Linn Thorsen

Skulle ønske jeg hadde en tryllestav, hvor alle vi savner kunne kommet tilbake med et enkelt "bibbedi bobbedi boo".

Malin er trøtt og småsliten, og da kommer gråten ganske fort. "Jeg vil til pappa, jeg savner pappa. Vil til pappa nå"
Så ser Hannah oppgitt på Malin, og sier "Tenk på meg da, jeg får aldri se pappaen min igjen jeg."
"Nå er jeg ikke lei meg mer, får jo se pappa i morra jeg".

Så hadde de et sånn blikk, Malin så nesten litt skamfull ut, og Hannah med en skikkelig oppgitt mine tilbake.
Fikk hvert sitt ostesmørbrød og satt seg i sofaen, "så fin truse du har Malin, vil du se min?"
Barn er så fine sånn de, de tar inn det de klarer og så stopper det der. Dagen fortsetter som før, og livet går videre.



Får leve litt ekstra for deg vi, P.