Evig undertrykkelse.

Jeg tenker mye p hvordan jeg skal oppfre meg, vre og fremst.
Hvordan vil jeg vre som mamma, kjreste og venninne?

Som mamma vil jeg veldig gjerne vre tlmodig, snill, kjrlig og empatisk.
Men i hverdagen blir det mer frustrasjon, sur stemning, kjefting og mas.
En firering som ikke vil hre, krsjer med en mamma som allerede har fylt opp sutrekvotenetter en lang dag medlillebror.
De koselige middagstundene blir furting over feil middag, selv om den ble laget etter hennes nske og med det stresset det er ha en med lavt blodsukker, og en som har et stort oppmerksomhetsbehov hengende i beina omtrent. Nr maten endelig str p bordet, og man gleder seg til "freden senker seg og kosen skal begynne" s fr man hre at man har tatt for mye saus, at det smaker ekkelt eller at hun "ikke liker det lenger".
Man m mase gjennom hele mltidet, lillebror finner gjerne ut at det er greit fylle bleia mens man spiser, slik at maten blir kald og matlysten er borte innen man kommer seg tilbake til bordet igjen. Storesster maser om f g fra etter fire musebit, og kommer med oppmuntrende kommentarer ala "du er den strengeste mammaen i verden" og "det er mye bedre hos farmor, der fr jeg gjre hva jeg vil". S kjefter man litt, maser enda mer og til slutt har tallerkenen endelig blitt tom, og alle fr g fra.
Da venter det selvsagt oppvask, med lillebror hengende p hofta og mas om godteri, brus og is. Hver eneste dag, samme regla om igjen og om igjen.
"Det er ikke lrdag idag, du vet du bare fr godteri p lrdager Malin. Sluttog mas!"

Men s lrer man seg sm enkle triks i hverdagen, som gjr alt hundre ganger mer levelig.
P vei hjem fra barnehagen har jeg med en smoothie, eller brdskive gjerne stukket ut med form s det blir litt mer spennende.
Noen ganger en fruktniste, eller rosiner. Og alltid en flaske vann. P den mten fr hun opp blodsukkeret p vei hjem, og jeg slipper sutring og mas, samtidig som hun fortsatt er sulten nok til middag. M vi handle lager vi en avtale om at hvis hun er flink, og ikke maser om godteri, is og snne ting s fr hun velge seg en smoothie nr jeg er ferdig finne varer.
Maten mtes vi gjerne p midten med. Jeg kan finne biter hun skal spise, gjerne halvparten f.eks s fr hun g fra nr hun har spist det.
Jeg er litt frem og tilbake p akkurat dette med spise opp maten p tallerkenen. Jeg synes det er bra at de fr lre seg regulere selv nr de er mette, for det kan vre uheldig gi de en vane med spise opp selv om man er mett. Men jeg tar det litt p sparket, alt ettersom hvor mye hun har forsynt seg med og hvor mye hun har spist den dagen generelt. Vet jeg at hun har spist godt er det ikke like viktig tenker jeg.

Mas er ikke til komme unna nr man har en firering.
Og noen dager gr det bare ikke vre s pedagogisk riktig som man nsker.
Jeg kan bli sur, sint, lei og frustrert.
Og jeg skal slutte ha drlig samvittighet for det.
For det er like viktig lre seg utrykke disse flelsene, som utrykke "positive flelser".
Har dere tenkt over det?
Vi vet jo at det undertrykke sinne og vonde flelser gjr at man ofte sitter igjen med en vond klump i magen som ligger og ulmer i bakgrunnen.
Gjr oss irritable og stjeler energi. Hvorfor ikke bare la reaksjonene komme nr de kommer?
Blir man sint, s m man vel f lov til utrykke det? Det er jo helt naturlig!
Jeg tror det er viktig at barna lrer seg det, og fr lov til det uten at man m sette merkelapper som "aggresjonsproblemer" og "sikkert adhd".
Gr det ikke an bare vre sint? Noen barn opplever verden som mer urettferdig enn andre, og mter mer motgang som kan oppleves veldig frustrerende nr man er liten og ikke helt vet hvordan man skal hndtere alt. Da er det naturlig at barnet blir sint, trassete og vanskelig.
Da kommer den vanskelige jobben for oss mammaer og pappaer med finne rsak, og hjelpe til med problemlsing s ting blir lettere.


Flte dette bildet var meget passende. Misfornyde barn i full utfoldelse! ;-)


Nei men snn helt serist. Vr s snill og tenk over det, og dropp den drlige samvittigheten over alt du ikke fr gjort.
Du er bare et menneske, og supermammaene finnes dessverre bare p film. Jeg trr pst at det ikke finnes en eneste mamma som ikke blir lei av ungene sine sprell og fanterier, eller som aldri blir sint. Du er garantert god nok akkurat som du er!
Vi har alle forskjellige ting vi er gode p, ingen er gode p alt - men alle er god til noe :-)





17 kommentarer

Line | 02.10.2013 | 23:01

Tommel opp for dette innlegget! Du er til stor inspirasjon Linn, og absolutt et forbilde :) Jeg er gravid selv med nr 1, og har lest bloggen din lenge. Du har masse gode tips og rd som jeg har plukket opp og skal ha i bakhodet. Du virker som en god og flink mamma, og jeg syns det er s fint at du ogs tar med drligere dager. Kan ikke tenke meg at livet med barn bare er en dans p roser,men jeg gleder meg s uendelig mye fordi om:) Jeg vil heller vre en ekte mamma enn en supermamma! Du er fantastisk, st p videre <3 God klem til deg!

Cathrine - endelig tilbake | 02.10.2013 | 23:47

Du fr sagt det du;)

Isabell | 03.10.2013 | 00:55

S bra skrevet! St p :-)

Linn | 03.10.2013 | 07:22

Bra skrevet:) snn er det her ogs!

Julia | 03.10.2013 | 09:19

<33

Ingrid | 03.10.2013 | 10:11

Veldig bra skrevet! Regner med at det er snn i alle hjem. Jeg har lest bloggen din fast siden du gikk gravid med Malin og liker den veldig godt :)

Randi | 03.10.2013 | 10:27

Enig med deg, tror ikke barn har godt av lre seg at "man m ikke bli sint, ikke vr lei deg, det der er ingenting bry seg om!" Vi har mange flelser ta av og lre seg uttrykke de er sunt for mennesket, om det er lite eller stort. Sklart skal man som foreldre ikke vre totalt opp og ned og helt uforutsigbar og skremmende, men vise fremfor barna at n er man lei seg eller at man er sint kan nok vre bare bra s lenge man ogs forklarer hvorfor. Da lrer de sammenhenger og kan kanskje ogs bli flinkere til uttrykke hva de tenker og fler og ikke bare holde det inni seg og "sprekke" til slutt.

Jeg hadde nettopp en samtale med 3 ringen hvor jeg forklarte hvorfor mamma plutselig ble lei seg nr hun skulle si hadet til en person som er gammel og som jeg ikke vet om jeg ser igjen. Tror det er bedre for henne se det nr hun vet hvorfor og vite at kjrlighet til et menneske ikke alltid gjenspeiles i smil og latter men at man ogs kan uttrykke det p andre mter.

Du og ALLE vi andre blir slitne og vi er bra nok allikevel!

Anbefaler alle ogs lese bloggen Casa Kaos, blant annet innlegget om "Du er en god mor", veldig bra formulert og et godt stikk til alle "mdrepolitiene" der ute! :)

Linn, mamma til Malin | 03.10.2013 | 10:27

Randi: helt enig!

Mathea Monclaire | 03.10.2013 | 15:05

Liker s godt nr du skriver innlegg som dette. Jeg hper at du aldri sletter bloggen din selvom du slutter blogge en dag. Jeg har lrt s utrolig mye av ha fulgt bloggen din opp igjennom rene og jeg er sikker p at jeg kommer til f masse nytte av innleggene dine nr jeg fr egne barn.

Marte W. | 03.10.2013 | 17:10

, Linn, dette var et fint innlegg! Er s viktig det du skriver. Flelser er noe alle har, og alle har like mye rett til vise de -bde store og sm! Man skal ikke bare skyve bort flelsene man har, overse de eller avlede de, verken hos seg selv eller barna. Flelsene betyr jo noe for oss. Det er ikke uten grunn vi er sure, sinte, irriterte eller superglade. Snakk med barna og prv kom frem til hvofor disse flelsene kommer. stenge flelsene inne hjelper jo ingen! Som Randi skriver tror jeg det er veldig viktig at vi som voksne ogs setter ord p flelsene vres og forteller barna hvorfor man fler det som man gjr.

Er s godt lese slike innlegg fra deg igjen, du sier jo s mye klokt!! :-)

Lizbethosnes.com - Endelig mammablogger!♥ | 03.10.2013 | 17:21

Fantastisk godt skrevet! Og uten tvil noe jeg skal huske p nr min lille skatt blir strre :) Du er en sann inspirasjon :)

♥ Lizbethosnes.com

interiorgirl1 | 03.10.2013 | 20:04

bra skrevet :)

mammakissa | 03.10.2013 | 21:18

Linn!! du vet f sagt det alts! som om du bare drar alt jeg egentlig tenker ut av hodet mitt! fantastisk! Takk, n blir jeg en "bedre mamma" i morgen <3 <3

Hilde | 04.10.2013 | 00:15

Takk for flott innlegg!

Rita | 04.10.2013 | 08:40

Tusen takk! Jeg trengte virkelig dette innlegget n! <3

Karoline | 05.10.2013 | 09:58

S fint skrevet!! Du er flink!! :D

Tonje merethe | 09.10.2013 | 15:53

Herregud s godt det gjorde lese dette!

Jeg er alenemamma (100%, aldri hos far) og det hele tiden mtte mle seg med supermdre, konstant rent hjem, alltid sunn mat osv osv osv det sliter p!

Her i hus er ungen skitten, rommet rotete, kjapp (noen ganger usunn mat) mat men hun er lykkelig, trassig, sur, smilende og alt det en 2ring skal vre! mor, ja hun er likes ;)

Men etter ha lest dette uten drlig samvittighet for alt jeg ikke fikk gjort idag ;) takk!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits