Kjærlighet

Endelig krøpet nydusjet i seng.
Igår var jeg på "fest i parken" med Cathrine, la barna først og ordnet meg og dro ut etterpå.
Hadde det kjempekjekt, men det ble litt senere enn planlagt. Ikke bare å få taxi en lørdagsnatt når det er arrangementer i byen.






Våknet til smørblid Fillip halv sju.. Det gjør faktisk ikke så alt for mye å stå opp etter lite søvn når man har dette å stå opp til :-)
Elsker den søte heldrakten, den var et av Londonkjøpene. Fra Gap. Lille pingvinen min <3


En stk kjekk pappa som koser seg med fotballkamp.
Ikke lenge han fikk sitte i fred, med tre små i hus er det begrenset hvor mye avslapping det blir ;-)



Fillip fikk se litt han også, skal visst bli united-fan ifølge Halvard ;-)


Kjenner jeg setter ekstra stor pris på alt etter en tur ut, det er så fint og kunne få det beste av to verdener.
Være litt 20, for så å gå tilbake til hverdag med barn og alt det innebærer.
Halvard er nesten for god til å være sann, han gjør alt så fint og trygt og stiller opp på alle tenkelige måter.
Kom ned til ferdig middag, blitt skikkelig bortskjemt når det kommer til matlaging.
Stort sett han som står for middagene her i huset :-)

Flink med barna, god mot meg og alltid en god støtte om det skulle være noe.
Tror det var en mening med at jeg flyttet til Østfold. Hva er sannsynligheten liksom, han fra Osterøy en øy litt utenfor Bergen.
Jeg fra Stavanger/Kristiansand. Og så endte begge i Fredrikstad!
Vi møttes for første gang på fest, bare hilste og snakket egentlig ikke noe særlig sammen.
Han hadde akkurat kjørt hjem fra Bergen, og hadde egentlig ikke tenkt å ut fordi han var sliten etter en lang kjøretur.
Jeg hadde tilfeldigvis barnefri, og endte opp hos venninna mi hvor det var noen folk for et par øl.
Hun fikk han dit, og så møttes vi da. Ingen umiddelbar match, men han la meg til som venn på facebook noen dager etter.
Jeg måtte tenke litt for å koble hvem det var når venneforespørselen kom, og så husket jeg han.
Bergenseren med rødvinsflaska!
Vi snakket noen dager, og så spurte han meg om ikke jeg kunne bli med og handle maling til soverommet hans.
Husker han snakket om å male hele rommet svart, så da tilbydde jeg han hjelp til fargevalg ;-)
Det endte med en svart kontrastvegg. Vi fant tonen skikkelig, og jeg følte en god trygghet med en gang.
Jeg hjalp han å male, og husker jeg tenkte at jeg var sjeleglad det ikke var mitt soverom.
Jeg er jo ingen fan av svart, og hele leiligheten var veldig ungkarspreget.
Tenkte at jeg var glad det ikke var jeg som bodde der. Lite visste jeg da, at jeg kom til å flytte inn fire måneder senere...
Det har vært en veldig sterk tiltrekning helt fra starten av, selv om vi hadde lite til felles passet vi på en rar måte veldig godt sammen alikevel.
Føler jeg hører sammen med han, og kan ikke se for meg et liv uten.
Etter bare fire måneder sammen flyttet jeg og Malin inn. Ikke en knirkefri overgang med to barn, men det gikk seg heldigvis fort til.
Etter en knapp måned som samboere viste testen positiv, og resten vet dere jo :-)

Nå føler jeg vi har det bedre enn noen gang, jeg har aldri hatt det sånn før.
Jeg er så glad vi endte opp på samme fest den kvelden, og at ting har blitt som det har blitt.
Det er ingen jeg heller ville delt livet mitt med.

Hvordan møtte du din kjære? :-)





20 kommentarer

sølvi | 12.08.2013 | 00:35

Det var koselig å lese om hvordan du å Hallvard ble sammen, tenk at alt er så tilfeldig! Tipper mange tenkte " oi de ble gravide fort, dette kommer ikke til å gå bra" Men dere har jo vist at dere klarer det kjmpefint! :) Dere er så utrolig tøffe å vesdens beste foreldre for barna deres! :D Jeg har ikke funnet den rette ennå, men han kommer vel håpe jeg:)

Madelaine James | 12.08.2013 | 03:23

Hei Linn!

Nå har jeg fulgt deg gjennom tykt og tynt siden Malin var liten, så det er kanskje på tide å legge igjen en kommentar... Det er så kjekt å høre at du har funnet lykken med en som verdsetter deg. Selv har jeg ingen barn, men synes det er kjempespennende å lese bloggen din, og tar med meg mange gode tips til den dagen jeg selv kanskje blir mamma. Jeg traff også min mann ved rene tilfeldigheten! Vi traff hverandre gjennom en felles bekjent i Sydney, og ett utvekslingssemester ble til tre år i Australia med tidenes mann. Og, forhåpentligvis, many more to come! Det er langt hjemmefra, men som du vet så er det ikke hver dag man treffer kjærligheten i sitt liv, så det føles likevel helt riktig å bosette seg her :)

Gleder meg til å fortsette å følge deg og familien din videre :) Stor klem fra meg!

Maja | 12.08.2013 | 08:47

Mannen jeg endte opp med, var på hyttetur med to felles venninner av oss. Jeg prata i telefonen med hun ene, og han tok fra henne telefonen for å prate med meg. Han spurte pent om jeg ville bli med ham på kino, og nektet å gi tilbake telefonen før jeg svarte ja. Vi møttes et par ganger hjemme hos meg, (han ble dratt med av venninna vår), før vi var på fest hos ham. Det gikk tre måneder før vi ble kjærester, og tok oss fire måneder før vi kom oss på kino sammen.. :-)

Nå er det fire år siden, og vi er mer lykkelige sammen enn noen gang.. :-) Vi har to barn hver, og håper på ett felles barn så snart jeg er ferdig med utdannelsen min!

Du er så utrolig flink, Linn! :-) Har fulgt bloggen(e) dine omtrent siden du startet å blogge. Du har imponert meg hele vegen. Du fortjener all lykken og gleden livet gir.

Klem fra en mamma til en annen :-)

Aslaug | 12.08.2013 | 08:48

Åååh, så søtt!! Jeg møtte også min kjæreste på fest. Bor i ei lita bygd, så det ble flere fester og plutselig var vi kjærester :)

Famwangaasegg | 12.08.2013 | 09:24

Det er så fantastisk hvor tilfeldig alt kan være, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Du er heldig, han er heldig- og de flotte barna deres!

Camilla Albertine | 12.08.2013 | 09:50

Elsker historier om hvordan folk møtte kjærligheten sin! Jeg jobbet i en byggvareforetning. Han pusset opp og var mye innom. Etter en del om og men inviterte jeg megselv på besøk hos han. Og siden har jeg egentlig vært her. Mannen i mitt liv!

Sigrid | 12.08.2013 | 10:35

Kjempe koselig innlegg! Halvard virker som en flott mann, og det fortjener du!

Selv møtte jeg min kjære da jeg begynte på videregående. Havnet i klasse med noen av vennene hans, og fikk fort kontakt med dem. Min kjære derimot, kunne jeg ikke fordra! Unngikk han i et år, og det samme gjorde han. Men en dag jeg skulle invitere de felles vennene våre på middag, var han tilstdet. Jeg inviterte han også, og etter det tok det bare et par måneder før vi var sammen. Nå, 4 år senere, kan jeg ikke skjønne hvorfor det tok så lang tid før vi tok oss bryet å ble kjent! :)

Lizbethosnes.com - Venter ei lita jente i august ♥ | 12.08.2013 | 11:58

Awwhh, for en herlig historie altså! :) Min samboer jobbet sammen med lillebroren min en periode, så vi kom i snakk på Facebook når han kjedet seg på havet :) Vi møttes et par ganger, også plutselig hadde jeg flyttet inn gitt! Hehe! Det var virkelig full klaff fra første sekund hos oss også :)

♥ Lizbethosnes.com

marii | 12.08.2013 | 13:23

ÅÅÅÅH! så koselig! ja du er heldig Linn, han er en skikkelig kjekking! veldig koselig å lese hvordan dere møttes :) det har vi ikke hørt om før! herlig innlegg!

Silje Elise | 12.08.2013 | 16:17

Så koselig å lese, Linn! Syns det er så fint at du har funnet en snill og god mann som tar vare på deg og barna! :)

Jeg møtte min kjære da vi begge var budbilsjåfører. Jeg hadde glemt å få med meg viktige dokumenter fra den ene terminalen og måtte derfor hente de på en annen terminal, hvor da min kjære jobbet. Jeg la ikke merke til han, men når jeg prata med noen og lo (ler ganske høyt, så det ljomet i hele terminalen), så så han meg. Jeg gjorde visst inntrykk, for han fant ut hvilken terminal jeg hørte til, skaffet nummeret mitt og mannet seg opp i 4 uker før han sendte meg melding en mandag morgen. Onsdag prata vi sammen på tlf hele dagen og natten, og på fredag kom han på besøk, og jeg så han for første gang. Han ble over til søndag og 14 dager etter første møte var vi sammen! 6 mnd senere var vi samboere og han fridde etter 3 mnd som samboere. Vi planla bryllup, men ett år etter første sms var jeg gravid, og vi gifta oss når jeg var 7 mnd på vei! Nå er eldste jenta 4 år og yngste er 6,5 uker! :)

"Alle" mente at vi stressa veldig med bryllup og barn, men vi tok ting i det tempoet som passet oss, og den dag i dag er jeg veldig glad for at jeg tok sjansen og flyttet fra Sarpsborg til et lite sted ved Gardermoen! :)

Ida | 12.08.2013 | 16:52

Så koselig, blir så gla av å lese det hær :)

Eg traff min kjære på nettby når det fantes. Eg endra bosteds adressa mi 1mnd før eg fløtta fra nord til sør, og havna på sia hans. Når eg logga på neste gang hadde han skrevve til meg :)

Vi skrev me kværandre på msn til eg fløtta, så første dagen min i ny by møtte eg han for første gang. Ble me han hjem, og dagen etter ble vi kjæresta :)

Fløtta sammen etter ca 6mnd og nå har vi vært kjæresta i 5år :)

Line | 12.08.2013 | 17:06

Dere kler hverandre virkelig! :) Utrolig hva tilfeldigheter fører til! Jeg tror det er en mening med alt, på både godt og vondt!

Jeg fikk kjæresten min i innflyttingsgave! :D En felles kompis av oss tok han med på festen min. Jeg kjente han ikke fra før av, fikk bare beskjed om at han var "kjekk og stram",og ville på fest :P Vi fant tonen veldig fort, jeg ble med de ut på byn, og etter det var vi med hverandre hver dag. (Viste seg at vi bodde 400 meter fra hverandre). 2 uker etter vi møttes var vi offisielt blitt sammen, 4 Mnd etterpå flyttet jeg inn hos han. Nå, 2 år etter er vi forlovet og har baby på vei :D *lykkelig*

Silje - mamma til Isak <3 | 12.08.2013 | 18:17

Utrolig koselig å lese! :)

Jeg møtte min kjære på det ene utestedet vi har i bygda. Jeg og en veninne var ute og hun ville på "mannejakt" Hun møtte eksen sin som også er hennes beste venn. Hun sa til han at han måtte finne en mann til meg. De bare så på hverandre og sa; Kenneth! Hvorfor har vi ikke tenkt på det før?? Nå har vi vært sammen snart to måneder, men har vel egentlig vært oss to siden påsken ;) Føles ut som om vi har vært sammen i evigheter siden jeg føler meg hundre prosent trygg på han. Vi er like merkelige og barnslige i oppførsel, så føler vi er en perfect match ;)

Anniken | 13.08.2013 | 01:31

Så koselig å lese :)

Jeg møtte min kjære da vi begge var innlagt på samme psykiatriske avdeling. Ikke det beste utgangspunktet for et forhold, men vi har vært sammen i 1,5 år nå :)

Marte | 13.08.2013 | 10:04

For en hyggelig historie! Ønsker dere alt godt :)

Nathalie. | 13.08.2013 | 15:11

For en søt historie om dere to :)

Lillian | 13.08.2013 | 22:07

Så hyggelig å høre hvordan dere møttes:) dere kler hverandre virkelig, og for noen flotte barn dere har!

Jeg møtte også min kjære ved en tilfeldighet. Jeg og tre venner av meg var mye utpå, og kameraten min, ringte til faglederen(han var lærling) sin, og lurte på om ikke han kunne kjøre oss dit vi skulle. Da han kom, så jeg bare en liten fyr, med topplue, store øyne, og et bredt smil. Jeg synes han var veldig ålreit, og det gikk vel en 3 måneder, før jeg endelig turte å spørre om ikke jeg kunne komme innom å hilse på en gang. Og 1 år senere er jeg her enda. Plutselig hadde jeg hus, bil og samboer :)

anne marit | 13.08.2013 | 22:33

Jeg møtte min kjære ektemann for 13 år siden på eroschat.no... vi prata 2 dager og møttes etter 3 dag. 1 år etterpå fikk vi 2 fine tvilling jenter og da de var 16 mnd fikk vi en sønn. Vi har nå ett flott hus, gode jobber, katt og stasjonsvogn;-) kunne ikke tenke meg et annet liv og gleder meg til hver dag i livet mitt.. dere er flotte å sterke sammen. Lykke til videre;-) klem

Kathrine | 14.08.2013 | 19:33

Det er så koselig å lese bloggen din! Du er så flink til å se det positive i ting, uansett hvor mye motstand du møter. Misunner deg veldig den egenskapen. Fulgt med frem og tilbake i flere år nå, men blir alltid så imponert over den positive innstillingen.

Det virker som du har det så bra, og setter så pris på det du har. Selv om jeg ikke kjenner deg håper jeg virkelig du får ting akkurat som du ønsker deg :-)

Vilde | 19.08.2013 | 16:47

Vet innlegget er gammelt, men må bare si at jeg sitter her å gliser så fælt, så herlig at alt ordnet seg med kjærligheten!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits