Grsone

Jeg leser mye i lpet av en dag, og variasjonen p det jeg leser er stor.
Jeg leser om sykdommer, behandling, reiseml, blogger, nyheter, tips og triks og masse mer.

Jeg er avhengig av variasjon, og m alltid ha lesestoff lett tilgjengelig.
N foregr det som oftest via en skjerm, men jeg prver variere med en ekte bok trykt p papir innimellom.
Det er noe egent over det, og jeg liker best bkene som lnes fra biblioteket.
Litt smslitte sider, skjnnhetsflekker p papiret og ofte sm eselrer etter at noen har tatt en pause fra lesingen.

lese har alltid fungert beroligende p meg, fjernet fokus fra ting jeg ikke vil tenke p, og p mange mter fungert som en virkelighetsflukt.
Noen tyr til stoff, tabeletter eller alkohol nr livet blir for masse.
Jeg foretrekker bokstaver.

Felles for alt jeg leser er at det er mye ulike meninger om samme sak.
Og verst av alt, veldig mye bastante meninger. For meg, s bestr mye av selvutviklingen av ikke ha faste meninger. Oppdatere meg p informasjon om det jeg bryr meg om, og endre oppfatningen eller meningen min om ting utifra oppdatert informasjon. Ting endres hele tiden, og forskning og erfaring gir nye svar og nye resultater.

Vil noen g hjemme i femten r, s vrsegod. Vil noen sende barnet i barnehagen nr det er fylt knappe ni m neder, vrsegod.
Vil man vre vegetarianer, s kjr p.
Vil man spise kjtt, feel free.
Hvorfor bruker vi s mye tid og energi p henge oss opp i andres valg?
Vi vet jo ikke hele bakgrunnen til at valgene blir tatt.
De aller fleste nsker jo det beste for seg og sine, og handler utifra det.

Hvorfor klarer vi ikke la folk ta valgene sine selv, uten innblanding eller kritisering?

Man hrer om en mann og kone som skiller seg, og tenker at det er helt idiotisk, for p utsiden fremstr de som det perfekte par. Men det vi ikke vet, er at konen i mange r har blitt mishandlet, fysisk eller psykisk.
Eller at mannen var utro, eller konen for den saks skyld. Og s sitter man der da, p utsiden. Kritiserer, baksnakker og synes det er helt bak ml.
Jeg kunne gitt rten eksempler, men jeg tror poenget mitt blir forsttt.

Det siste ret av livet mitt har vrt en blanding av fantastisk, grusomt, beintft, fint, trist og flott.
Jeg vokser med rollen som tobarnsmamma, og gjr mange feil p veien som jeg lrer av.
Det er jo snn vi utvikler oss!
Vi gjr feil, eller oppdager bedre mter gjre ting p og endrer oss etterhvert som kunnskapen og erfaringene blir bedre.

Jeg er i et forhold som ene dagen er helt fantastisk, neste kjedelig, og s helt supert, og s skikkelig kjipt, for s vre superforelska og lykkelig. Vi har gtt gjennom mye p 1,5r. Vi har holdt ut, holdt sammen og jeg lever med en tro p at uansett hva som blir kastet p oss s kan vi komme oss gjennom det.
Det m folk forst at er et VALG, ikke en selvflge. Og det krever to.
To som er villige til jobbe for at det skal vre bra, og en stor dose realisme. Man vil jo gjerne ha det helt supert og flott hele tiden, men realiteten er jo at snn er det overhodet ikke.
Men det er f som vil stikke hodet opp av sanden vise at det er snn det er.
Jeg oppdaterer ikke omverdenen p hver eneste uenighet, eller alt vi har slitt med. Bde fordi jeg vil beholde privatlivet mitt, og fordi jeg ikke vil dele for mye om ting som ikke handler om meg. Jeg m jo st for mine egne ting, og kan ikke ta avgjrelser for andre.
Men jeg vil alikevel ikke male et rosenrdt bilde av hverdagen som smbarnsforeldre og kjrester.
Alle gr gjennom oppturer og nedturer, drlige dager og gode. Men stort sett, er det flere fordeler enn ulemper ved vre i et forhold som er sunt.

Jeg kan vre mistenksom, og smsjalu. Vre gretten, vre kjrlig, vre tlmodig og utlmodig. Men det er jo det som gjr oss menneskelige, all variasjonen. Det er det som gjr at ikke hverdagen blir for kjedelig, og som gjr oss i stand til kjenne at livet er bra.
Hvis alt hadde vrt perfekt hele tiden ville det ikke vre bra eller drlig, det ville kun vrt normalt. Og normalt er kjedelig i lengden ;-)

Jeg kan vre full av energi vaske hele huset, tmme skittentyskurvene og fle meg uovervinnelig.
Men s kommer nedturen.
Alt jeg vil er sove, drite i rutiner og drite i alt. La det skure og g.
Men s har jeg heldigvis en familie som holder meg oppe, som gjr at jeg holder p den lille gnisten som aldri dr.
Min normal har aldri vrt som de flestes andre normal, hele livet mitt har vrt preget av ustabilitet og mange opplevelser man ikke br ha som hverken barn, ungdom eller voksen.
Mye som har gjort vondt, og jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har tenkt at "skjer det noe mer vondt n, s knekker jeg sammen".
Per dags dato str jeg fortsatt stdig p to bein. Kanskje ikke kommet s langt som jeg burde, men med utgangspunktet jeg har hatt s har jeg kommet enormt langt.
Og jeg er langt ifra utlrt, eller ferdig med komme meg videre.
Men for meg, s fles det helt utenkelig skulle klare og fullfre tre r med skole, eller vre i full jobb.
For selv om jeg s inderlig skulle nske det ikke var snn, s har barndommen min og opplevelsene mine resultert i at jeg har sperrer og ting som hindrer meg i gjre ting s fort og bra som jeg nsker. For meg s er det mer enn nok hndtere to barn, et hus og prve opprettholde et sosialt liv og et godt forhold. For andre s er det piece of cake, og enkelte sjonglerer karriere, barn, hjem og fritid p en helt fantastisk mte. Men n er det snn at alle har forskjellige utgangspunkt, og ikke alle har like gode forutsetninger for et snt liv. Jeg har planer om komme meg dit, men kanskje ikke p samme mte som mange andre. Det vil kreve mer a meg, og tilrettelegges p en mte som gjr at jeg fler det er overkommelig.
Jeg skjems over det, skulle s inderlig nske at jeg kunne vrt en av dem som fullfrte skoler etter skoler og til slutt havnet i en bra jobb. Men jeg innser mine begrensninger, og innretter meg etter dem.

Det har tatt meg mange runder frem og i mot for om dette er noe som egentlig burde havne p nett. Men s brenner jeg veldig for gjre en forskjell, vise realiteten og g frem som et eksempel som kan hjelpe andre videre.
Ikke fordi jeg er best i alt, flink eller tror jeg er perfekt. Heller stikk motsatt, fordi jeg vil vise at perekt ikke er det man br strebe etter. Heller et liv fylt med det som betyr noe for DEG, og innse at det eneste som betyr noe er hva du bryr deg om, vil oppn og hva som skal til for at du fler at du har et bra liv.
Hva man mener gir livskvalitet vil variere fra person til person.
Ingen andre sitter med fasiten, kun du.

Jeg lever veldig fra dag til dag, og trenger faktisk en lang periode med stabilitet fr jeg er klar for klatre videre p livsstigen.
N er jeg mamma, husmor og opprettholder et sosialt liv. For min egen del, for komme meg opp.
For jeg satt lenge fast i et svart hull.
Men jeg kommer alltid ut igjen, og uten unntak sterkere enn tidligere.

Livet har alltid vrt en kamp verdt kjempe, for det byr p s enormt mye bra om man bare holder ut nr kampene stormer som verst.

Akkurat n fler jeg meg lykkelig og trygg, jeg har det godt og barna mine har det godt. De vekker sider i meg som jeg ikke visste jeg hadde, og er den strste motivasjonen jeg har i livet.
Jeg vil vre et forbilde for dem, gi dem
noe annet enn det jeg har hatt.

Og med dt sier jeg god natt! :-)





23 kommentarer

Navn | 04.09.2013 | 01:06

Kjre Linn.

Frst av alt vil jeg bare bermme deg for at du trr vre s rlig. For at du trr sette ord p, og ikke minst innrmme at livet ikke alltid er en dans p roser, selv om det gjerne kan vre disse yeblikkene man deler p nett. Det du skrev traff meg veldig, og jeg trengte virkelig lese det akkurat i dag. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg er ogs mamma, bonusmamma og samboer. Selv om livet er veldig godt og trygt akkurat n, har det ikke alltid vrt det- heller tvert i mot. Jeg har opplevd g ut av et forhold som absolutt ikke var forsvarlig og bli i, jeg har mistet pappaen min. MEN; jeg har reist meg igjen, akkurat som du har. Ofte tenker jeg p hvor heldig jeg er som klarer se det positive i slike forferdelige hendelser. Og tenke at det kommer noe godt ut av selv de vondeste ting. Jeg opplevde reise meg. Kanskje ikke helt rakrygget, og kanskje med flere sr enn jeg hadde fr jeg falt, men alikevel STERKERE. En slik fighter er du ogs Linn :)

Og nr det gjelder utdanning; jeg har brukt 3 r lenger tid enn ndvendig p bachelorgraden jeg holder p med. Men vet du hva? Det gjr ingenting :) for jeg vet at jeg har handlet riktig i situasjonen. Tatt hensyn til meg selv og innsett at her kommer jeg faktisk til kort. Jeg er sikker p at du kommer til oppn de mlene du har satt deg for livet ditt. Det eneste du trenger e motivasjon, viljestyrke og en god porsjon pgangsmot. Slik jeg "kjenner deg" er jeg ikke det minste i tvil om at du kommer til klare det<3 St p Linn, du er sterk!

Hilsen T, Hgsd.

Anja | 04.09.2013 | 07:56

Takk for dette innlegget, Linn!

Kjente meg veldig igjen. Godt vite at man ikke er alene.

Jeg har mange tffe r bak meg, men har n ftt mer stabilitet rundt meg med samboer og barn. Ting gr bedre. Hverdagen fungerer..

Men jeg er ikke i stand til jobbe noe srlig. Har ikke sjangs til ta en utdannelse. Men det virker som "alle" forventer det n som ting gr s bra. Man har endelig ftt stablet seg litt p beina, og da kommer krav og forventninger p lpende bnd. Det bryter faktisk ting litt ned igjen..

Heldigvis ser nav at jeg ikke bare kan kastes ut i noe. At jeg trenger tid, og et tilpasset opplegg etterhvert..

Men hele tiden forsvare hvorfor man ikke jobber og/eller gr p skole er bde vondt og slitsomt..

Maren | 04.09.2013 | 08:20

Stor applaus! Verden hadde vrt et bedre sted med flere som var som deg <3

Marianne | 04.09.2013 | 09:26

Supermamma Linn!

Du har et enormt mot, virkelig noe jeg beundrer deg for:D

Bare det ha mot til poste et innlegg som dette krever mye, men du har mot nok til gjre det...

Og jeg vet at du har andre ting i livet ditt som krever mye mere mot.. Alt det vonde du har vert gjennom med tanke p Filip, bde i svangerskapet og etter han ble fdt m jo vre det verste en mor kan tenke seg:) Det er veldig godt for meg som leser se at du har skrevet at det gr bra med F etter en periode p sykehus.. Kan tenke meg at det er mye bedre for seg se at han blir friskere. Det m vre slike ting som holder motet oppe:) St p videre Linn, du er et fantastisk menneske, og en fantastisk mor:) Beundrer deg mye for motet ditt:)

Lise | 04.09.2013 | 09:34

TAKK! Det var et rlig innlegg, og det er mange der ute som har det p samme mte. Bl.a min mann, som pga en fl oppvekst ikke klarer sjonglere alt p en gang - men han er pappa 100 % og det str det respekt av! Jeg syns du er megaflink, og det er tydelig at selvflelsen din har vokst med rene. Lykke til ♥

Martine | 04.09.2013 | 12:15

Linn, du er god! Du er et fantastisk flott menneske, som jeg unner ALT godt! Mten du kommer deg gjennom alt og fikser alt p er helt rtt, og jeg skjnner virkelig ikke hvor du fr all energien og lysten fra.

De dagene det er tungt, tenk p alle de gode du har hatt og som vil komme, og sett pris p de gode nr de er her - det er s mange som tar alt forgitt..

Du er et forbilde, en fantastisk rollemodell og en herlig jente, Linn! Fortsett og vr deg selv, s blir fortsettelsen super :)

Silje Emelia | 04.09.2013 | 13:29

Du er utrolig sterk, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive, jeg har fulgt bloggen din siden malin ble fdt. og du viser pgangsmot og er en tff jente.

du har folk rundt deg som er gla i deg, det vet jeg. bruk dem til alt det er verdt. og vit at om du trenger snakke s kan du gjerne bruke meg.

Stine | 04.09.2013 | 13:46

Tff du er som er s rlig! St p, alt ordner seg p et vis uansett om man bruker lengre tid enn det som er normert! Det viktigste er jo deg og barna!

Tanita-Lovise | 04.09.2013 | 14:48

Kjre Linn!

Frst og fremst vil jeg f takke deg for at du er s dnn rlig! For at du klarer sette ord p ting som preger livet ditt, kanskje mer enn hva du ville ha opplevd om du kunne ha valgt livet selv og bestemt selv hvordan du ville ha levd. Du har s mange reflekterte tanker, og det setter jeg s stor pris p!

Jeg har hatt en veldig tff barndom selv, har absolutt ikke vrt enkelt vre meg til tider for si det slik! Derfor har jeg laget meg en blogg der jeg ogs kan f sette ord p ting som jeg gr og grubler p veldig ofte.

Det er veldig ofte at jeg er innom bloggen din, hver dag faktisk. Fordi du har en fantastisk mte skrive p og jeg bermmer og ser virkelig opp til deg med det du gjr og skriver p bloggen din. Til hjelp for deg selv og ikke minst for andre i rundt deg selg, som du hjelper med dine som sagt reflekterte ord og meninger.

Du har virkelig vrt tff! Jeg har fulgt bloggen i din siden Malin var ganske s liten, det er veldig spennende lese hvordan ting bare har ordnet seg med deg etterhvert som dagene gr. Fortsett slik som du har gjort og du skal se at det vil bli bedre med tiden :)

Jeg heier p deg, Linn! Ikke minst til samboeren din som tar seg av deg og dine sm :) Masse lykke til videre, Linn!! :)

Christina | 04.09.2013 | 15:17

Det er s bra skrevet:)

Charlotte | 04.09.2013 | 18:02

Flinke gode Linn.skulle nske du kunne se det vi ser(som leser menn end)du er s mye visere enn alderen din tilsier.selvsagt forde du har gjennomgtt mer flt enn flere gjr igjennom flere menneske aldere. St p Linn du er god som gull,slik du er!

anonym | 04.09.2013 | 19:19

Alt ej egentli vil sei e AMEN!

Av t s ser ej p andre folk tenke at ej sku nske ej ha live deira. D ser s enkelt ut. Men korleis ser d ej ut. He alt ej kan nske mej osv... d m no sj enklt ut ver mej me.

Du satt fine ord p en realitet mange ikkje tru finst.

Siri | 04.09.2013 | 20:12

Du e fantastisk Linn <3

Jeg har selv vrt der at klare ta skole p heltid til akkurat den tiden det er meningen vi skal faktisk ikke er mulig fordi s mye har skjedd at det skal litt til spille p lag med hele systemet.

Jeg brukte 7 r p fullfre vgs, men klarte tilslutt fullfre med gode resultater. Bruk den tiden du trenger, g den veien som blir rett for deg.

Det er ikke sikkert at starte p vgs er det rette for deg, det finnes mange andre muligheter for komme seg videre nr du er klar.

Lykke til med alt, du gjr enfantastisk jobb:)

klem fra siri

Jea | 04.09.2013 | 20:34

Hei! Jeg titter innom bloggen din i ny og ne, og liker det du skriver. Du er s ekte. Du gir ett faktisk bilde p realiteten og pynter ikke p noe. Livet ditt er ikke rosenrdt som de fleste andre bloggere gir ett inntrykk av. Jeg bruker aldri kommentere blogginnlegg. Men,kjenner meg igjen i mye av det du skriver, i en litt mindre grad. Jeg bor ogs i Fredrikstad. Nettopp ftt en snn og har en datter p snart 5 r fra ett tidligere forhold. Vi er nesten i samme situasjon. Hadde vrt hyggelig kansje blitt kjent?

Bente | 04.09.2013 | 23:03

<3 til deg

Maren | 05.09.2013 | 08:03

Linn, jeg er like gammel som deg, og har fulgt med siden du fikk Malin. Elsker flge med og lese dine fine, rlige og ekte tanker om ting. Har alltid vrt utrolig imponert over deg, hvordan du str p og er en fantastisk mamma. Lever et fullstending annerledes liv enn deg, men fler p mange mter at du har kommet mye lenger og oppndd mye mer enn gjennomsnittlige 20-ringer. St p, du er utrolig!

:-) | 05.09.2013 | 10:25

<3 du virker s god! Masse lykke til!

Iren | 05.09.2013 | 14:31

Kjempefint innlegg! Det er viktig huske p at vi er forskjellige alle sammen. Det som er rett for meg, er ikke ndvendigvis rett for deg. Jeg syns ikke du skal skjemmes for at du ikke har noen fullfrt utdanning eller full jobb, tvert i mot. Syns du skal omfavne den tilvrelsen du er i, og vre stolt over det.

Selv nrmer jeg meg med stormskritt ha fullfrt en mastergrad, hvor jeg mest sannsynlig kan g rett ut i en fulltidsjobb. Gjr det i seg selv at jeg er lykkelig? Nei. Det definerer ikke meg p noen mte. Studiene bidrar kanskje til gjre meg lykkelig, men det er kun fordi jeg er glad for at jeg fr gjre noe jeg elsker, og fordi at jeg gir meg selv nok utfordring og mestring i hverdagen.

Syns det er s trist at det er en forventning om at ALLE mennesker i en viss alder skal ha utdanning. Det er ikke alle som har interesse eller lyst til ta utdanning, og da syns jeg heller ikke de br gjre det. Det br bli mer sosialt akseptert f. eks vre hjemmevrende, deltidsarbeidende, eller jobbe i kassa p rema. Som du sier, s aner man sjelden noe om andres utgangspunkt, og har dermed liten forutsetning for dmme disse. S lenge alle bidrar til verden der de kan (det vre seg oppdra barn, skape kunst eller drive med frivillig arbeid eller noe annet), s br folk vre fornyd.

Et lite hjertesukk vil jeg likevel komme med: Jeg hper at mennesker ikke lar seg definere ut ifra hvilke kort de ble utdelt i livet. Jeg tror at suksess i livet ikke bare avhenger av ditt utgangspunkt, men ogs av vilje. Hvis man virkelig og inderlig nsker seg en spesifikk utdanning, s har man ogs i dette landet mulighet til dette, men det m proriteres av den som nsker det. Og det er ingen skam i ikke prioritere dette. Men det er et valg man tar! Det er bare normalt at ikke alle vil ha utdanning eller karriere som prioritet nummer 1. Vi er jo alle forskjellige, og godt er det!

Hper du slutter skjems over ikke mte alle andres forventninger, du har tatt et/mange valg som var riktig for deg, og det str det respekt av. Hvis du hadde valgt vente med f barna dine, og satset kun p utdanning, s hadde du neppe vrt lykkeligere. Bloggen din er svrt inspirerende, og jeg gleder meg til den dagen jeg kan si at jeg er en mor, og en mor som gir barna mine alt de trenger og litt til.

Sandra | 05.09.2013 | 19:42

Takk for et flott og rlig innlegg! Samfunnets "norm" fungerer ikke for alle, vi er alle individer med forskjellige utgangspunkt og forskjellige behov, og det er virkelig trist at man som "annerledes" skal mtte forklare seg gang p gang til samfunnets "normale" mennesker som lurer p hvorfor man er s lat, hvorfor man ikke bare kan fullfre skolen og "bidra i samfunnet" som alle andre. Sannheten er at vi er langt ifra late og giddalause, vre utfordringer er en daglig kamp som koster oss blod, svette og trer hver bidige dag. S fr jeg heller vre en drlig samfunnsborger, for den jobben jeg gjr hjemme med mine barn, min familie og meg selv er vel s viktig som hvilken som helst annen jobb!

Mie | 05.09.2013 | 20:26

Du er herlig og til stor motivasjon for meg. Jeg har hatt en vanskelig oppvekst med alkoholisert far. Min lillebror dde i bilulykke i en alder av 21 r. Min samboer gjennom flere r er blitt pappa, til barnet til mitt sskenbarn. Jeg er psykisk syk og skolegang og jobb er vanskelig, selv om jeg vil aldri s mye. Gjennom alt dette er det to blogger som har ftt meg helskinnet gjennom alt dette og din er den ene. Jeg elsker at du ikke maler ett rosenrdt bilde av alt. Selv om du kan velge bare blogge alt det bra s velger du vre tildels veldig rlig og jeg elsker deg for det. Takk for at du er du <3

anne siri | 05.09.2013 | 20:28

TAKK. Rett og slett TAKK. Trengte virkelig lese dette her. Trengte virkelig se at det ikke kun er jeg som tenker snn. Du er fantastisk flink formulere deg, du er et fantastisk forbilde. Du gir deg aldri, du gjr alt for barna dine, du kjemper og klorer deg fast uansett hvordan din situasjon er. Fy f*** Linn. Du er helt R!! S har du en stor dose tffhet som trr st for at alt ikke er roserdt hele tiden. Flere kunne lrt noe av deg :)) Takk for at du deler slike tanker.

Marianne | 05.09.2013 | 21:29

Nydelig skrevet, og veldig velidg sant. I dagens mediesamfunn druknes vi i meninger om hvordan vi skal leve, hva vi skal spise, hvordan vi skal se ut, og ikke minst hvordan vi blir lykkelige. Andres liv klistres utover facebook, blogger og andre medier. Deres perfekte hverdag, deres fantastiske liv, som vre ikke klarer leve opp til. Men som du sier, s ser vi kun den ene siden. Vi ser kun det de vil vi skal se. ALLE har ting de sliter med, ting som andre ikke vet. Likevel snakker, dmmer og kritiserer vi andre, fordi de ikke er som oss. Fordi de ikke tar de samme valgene som oss, som s penlyst er mye riktigere. Du er utrolig reflektert og FLINK som ser dette i s ung alder, og ingen utdanning i verden er verdt mer enn selvinnsikt og sunn fornuft. Har fulgt bloggen og livet ditt lenge, og alltid sett p deg som en veldig sterk jente. St p!! Klem :-)

Ida | 06.09.2013 | 18:20

M bare si: wow! For et reflekterende og bra innlegg. Vr stolt av deg selv!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits