosenrdt hele tiden, slik andre bloggere gjr. Jeg er stum av beundring av deg! du er virkelig du stort forbilde og du er en fantastisk mamma og bonusmamma! du er tff som vil dele ting med oss, men det er beundringsverdig! Tusen takk! vet alt ordner seg til slutt for deg, for er det noen som fortjener det s er det deg:)

Emma | 06.02.2014 | 13:44

Utrolig beundringsverdig nr jeg ser alt du har vrt gjennom og hvordan du har taklet det! St p videre - du er flink!

Marte | 06.02.2014 | 15:12

Har lest bloggen din i flere r, men kommenterer sjelden. Denne gangen flte jeg virkelig for kommentere. Du er en inspirasjon. Du er s sterk. Jeg blir s utrolig fascinert av deg. Du er virkelig et forbilde for mange. Du og din familie fortjener det beste. Jeg skulle nske jeg kunne hjelpe. Og siden jeg har sett at flere mammablogger ofte blir sponset med reiser, s tenkte jeg at DET fortjener dere. Derfor sendte jeg en epost til Ving og foreslo det, hehe :p

Hper det gr bra i helgen og at alle holder seg friske. Ha en fin dag videre :)

Marie | 06.02.2014 | 22:13

S utrolig fint og rlig skrevet. Du er sterk!

Navn | 07.02.2014 | 16:31

Linn, du er s flink. Jeg har vrt s stor tilhenger av deg lenge og du har pnet ynene mine for det jeg ikke trodde fantes. Jeg fler meg som en GOD mor n, og det mye p grunn av deg og dine anbefalinger av produkter osv. Tusen takk!!!

Jeg er stolt av deg som brte fram Filip. Det var stort av deg. Ikke mange ville gjort det.. Jeg har p under to uker vrt p fire tidlige ultralyder fordi veksten er s sen. Det er ikke lett, men jeg gir ikke opp hpet.

St p videre Linn!

Mia | 07.02.2014 | 20:52

Du skriver s utrolig godt, s ekte og pynter ikke til sannheten, slik mange andre bloggere gjr. Kjenner meg veldig ofte igjen i mye du skriver, jeg er mamma til tre, 1.ring, snart 4-ring og 7ring <3.Men lurer p en liten ting, synes dere har s ofte omgangssyken i hus?Stemmer det?

Mia | 08.02.2014 | 15:52

S utrolig sterk du er!! Hper p det beste for deg og dine i tiden fremover <3

Har ikke lest bloggen din fr n! S lurer litt p; Fr du noen hjelp/sttte fra familien din? At noen av foreldrene dine kan avlaste dere litt? Eller noen av samboerens sine? Eller har du "voksne" ssken, eller noen som kan stikke innom og flge litt opp med ting? Kan godt hende dere bor langt unna dem, jeg vet ikke s mye om deg (enda) :) hehe! Men vet at det virkelig var til hjelp for ei venninne av meg som ogs fikk et sykt barn!

♥ Lizbeth Osnes - Endelig mammablogger! | 08.02.2014 | 20:02

Du er en fantastisk flott mamma og person, det er det ingen tvil om :) Jeg blir mlls av respekt nr jeg leser hvor pen og rlig du er, og hvor utrolig reflektert du er. Ingen fortjener g igjennom det du/dere har vrt igjennom, men er det noen som kan takle nettopp det verden slenger i trynet p en s er det deg.. STOR klem til deg <3

♥ Lizbethosnes.com

StineK | 08.02.2014 | 23:58

Jeg leste hele, og er helt imponert over hvor forstandig og klok du er til tross for ung alder. Mye av det du skriver, spesielt om parforhold, kjenner jeg meg godt igjen i, og er helt enig i det! f barn er tft for forholdet, bd nr man har vrt sammen kort og lenge, og jeg tror uavhengig av det; at alle kommer til et punkt hvor man m bare bestemme seg, make or break!

Lykke til p ferden videre, titter innom titt og ofte, og har gjort det siden du gikk gravid med Malin :)

Siri | 09.02.2014 | 15:03

Sender deg en kjempe klem <3 Hper virkelig at ting kan letter for dere, at melekfrikost blir tingen.

Her gr det veldig fint med melkefri, vi lager ny spennede ting med havremelk og kokkos melk osv. Det er utrolig mye godt man kan lage uten bruke melka;p

nsker deg en fantatisk mrsdag <3

Lolita | 11.02.2014 | 06:35

Flott skrevet. Klem fra en mamma til en annen.

Elise | 19.02.2014 | 21:40

Hei Malin!

Jeg tror ikke jeg har kommentert bloggen din fr, selvom jeg har lest den i maaange r.

Jeg har alltid syntes at du har vrt ei fornuftig og sterk jente, men du er s mye mer enn det!

Jeg er s imponert over deg, for det virker som om du har vrt igjennom mer enn hva mange andre opplever igjennom et helt liv.

Og n m jeg bare takke deg for dette innlegget. Jeg har selv ei jente som er under utredning for det ene og det andre. Antakeligvis et syndrom av noe slag, men hun er n snart 6 r, og vi har enda ikke ftt svar p hva som feiler henne. Og dette innlegget fikk meg til kjenne litt p mine egne flelser(noe jeg veldig sjeldent trr gjre) rundt det ha ett perfekt barn som er bittelitt annerledes enn alle andre. Jeg tror ogs at det du beskriver kan hjelpe familie og venner til forst litt bedre hvordan det er vre i en prosess, der man har tusen sprsml, men ingen svar. TAKK!

Heldige Malin og Fillip som har en s fantastisk mamma som deg!<3

Linn, mamma til Malin | 24.02.2014 | 13:01

Elise: Tusen takk <3

Linn, mamma til Malin | 24.02.2014 | 13:08

Mia: Ja, vi fr litt avlasting av mamma som bor i naboleiligheten. En time her og en time der, veldig kjekt :)
Foreldrene til Halvard bor i Bergen, men de avlaster mye nr de er her. Da fr vi gjerne et par timer til f.eks dra og handle alene :)

Linn, mamma til Malin | 24.02.2014 | 13:09

Mia: Jepp, det er helt riktig! Har aldri hatt s mye omgangssyke p et r som vi har hatt n.
Hper immunforsvaret blir litt sterkere for hver gang ;)

Linn, mamma til Malin | 24.02.2014 | 13:10

Malin: Du skulle bare sagt hei, hadde vrt kjekt og blitt kjent med noen i samme situasjon! :)
Tusen takk <3

Linn, mamma til Malin | 24.02.2014 | 13:10

Silje Elise: Tusen takk for det! <3

Linn, mamma til Malin | 24.02.2014 | 13:13

Kreftmamma: Utrolig trist lese! Det setter ting i perspektiv, tanken p at det kunne vre verre og at noen sliter med tyngre ting enn vi gjr. Hper det gr bra med snnen din, og at han blir frisk til slutt. Jeg har blitt veldig takknemlig for at vi har et gratis helsevesen, og at mange sitter p mye kompetanse. Husk og f ut litt innimellom, alt blir s mye lettere nr man bare fr luftet ting litt. Det er min erfaring hvertfall. Noen ganger blir frykten mindre nr man bare fr sagt det hyt, og fr det "ut av hodet".
Fint lese "solskinnshistorier" om folk som varer lenge selv om man blir gravide tidlig i forholdet. Det er absolutt utfordringer, men det finnes alltid lsninger.

Tusen takk! Ikke vr redd for si hei om du ser oss :)
<3

Linn, mamma til Malin | 24.02.2014 | 13:13

charlotte: Hun dro i bhg nr vannkoppene var trket inn, allmenntilstanden var god hele veien s det viktigste var at de trket inn s hun ikke var smittefarlig lenger :-)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits