Gravid.



N har jeg vrt gravid i 10 uker og 1 dag.

For en uke siden var jeg p ultralyd.
Den viste en fostersekk.
Ikke noe bankende hjerte, ikke noe synlig embryo.
Jeg ble sendt for ta en blodprve som mler hcg, som er hormonet vi fr kte niver av nr vi er gravide.
Symptomene, manglende mens og test gjr at ikke det er noe tvil om hvor langt jeg skulle vrt.
Idag var jeg inne for ny vaginal ultralyd. Det er veldig vanskelig for meg gjennomfre snne underskelser, det krever beroligende noe som ikke er s enkelt nr man har en baby ta vare p. Jeg kom meg gjennom det idag ogs, men det f beina opp i bylene fles umulig nr jeg ligger der. Det fles ut som et overgrep.
Det setter i gang alle varsellampene jeg har, og ingenting i meg fr lyst "Sette beina opp og ake rumpa s langt ned som mulig".
Ultralyden viste ingen endring siden forrige mandag. Ingen vekst eller utvikling.

Kroppen min har bare ikke begynt prosessen med stte det ut. Missed abortion. MA.

Det fles s meningslst og g rundt med en intens kvalme, og alle de andre symptomene nr man vet at man ikke brer p et levedyktig foster.
N skal jeg inn igjen til legen neste mandag, om ikke kroppen begynner p prosessen av seg selv.
Jeg fikk inntrykk av at de helst vil at kroppen skal ordne opp selv, men som smbarnsmor med sykt barn flge opp og ta vare p s er ikke det s veldig aktuelt.
Det er en grusom ventetid. Ydmykende underskelser, og flelsen av vre til bry.
Nr man spr om hva som skjer videre, fr man til svar at "vi fr vente og se".
Enda en uke med kvalme, drlig form og vissheten om at jeg gr med noe ddt i magen.

Det haster visst ikke.

Jeg har hatt s lyst til skrive om dette, men s har jeg ikke turt.
Det er et ganske tabubelagt tema, og det er srt skrive om.
Jeg fler jo at det er noe veldig feil med meg. At jeg og Halvard krsjer noe veldig genetisk.
Helt i starten av forholdet vrt hadde jeg en spontanabort i uke 6.
S kom Fillip etter et ekstremt tungt svangerskap, hvor sannsynligheten for levende friskt barn ble satt til under 1%.
Han levde, men er jo som dere vet ikke helt frisk.
Og n skjer dette.

Jeg tenker ikke lenger at "n kan det ikke bli verre" for det kan det.
Man m virkelig bare ta de gode periodene i livet og nyte de s godt det lar seg gjre.
Det vil alltid kommenye utfordringer og vanskelige ting man skal igjennom.
Men jeg har n i det minste vissheten om at det snart blir bedre.

Hele denne prosessen har gjort meg veldig sikker p at jeg vil sterilisere meg s fort jeg fr klarsignal av lege.
Etter svangerskapet med Fillip og n dette,fles et svangerskap tilhelt uoverkommelig. Jeg fr flashback av alle de drlige beskjedene, den grusomme ventetiden p svaret p morkakeprven. Vissheten om at sannsynligheten for f et friskt levende barn var miniatyrisk. Alle kontrollene,angsten fr hver eneste kontroll som flge av manglende bevegelse. Det var grusomt. Jeg flte meg s fanget og lst, at det hele opplevdes hplst.
Det er det verste jeg har vrt igjennom, av alt.
Det gr ikke an forestille seg hvordan det er kjenne spark, og ikke vre sikker p om man noen gang ville kjenne den foten bevege seg noe annet sted enn i magen. F informasjon om ddfdsel, mtte ta stilling til om man nsket senabort. Etter at man har kjent liv.
Jeg valgte jo takke klart nei, men det betyr jo ikke at det var enkelt. At ikke jeg var i tvil om det var det beste for han.
Men n er jeg s evig takknemlig for at ikke Fillip havnet i statistikken over senaborter 2012.
For sannheten er at han kunne jo vrt en av dem. Jeg kunne jo hrt p legens rd og tatt til meg alt han sa.
For prosentene, og sannsynligheten han kom med gjorde jo at det virket logisk. Men s vant heldigvis hjertet og samvittigheten over logikken.
For meg var det riktig. Men det har jeg full forstelse for at det ikke er for alle.
Det er en enorm psykisk belastning, man er p grensepunktet for hva man fler man kan takle.

N gjenstr det bare se, om kroppen ordner opp selv eller om jeg m gjennom en utskrapning.
For meg er ikke dette noen stor sorg, det er bare en ekstra belastning oppi alt.
Det var ikke nskelig med et barn til, s i min situasjon var det det beste at naturen gikk sin gang.
Jeg fler meg fl nr jeg skriver det, men det er sannheten s jeg er ikke ute etter sympati.
fullfre et nytt svangerskap til ville vrt en enormt vanskelig prosess for meg.
S jeg er lettet over ikke mtte ta stilling til det, samtidig som det er vondt st i den situasjonen jeg er n.

Har noen av dere lesere vrt gjennom noe lignende?
Kommentarfeltet er pent, bruk det gjerne.
Det hjelper lese andres erfaringer, tanker og tilbakemeldinger.







67 kommentarer

Amalie | 07.10.2013 | 21:22

S utrolig leit lese... Synes du er kjempemodig med valgene du tar og som deler dette p bloggen din, mange andre finner nok trst i dette. Men husk (noe jeg er sikker p at du gjr!) at du er s utrolig heldig som har to nydelige barn og et bonus barn gjennom bde motgang og medgang! Du er virkelig en flott person.

Rikke | 07.10.2013 | 21:28

Du er s utrolig flott Linn! Jeg har n fulgt deg s lenge jeg kan huske, og blir like overveldet hver gang over den enormt sterke og fantastiske personen du er! St p!

Marita S | 07.10.2013 | 21:28

Har ikke vrt gjennom noe slikt, men ville bare legge igjen noen spor. Tft gjort skrive ned opplevelsene og tankene dine, det beundrer jeg virkelig:)

S | 07.10.2013 | 21:37

For en fantastisk flott jente du er!! <3

Sarah | 07.10.2013 | 21:42

, kjre Linn! S modig du er som skriver om dette! Sender deg en varm klem <3

Mari | 07.10.2013 | 21:45

Dette var veldig trist lese.du fortjener virkelig ikke noe av det vonde du fr! Du virker som en flott jente og en fantastisk mor. nsker deg alt godt videre og hper ting lsner litt for deg :)

inka | 07.10.2013 | 21:53

jeg skjnner s utrolig godt hva du snakker om, vente p at kroppen skal ordne opp selv er nesten ikke til og holde ut, jeg mista i uke 14 kroppen strata ikke prosessen selv det var en grusom opplevelse, og det var utrolig srt og lei nettopp fordi i vr situasjon var det s inderlig nska.

jeg hper formen bedrer seg og at du har noen som kan hjelpe og sttte seg i den prosessen kroppen skal igjennom for det er ikke bare bare, masse lykke til linn du er s flott :)

Vilde | 07.10.2013 | 21:54

S tff du er som trr skive om dette, er synd nr det ties om vanskelige temaer. Har ikke vrt i noen lignende situasjoen selv. Det eneste jeg kan rde deg til er ta tiden til hjelp, og tenke at det blir lettere etterhvert<3

Helle | 07.10.2013 | 22:04

Mange varme tanker til deg og familien din Linn <3

Anna | 07.10.2013 | 22:10

Jammen er du tff Linn! Beundret deg helt fra dag 1, og det er LENGE siden jeg trykka innom her ved en tilfeldighet for frste gang. Det var helt tilbake til nr Malin var baby og du bodde med barnefaren :) Ville bare si at det str stor respekt av ei s moden jente som deg :) Kan jeg sprre om noe personlig? Forstr hvis du ikke vil svare. Men hvordan kan du bli gravid s mange ganger uplanlagt? Hper virkelig du slipper g gjennom dette noe mer (alts, aborter osv.. Ikke graviditet generelt).

Linn, mamma til Malin | 07.10.2013 | 22:14

Anna: Jeg er ekstremt fruktbar. Kan vel ikke forklare det p noen annen mte.
Mamma har fire barn, og det er vel tre som er et resultat av sviktende hormonprevensjon. mormor har ti barn. Med andre ord, fruktbar familie.
Er en grunn til at jeg vil sterilisere meg :-)

L | 07.10.2013 | 22:15

S utrolig vondt lese :( har vrt gjennom det samme to ganger...+ ett helt grusomt svangerskap hvor jeg var inn og ut av sykehuset. Frykten for miste var der hele tiden, koste meg ikke i det hele tatt.. Nr man frst mister frste gangen s har man ikke mye tro p at neste fr setter seg, men s gikk det, fikk ei velskapt lita jente, n har jeg hatt en SA veldig tidlig men fortsatt vondt. Man fler liksom som du sier, at det er noe galt med kroppen.. Syns du er en fantastisk person, fantastisk mamma. Har fulgt bloggen din helt siden du startet blogge :-) vil sende deg en kjempestor megaklem <3 mas p legene, eneste som hjelper.. de tar seg alt for lang tid.. det blir verre av vente p at det skal skje..

interiorgirl1 | 07.10.2013 | 22:19

:( vet ikke hva jeg skal skrive i en snn situasjon...uff.du er tff som skriver om dette da.st p!

Jeanette | 07.10.2013 | 22:23

For en fantastisk jente du er. Utrolig tft dele en snn her historie med hele verden! Har ikke ord for hvor mye jeg beundrer deg! Grusomt at du m oppleve s mye motgang:(

Tess | 07.10.2013 | 22:31

Huff, det m vre en grusom situasjon for deg. Du har gtt igjennom s altfor, altfor mye. Jeg begynte lese bloggen din nr malin var en liten baby, men legger skjeldent igjen noen spor. Er s drlig til utrykke meg. Har tenkt mye p deg opp igjennom. Hres kanskje merkelig ut, men det blir slik nr man leser det du skriver. Bde det positive og det negative. Du skriver ofte rett fra sjela, og det blir jo til at man fler man kjenner en bitteliten del av deg. I tillegg flyttet du til hjembyen min.

vite at man mest sansynlig ikke er genetisk kompatibel med sin livs kjrlighet m vre forferdelig. Heldigvis har dere en nydelig snn sammnen, og vakre barn fra hver deres side. Dere fr vre en familie, heldigvis.

Jeg opplevde en MA for 3 r siden. Ble uplanlagt gravid med han jeg hadde vrt med da i 5 r. Livredd for at vi ikke kunne f barn sammen i ettertid. N er jeg blitt gravid igjen, er 29 uker p vei. Med samme mannen, s min frykt hadde heldigvis ikke rot. Var uplanlagt n og, men n er vi heldigvis blitt litt eldre enn sist (er n 22 og 23). I korte trekk fikk jeg den gang samme beskjed som deg; dra hjem og la kroppen ordne opp. Vent se hva som skjer. Jeg kjente at psyken min ikke taklet det, og nektet g ut fra legekontoret til de bestemte seg for kunne hjelpe meg dagen etter. Mtte sloss for ikke g rundt med et ddt foster inni meg. Fltes veldig rart mtte ta den kampen. Heldigvis gjorde jeg det, var vist p nippet til ende opp med blodforgiftning.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med det her. Jeg har s mye som har samlet seg opp gjennom tiden fra alt det du har skrevet, og jeg er sikker p at jeg kunne skrevet flere sider til deg. Jeg skal ikke gjre det. Jeg hper du fortsetter leve livet ditt, fortsetter vre s lykkelig som du kan. Du har ftt unaturlig mye mot deg, det er helt sprtt. Gi aldri opp kjempe :-)

spireliten | 07.10.2013 | 22:35

Har akkurat gtt igjennom det samme. Var p tidlig ultralyd i uke 8, trodde jeg. Men ble satt tilbake til 4 uker. Kunne ikke se noe foster, bare fostersekk og plommesekk. En mnd senere skulle jeg p ny ultralyd, og det var ingen endring. Fostersekken hadde vokst, samme med plommesekken men fortsatt ikke noe foster. Hcg steg normalt men legen mistenkte "bligheted ovum". Fikk beskjed om og reise hjem, og s komme tilbake to uker senere. Men det tok en uke fr jeg mistet, var heldig at alt kom ut med en gang, s det var ikke langvarig fysisk smerte. Men det er veldig tungt psykisk. Vi hadde prvd i to r, hvor jeg sliter med og f egglsning s tanken p at det kan ta lang tid og f til noe p nytt er forferdelig.

Du skal vite at du ikke er alene, og at jeg vet hvor tungt det er. Vet det ikke er en trst, men vi er iallefall fler.

StyrkeKlem <3

Linn, mamma til Malin | 07.10.2013 | 22:40

spireliten: S leit hre at det gikk snn :( Vet jo hvor nsket det er for dere!
stor klem <3

notatblokk | 07.10.2013 | 22:57

, Linn.. Dette ble jeg virkelig lei meg for lese. Du har hatt nok n, dere har alle det. Du er s utrolig sterk, og du kommer deg gjennom alt. Det tror jeg virkelig, for det er du som har vist meg at det er mulig. St p, jeg har dessverre ingen rd eller erfaringer, men jeg sender masse masse varme tanker <3

Anette | 07.10.2013 | 23:03

Hei Linn. Les p bloggen til Susanne Kaluza. Hun har vrt gjennom noe av det samme som du opplever n.

Anonym | 07.10.2013 | 23:09

Har fulgt deg lenge, men aldri kommentert fr.

Utrolig tft av deg dele dette - har vrt igjennom en MA og kjenner meg igjen i det du skriver, spesielt det med bare g vente. Selv var jeg igjennom en utskraping etter to mislykkede pillekurer. Utskrapingen var en "drm" i forhold, ikke vondt etterp og full narkose under inngrepet - hper du fr dette med en gang om kroppen ikke ordner opp selv.

nsker deg lykke til, Malin - dette gr bra!

Stor klem fra meg til deg

Stine | 07.10.2013 | 23:13

Over halvparten av alle graviditeter ender i spontanabort (tror faktisk det er nrmere 75%, men husker ikke nyaktig hvor tallene er fra), s miste er veldig vanlig. Skjer ofte s tidlig st man tror man bare har forsinket mens. Men det er alts vanlig- det er IKKE ndvendigvis noe galt med deg, og heller ikke krsj i genetikk fordi du mister!! Mister du mer enn tre ganger- det kan vre tegn p at noe er galt. Og hvis dere tror det er genetikk som er skyld i Fillips sykdom, s spr legene. Da skal dere kunne f genetisk veiledning. nsker deg alt godt. Har ingen erfaring med dette, s vet ikke hvordan du har det. Hper bare du fr det bedre <3

MarenMidtsand | 07.10.2013 | 23:15

Huff, s trist lese! Synes virkelig du og dere fortjener ubetinget medgang i lange tider n! Har ikke opplevd det samme, men jeg har barn og kan tro at det er helt jvlig! Jeg synes du er tff som skriver om det, det beundrer jeg deg for! Skulle nske det var flere som torde snakke om slikt. nsker deg all mulig lykke i framtiden!

A | 07.10.2013 | 23:43

Vil bare sende deg en uendelig stor klem!

Jeg har en liten baby som er like gammel som Fillipen din og hadde et langt og tungt svangerskap med masse prver og underskelser p riksen. Fikk sprsml og mtte ta stilling til ting jeg ikke har lyst tenke p, men heldigvis s gikk alt bra for vr del.... N er vi igjen ut og inn av sykehuset for legene finner ikke ut hva det er som gjr babyen vr syk. Han har vrt syk de siste 2 mnd og det er ufattelig frustrerende og ikke minst vondt se barna ikke ha det noe greit..

S jeg forstr deg og situasjonen din s godt! Har fulgt deg helt siden du gikk gravid med Malin men sjeldent jeg kommenterer p blogger.. S hper virkelig dere klarer komme gjennom dette med skinnet i behold og fr mange friske og fine r sammen fremover!!

Klem fra meg

| 07.10.2013 | 23:47

I August hadde jeg en SA, det var overhode ikke planlagt bli gravid, men ppillene sviktet meg.. Flelsene av tomhet etter p, og flelsen av at ingen forstr hva man har gtt igjennom.. Uansett hvor lite planlagt det var , s hadde det blitt min unge, ikke en gang legene tok det serist, hadde jeg vrt 37 r og ikke snart 20 s hadde man vrtfall blitt hrt p :)

Blir s imponert over alt du har ftt til, og hvor sterk du virker som vil dele dette med flere. Det er virkelig et tema som f snakker om, noe som egentlig er dumt den dagen man str der selv med et ddt liv i magen.. Du er ei fantastisk jente, og aldri gi opp :) Hper du fr mer positivt frem over :)

Klem

Kine | 07.10.2013 | 23:55

du er sterk, en av de sterkeste jeg "kjenner". Har lest bloggen din lenge, men aldri kommentert. men n flge jeg det var p tide. du er en fantastisk person, og mamma, helt ubeskrivelig! Du har en tff hverdag, virker som du takler det veldig bra. du er virkelig et forbilde! St p <3

Marita | 08.10.2013 | 00:12

Dette var vondt lese. Jeg skjnner hva du gr gjennom. Meg og eksen min ble gravid 3 ganger. Uplanlagt og med sviktende prevensjon alle gangene. De to frste gangene tok vi abort, og det fltes rett for oss der og da. 3 gangen orket jeg ikke g gjennom det en gang til og vi valgte derfor beholde. I dag har jeg/vi en fin jente p snart 5 r. Forholdet tok dessverre slutt da hun var ca 2,5 r.

Jeg har n ny samboer, og vi har vrt sammen i 2 r. Vi har det siste ret prvd bli gravide. Jeg har ilpet av 12 mnd vrt gravid 5 ganger. Har spontanabortert 4 ganger. Jeg flte som deg; at vi to bare var en krsj. Det var utrolig tungt nr det sto p. S bestemte vi oss for legge det litt p hyllen og prve igjen en siste gang senere. Uten at vi tenkte p det og anstrengte oss ble jeg overraskende gravid en 5 gang. Og det er jeg fortsatt. Det tok lang tid fr jeg klarte "glede" meg over graviditeten fordi frykten hele tiden var der. Jeg har termin 12 desember, og gleden er stor.

Selv om alt ser fint ut p UL og kontroller, s tror jeg ikke at jeg vil slappe helt av fr hun er ute.

Uansett; du skal i hvertfall vite at selv om du aldri rakk bli kjent med det som er i magen din n, s er det srt likevel. Og det er en utrolig fysisk og psykisk belastning g gjennom - men vit at du ikke er alene! Du er tff :)

Cecilie | 08.10.2013 | 02:34

Hei. Nettop gtt igjennom det samme, det holder fremdeles p tmme rester:( uplanlagt gravid, men hyst nsket fra frste stund. Pvist MA, hcg sank masse. Gtt med hyperemesis gravidarum- og vrt s lenge drlig nr det har vrt ddt. Fosteret dde i uke 6, ser ut som en fin reke- men fant det ut rett fr uke 10:(.. Det er s trist. Gtt igjennom 3 behandlinger i pilleform, ikke funket, ble innlagt p kk til utskrapning, da skjedde det heldigvis noe og kan vre hjemme f restene ut selv. Forferdelige smerter f ut det meste, voldsomt. Masse innvendige ul, vondt og ubehagelig. Trist. Og fler deg dum og til bry. Og alt tar s langt tid. Det er fremdeles rester igjen og ingen kan garantere at jeg ikke m inn for operasjon. Kroppen ordner jo ikke selv. Hva kan man gjre liksom :( nsket meg dette barnet. Mitt barn. Uff. Trer.

Anonym | 08.10.2013 | 05:51

Hei!

Jeg er, slik du ogs sikkert er, hyperfertil. Har prvd alle mulige prevensjonsmidler, og det eneste som fungerer over tid er dobbel kondom.

Jeg har ikke vrt gravid siden 2011, da jeg var 20, men har vrt gravid 6 ganger fr det. 5 spontanaborter, og 1 provosert pga. misdannet foster og ekstrem svangerskapskvalme. Beundringsverdig at du klarte g igjennom svangerskapet, selv om du kan fle det som en selvflge selv. Jeg har ME i tillegg, og hadde nok med studere for f livet mitt fremover etter ha satt det p pause i flere r.

S jeg kjenner meg igjen i det fle at det er noe galt med en selv. Hvorfor blir jeg gravid hele tiden, nr embryo/foster uansett aldri overlever? Hvorfor har ikke noen av disse vrt friske? Hvorfor fikk jeg ekstrem svangerskapskvalme i tillegg, det virker jo som om naturen ikke vil legge til rette for at jeg skal f barn over hodet?

Hrer at e.s.k. blir verre for hvert svangerskap. Jeg gruer meg..

Jeg vil derimot ikke steriliseres. Som ung kan man fort angre en irreversibel sterilisering, om man f.eks. mter noen i fremtiden en vil ha barn med, eller det gr noen r siden sist og man fler seg sterk nok til takle prosessen p nytt. Dobbel kondom, p-ring og flge med p egglsningsdatoer funker for meg. Har du prvd det?

Navn | 08.10.2013 | 06:04

S utrolig trist hre, vondt at du m gjennom s mye.

Har hatt en MA april 11. Da hadde vi brukt et r p bli gravide, s det var utrolig srt. Jeg mangler eggelsning og vi fikk beskjed at mannen har bare 20% med gode sdceller. Det tok meg 1,5 r fr jeg ble gravid igjen og da med hormonkur. Vi skulle til med prverr, men en flelse sa At vi prver en hormonkur. Legene bare lo av meg, men gav etter. P frste forsk satt den og jeg takker Gud for det vr dag for i flge oddsene s var de virkelig ikke bra. N sitter jeg med verdens beste gutt p 10 uker . Er s lykkelig at jeg endelig fikk oppleve det og at alt gikk fint. All smerte er virkelig verdt det nr jeg ser p han. Vi er n i gang allerede prver p nr 2. Tar ikke sjansen p starte p prevansjon igjen. S r vi ikke gravide innen april s blir det ny hormon kur. Hper virkelig det blir lettere denne gangen, for holdt virkelig p delegge meg som person og forholdet.

Barna dine virker som to herlige barn og du en kjempe flink mamma, skjnner godt du ikke orker gjennom mer tull n. Kos deg med barna dine, hper vesle gutten din fr et godt liv til tross for sykdommer. ❤

Catrine | 08.10.2013 | 07:35

Det er s trist lese om. Minner meg om de to gangene jeg har mistet. Men du er utrolig sterk som skriver dette p bloggen din. Sikkert til hjelp for mange! Det er forstelig at du ikke vil gjennom det en gang til. Og du har jo s flott familie og fine barn allerede :)

Turi | 08.10.2013 | 07:47

Huff, Linn! Dette var vondt lese! N hper jeg du og den nydelige lille familien din har vrt igjennom nok, og at ting snart normaliserer seg.

Du belyser et viktig tema her. Ikke bare smerten ved det miste, men flere aspekter ved det.

For meg er du virkelig tffheten selv!

Sender deg mange gode klemmer <3

Kamilla | 08.10.2013 | 07:53

Jg hadde to SA etter min frste gutt, andre var spesielt tungt da jg mistet i uke 9 og kusina mi og var gravid m termin en dag fr meg.. Men samme mnd som jg mistet ble jg gravid igen, med en liten gutt som er 5 mnd i dag. SA var veldig tungt. .

Skjnner dt er tungt for deg, hper slt ordner seg for dere, st p ♥

Navn | 08.10.2013 | 08:00

Tenker masse p dere! Hper du kan f nye krefter og at lillegutt en dag skal bli frisk! Dere m tenke p det positive og selvom sjansene var sm da Fillip ble fdt, kommer det overraskelser hele tiden, bde gode og drlige. Hper det bare blir gode for dere fremover!

Tonje-Kristin | 08.10.2013 | 08:03

jeg opplevde MA april ifjord.skulle p rutineultralyd uke 18,der l det ei lita jente,men vi kunne ikke hre noe hjertebank.Ble sendt hjem med beskjed om at jeg skulle komme tilbake dagen etterp for f satt igang en minifdsel.

l vken hele den natten,jeg bare l der s itaket,og hpte hele greia var et mareritt..jeg syntes tanken med at det l noe ddt inni meg var ekkel. Fikk ogs se henne etter fdselen,hun var ei minibaby,veldig lita. fikk senere velge om jeg ville ha gravlund eller ega grav.

vi valgte ega grav,fordi det var noe vi trengte ha for komme et par steg videre.jeg hadde aldri sett for meg i alder av 17,at jeg skulle sitte til et begravelsesbyr og planlegge en enkel gravlegging..

Men det var ogs en ting jeg mtte gjr for komme et steg videre.

Var ikke planlagt graviditet,men etter dette ville jeg bli gravid igjen..

For hver mnd kom mens,og jeg ble s skuffa. Trodde at jeg aldri kunne f barn igjen.Tenkte til slutt at jeg mtte begynne og fokusere p jobb,familie,kjresten og vennene.Hadde akkurat begynt leve slik jeg gjorde fr,ting s lysere ut.

desember ifjor viste testen positiv igjen.

var et gigasjokk! jeg ble vettskremt med tanke p det som skjedde sist.

Har n ei nydelig og frisk datter som er 23 dager gammel.vOg jeg er s takknemmelig for hver dag jeg fr med henne <3.

Jeg har lest bloggen din siden du fikk Malin.Du er ei superflink mamma! Har alltid ment at nr jeg skulle bli mamma,ville jeg bli som deg. Du er jo s sterk,og det virker som at uansett om hvor tungt ting er,

s finner du noe smting som er gullverd tenke p.

DIGGER DEG!!

Charlotte | 08.10.2013 | 08:15

Du slutter aldri overaske hvor sterk du er, du er bare helt unik fantastisk! Det er s urettferdig at livet virkelig har gitt deg utfordringer p utfordringer.som du takler med en enorm styrke og glans.skjnner det er hardt for deg! Det er faktisk like jvlig uansett om barnet er nsket eller ikke, sa eller provosert man sitter alltid igjen med et tomrom og en tanke om hva om.

Det er virkelig synd at det ikke er noe sterke nok prevensjon s du slipper mtte steriliseres.skjnner det fles rett for deg! Du angrer vel heller ikke.

Heldigvis og utrolig nok s har du to utrolig vakre skatter og en st bonus snn og funnet ditt livs kjrlighet! Jeg hper inderlig du fr mye godt fremover n, du fortjener kun det beste!

jeg kommer til flge bloggen din s lenge du blogger. Du fikk meg til velge kologisk mat osv,tybleier og stell til mor og barn som er trygge som eco baby og burts bees.

Du har vrt et godt forbilde og en stor sttt. Selvom du er 6 r yngre enn meg!:-) har en snn som er like gammel som Malin og en spire i magen.

St p Linn du aner ikke hvor god og stor sttte du er for mange!

Mvh fast leser og en stor "fan":-p

TreTette | 08.10.2013 | 08:23

Jeg vil bare f sende deg en varm klem, du er modig som klarer sette ord p noe s personlig. nsker dere alle alt godt framover.

Hege | 08.10.2013 | 08:45

S forferdelig lese. Har selv hatt to sa'er, en i november 2012 og en n i juli. Vi nsker oss s gjerne en liten en. S vi fr se hva som skjer hvis jeg skulle bli gravid igjen. For psyken fr seg en smell hver gang det gr galt.

Jeg har fulgt bloggen din veldig lenge, og du m vre en av de sterkeste personene jeg vet om. St p videre, du gjr en fantastisk jobb! :)

Ingvild | 08.10.2013 | 09:22

Ikke steriliser deg!!! Du er bare 20 r, du vet aldri hvor i livet du er om 2, 5 eller 15 r. Det gr vel ikke reversere en sterilisering p kvinner, tenk deg godt om!!

Sender gode tanker i en vanskelig tid, du er tff som skriver om dette.

Lise | 08.10.2013 | 09:37

Hei Linn! Jeg har selv aldri vrt borti noe lignende,

men jeg m si du er utrolig tff som deler dette med alle.

Du viser en menneskelig side av deg selv i flere av dine innlegg, og

Og det krever mot. Takk for at du viser oss solskinnsdager og takk

For at du viser oss regn.

Lise | 08.10.2013 | 10:34

S trist Linn ♥ jeg hper du ikke velger sterilisere deg enda, du er jo s ung... ikke ta den avgjrelsen n i hormontka ihvertfall, er s mye ekstra flelser rundt det hele da.. Dette hres kynisk ut; men alt skjer av en grunn tror jeg... kroppen din, psyken din og familien din hadde ftt det tungt med et svangeskap/nyfdt baby med en syk baby fra fr.. Kanskje om 5 r du nsker en til og klar for det da? nsker deg alt vel ♥♥♥

Kristin | 08.10.2013 | 11:05

Vil egentlig bare si tusen takk for at du deler.

Folk snakker ikke om snt. Og det er dumt, og vondt for oss som fler oss alene og misslykket.

Har selv hatt en ddfdsel i uke 21, og en SA i uke 8. N klarer verken kroppen min eller hjertet mitt prve igjen, jeg er helt knust. Fler meg misslykket. Men n fler jeg meg i hvertfall ikke s alene.. Tusen takk for at du deler <3

Og lykke lykke til videre. Sender deg mange trsteklemmer

Eileen | 08.10.2013 | 11:05

Stor respekt til deg som deler dette tabubelagte temaet! Hper alt ordner seg til slutt :-) nsker deg og den herlige familien din alt godt fremover, spennende flge dere :-)

Englemamma,mamma og gravid | 08.10.2013 | 11:33

Hei Linn :)

S tff du er som pner deg om dette temaet. Du er modig og en utrolig god mor. Hper og krysser fingrene for deg og dere n. Flott at du er s rlig som du er :)

Jeg selv har hatt tre spontanaborter og en ddfdsel.

2009 da jeg var 16 r mistet jeg rundt uke 10, kroppen ordnet opp den gangen.

Jan 2011 hadde jeg en ddfdsel i uke 39.

Okt 2011 hadde jeg en spontanabort i uke 9, mtte ta utskrapning.

Jan 2012 hadde jeg en spontanabort i uke 9 , mtte ta utskrapning.

Ble gravid igjen i april 2012 og fdte en frisk liten jente januar 2013, etter et langt og tungt svangerskap.

N er jeg 21 r.

For under en uke siden var jeg til legen, tok ultralyd og fikk vite at jeg var gravid rundt uke 6-7, s fostersekk og plommesekk, hrte hjerteslag, men s ingen foster. S jeg fikk beskjed om komme tilbake om 2 uker og se hva som skjer. Dette svangerskapet var ikke planlagt, og jeg fler akkurat n at jeg ikke er klar for et nytt svangerskap s tett etter det forrige. Men jeg vil overhodet ikke miste heller og er livredd for m ta en utskrapning. Kjenner meg igjen i det du skriver og fler med deg. Er som deg ogs kvalm og uvel og det krever mye av min energi, har jo ei lita tulle som jeg er for det meste er alene med og hun krever jo mye av mamman sin og det er flt og fle at jeg ikke klarer gi henne nok akkurat n, samtidig som jeg bekymrer meg for den lille i magen. Er som deg ogs veldig fruktbar, lite som skal til for at jeg blir gravid. Det er jo ditt valg sterilisere deg og jeg sttter deg p tanken, men husk at du er ung og har livet fremfor deg, kanskje s nsker dere at fillip fr smssken nr han blir eldre. nsker ikke at du skal angre p det valget senere.

Malin | 08.10.2013 | 12:23

S utrolig trist lese :( Du er virkelig en sterk jente!! <3

N trkker jeg kanskje uti i salaten her... men bruker dere noen form for prevensjon? Graviditet kan unngs uten ty til sterilisering. Fins mange sikre prevensjonsmidler, spiral f eks. Om10 r kan det vre du har lyst p flere barn, da er det jo kjipt ha fjernet muligheten... :/

Tone Iren | 08.10.2013 | 12:50

Huff, jeg fr s vondt nr jeg leser dette. Syns du har vrt gjennom nok n.

Men heldig er du, som har 2 flotte barn og ett bonusbarn. Vet desverre alt for godt hvordan det fles, unner ikke min verste fiende dette.

Er selv 20 r, og fdte vr vakre engledatter i uke 27, for 3 uker siden.

Masse styrkeklemmer til deg <3 hper du vet hvor tff du er! Tff som deler!

Jeg finner ogs trst i skrive om tapet av Ella p min blogg, s stikk gjerne innom.

Line M | 08.10.2013 | 13:14

Heisann!

Huff,skjnner virkelig at dette ikke er noen enkel situasjon,fler veldig med deg og dere. Hper at kroppen snart ordner opp og styter det ut. M likevel si at jeg blir litt overrasket nr jeg leser om alle som sier at "det skal lite til for meg bli gravid" eller "at jeg er ekstremt fruktbar", for man vet jo alle hvordan barn blir til. Jeg hper at du og dere andre som sier dettefr den hjelpen du/dere trenger til finne rett prevansjon som kan fungere optimalt, samt tas til rette tider.Hper ikke du steriliserer deg(selv om dette selvflgelig er ditt eget valg) nr du kun er 20 r.. Er s trist nr en graviditet kan bli sett p som noe negativt nr en har gtt gjennom s mye tft som du i ditt tileffele har gjort, mens andre (slik som bla meg) m gjennom 6 prverrsforsk og ut med over 100 000kr for skaffe oss et etterlengtet barn. Livet er urettferdig,og det er ingen menneskerett f barn heller,men som sagt, hper for din egen skyld at du ikke steriliserer deg...Jeg tenker nr du er 30 r, Malin er 14 og Fillip er 10r...da tenker jeg kanskje at det kan vre srt og angre.

Dette var overhodet ikke ment som noe krasst innlegg, men hper at kroppen din ordner opp snart og at legen/jordmor/helsesster kan hjelpe deg med finne en prevansjon som fungerer, og at du tenker deg godt om ang. sterilisering. Liker foresten bloggen din utrolig godt,og har fulgt den i 3 r n =)

Mange klemmer fra meg!

Linn, mamma til Malin | 08.10.2013 | 13:39

Malin: jeg har brukt spiral, ppiller, kondom og pplaster. Ingenting som har fungert optimalt, mtp bivirkninger.
N skal jeg begynne p medisiner som gjr det vanskelig med hormonprevensjon, s frem til evt sterilisering blir det spiral som fungerer lokalt. S fr jeg se om jeg fr gjennom en sterilisering. Jeg har gode grunner s tror egentlig ikke det blir veldig vanskelig.

Lise | 08.10.2013 | 14:47

Du er s tff og jeg beundrer deg p alle mulige mter! Alt du har vrt igjennom, at du er s pen og bare gjennomtenkt god- det str det respekt av!

Malin og Fillip er virkelig heldige som har deg som mamma.

St p, Malin! <3

Ragnhild | 08.10.2013 | 15:04

Er det utelukket at Halvard steriliserer seg? Er som regel et mye mindre inngrep for menn...

Du er sterk Linn, misunner deg ikke det du gr gjennom n.

Er selv mamma til en tulle p 1 r, usikker p om vi greier f flere barn pga min sykdom(ME), krever mye energi disse sm, men vi nsker oss s inderlig et barn til en gang.

Gode tanker fra meg❤️

Caroline | 08.10.2013 | 17:20

Selvflgelig trist at noe slik skulle skje, og hper det gr bra med deg. Men jeg synes likevel ikke det er smart i utgangspunktet og en smule ego f et til barn midt oppi alt. Dere har en baby som krever sitt, og potensielt trenger ekstra oppflging i lang tid framover. Pluss at du har Malin som trenger oppmerksomhet og blir sett i tillegg til broren.

M innrmme at jeg ble "lettet" p dine vegne nr du skrev en gang tidligere at du n var ferdig med barn og ville flge opp og ta vare p de du har allerede. Syntes det var en moden og reflektert uttalelse, s ble en smule satt ut nr jeg leste dette innlegget.

Skjnner at dette ikke var planlagt, og hper du kommer deg videre. Ble selv sterilisert som 21 ring, og to barn derav den ene er lettere funksjonshemmet. Aldri angret p valget mitt.

Linn, mamma til Malin | 08.10.2013 | 17:43

Caroline: vi har tenkt p det, vi har tre til sammen og det er nok nr den ene krever ekstra mye.
Jeg er mer enn fornyd med to barn om det mot all formodning skulle skjre seg mellom meg og Halvard. Og ha tre barn med tre barnefedre er helt uaktuelt, s det er ikke noe jeg tenker p. Skulle Halvard d og jeg finne en ny mann mtte han godtatt enten ikke f barn eller vre fornyd med de han har fra fr. Jeg er helt ferdig med "barneproduksjon" s for meg ser jeg ikke noen negative sider med sterilisering. Jeg ville ikke ftt et nytt barn om et av barna mine skulle ddd, eller begge for den saks skyld. Det gr an vre avlastningshjem, fosterhjem eller adoptere.
Jeg skal aldri g gravid igjen..

S jeg er enig i det du skriver, og vet det selv.

Linn, mamma til Malin | 08.10.2013 | 17:44

Ragnhild: nei, men jeg vil sterilisere meg for egen del. Prevensjon svikter lett, og jeg vil ikke risikere st i samme situasjon som n en gang til.

Anonym | 08.10.2013 | 18:33

Det frste jeg vil si at det er ikke sikkert det er noe galt med deg. Derfor burde du ikke ta stilling til sterilisering slik ting er n. Du er enn ung og mye kan endre seg :) lykke til videre. Akkurat gtt gjennom det samme men ble lagt inn for utskrapning. Det gikk overraskende bra :) dette klarer du, st p :) du er en flott jente :) og mamma :);)

Iselin | 08.10.2013 | 19:32

Mange gode varme klemmer til deg Linn. Forferdelig at du skal st i en slik situasjon, men jeg er glad du er fornyd med dine to barn og at det derfor for deg bare var naturen som ordnet opp selv.

Og til alle andre som frarder sterilisere seg, det er vel litt bortkastet skrive. Linn er s reflektert at hun har nok tenkt godt igjennom hva hun eventuelt gjr. Hun Halvard skal ikke ha flere barn, og ha barn med 3 forskjellige er jo naturligvis ikke s nskelig. Sttter valget ditt Linn, din kropp, og du som kjenner den best.

Stina | 08.10.2013 | 19:42

Uff, s leit hre at det endte snn for dere:/

Har selv vrt gravid to ganger, mistet i SA i uke 13 frste gang, og ddfdsel (fullgtt) andre gang. N har jeg ftt beskjed om at jeg ikke kan f barn noen gang, og det er tft.

Ta vare p deg selv n, du fortjener det<3

hardevalg | 08.10.2013 | 19:46

Jeg har vert gjennom en Ma som jeg har skrevet om p min blogg.

Ufrivillig barnls | 08.10.2013 | 20:19

Hper det gr bra med deg.. Hvis du spr om det fr dere sikkert tatt en gen-test for se om det er noe med genene deres som gjr det. Vi fikk mulighet til ta gen-test fr vi gikk i gang med prverrsforsket vrt, men vr lege p St. Olav mente det ikke var ndvendig, s da gjorde vi ikke det. I tillegg ville ventetiden kanskje blitt lengre om vi hadde tatt testen, og vi er egentlig bare veldig glad for at vi fikk satt igang s fort som vi gjorde. Egget er n plantet inn og test skal tas den 17 for se om forsket ble en suksess.

Jeg har selv gtt gjennom en spontanabort. Jeg var som deg, 6 uker p vei. Dette er over 3 r siden n. Fr hpe kroppen din klarer sette igang prosessen selv snn at du slipper utskraping. Jeg slapp heldigvis det etter min spontanabort, s jeg vet ingenting om hvordan en utskraping er.. Men jeg hper du slipper det <3

Kjenner jeg fr skikkelig vondt inni meg for alt det vonde dere har gtt gjennom. N er det virkelig deres tur til f mye lykke og en litt enklere hverdag! Sender mange varme & gode klemmer til deg og dine <3 Du er sterk!

Christine | 08.10.2013 | 21:20

S leit hre:-(

Jeg har en venninne som har hatt flere spontanaborter, og en gang kom hun til uke 20 fr hun fikk vite at babyen ikke var levedyktig. Etter dette fikk hun beskjed om mtte ta strre dose med folatsyre visst hun ville bli gravid igjen. Hun har ogs lavt stoffskifte, og dette kan jo forrsake spontanabort.

Iselin | 08.10.2013 | 22:33

S trist lese, det str respekt av at du skriver s pent om det <3

Har fulgt deg siden Malin var baby, du virker s tapper og sterk. Jeg tror du er et forbilde for mange, bde med dine sterke meninger og din sterke psyke. Hper nedturene gir seg snart, og at du rekker komme deg ordentlig opp. St p!!

Irene | 09.10.2013 | 00:00

Off kjre deg/dere, det brister i hele meg i mammahjerte og som kvinne. Hva du og dere har mtt gjennomg:( stakkars dere, dere er sterke som holder ut og det er s godt samtidig lese hvor sterkt deres forhold er, og selv om dette nok sliter p forholdet gjr det dere samtidig sterkere. Syns det er umennskelig at du skal g vente, har de ikke lest journalen din med alt du psykisk og fysisk har vrt gjennom? Somsagt d brister i meg, og trene faller, men jeg smiler forsiktig nr heg ser hvordan du allikevel takler dette:) dere har sammen 3 vakre barn hvis du syns sterilisering er det riktige for deg s gjr det, er nok av de som sier det motsatte men jeg forstr hvorfor du tenker som du gjr, hvor mye mer skal en kropp og hjerte takle... St p videre og creds til deg for din penhet, du hjelper med f frem ting som for flere er litt tabulagt desverre s om det kommer noe positivt ut av dette s er det enhet:)

stina | 09.10.2013 | 00:09

Sender styrke og alle mulige lykkenskninger for fremtiden! Jeg har trua

Line | 09.10.2013 | 15:34

Kjre, ste deg!

Sitter med trer i ynene n, s lei meg p deres vegne!

Jeg hadde en MA tidligere i r. Det var frste gang jeg var gravid, og vi var overlykkelige. Var drlig fra uke 5, spydde hele julen og vinteren, og mtte sykemeldes pga ekstrem kvalme. Vi valgte dra p tidlig ultralyd, jeg var 8+5 og vi fikk se det lille hjerte banke. Alt s kjempebra ut og det var S liten sjans for at dette skulle g galt. S stolte viste vi frem bilder av den lille "reka" til familie og nrmeste venner. Tiden gikk, og i uke 16 hadde jeg en bldning etter sex. Jeg tenkte at det sikkert var helt normalt, men valgte dra til legen for sjekke det alikevel. Legen fant ikke hjertelyd,og livmoren var ikke der den burde ha vrt i uke 16. Ble videresendt til KK, og ultralyd der. Hun lette lenge fr vi fikk beskjeden; "Beklager..men jeg kan ikke se at hjertet slr. Det er dessverre ikke liv her lenger." Hjertet hadde sluttet sl i uke 9, under en uke etter at vi var p ul. Etter det husker jeg lite. Jeg grt og var sjokket. Kroppen min hadde jo alle tegn p at jeg var gravid. Vi fikk dra hjem, og dagen etter kom vi tilbake for sette igang medisinsk abort. Lengste dagen i mitt liv. Mtte tilbake etter 3 dager pga komplikasjoner , men etter at det var tatt hnd om, s var det bare komme seg tilbake til hverdagen. Var sykemeldt en periode, og vi kom oss p bena igjen ganske fort.

(Vi ble gravide igjen etter ca 2 mnd, og jeg er n 20 uker p vei. Har vrt drlig siden uke 6, vrt innlagt flere ganger pga hyperemesis, og er fortsatt kvalm og kaster opp daglig.. i tillegg til bekkenlsning...)

Synd at noen skal oppleve s mye tungt. Tenker p dere, og hper dere kommer sterkere ut av det!

Sender gode tanker og klemmer!

Kathrine | 09.10.2013 | 21:37

Jeg har fulgt bloggen din i flere r, og m si jeg har s stor respekt for deg! Hvordan du evner og takle all motgang, hvor pen du er om det. Derfor blir jeg utrolig lei meg p dine vegne av lese dette. Hper ting snur seg for dere n!

Malin | 10.10.2013 | 00:00

Men det gr an f prevensjon som ikke svikter, da...bare vre nye med ta/bruke den! Si man har problemer med hormonprevensjon, da fins det for eksempel kobberspiral og kondomer... kombinerer du to prevensjonsmidler, er sjansene for bli gravid minimale!

Men skjnner at noen syns prevensjon er stress, men jeg mener n at det er viktig ta ansvar for egen kropp, og at graviditet er 100% unngelig hvis man gr inn for det...

Linn, mamma til Malin | 10.10.2013 | 00:08

Malin: Kobberspiralen har s mange unskede bivirkninger at det er helt uaktuelt. Kondomer er ikke et alternativ i det lange lp i et fast forhold for min del. Men n blir det hormonspiral frem til sterilisering, s folk trenger ikke fundere mer p meg og mine valg ang prevensjon :-)

Janne vrelid | 14.10.2013 | 02:40

Jeg opplevde en MA selv i 2011, like etter at jeg hadde fylt sytten r. Jeg mtte til utskrapning, og det hele gikk mye raskere enn hva det later til gjre hos ditt sykehus. Jeg var frst p en ultralyd og dagen etter eller to dager (?) var jeg inne der igjen og fikk beskjed om at det var som frst antatt - ikke noe liv. S mtte jeg ta to tabletter og fikk beskjed om finne p noe i et par timer. Jeg og pappa dro p kjpesenter, men ble ikke lenge da det hele var surrealistisk og vondt. Etter et par timer var gtt, mtte jeg ha p meg "operasjonsklr", enda jeg ikke visste at jeg skulle i narkose og til utskrapning. Jeg var forvirret over hele situasjonen.. S ble jeg trillet inn p operasjonsstuen og lagt i narkose. Vknet opp og grt og lurte p hva det var som skjedde.. S man kan trygt si det var mangel p informasjon!

Hper for din del at det gr kjapt - ikke en uke eller mer.

Sender en klem til deg og krysser fingrene for at du/dere slipper mer motgang og nedturer n.

Fortvilet og lei seg | 23.01.2014 | 09:42

Takk for gode tanker og penhet. Jeg er selv midt i situasjonen der hjerte banker, men veksten er for drlig. Det vil sannsynligvis ikke g bra. Det er bare vente. Vente og vente. Enten p et under eller p at dette gr over. Det er s godt hre om andre som ogs er i liknende situasjoner. Du utgjr en forskjell. Takk.
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits