Svnlse netter

sj, det gr heldigvis lang tid mellom hver natt jeg ikke fr sove.
I det siste har det blitt sene kvelder, men med Halvard ved siden av meg slukner jeg som regel fortere enn jeg rekker finne en behagelig sovestilling nr vi frst kommer oss i seng.

Idag derimot..
Skittentyet ble sortert halv ett, vaskemaskinen ble satt p.
Minuttene fltes som timer, og vips s var maskinen ferdig.
Henge opp, sette p ny, tmme oppvaskmaskin, fylle oppvaskmaskin, vaske benker, rydde and the list goes on. Jeg har hatt en googledate ikveld, det pleier ha en beroligende effekt.
Lister ble skrevet, sm ting ble notert i bakhodet og jeg fler meg tryggere dess mer kunnskapen vokser.

De sier at man aldri fr mer enn man kan takle. Jeg tror p det.
Kroppen har en fin forsvarsmekanisme nr ting blir for tungt, alt blir stengt ute og dyttet bort til fordel for positive tanker og hp.
Den smellen vi fikk p fredag var rimelig heftig.
Nr jeg satt hos legen bare tok jeg i mot informasjon. Men p vei ut kjente jeg trene presse p, og nr jeg kom meg til parken s bare fosset de ukontrollert.
Det er s ulikt meg.
Men s er hele situasjonen ulik noe annet jeg har opplevd.

Jeg ble oppringt av legen noen f timer etter vi dro, hun hadde allerede ftt tak i en p riksen og snakket om operasjon.
De vil mest sannsynligvis vente til han er ett, om de to andre tingene har fikset seg selv innen da, slipper han to av dem.
Nyren gjenstr se, holder det seg stabilt gr det bra.
Det er ikke mulig forutse hvordan det blir, det eneste som kan gjres er flge godt med p nyrefunksjonen og be om at ikke det blir verre.
Jeg gjr s godt jeg kan med de f rdene som finnes, sunn og balansert kost, og uendelig med kjrlighet og kos.

Etter at Fillip ble fdt har jeg begynt tro p mirakler. For at noe som i utgangspunktet ble spdd til ikke vre levedyktig fylte 8 mneder for et par dager siden er levende bevis p det.
Han har trosset alle odds, og jeg velger tro at det er en mening med det.

Han sprer s enormt mye glede, og jeg tror jeg kan snakke for hele familien nr jeg sier at vi er enormt glad for at han kom. Selv om tidspunktet ikke var det beste, og bekymringene har overlappet gleden mesteparten av tiden, s har han beriket livet vrt p den mten bare barn kan. Det finnes ingen strre gave, eller noe som gir livet mer mening.

Nettopp derfor er det verste som kan skje, at barnet er sykt.
Usikkerheten kan spise en opp, og de vondeste scenarioene spilles om igjen og om igjen i hodet.

Et ordtak som min kjre reservemamma kom med var veldig fint:
Husk bekymre deg idag, i morgen kan det vre for sent.

Jeg fler meg liten, ensom og redd.
Jeg kan fremst som sterk, og optimistisk men p innsiden er det langt i fra sannheten. Det er en styrke og en svakhet. Det viktigste er nyte det vi har n, det kan bli bedre og det kan bli verre. Jeg fr uansett ikke gjort noe fra eller til, og gr alt bra har jeg brukt masse undvendig tid p bekymringer som aldri ble noe av.

Tusen takk for fine kommentarer og meldinger, jeg leser alt og det varmer veldig. Jeg blir faktisk rrt av flere av dere, og det hjelper overraskende mye.
Jeg fr ikke svart alle, og det er ikke fordi jeg ikke setter pris p det eller er uhflig, men rett og slett fordi jeg ofte ikke vet hva jeg skal si, eller rett og slett ikke har tid.
Men takk alikevel, for at dere tar dere tid til skrive opplftende ord





3 kommentarer

Siri | 08.12.2013 | 10:48

Kan ikke tenke meg hva dere gr gjennom. Bare alle de vanlige bekymringene som mamma er jo til tider uutholdelig. Fillip er jo en gledesspreder s det holdet av det inntrykket man fr p bildene. smiler er s vakker

Krysser fingrene for dere sender dere masse gode tanker

En stor klem fra meg og Lion <3

Jenny kristin | 08.12.2013 | 12:10

Krysser alt jeg har for at dette skal g bra. Som du selv skriver, s er det en mening med at han kom til verden selv med oddsene som legene ga dere, og at han n er fylt 8 mnd. Han er et mirakel, og jeg er ikke i tvil om at dette skal g bra. Han m gjennom mye vondt, mer vondt enn mange opplever et helt liv, men dette kommer han sterkere ut av. Sender dere all verdens gode klemmer:)

Kristina | 08.12.2013 | 12:34

Jeg synes du virker som en utrolig god mamma, Linn. Krysser fingre og tr for den lille, han har jo vist seg vre en tffing! Det er ogs inspirerende og se hvordan du reflekterer over dine egne flelser p bloggen, det hjelper flere i liknende situasjoner. Mange gode klemmer til hele familien :)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits