Unskede valg.

Det er lenge siden jeg har skrevet om svangerskapet med Fillip, men etter og ha lest denne artikkelen kom minnene som kastet p meg.



Jeg fant ut at jeg var gravid i slutten av Juli 2012.
Gleden var stor, helt til jeg fikk frste bldning.
Den var i uke 7. Ultralyd viste et bankende hjerte, og jeg ble beroliget med at sannsynligheten for at det gikk bra var veldig hy.
Det var totalt tre bldninger, med spotting innimellom. Men i uke 11 ca sto jeg p skolekjkkenet med kende smerter, og pflgende bldning.
Jeg flte p hele meg at noe var galt, og ringte og bestilte time til privat ultralyd p Volvat i Fredrikstad.
Fikk time med en gang, og satte kursen mot lokalene deres. Jeg kom raskt inn, og ble mtt av en utrolig flink dame som gjorde at det fltes trygt sette seg i den grusomme gynekologstolen og starte underskelsen. Hun brukte god tid, og jeg ser fort at noe ikke er som det skal. Jeg spr hvordan det ser ut, og hun sier at hun finner en nakkefold p over 3mm.
Dette var over normalen, og hun sier at hun vil sende en henvisning til riksen. Hele verden raste sammen der og da. Googlet flittig og skjnte fort at det var en antydning p trisomi eller downssyndrom.


S begynte ventetiden p time p riksen. To uker tok det, fr det var klart for Oslotur.
Det var to lange uker, med masse tenking og redsel for hva som ventet.
P riksen blir vi mtt av en spesialist i genetikk.
Ultralydunderskelsen begynner, og vi fr raskt hre det vi s inderlig hpte at vi slapp.
"Dette ser ikke bra ut".
Nakkefolden ble mlt til 6mm, og det er minimalt med fostervann.
Han har vske i rygg og buk. Det er lite i forhold til uken jeg var i, og det ser ikke ut som det skal.
Vi fikk beskjed om at vi burde ta morkakeprve med en gang, og ble sendt ut for venting.
Det var to lange timer, fr det var vr tur.


"Det er litt verre en blodprve" sa de fr de satt lokalbedvelsen.
Morkakeprve blir tatt ved fre inn en lang nl i morkaken, og trekke ut litt vev og vske.
Det gjorde s ubeskrivelig vondt! N kom trene som var holdt inne s lenge.
Jeg tenkte med meg selv at dette skal jeg aldri noensinne gjre igjen.

Inne hos legen blir vi rdet til ske senabort, jeg var da 13 uker p vei.
Vi ble fortalt at sjansen for at dette svangerskapet resulterte i et friskt levende barn var lik null.
Han sa at etter s mange r med erfaring, s kunne han fastl med stor sikkerhet at fosteret enten ville d i magen, p grunn av de drlige vilkrne, eller overleve svangerskapet og vre alvorlig syk.
Han fortalte om trisomi 18 og andre syndromer og sjeldne sykdommer. Fortalte at det var verste formen for liv, og at han aldri ville nsket det for noen.
Jeg var helt knust. Men vi ga klar beskjed om at senabort var uaktuelt, svangerskapet ville jeg fullfre uansett utfall.

Vi ble flgt jevnlig, annehver uke i starten.
Det s ikke bra ut lenge, og hver eneste kontroll var en berg og dalbane av flelser, ville vi se hjertet sl?
Jeg fikk informasjon om ddfdsel, mamma var med og stttet s godt hun kunne.
Jeg forberedte meg mentalt p at ikke det ble noen baby denne gangen, og begynte tenke p begravelse og stlsette meg p tanken p fde et ddt barn.
Eller enda verre, miste det kort tid etter fdsel.

Jeg husker godt kontrollen i uke 18. Der ble vi igjen rdet sterkt til ske senabort, og det ble vi p hver eneste kontroll.
Presset fltes enormt, jeg flte meg til bry og nesten slem som nsket fortsette fremfor ske senabort og la han slippe.
Fra uke 16 kjente jeg spark og bevegelser, det var helt surrealistisk kjenne dette og fortsatt bli rdet til avslutte svangerskapet.
Tanken var uutholdelig, og jeg visste med meg selv at jeg ikke hadde kunnet leve med et snn valg. Det var ikke riktig for meg.

Etter fire ukers ventetid kom det fullstendige svaret p morkakeprven, ingen unormale funn!
Gleden jeg flte nr den telefonen kom var enorm. Vi fikk i tillegg vite at vi ventet en liten gutt.
N begynte det endelig fles virkelig, jeg flte vi hadde en sjanse.

P kontrollen etter svarene, ble vi mtt av en skikkelig negativ lege.
Det var mye ikke morkakeprven kunne vise, og ingenting var sikkert.
N ble fokuset hjertefeil, og vekst. Han hadde ingen utvikling p to uker, og redselen tok igjen overtaket.
Var det begynnelsen p slutten?


I uke 26 ble oppflgingen p riksen avsluttet, de kunne ikke finne noe konkret og vi fikk beskjed om at n hadde de utelukket det de kunne mens barnet l i magen.
N mtte vi bare vente se, for det var ikke mer underske.
Jeg begynte videre oppflging p sykehuset i Fredrikstad, og p slutten var jeg p kontroll annehver dag.

Han beveget seg nesten ikke i magen, og veksten var litt i rykk og napp. P slutten fikk jeg beskjed om at morkaken begynte f drlig funksjon, og i uke 37 fikk jeg valget om bli satt i gang.
Siden jeg nsket planlagt keisersnitt var ikke det et alternativ. Keisersnitt kan kun innvilges ved medisinske behov, s p hver kontroll ble det vurdert om han skulle tas ut eller om jeg skulle fortsette.
Det var s tungt psykisk, og jeg flte meg som en tikkende bombe. Angsten for at han skulle sovne inn i magen mens vi ventet, tok nesten overhnd.
S kom jeg til uke 38, og da startet fdselen av seg selv og det ble keisersnitt p morgenen. Halv elleve kom han ut med et skrik, og det fltes nesten litt uvirkelig.
Endelig var det over!

Lykken var enorm over ha ftt en levende gutt, som s ut til vre frisk.
Gleden varte i to dager. Da ble han lagt inn p nyfdtintensiven for utredning, han hadde skyhye kreatininniver.
Over 150, normalen er 20 for spedbarn. Det sier noe om hvordan nyrene fungerer, og nyreproblemer p babyer er ganske sjeldent og vanskelig behandle.
S ble det avdekket flere ting, han ble veldig syk nr han var under en uke gammel og vi slet med vektnedgang lenge.
Enda mer ventetid, usikkerhet og redsel for om han kom til d fra oss. N visste vi jo hva vi risikerte miste, og tanken var s vondt at det gikk nesten ikke an ta det innover seg.
Vi var inn og ut av sykehus i flere uker, inn p riksen for videre utredning og vi satt igjen som sprsmlstegn i lang tid.

Etter mye om og men fikk han tre diagnoser, og startet behandling.
Han har en medfdt refluks i urinveiene som gjr at urinen gr tilbake i nyrene fremfor g ned og ut som det skal gjre.
Han har grad 3 og 4, alts p begge sider. Den hyeste graden er 5.
Dette gir stor sjanse for nyreskader, og urinveisinfeksjoner. Nr han allerede hadde medfdt nyresvikt ble det ekstra viktig unng at han ble syk, da det kunne forverre nyrefunksjonen enda mer.
S han ble satt p forebyggende antibiotikabehandling. Det har ikke vrt bare-bare, og vi har vrt innlagt for intravens behandling flere ganger fordi antibiotikaen ikke har fungert godt nok.
Hver eneste gang temperaturen har steget over 38 grader har det vrt inn for full sjekk, blodprver, urinprver og legeunderskelse.
Det har vrt litt av en utfordring, og det tapper en psykisk se barnet sitt mtte gjennom smertefulle underskelser og behandling gang p gang.





N er ting under kontroll, vi fr god oppflging og venter p ny time p riksen.
Vi vet ikke med sikkerhet om han feiler noe mer, det m tid til. Se hvordan han utvikler seg, og om de finner noe mer.
Vi venter ogs p noen prvesvar, og neste onsdag skal vi p ny ultralyd for se hvordan tilstanden er i nyrene og om det er noen endringer fra sist.


Tanken p at han kunne vrt endel av senabortstatistikken i 2012 gjr meg helt drlig.
Han lever et godt liv, og er en gledesspreder uten like. Tenk hvis jeg hadde tatt til meg legens rd?


Det som opplevdes verst, var det f rdet om senabort gang p gang, nr vi s klart sa ifra at det var uaktuelt.
Det er mye snakk om sorteringssamfunn, og jeg tror mye av jobben for unng det m gjres ved endre p mten man blir mtt i helsevesenet.
nsker man fullfre et risikosvangerskap, br det respekteres og man br f informasjon om hva man kan forvente seg, og f slippe hre personlige meninger om hva legen syns om fortsette slike svangerskap. Det er pasientens nske som br st i fokus, og informasjonen br gis p en nytral mte.
Man br fle at man har et valg, slippe og f ptvunget informasjon om senabort etter at man har gitt klart utrykk for at det ikke er aktuelt.


Dette er et tema som br f mer fokus, del gjerne innlegget videre!





42 kommentarer

Aurora Hoff | 31.10.2013 | 14:02

Kjempe fint skrevet! Det er fanstastisk at du ved dele din historie beriker oss andre. Vi har alle en historie, men du deler dine <3 TAKK!

Navn | 31.10.2013 | 14:03

Du er veldig sterk, Linn! Og nydelig guttebaby du har :)

Selv studerer jeg medisin, det er ikke bare bare vre legen heller .. De prver nok s godt de kan :)

Mammaine - mamma til ei jente med epilepsi | 31.10.2013 | 14:12

Nt for en nydelig skjnn liten gutt <3

Charlotte | 31.10.2013 | 14:19

Utrolig bra skrevet, og jeg har s ufattelig mye respekt for deg.

nsker dere alt godt videre og hper det gr fint p de kommende underskelsene.

Klem fra meg

Tua | 31.10.2013 | 14:43

Flott skrevet av ei sterk kvinne :) jeg er deg takknemlig for at du deler denne tankevekkende og gripende historien med oss. nsker dere all mulig lykke til videre p ferden med den fine gutten deres.

Anne | 31.10.2013 | 15:48

Hper du en dag kan skrive om hvordan det gr med filip n :) hvordan den lille (store?) kroppen har det. Nr du nsker og orker :)

Siv | 31.10.2013 | 16:38

S bra at du ikke tok det vanskelige valget. Jeg kan ikke unng tenke p ei venninne som opplevde det samme men som valgte ta senabort, etter overbevisning fra legene. Lurer p om dette kunne gtt like greit?! Hun har heldigvis ftt ei velskapt levende jente etter dette, men har like fullt en engel i himmelen.

Leste artikkelen i dag jeg ogs og blir helt skremt av legene i dag.

Denne saken br absolutt FREM!!! Vi m lre mer om dette og jeg hper flere gjr som du og Solberg(mamma'n til Ole) forteller sin historie s flere kan lese om "Happy endings" Kos deg med din skjnne familie.

Eirin | 31.10.2013 | 17:31

Syns det er s utrolig godt at dere hrte p hva hjerte deres mente, og ikke hva legene ville.

Det er s sterkt! det beviser jo bare at ikke alle risiko svangerskap ender slik som legene mener det vil. Selv om dere har mye motgang, s har dere i hvertfall ftt en nydelig snn som dere kjemper for <3

Ida Aleksandra | 31.10.2013 | 18:54

Tenk ha det motet som du har, Linn. Nr man er gravid er man ekstra srbar, det fikk jeg merke p kroppen. Og det at leger, autoritre mennesker, str og anbefaler deg p det sterkeste at du skal fjerne det lille livet i magen din.. Herlighet, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort. Men jeg husker jeg sa til Kenneth da vi skulle p ultralyd, at hvis dette barnet har to hoder, s skal jeg ha det uansett. For jeg elsker dette barnet s mye allerede.

S for meg, hadde jeg heller aldri kunne ta abort. Men hvis alle legene jeg har mtt p hadde anbefalt meg det, s aner jeg ikke.... Blir rrt over historien deres. Skjnne, lille Fillip. Som er s utrolig fin og blid. Som du sier, sykt tenke p om gutten deres kun hadde vrt et tall i statistikken. Mange tanker til dere.

Navn | 31.10.2013 | 19:04

Dette var flott lese. Godt du utfrte svangerskapet.!!

Planer flere barn selv, har et fra fr av. Men, kanskje et dumt sprsml, men har han downs da? Pga nakkefoldetesten. Trodde den viste dette sikkert :S hilsen!

Linn, mamma til Malin | 31.10.2013 | 19:10

Navn: nei, han har ikke downs :-)
Stor nakkefold er en indikasjon, ikke et sikkert tegn.
Vi var heldige!

Marthe | 31.10.2013 | 19:21

Jeg syns det var veldig bra du fullfrte svangerskapet og ikke hrte p legens rd. Han er jo bare nydelig!! <3

Mamma Hill | 31.10.2013 | 19:28

En ting er anbefale senabort osv, en annen ting er nesten presse dere til det ved gjenta seg selv hver gang. Som om ikke frste gangen var nok eller situasjonen var hardt nok fra fr. JEg syns dere er sterke, dere har gjort hva dere syns er best og n gjr dere beste. Han er jo bare en hrlig liten tass da, kjempe kjekk og st kar <3 Dere er utrolig flinke, s jeg sier bare at dere er en sterk familie og st p videre. Gjr det dere fler er rett og alt innenfor det. Stol p dine avgjrelser. Lykke til videre :) og hper at alt gr bra :)

Marianne | 31.10.2013 | 20:14

Fine gutten og mammaen hans <3

Jill | 31.10.2013 | 20:40

Nydelig er han<3 Synes det er helt utrolig at legene ikke kan akseptere ditt/deres valg, og gang p gang anbefale abort.. Kjenner jeg blir sint og lei meg. Tusen takk for at du deler, du er ei flott og sterk dame!

stine | 31.10.2013 | 20:59

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, bortsett fra wow! Du er sterk, Linn... Er noen r eldre enn deg, men ser virkelig opp til deg.

Ja, legene skal hre p nskene til pasienter. Synd at dere mtte oppleve gang p gang at dere burde vurdere senabort! Bra at du valgte det motsatte. Han er jo rett og slett herlig :)

Fru Jacobsen | 31.10.2013 | 21:21

Du er fantastisk snuppa :) Og jeg er s utrolig imponert over din styrke <3

Anne Lene | 31.10.2013 | 22:56

<3

Nina | 31.10.2013 | 23:23

Takk for at du deler s personlige ting. Den artikkelen er forresten noe av det tristeste jeg har lest! Flott bilde av skjnne gutten din der han spiser p uroen :-) Heldig er du som har to s fine barn :-) god klem :-)

marie eriksen | 01.11.2013 | 02:51

tusen takk fr din fortelling!!! vilken nydelig gutt!!! starkt att dere lytte til dere selv !!!

Stine Skoli | 01.11.2013 | 07:26

Takk for at du deler historien din med oss, Linn! Jeg klarer ikke forst hva dere har vrt igjennom, men bare tanken p det gjr vondt. Dere har jo ftt en nydelig gutt, vi mammaer vet best <3

Linn, mamma til Malin | 01.11.2013 | 07:34

Stine Skoli: Ingen tvil om at mammaer ofte vet best <3
Fikk du mailen?:)

Siri Fuglem Berg | 01.11.2013 | 10:15

Kjre Linn!

Tusen takk for et fint og rrende blogginnlegg. Er s glad for at det gr s bra som det gjr med gutten din.

Jeg har opplevd mye av det samme som deg, da jeg bar fram ei jente med trisomi 18 i 2010. Har skrevet bok om opplevelsene: "Evy Kristine - retten til et annerledesbarn" og startet opp en nettside der jeg tilbyr hjelp, veiledning og likemannskontakt - www.trisomi18.com.

Det gjr meg egentlig trist at abortpresset bare fortsetter og fortsetter, nr vi n etter hvert er spas mange som roper opp om og kritiserer det.

Vennlig hilsen

Siri Fuglem Berg

Linn, mamma til Malin | 01.11.2013 | 10:25

Siri Fuglem Berg: Jeg kom over bloggen din nr jeg var gravid, og den var til stor trst i tiden vi ikke visste om han hadde trisomi 18. Det var godt se at jeg ikke var alene om nske og fortsette svangerskapet selv om man ikke vet hvilket utfall det fr.
N har vi vrt ekstremt heldige, og er utrolig takknemlige. Fantastisk flott at du informerer og deler det du gjr, det kan redde mange.

Reidun | 01.11.2013 | 10:33

Rrende! Nydelig gutt du har :-)

Tanita-Lovise | 01.11.2013 | 12:42

Heisann!

Det er beundringsverdig det dere har gjort og gjr for at Fillip skal ha det godt i rundt seg! Jeg har fulgt bloggen din siden Malin var ei lita jente, du skriver s flott og det har jeg nevnt fr! Jeg ser virkelig opp til deg! Dere er utrolig tffe som vil dele slikt med omverden og vise at barnet er nsket uansett hva som skjer etter fdsel!

Jeg heier fortsatt p dere! Jeg har forresten delt dette innlegget p facebooken min! Jeg vil vise folk at barn er verdifull uansett hva! :)

Hilsen fra en som virkelig ser opp til dere! :)

Tanita

Linn, mamma til Malin | 01.11.2013 | 12:52

Tanita: Tusen takk for det, Tanita <3

Deaf | 01.11.2013 | 15:08

Gratulerer :) kalle det "sorteringssamfunn" nr man prver spare noen fra mye smerte blir bare feil derimot

Navn | 01.11.2013 | 16:26

Tusen takk for at du delte dette. Eg fler det er s masse fokus p at barna ikkje kjem til f et godt liv, og det er godt lese at dette ikkje alltid er rett, og at barna kan f det bra. Lykke til videre, Linn!

Kamilla Haaland | 01.11.2013 | 16:27

Herregud, kan ikke en gang forestille meg hvor grusomt dette m ha vrt for dere... Godt dere ikke fulgte legens rd :) Klem <3

Tanita-Lovise | 01.11.2013 | 17:35

<3

Anna Rosa | 01.11.2013 | 18:19

For en nydelig gutt og s flott skrevet!

TC | 01.11.2013 | 23:40

Flott skrevet og svrt modig av dere lytte til egen mageflelse i stedet for de som skal vre eksperter.

Minstemann her hadde reflux og var i begynnelsen svrt syk med infeksjoner flere ganger, men ble operert da han var 4 mndr da de fryktet nyra skulle svikte. Han kom seg raskt etter operasjonen og er en spretten kar p 3 n og har kun periodisk oppflging. Tvi tvi - det kommer til g helt fint!

Navn | 02.11.2013 | 11:23

Jeg syntes det er kjempeflott at det finnes mennesker som dere som ikke alltid hrer p legens annbefalinger. :) Men jeg leste en kommentar du hadde skrevet p side2 artikkelen der m jeg bare si meg uenig. Jeg jobber med mennesker som er multihandikappet som lever et liv i konstant smerte. De fr sklart smertestillende men etter en stund har ikke medisin alltid nsket effekt. hvem nsker vell at noen skal g p s kraftige smertestillende for smertene hver dag nr de igjen gjr at de ikke klarer vre skikkelig bevisste. Jeg er helt imot abort pga funksjonsnedsettelser osv. Men jeg str p den andre siden kjenner det er tungt vite at mennesker har levd hele livet i smerter blir fortsette med det . Dette var ikke ment som noe kritikk til din situasjon i det hele tatt. Du har jo en frisk fin gutt. :) jeg beundrer deg veldig. Men man m huske p at smertestillende oppflging ikke alltid fungerer like bra p de som virkelig er syke.

Linn, mamma til Malin | 02.11.2013 | 11:32

Navn: Nei, det skjnner jeg. M vre en hard jobb!
Jeg har som sagt full forstelse for at noen velger annerledes, og at det i noen tilfeller sikkert er det beste for alle parter. Men i vrt tilfelle var det ikke det, og fokuset var hovedsakelig p f respekt for det valget man tar :)

Karoline | 02.11.2013 | 13:32

Utrolig bra skrevet Linn! WOW! Jeg er s enig med deg! Forstr ikke at det faktisk finnes slike leger der ute i dag ogs, som jobber med barn/fdsler, men som synes at selektering er greit? Jeg tenker at folk skal f velge selv, men synes det velge bort et liv p grunn av f.eks. downssyndrom er kvalmt! Hvis du nsker deg et barn, skal det ikke ha noe si om barnet har en funksjonshemming, uansett nr du fr et barn, s lser du resten av livet ditt, du kan aldri slutte vre en forelder. Det finnes gode alternativ med avlastning og bolig etterhvert som barna blir strre, og jeg synes rett og slett ikke abort p grunn av funksjonsnedsettelse burde vrt lovlig. Vi trenger stort mangfold, og disse barna er en vel s stor gave til samfunnet som friske barn ;) Du kan aldri vite om fdselen blir vanskelig og barnet ender med celebral parese, s det f et barn er et sjanse spill uansett. Misforst meg rett, jeg er ikke i mot abort, men jeg er i mot abort p grunn av selektering. Det blir jo som fjerne et barn fordi det ikke har bl yner, synes jeg!

Anett Lie | 02.11.2013 | 17:00

Syntes dette var utrolig bra skrevet og er helt enig at legene ikke burde presset deg til abort. Creds for stpvilje og skikkelig mot!! Bra jobba! :)

Noe som jeg dog syntes er litt morsomt, er at det er n mange som klager p disse legene som presser deg til abort, men som snur seg og er imot at leger skal f lov til reservere seg. Hadde du som pasient kommet til meg, studerer medisin og er snart ferdig, s hadde du ikke hrt ett ord om abort - fordi jeg er imot det selv. Er det ikke da bra vite at legen sttter deg i valget om beholde barnet? Jeg kjenner flere jenter, som selv er imot abort (for sin egen del) og som sier at de faktisk hadde valgt en fastlege som reserverte seg.

Da jeg gikk gravid som ung stundent for noen r tilbake fikk jeg ogs hre det flere ganger under kontrollene at jeg burde ta abort - og det var ikke fr jeg nesten skjelte ut legen at han sluttet presse meg. Hadde jeg visst om reserverte leger hadde jeg sren meg bytta! Er n mamma til verdens steste lille gutt p 4 r!

Linn-Elisabeth Halvorsen | 03.11.2013 | 12:14

Han er verdens nydeligste gutt!

En helt utrolig historie, alts, og jeg nsker dere alt godt, og mer til! <3

Christine | 03.11.2013 | 21:21

Hei.

Leger skal aldri presse en til abort, det er et valg man m ta selv. Et fryktelig tungt valg, jeg har selv vrt der, men dessverre s var ikke vr snn sitt syndrom forenelig med liv. Men jeg tenker s ofte p han.

Vi har ogs ei datter som har hatt reflux i nyrene, grad 3, og vi har virkelig mttet kjempe for f riktig behandling, da legene ikke ville hre p hvilke plager hun hadde, og nektet behandling flere ganger. Vi har vrt innlagt flere ganger for antibiotika intravenst, og hun har gtt p antibiotika i flere r og blitt operert et par ganger. Nr det gjelder reflux, s har jeg MASSE erfaring, s bare ta kontakt p mail hvis du trenger en snakke med.

Du har noen nydelige barn!!

Mvh

Christine H.

Cecilie | 05.11.2013 | 19:14

Nydelig gutt du har. Imponert over deg, at du var s utrolig sterk. Jeg tok fostervannsprve i mitt andre svangerskap pga alderen min, men usikker p hvordan jeg ville reagert hvis noe var galt, det var det heldigvis ikke og han er 5 r og i full vigr. Og det er helt vanlig, uansett alder legge p seg og ikke g helt tilbake til starten. Jeg gr fortsatt og hper at jeg havner der til slutt :-).

Rebekkka | 07.11.2013 | 09:56

Du M se og hre p denne videoen!! http://www.youtube.com/watch?v=DJOSMB0QhFY <3

Josefine | 23.11.2013 | 19:25

Det nest siste bilde fikk meg til f hjerte i halsen. Det var s hjertekjrende, hele innlegge var. Skjnner godt at dere har slitet veldig.

Men han ser ut som en sikkelig gledes spreder.
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits