Du vet aldri hva du fr.

Leste en artikkel i Dagbladet, og kjenner trene bare triller.
Jeg skrev aldri noe om Utya, og aldri noe om terroren.
Rett og slett fordi jeg ikke finner ord.
Jeg var s heldig at jeg ikke kjente noen som var der, s jeg var ikke direkte berrt.
Men sklart pvirket det meg ogs, det er jo det mest tragiske som har skjedd Norge siden krigen.
Jeg har lest det meste som har vrt p nett, og sett nyhetssendinger om det p tv, men jeg kan alikevel aldri helt forst at det virkelig skjedde.


Den siste dagen sammen..

Det som er med ddsfall, uansett om det er terror eller av naturlige rsaker er at det berrer s utrolig mange.
Man har familie, venner, bekjente, kjrester, ektefeller osv. Og s har man de prrende til de som er berrt, som ogs fr kjenne p det gjennom at de ser at deres nrmeste har det vondt.
Jeg vet ikke om dere har merket det, men helt siden Petter dde har mye av personligheten min endret seg.
Fr snakket jeg, skrev og var pen om det aller meste. S kom den strste nedturen jeg har hatt, noen f mneder etter at han dde.
Plutselig ble jeg innesluttet, fikk mindre behov for prate med alt og alle, og slet veldig med "hva er vitsen" tanker om alt ifra meningene mine, til synet mitt p livet generelt.
Mistet mye av den viljen jeg alltid har hatt, til og komme meg gjennom ting og ha det bra.
De fem siste rene har innebrt s mye, s mange livsomveltende ting.
Det var riktig valg for meg flytte til Sarpsborg til mamma, jeg har det bedre her enn jeg hadde i Kristiansand.
Men uansett hvor riktig det var, s fikk det flger. Husker morgenene nr jeg gikk p skolen, jeg var s utslitt og slet s mye med svnen at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg.
Det var stress fra morgen til kveld, og samvittigheten min holdt p ta knekken p meg. Flte ikke at jeg strakk til p noen punkter, alt var bare et evig slit.
Barnehagelevering og det komme seg til skolen tok fort en time, og hjemveien var tung med Malin bakp sykkelen, sekken full av bker, og oppoverbakker.
Det var masse krav, og jeg hadde egentlig mer enn nok med bare meg selv og Malin fra fr av.
Til slutt bestemte jeg meg for dra til legen. Etter en lang prat med skolesosionomen fikk jeg ganske klar beskjed om at det aller beste for meg dette ret, ville vre og g hjemme og g til terapi.
F bearbeidet tingene, komme meg til hektene igjen. S jeg gjorde det, jeg sluttet p skolen og begynte g til psykolog.
N, etter snart et halvt r med ukentlige samtaler fler jeg endelig at ting begynner stabilisere seg.
Problemet mitt er ikke fungere p utsiden, jeg klarer det jeg skal og fr til det jeg vil.
Men det gr p bekostning av hvordan jeg har det innvendig, og hvordan jeg fler meg.
Livet kommer ikke i reprise, jeg har ikke lyst vre en evig slave for samvittigheten og flelsen av at jeg ikke strekker til.
Da m man sette seg sm ml, og jobbe seg gjennom det.
Det viktigste for meg, har vrt lre meg hva slags reaksjonsmnster jeg har.
Nesten hele barndommen min er fortrengt, noen dager husker jeg absolutt ingenting mens andre dager husker jeg enkelte episoder.
Problemet er at jeg fortsetter reaksjonsmnsteret fordi jeg har hatt det i nitten r. Jeg fortrenger ting, s fort at jeg ikke rekker bearbeide det.
Spr meg hva jeg gjorde i forrige uke, og jeg vil ha problemer med gi deg et svar. Det er nesten litt som leve med korttidshukommelse.
Jeg distanserer meg fra vonde flelser, avleder meg selv nr jeg tenker p negative ting.
"Nr du snakker om vonde ting, ser jeg ingen reaksjoner i ansiktsuttrykk, kroppsprk eller trer"
Nei, det er fordi jeg ikke klarer akseptere at det faktisk har skjedd meg.
For at jeg skal kunne snakke om det, m jeg skyve det s langt bort at jeg fler jeg snakker om andre og ikke meg selv.
"Hva tror du skjer, hvis du slipper kontrollen og grter n?"
Det kan jeg ikke. Det kan jeg bare ikke.
Det var en veldig drlig dag, med masse styr. Jeg hadde klumpen i halsen nr jeg kom inn p kontoret til psykologen, og kjente at det kom til ta mye for unng og sitte og grine hele den timen jeg hadde.
Men jeg grt ikke, for jeg klarer svrt sjelden slippe den kontrollen jeg har over flelsene mine med mindre jeg er alene.
Sjelden noen klarer sre meg, for jeg slipper s alt for f langt nok inn til at de har muligheten til og gjre det.

Mennesker er svrt sjeldent bare det man ser p utsiden.
Alle har sine ting, noen sliter med drlig selvtillit, andre spiseforstyrrelser, angst, depresjoner, familieproblemer, selvskading, konomiproblemer, vold i hjemmet, usikkerhet, psykisk sykdom, alvorlig sykt familiemedlem, brudd, ddsfall i familien og s videre i det uendelige. Ingenting av dette er ting man ser p utsiden, ikke med mindre personen selv viser det.
Jeg liker ikke tabubelagte ting, og jeg hper at penheten min kan hjelpe noen. I det minste, at de kan fle seg litt mindre alene.
Det hjelper meg skrive det ned. Men det betyr ogs at jeg gjr meg srbar.
Jeg har mange sider i livet mitt, mange gode sider men ogs noen drlige.
Noen dager er alt virkelig perfekt, og jeg har det s bra som jeg kan f det.
Mens innimellom kommer det dager hvor jeg skulle nske jeg lot vre st opp.
Heldigvis klarer jeg kontrollere det i den grad at det ikke gr utover Malin.
Malin er faktisk grunnen til at jeg valgte ta en runde til med fortiden.
For jeg vet at hvis jeg skal bli den beste personen jeg kan vre, s m jeg kvitte meg med tingene som henger over skuldrene mine.
Ikke vr s redd for ta i mot hjelp, det er faktisk det beste du kan gjre bde ovenfor deg selv, og de rundt deg.
En psykolog er ikke noe annet enn en person som kan hjelpe deg til bli bevisst p hvorfor du reagerer som du gjr, og som kan hjelpe deg til endre reaksjonsmnsteret ditt og tankegangen din.
Jeg kommer nok aldri til bli helt "bra" for fortiden vil alltid vre en del av meg. Men jeg kan hvertfall f det bedre med meg selv.
Og det i seg selv er grunn nok til ta den kampen :-)

Nr jeg ser tilbake fra jeg var 13-17 ca, s hadde jeg ekstremt mye tvangstanker rundt hygiene.
Kunne ikke sitte i senga, eller legge meg ned i den med mindre jeg hadde dusjet.
Dusjet gjerne tre-fire ganger daglig.
Skiftet sengety flere ganger i uken, og vasket hendene s mange ganger hver dag at de sprakk opp.
Flte meg s skitten, uansett hvor mye jeg vasket meg. S kom telefonen fra politiet, om at de hadde ftt tips om at jeg var involvert i en overgrepssak som ble etterforsket.
3,5 time i avhr, nesten ett r med rettsak. Vi vant, han sitter inne n. Men etter at det kom frem i lyset, og hemmeligheten ikke lenger var en hemmelighet s forsvant tvangstankene litt etter litt.
N er jeg der at jeg kan snakke om det med noen f, ikke et tema jeg tar opp med mindre jeg blir spurt, eller noe jeg klarer skrive om men alikevel fremskritt.
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli kvitt de tankene, de hadde vrt der s lenge at jeg var sikker p at det kom til vre snn resten av livet.
Men n er det ikke et stort problem for meg i hverdagen lengre, takket vre at det kom frem i lyset.
S stor forskjell kan penhet gjre!

Det er s viktig for meg f frem at ting blir bedre, uansett hva du str i n, uansett hvilke problemer du har og uansett hvor hplst alt fles.
Det blir bedre!

Ah, fltes godt og f det ut.
Vrt s mange innlegg jeg har begynt p men aldri fullfrt fordi jeg ikke har orket og g mer innp det.
Men idag er en bra dag, idag fant jeg ordene.
Og jeg m vel bare innse at jeg ikke er typen som klarer bare blogge om glansdagene og poste interirbilder og smil uten og f med litt av det som bobler under overflaten.
Det er viktig, som jeg sier - det ligger s mye mer bak hver enkelt person enn det vi ser p utsiden.







34 kommentarer

Cathrine - 17 r og mamma til en prinsesse | 11.04.2012 | 13:35

Takk. Det var det frste jeg tenkte da jeg hadde lest dette. Takk for at du deler, takk for at du skriver fantastiske innlegg p en rrende mte. Kjenner meg igjen i mye, men hadde aldri klart og satt ord p alt.

Malene | 11.04.2012 | 14:09

Jeg syntes du er modig, Linn. Fordi du vger vise at du er mer enn det man ser p utsiden, og fordi du reiser deg igjen, tross motgang. Du er i mine tanker og bnner videre =)

Jannicke`s EasyLife | 11.04.2012 | 14:13

Du er s utrolig flink til og skrive. Kjenner meg mye igjen i det du skriver, men alikavell s klarer jeg ikke og sette ord p det. Du klarer og skrive ting p en spesiell mte snn at det blir rrenes..

Hanne | 11.04.2012 | 14:22

Det er s bra at du er s pen Linn, det hjelper s mange. Du er en beundringsverdig person, det mener jeg virkelig. ha opplevd s mye vondt og likevel vre en s fantastisk mor og person, det er noe du kan vre stolt av. Du har jo helt utrolig mye erfaring og du er veldig reflektert. Jeg kjenner mange som er mye eldre enn deg og de er laaangt fra s voksne snn mentalt som deg. Takk for at du er du.

Elise | 11.04.2012 | 14:31

S utrolig fint skrevet, Linn! Jeg fant mye trst i disse ordene. Og du er s modig som tr vre pen - jeg beundrer deg. Du er en av de som gir meg et hp om at ting kan ordne seg en eller annen gang. At ikke alt skal vre forjvlig hele tiden.

Takk <3

Tonje - Mer enn bare ei mor | 11.04.2012 | 14:52

Du greier virkelig sette ord p ting.

Du er flink - og burde vre veldig stolt av deg selv.

Savner deg, go`klem.

Marita | 11.04.2012 | 14:54

Det er nettopp derfor jeg leser bloggen din:-) Den er ekte!! Alle opplever vanskelige ting men f snakker om det. Det er faktisk lettere komme gjennom ting nr men vet andre ogs sliter innimellom. Man vet det er normalt og at det bare er brette opp ermene og jobbe seg gjennom:-) Takk for at du deler!

Mari | 11.04.2012 | 15:13

Takk for at du deler tankene og flelsene dine, det hjelper vite at det er flere der ute og at ting kan snu og bli positivt igjen.

<3

Marie | 11.04.2012 | 15:21

Kjenner meg utrolig igjen!

Mesteparten av barndom og ungdomstiden min er helt bortevekke fra hukommelsen min. Jeg har det ogs snn at jeg dytter ting s fort bort at jeg ikke fr tatt det inn. Spr noen meg om hva jeg gjorde for en mned siden eller i gr, er det vanskelig svare, s jeg m fre dagbok for vite at jeg faktisk har gjort noe... Tror jeg har blitt helt obsessed av dokumentere livet mitt n.

Jeg vet ssen det er slite med ting etter overgrep. Derfor synes jeg du gjr en s fantastisk jonn som mamma. Du satser p henne OG deg samtidig, og det er det ikke alle som klarer.

Siden jeg mtte slutte p skolen og jobben og g til psykolog i stedet, har jeg frst blitt verre fr jeg ble bedre. N har jeg det virkelig en masse masse bedre, endelig. Arrene kommer alltid til vre der, men det er bare snn det er.

Jeg vet at det kommer til g bedre med deg ogs :)

Det er rett og slett utrolig godt vite at vi er flere som beviser at det andre har gjort mot oss likevel ikke har knekt oss.

Matilde | 11.04.2012 | 15:26

Kjempe bra skrevet <3 tror nokk det du skreiv der fr mange p bedre tanker, du fikk iallefall meg p bedre tanker ;) du er en person jeg ser opp til, for du virker bare s snill og god. Vennene og familien din og ikke minst Malin er s heldige at di har deg ;) St p Linn :)

Hilsen en fast leser av bloggen din opp gjennom mange r :)

ashw | 11.04.2012 | 15:27

Jeg elsker en artikkelen, Silje og Roy FORTJENER bli husket, og sett, e var s utrolig fantastiske sammen!

notatblokk | 11.04.2012 | 15:58

Nettopp derfor jeg liker lese bloggen din, og har gjort det siden tidlig 2009 :) St p Linn, du er s mye verdt og du gjr s mye godt for andre at du aner ikke.

ingvild | 11.04.2012 | 16:47

Du er s sterk! Jeg beundrer virkelig mten du klarer reise deg opp igjen nr det har skjedd noe vanskelig i livet ditt, du er et forbildet for mange der ute, inkludert meg. Jeg nsker deg alt godt i fremtiden og jeg vet at du kan bli s bra som du nsker bli. St p Linn!

Mari Mushom | 11.04.2012 | 17:00

Helt rlig, du er en av de strste inspirasjonskildene i hele verden. Elsker penheten din, og at du skriver om ting som er vanskelig p en mte som verken fremstr som klaging, eller "dere br synes synd p meg" eller som om det ikke er et probelem i det hele tatt. Du skriver det slik som det er, og jeg blir s imponert! Du er himla sterk.

Jeg har lest bloggen din i mange r, og burde helt sikkert kommentere oftere, det skal jeg prve gjre ogs :-) St p og jeg unner deg alt godt! Det str stor respekt av du tar tak i tingene.

Beate Kleiveland | 11.04.2012 | 17:08

Utrolig sterkt lese Linn.. Du er kjempe tff som skriver om dette, for det berrer s mange andre, og ikke alle som tr vre pen om det:) Bloggen din er den frste jeg leser og den siste jeg er innom fr jeg legger meg! St p du er kjempe flink, og jeg har vrt innom en del psykologer jeg og, og det hjalp virkelig..

Tonje | 11.04.2012 | 17:38

Tusen takk for dette innlegget. Du klarer virkelig finne de rette ordene og sette dem sammen p riktig mte. Veldig takknemlig for at du har delt dette innlegget med oss idag.

Mari | 11.04.2012 | 20:46

Det du gjr her betyr s utrolig mye, ikke bare for meg men for resten av samfunnet. Det er jeg sikker p :-) Ordene du skriver er mektige, og kan faktisk vre med redde liv. Du er s bra, Linn! Takk for at du er du, og for at du er s pen og rlig om de tingene som ikke er fullt s lett prate om ogs :)

Igjen- TAKK <3

Cecilie | 11.04.2012 | 22:03

kunne nske jeg kjente en som deg, men ihverfall kan jeg se opp til deg, du blogger ikke om alt det fine, du blogger om realiteten, du blogger om DEG, deg og malin<3 jeg hper alt blir bedre, etterhvert det blir det, du er modig<3

tipser deg om at det gr et program om Utya, p tv 2,23.05-00.15

Cecilie | 11.04.2012 | 22:05

tror jeg skrev feil(ikke godkjenn hvi jeg gjorde det)

tv 2, 23.05-00.05 "Utya 22.juli 2011"

Mina | 11.04.2012 | 22:06

rligheten din vil hjelpe mange. Det er jeg sikker p. Vi har som du sier alle sm og store ting i livet vrt som ikke er perfekt, og det hjelper ta bort noe av tabuet rundt det. Jeg skal i allefall ha det i bakhodet n som jeg m g opp en liten oppoverbakke. :-)

Lise | 11.04.2012 | 22:15

Du er utrolig sterk og modig Linn <3 og veldig flink til skrive og sette ord p det du fler :) sender deg en stor KLEM <3

Ida Aleksandra | 12.04.2012 | 10:21

S herlig at du endelig klarte sette ord p det du fler, Linn. Det m vre s utrolig godt for deg! Og som du sier, det blir bedre.. Du har Malin, verdens herligste jente! Du er utrolig heldig p den mten. Og som du ogs sier, man lever bare en gang! Dette kommer du igjennom.. Det er mange som heier p deg, deriblant meg! <3

smula | 12.04.2012 | 18:37

Takk!!

Maren | 12.04.2012 | 19:35

Du er en uteolig flott person Linn! Jeg har fulgt med bloggen din noen r m, og jeg blir s imponert over alt det du klarer! Malin er nydelig og jeg er sikkee p at hun ser tilbake p sin oppvekst mes glede pg er stolt av den flotte mammaen sin mr hun blir eldre! Du er sterk Malin! :)

Cecilia | 12.04.2012 | 21:07

Takk for at du skrev det du nettopp skrev. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Du er ei herlig jente med ei nydelig datter. St p :-)

Karin Pedersen | 13.04.2012 | 11:20

helt forferdlig med utya, skal sjekke den ut n.

Maria | 13.04.2012 | 16:20

Hei hei!

Hvordan gr det? <3

Kan du gjre meg en tjeneste? - Stemme p mitt blogginnlegg, s fr jeg innlegget mit lenger opp p forsiden til nettavisen n2p.no! Hadde satt utrolig pris p det! G til min blogg/url <3

Vil ogs anbefale registrere deg der, s fr du dine blogginnlegg p forsiden, og bloggen i topplisten dems. Jeg har selv ftt veldig mange nye lesere etter jeg registrerte meg! :)

klem <3

Ella78 | 13.04.2012 | 19:52

Tusen takk for at du deler. Jeg nsker deg alt godt i fremtiden.

Lizbeth Osnes - VINN HAIR EXTENTIONS. | 14.04.2012 | 14:43

Jeg syns det er utrolig fint at du er s pen som du er, det er jeg ogs! Jeg har mottatt mye dritt for vre s pen og rlig som jeg er, men alt i alt str jeg virkelig for det. Hvordan kan vi forvente bli bedre av psykiske problemer nr vi ikke en gang "har lov til" vre pne om det? Om jeg hadde kommet over en person som var s pen som det jeg er p min blogg, nr jeg var langt nede - kanskje jeg ville ha snudd mnsteret der og da? Jeg hper p gjre en forskjell, og det vet jeg at du ogs gjr :)

Lizbeth Osnes - Behind the scenes.. Min hverdag med mine interesser, og lidelsen anoreksi. Lizbethosnes.com

Maria | 14.04.2012 | 16:12

Takk for at du blogger om LIVET! Blir s drittlei blogger som fotballfrue og alle de der, som "aldri" opplever noe kjipt i det hele tatt. Hvordan de streber etter polere et perfekt ytre inntrykk absolutt HELE tiden. Du er tff, modig og fantastisk :) <3

Ulrikke | 15.04.2012 | 14:28

Takk. Du er fantastisk, Linn!

Sukkerspiinn | 16.04.2012 | 11:26

Jeg m bare si deg at dette var et flott innlegg. Det er s sant alt du skriver, og jeg er glad for at du setter ord p det. Det er alltid noe mer bak et hvert menneske, som man ikke kan se. Aldri slutt vre den du er.

Elin-Marie | 16.04.2012 | 14:34

Du er et kjempeflott menneske. Du er sterk nok til vre svak - det er viktig!

Stor klem fra meg

Ida | 16.04.2012 | 17:45

Det er innlegg som dette som gjr deg til min favorittblogger. Du viser at livet ikke bare er rosenrdt og viser deg fra alle sider. DU ER EKTE. Og det kommer frem i bloggen. Takk.
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits