Fremtiden

Av og til fr jeg s ekstremt behov for oppsummere hva som egentlig har skjedd den siste tiden.
For nr dagene flyter i hverandre, nettene er lange og alt bare gr p autopilot s fler man seg nesten ikke til stede.

Denne mneden har vi ftt presset inn kakemannbaking hos ssteren til Halvard, Pepperkakebaking hjemme med snilleste Maiken som barnevakt, julegavehandel, mamma og Malin dag p teater i Oslo, ny sofa, oppussing av stuebord og spisebord, besk, trening, venninnetid, tre sykehusbesk, rntgen, juleshow med barnehagen, og sikkert mye mer jeg ikke kommer p.
Men det gr s fort alt sammen, fler mnedsskiftene kommer fortere for hver mned som gr. Mandag blir til fredag fr man rekker blunke.

Jeg merker behovet for rutiner og strukturerte hverdager stiger for hver dag som gr.
Ingen dag er lik, og det er ikke noe annet fast enn Fillip sine mltider og leggetider.
Og barnehagehenting, middag og legging sklart. Men snn ellers, det er s mye tid som skal fylles og jeg savner fylle den med noe annet enn blogging og husarbeid.
Men s har jeg et elsk-hat forhold til a4 livet. Jeg er jo ikke vant til det,men etter s lang tid hjemme med barn skal det bli veldig godt fylle dagene med jobb eller skole.
Fillip begynner mest sannsynligvis i barnehage i August, om han fr plass.
Da er han 16mnd, og forhpentligvis klar for barnehagestart.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjre enda, men jeg vet at jeg ikke skal vre hjemme.
Det blir skole eller jobb, eventuelt begge deler.

Fra og med neste mned blir det fullt kjr p lappen, jeg skal ha den innen sommeren.
Kjenner det er rart tenke p fremtiden, for jeg vet ikke hva jeg vil eller hvilken vei jeg skal g.
Jeg vet bare at etter tjue r er det p tide bli "voksen" og komme seg videre i livet.


Jeg har fire mislykkede forsk p vidergende bak meg.
Det frste ble avsluttet fr det begynte omtrent, for busstider og barnehagelevering gjorde det umulig komme mindre enn en time for sent hver dag.
Og det gikk jo selvflgelig ikke. Andre gangen ble det kveldsskole, og det ble avsluttet etter noen f ganger fordi jeg ikke klarte ordne fast barnepass.
Tredje gangen var kort tid etter at stefaren min dde, og vi flyttet tte timer "hjemmefra" for bo med mamma og vre der gjennom en hard tid.
Psykisk var jeg helt delagt, dgnrytmen min besto stort sett av mange timers tankekjr fr jeg sovnet av utmattelse etter fire en gang.
Det gikk flere ganger et dgn eller to helt uten svn, og jeg var s sliten at jeg s omtrent ikke sopp ned p noe.
Etter og ha rdfrt meg med de nrmeste, rdgiver og psykolog kom vi fremt til at det beste var bruke tid p og bearbeide ting og komme meg til hektene igjen.
Det tok lang tid, og jeg klarte ikke skrive om hvor drlig ting var nr det var p det verste. Det var srt og bli stemplet som lat og ubrukelig, bli spdd en fremtid som "nav-snylter" og f slengt til meg at jeg burde ta meg sammen. For jeg prvde virkelig, men noen ganger kommer man til et punkt hvor man m velge sine kamper med omhu.
Nr man svidt kommer seg ut av sengen, og bruker alle kreftene man har p fungere som mamma s gr det ikke presse inn skolegang og enda flere krav.
Noen klarer det, og de tar jeg hatten av for - virkelig. Men snn var det ikke for meg.



S prvde jeg meg p nytt rett etter at jeg ble gravid med Fillip, kjempemotivert og med fag som var overkommelige og perfekte for mine interesser.
Tenkte at jeg skulle klare fullfre selv om jeg var gravid, jeg klarte jo fullfre tiendeklasse selv om jeg var gravid, og fikk Malin.
Men s kom vi til uke 11. Og fikk vite at ting ikke var som det skulle.
Jeg gikk rett i kjelleren, og gikk igjennom de tyngste mnedene i mitt liv.
Dagene ble brukt til sove, og alt jeg gjorde var hente Malin i barnehagen, lage middag, vre med henne og legge henne fr jeg flatet ut igjen.
Det var lysglimt innimellom, og jeg hadde mange rundt meg som gjorde sitt beste for sttte og stille opp.
Men da var det igjen en periode hvor jeg hadde mer enn nok med holde meg p beina.
Noen kvelder hpte jeg av hele mitt hjerte at jeg ikke vknet opp dagen etter. At begge to bare kunne d, og at jeg skulle slippe vre i situasjonen lenger.
N endte det heldigvis bra,i forhold til hva utgangspunktet var. Men det er ingen tvil om at det fortsatt er tft.

Hadde jeg kommet fra en lykkelig barndom, og et problemfritt liv tror jeg at jeg hadde knekt totalt sammen.
Jeg har en ganske tung ryggsekk, og sliter med mye som er relatert til ting som har skjedd tidligere.
Men jeg har p ingen mte gitt opp tanken p et normalt liv, med jobb og alt som hrer med.
Jeg vet bare at det vil ta lenger tid for meg, for jeg trenger tilrettelegging bde i forhold til at jeg har barn, og at det i perioder gr drlig psykisk.
N har jeg heldigvis en utrolig tlmodig og forstelsesfull samboer som stiller opp med alt han kan, og som snur drlige dager til gode.
Hadde jeg ikke hatt han vet jeg ikke hvordan det hadde gttt n. Fler jeg fikk et nytt liv etter at jeg mtte han, og at jeg endelig er p riktig vei.




Jeg har kanskje ikke alltid tatt de beste valgene, men alle valgene har frt til at jeg er der jeg er idag.
Og jeg ville ikke vrt noen annen plass.
Selv om det noen dager er litt snn"HJELP, jeg er tjue r og har to barn og en bonussnn, samboer p 28, stasjonsvognog rekkehus"...
Jeg lever et liv som man vanligvis starter nr man nrmer seg tredve, og selv om jeg trives i rollen er det alikevel ikke alltid like gy.
Nr man ser at tidligere klassekamerater drar p studieturer til Bali, gr p hyskoleeller akkurat har flyttet hjemmefra.
Fester, gjr akkurat som de vil nr de vil og bytter kjrester like ofte som andre bytter sokker.
Men begge deler har sine fordeler og ulemper, og jeg tenker at jeg har spart meg selv for mye og at jeg fr tid til ta igjen litt av den tapteungdomstiden innimellom.
Nr barna mine er voksne er jeg fortsatt under frti, og forhpentligvis godt etablert med jobb og full sparekonto ;-)
Da kan jeg nyte fordelene av at jeg fikk barn tidlig, ta igjen tapt egentid.




Det er givende vre mamma, og jeg er fornyd med all erfaringen og hva det gir meg.
Jeg er stolt over ha klart meg igjennom s mye alene, for det har ikke alltid vrt snn som det er n.
N er jeg p ingen mte alene om alt, og jeg har en lene meg p nr jeg trenger det.
Det vre alenemamma vs det vre sammen med barnefar er to forskjellige verdener.
Hverdagen blir en helt annen, og man har en dele alt ansvaret som flger med barn og en man kan dele stort og smtt med.





Jeg vet ikke alltid hva eller hvor jeg vil med disse innleggene, men innerst inne hper jeg vel kanskje at noen skal finne trst i dem.
At jeg kan vise at selv om man har et drlig utgangspunkt, trenger ikke det vre avgjrende for hvordan fremtiden blir.
Og at det er greit ikke alltid barevise de perfekte sidene, men om man vil det s er det greit det ogs.
Det handler om gjre det som er best for seg, og sin familie.
Alle passer ikke inn i samme lsning, og det er ikke alltid snn at det som er riktig for meg er riktig for andre.

Og s er det en effektiv mte bearbeide ting p, for jeg tenker gjennom ting og klarer se ting iflere perspektiv.
Jeg er glad jeg har bloggen, og jeg er glad for at jeg har s mange snille lesere som har hengt med gjennom tykt og tynt, og som har motivert og gitt tilbakemeldinger som har hjulpet og ftt meg til se annerledes p ting. Det er utvilsomt flere fordeler enn ulemper :-)

N venter jeg p at Halvard skal komme hjem, han hjelper en kompis med henting av oppvaskmaskin.
S fr vi sett en episode eller to av white collar, som er den nye hangupen p seriefronten.
Elsker at kveldene stort sett blir tilbringt i en god armkrok med noespennende p skjermen.
Bare synd det stort sett str noe godt p bordet, og at det har en tendens til legge seg rett p magen ;-)
Ny start fra Januar av! Nytt r og nye muligheter.

Det blir godt :-)









18 kommentarer

Fru Jacobsen (@frujacobsencom) | 18.12.2013 | 22:38

Du er s fantastisk flink. N har jeg fulgt deg omtrent siden du startet bloggingen og jeg henger fast enda.

Du er s utrolig god, og virker som ei tvers igjennom herlig jente som passer p ALLE, HELE tiden. Og glemmer seg selv litt midt i det hele.

St p fantastiske du :)

Camilla | 18.12.2013 | 22:43

Du alts ....s reflektert og jordnr! ALL ROS TIL DEG! du brer den ryggsekken p aller best mulig mte. Ja man mter nedturer her i livet, men du klarer p en eller annen mte skape hp midt oppi alt. Takk for at du er du! Ja du gir nok mange trst i de dype og reflekterte innleggene dine. De er ekte og fantastiske. Du er enestende:)

Susanne | 18.12.2013 | 23:00

Hei Linn.

De som sier at du er lat og ubrukelig, og kommer til ende opp som NAV snylter, de vet virkelig ikke hva de snakker om. IKKE hr p dem. Jeg har lest bloggen din i flere r og gjennom den virker du som et helt fantastisk menneske, og jeg tror alt det du har opplevd kunne ftt en hver person til knekke fullstendig sammen. Du gjr en helt fantastisk jobb for Malin og Philip og de er utrolig heldige som har deg. Du kan virkelig g rakrygget og vre stolt av deg selv. Nr det kommer til utdanning og jobb s kommer alt det til ordne seg en gang. Nr du er ferdig utdannet s skal du tross alt jobbe med det resten av livet, det er virkelig ingenting som haster. Du er ung og har hele livet foran deg. Uansett hvor klisj det er, s er det s utrolig sant; det handler om aldri gi opp, og forske tenke positivt selv nr alt gr i mot. Jeg er sikker p at du kommer til f deg en flott utdannelse og jobb en dag i fremtiden! Vr stolt av deg selv Linn , for meg er du en inspirasjon og et forbilde. For meg har du bevist at uansett hvordan urettferdigheten kjemper, s frer deg den aldri ned i mrket. Du er bedre enn det! Stor klem fra meg : )

Siri | 18.12.2013 | 23:31

Du er supersterk <3 alt du har klart komme deg gjennom str det all respekt for.

Jeg har ogs en tung ryggsekk, sannsyneligvis letter enn din, men har mtte bruke lang tid p videregende selv. 7 r fr jeg klarte fullfre. Men med god tilrettelegging fra skolen klarte jeg komme meg gjennom det siste skoleret med pbygning til slutt. En del oppgaver fikk jeg gjre hjemme, en del utsettelser fikk jeg. Fravret var ikke akkurat p null, men jeg klarte f med meg nok til at det gikk greit i alle fagene. Jeg hadde kun meg selv det var utrolig tft, s det g skole med 2(3) barn og mann skjnner jeg blir enda tffere. Men jeg har troa p deg. Hper du finner en skole som vil hjelpe deg og ikke jobbe mot deg. Nr man har skolen p sitt lag er ting mye lettere. Man kan faktisk f tilrettelegging og jobbe litt utenom det som er systemet om de bare legger godviljen til. Med Fillip som er kronisk (?) syk s vil du mest sannsyneligvis ikke kunne vre p skolen hele tiden, s da er det fint om de er pen for oppgaver du kan gjre hjemme, og kanskje f vrt med p undervisningen via skjrm hjemmefra de gangene du ikke kan.

Jeg heier p deg om det blir jobb eller skole eller begge deler, er utrolig glad for at du deler.

Ogs m jeg bare sende deg en kjempe stor klem, tenker masse p dere.

klem fra siri

Aurora | 18.12.2013 | 23:52

Du har s utrolig rett. Stor klem, heier p deg! <3

Ida | 18.12.2013 | 23:58

Skjnner godt hvor vanskelig det er finne ut hvordan man skal komme videre her i livet, med skole og jobb. Jeg var 22 r da jeg endelig fikk rotet meg til begynne p privatistskole for fullfre vgs. Siden jeg kun hadde frste ret p vgs var det uaktuelt begynne p en vanlig videregende sammen med 17 ringer. AOF i Fredrikstad sentrum har generell studiekompetanse som privatist, hvor du gr p AOF- skolen fulltid i et r, og tar alle eksamenene du trenger p slutten av det ret. Der er det voksne som er i ca samme situasjon, og man tar s mange fag man vil om gangen. Det koster rundt 60.000kr for g der fulltid, men dette fr man ln til fra Lnekassen, og det er veldig verdt det. Anbefaler deg sjekke det ut :) Lykke til!

Mona | 19.12.2013 | 00:02

<3 du er fantastisk

Kristin Eiklid | 19.12.2013 | 00:02

Du har s mange ressurser at du kommer alltid til klare deg eller det du prver p!

Du er heldig som har en sttte deg til, han er heldig som har DEG!

Ida | 19.12.2013 | 00:07

Hei! Jeg har lest bloggen din siden Malin var en liten baby. Jeg har en snn som er like gammel, og har ftt mange rd gjennom bloggen din :) jeg er ogs ung, har vrt alenemor uten lappen eller videregende utdanning. N har jeg ftt ny samboer, fikk lappen i sommer, og er halvveis p bachelorutdanningen p hgskolen! Alt er mulig, og jeg er sikker p at du ogs kommer til f det til :) Jeg bor i Fredrikstad selv, s jeg ser deg innimellom. Neste gang skal jeg kanskje trre si hei ;) st p videre!

Iselin | 19.12.2013 | 00:17

Innleggene dine hjelper! Mye mer enn du tror. Godt se at ikke alle bloggere har en fantastisk enkel hverdag, men at det ogs er motgang OG at det er helt greit skrive om dem. Syns du er fantastisk flink, og ikke minst god:)

Christina | 19.12.2013 | 02:00

Jeg er s imponert over deg, Linn!!! Du m bare prve heve deg over slike drittkommentarer som dessverre kommer av og til. Skjnner at det er vanskelig, men... Jeg har trua p deg og heier p deg, det skal du vite. Herregud kom p n at jeg har jo fulgt bloggen din siden du bodde i det huset, bare du og Malin, og det er jo kjempelenge siden.. Tiden gr s fort, skulle nske man kunne stoppe den av og til. Du var foresten den frste bloggen som "fenget" meg og som jeg begynte lese fast:) St p, du klarer skolen nr du er helt klar for det:)

Nina | 19.12.2013 | 02:10

Du er s.. h, jeg har egentlig ikke ord jeg Linn!

Jeg fyller 20 selv om kun et par mneder og har selv to mislykkede forsk p videregende og med en uvitende familie som presser p om "hvorfor" og ikke klarer begripe at jeg har dager som er verre enn andre gjr det ikke enkelt..

Jeg beundrer de som klarer timesvis p lesesal og rett p jobb. Jeg priser meg lykkelig bare jeg kommer meg velberget et tte-timers skift.

N har ikke jeg verken barn eller samboer forholde hverdagen min til, men det lese dine tanker og det vite at jeg ikke alltid er alene, det er fint :-)

Verden og livet er meget sjeldent en dans p roser og jeg synes du er s modig som velger dele dette med resten av oss.

Vit at vi tenker p deg og dere nr det er litt tft! Det er jo det minste vi kan gjre nr du virkelig gir alt av deg selv :-)

Ragnhild T | 19.12.2013 | 11:10

Jeg er litt lik deg Linn, fullfrer aldri noe, helsa & psyken delegger bestandig. Har vokst opp med en far som er alkoholiker, selv om jeg i dag er godt voksen og etablert merker jeg at dette trer p meg. Minner fra barndommen jeg skulle gjerne vrt foruten. Har aldri snakket skikkelig med noen om dette, s det ligger ulmer i bakhodet hele tiden. Julen er noe jeg aldri har hatt et godt forhold til, gruet meg like mye hvert r.

Heldigvis har jeg og en forstelsesfull mann i livet mitt, samt verdens beste lille datter.

N er det fysisk sykdom som delegger for mine fremtidsplaner akkurat n, men hper at ting vil endre seg s jeg endelig kan f oppfyllt mine drmmer om et a4 liv som ha en jobb g til. Lykke til videre, & riktig god jul til dere❤️ Hper forresten dere fr dratt p juleferie, sikkert ikke dumt med litt avlastning😊

Nina | 19.12.2013 | 13:35

Utrolig flott innlegg! Setter stor pris p disse type innleggene! Du er flott! Klem fra fast leser <3

Monica | 19.12.2013 | 17:30

Kjre Linn!

Jeg kommenterer ikke ofte, men jeg er daglig innom leser bloggen din, og har lest den siden Malin var baby. Jeg beundrer deg for hva du klarer, etter alt du har vrt igjennom bde i barndommen og n i de voksne rene.

Jeg har ogs en ryggsekk, ikke like tung som din, men den er der og har satt sine spor. Det er tungt, jvla tungt til tider, men dagene gr fremover likevel, og jeg er s glad for at du har funnet deg en mann som Halvard, som hjelper deg, letter byrdene og som tar i et tak hjemme.

Etter ha lest om den ene nedturen etter den andre, er jeg stolt av deg. Du har klart komme deg opp igjen alle gangene, og gjerne lenger opp enn der du var. Ting tar tid, men som andre har skrevet over her, du er enda ung, du har allverdens med tid til jobb senere i livet. Og ja, det ER lov ha drlige dager, ingen er late av den grunn!!

Fortsett med det gode humret og jeg liker innlegg som dette, det lrer oss kjenne deg, og ingen har perfekte liv uansett. En dag str du der med vitneml fra bde videregende og utdannelsen du velger, og da kan du se tilbake p dager som dette, og tenke; Jeg er glad jeg sto p! Jeg har klart det!

<3

Anna | 19.12.2013 | 21:54

Anbefaler deg karriererdgivning, kan fs hos nav eller andre.

M. | 20.12.2013 | 16:36

Du skal vite at du ikke utnytter det norske systemet i det hele tatt, det er nettopp p grunn av situasjoner som du har kommet opp i som gjr det greit betale spass mye skatt som mange gjr. Jeg tror ingen kunne klart seg bedre enn deg i disse situasjonene, og det at du prver gang p gang str det respekt av. Du skal absolutt ikke ha drlig samvittighet. det med " vokse opp", jeg tror du har opplevd mer og erfart mer enn de fleste 20 ringer :) Vr stolt over det du har klart. Du har to flotte barn som har supre foreldre som str p og gjr alt de kan, samtidig som du har en mann som sttter deg og elsker deg. Du som er s flink til tenke positivt og fremover m endre litt p synet ditt angende skole. Tenk, mange studerer til de er 30 r, og du har 10 fr du er der!:)

Kamilla | 21.12.2013 | 23:51

Synes du er ei utrolig sterk jente, du burde vre stolt av deg selv!

Jeg er og 20 r og to barn, har hatt en rimelig tff start p livet selv, ganske tff barndom med en narkoman far og sster, og en mor som stadig var p farten etter dem, faktisk helt til jeg ble gravid da jeg var 17 og bestemte meg for flytte til kjresten min i Oslo, nesten to timer fra der all familien min bor.. Frst da begynte ting roe seg for meg, for alt som skjer der har jeg heldigvis p avstand n..

Droppet vgs jg og etter ha gtt ett par dager bare, sliter m angst i perioder. . Hper jeg kan f meg en grei jobb da minste min starter i bhg..

Masse lykke til med fine familien din, hper ting ordner seg for dere :-)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits