Home sweet home!

Endelig godt plantet i sofaen, barna sover og jeg sitter med skuldrene betydelig mer senket etter og ha ftt hele tre innkallelser i posten.
Ny rntgenunderskelse med kontrastvske for sjekke refluksen/urinveier og blre frstkommende onsdag.
Nyrescintigrafi for sjekke nyrefunksjonen grundig allerede 2des, og utvidede blodprver p mandag.
Det er ren lykke etter s lang tid med bekymring!
Ultralydunderskelsen viste minimal endring (dvs vekst av den nyren som er veldig liten) fra tidligere underskelser.
Nyrene skal jo vokse som alt annet, og frste ultralyden var han bare noen f dager gammel s det er noe som ikke er som det skal nr den ikke vokser.
I tillegg til at kreatininen har steget, som igjen sier noe om nyrefunksjonen. Det gjr at man som mamma blir veldig bekymret.
Srlig nr han den siste tiden har endret seg veldig, kveldene er et maraton med lping opp og ned for trste, sr grt og en flelse av at noe er galt.

N fler jeg meg egentlig veldig slem som var s krass i det forrige innlegget.
Mendet er snn det blir, nr det er s mye flelser involvert.
Redsel og usikkerhet fr frem det verste i en. Og det er virkelig ikke menneskene bak behandlingen jeg er misfornyd med, det er systemet.
At ting skal ta s lang tid, for svarene fr vi jo nr underskelsene blir gjort. Problemet er at dette ikke alltid gr s fort som man skulle nske.
Men n gr i hvertfall ting fort fremover, og jeg er veldig veldig takknemlig for det.



Jeg har ftt mange mailer, og den ene inneholdt link til et sykehus i London med masse nyttig informasjon.
S jeg er glad for at jeg har bloggen, og at den faktisk kan vre nyttig p flere mter enn og f ut skrivekle og tanker.
Alle timene med titting p Greys anatomy har gitt litt gevinst, jeg skjnte de fleste medisinske utrykkene uten googletranslate ;-)
Mange sier man skal unng google, men s lenge man holder seg til serise nettsider fra enten sykehus, eller medisinske nettsider s er det faktisk helt greit.
Det blir noe annet om man leser p forum, og sider som ikke er drevetav eller til medisinsk helsepersonell.
Jeg har blitt mye klokere, og ikke minst tryggere.

N skal jeg dusje, legge p rent sengety rett fra trketrommelen og nyte en natt med senkede skuldre.
Jeg fr ikke gjort noe mer fra eller til i forhold til Fillip og utredning, men n er hvertfall timeavtaler klar og vi er p riktig vei.

Og med det sier jeg god natt! :-)

(Ps! Det har kommet et nytt oppussingsobjekt i hus, bilder kommer i morgen!)






n kommentar

Helene | 17.11.2013 | 03:48

Hadde vrt utrolig hyggelig av deg om du kunne spredd budskapet om en person som trenger hjelp. Min lille nev som blir 5 mneder den 20. november har allerede vrt i gjennom mer enn du og jeg noen gang antageligvis m igjennom. Han har tilbrakt s og si hele livet sitt p sykehuset koblet opp til maskiner som holder han i live, som hjelper han puste. Han har kjempet en evig tung kamp siden allerede fr han ble fdt. Nixon Christopher er bare 5 mneder, men han har allerede rukket oppleve hjertestans og pen hjerteoperasjon. En operasjon han trengte for kunne overleve, vokse opp og f en utdanning, venner, kjreste, kanskje en dag egne barn. Han ligger n til observasjon etter operasjonen, men det var en vellykket operasjon og han har allerede pnet ynene sine.

Det som gjr utrolig vondt er at de lever i USA, et land der helsen din faktisk ikke er frste prioritet hos staten. Moren og faren til Nixon, som ikke er eldre enn 23 og 25 og som har en 4r gammel datter fra fr av har gjeld til langt opp etter rene. Den gjelden kommer ikke av at de har kjpt seg ny bil eller nytt hus, skjemt bort datteren sin eller kjpt det nyeste som er trendy i dagens samfunn. Gjelden er sykehusregninger som har hopet seg opp over fem mneder fordi man ikke ligger gratis p sykehus i USA slik som i Norge. Behandling koster enda mer enn en natt p sykehuset og er du s uheldig at du m opereres s kan du nesten regne med ha gjeld resten av livet.

Selv har jeg hjulpet de s mye som en 18r gammel student kan gjre, s nr dette ikke strakk til opprettet jeg ''The Nixon Christopher Fund'' slik at andre som har lyst til hjelpe kan gjre det, slik at sykehus regningene kan minske litt s de har en ting mindre bekymre seg over.

Jeg hadde vrt evig takknemlig om du kunne funnet det i deg spre dette, du som har muligheten til n ut til s mange mennesker. Du ville ikke bare ha gjort en god gjerning, men du hadde hjulpet en familie som virkelig trenger det.

http://www.gofundme.com/596km8

https://www.facebook.com/groups/475442839243637/
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits