9mnd.



Litt snn tankefull idag.
Det har gtt ni mneder, siden Petter dde.
Hvor har tiden blitt av?

Ni mneder er omtrent et svangerskap.
En ventetid, en tid hvor man gleder seg, bygger opp forventninger og forbereder seg p et nytt liv.
I vrt tilfelle har det vrt dominobrikker som har rast sammen.
Jeg har sett mammaen min skape seg et liv p nytt, sett mammaen min slite seg gjennom mengder med papirer, telefoner, mter og reaksjoner. Innsett hvor sterk hun er, som ikke en eneste gang har bukket under og lagt seg under dyna en hel dag og bare grtt. Hver eneste dag har hun sttt opp, gjennomfrt pliktene sine, holdt hjemmet sitt prikkfritt og jeg har sett henne lse kabalen med og f hverdagen til og g rundt. Men mest av alt, klart og takle alle sprsmlene en femring som ikke forstr hvorfor pappa ikke lenger er p jorden har.
Det er beundringsverdig.

Personlig, s har den strste omveltningen for meg vrt at jeg ble smertelig klar over at alle en dag skal d.
Vi vet det jo, men nr en som er s ung, og som er s full av liv sier hade, sees om noen dager for s aldri noen gang komme tilbake igjen, s blir det en oppvekker.
Media er fullt av lignende historier, unge mennesker som har et helt liv foran seg som bare blir borte.
Det fles s meningslst.
Det er meningslst, at mammaen min i s ung alder har mistet mannen sin.
At en femring, sitter igjen uten en pappa som skal flge henne til frste skoledag til hsten.
At det blir konfirmasjon, bursdager, julaften og bryllup uten noen pappa tilstede.

Det finnes ingen svar, ingen fornuftig forklaring.
Det eneste som sitter igjen, er mennesker som fr livet sitt snudd opp ned p hodet, og som midt oppi alt finner en enorm styrke i seg selv, for klare veien videre. Jeg er s stolt av deg mammaen min





26 kommentarer

Michelle - Mamma til Matheo | 05.03.2012 | 20:43

Utrolig bra skrevet, virkelig! Og en skikkelig tankevekker! Grip dagen alle sammen, og ta vare p hverandre :)

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 20:46

Michelle: Var akkurat innom bloggen din, kjempest snn du har :)

Takk <3

charlotte | 05.03.2012 | 20:49

fint skrevet av deg! Hres ut som dere alle er sterke <3

Mina | 05.03.2012 | 20:51

Kjenner jeg blir stolt av mamman din (og deg selv!) selv om jeg ikke kjenner dere personlig! St p! Jeg vet du liker quotes og as cheesy as it might sound: "You never know how strong you are. Until being strong is the only choice you have." :-)

Lise | 05.03.2012 | 20:53

S vakkert skrevet Linn <3 stor klem <3

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 20:53

Mina: Det er et av mine favorittsitat! Veldig, veldig sant.

Ja, mamma er noe for seg selv :) <3

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 20:54

Lise: <3

karolina | 05.03.2012 | 21:01

s vakkert, og s flink bde du og mammaen din er :-)

klem <3

Magdalena | 05.03.2012 | 21:06

Utruli vakkert skreve Linn !

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 21:07

Magdalena: <3

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 21:07

karolina: <3

Hanne | 05.03.2012 | 21:19

utolig fint skrevet! dere er s sterke alle sammen. Jeg kan umulig skjnne hva dere har gtt igjennom men jeg mistet selv min bestemor for 8 mneder siden.

Fortsett og st p Linn!:)

mammawesterheim | 05.03.2012 | 21:20

S utrolig fint du skriver Linn<3 Tenk det er 9 mneder siden. Syns vi nettopp fikk hre om denne grusomme nyheten. Du har s uendelig mye vre stolt over. <3

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 21:26

mammawesterheim: God du, GB <3

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 21:26

Hanne: <3 <3

Marion | 05.03.2012 | 21:28

Kjenner meg s igjen. Inns for noen dager siden at det snart er tre r siden to som stod meg nr dde, og det kan til tider kjennes ut som det nettopp skjedde. Jeg ser dem fortsatt i byen eller p bussen, det er s rart! Men smerten blekner litt etterhvert.

Beundrer dere for hvor hardt dere har jobbet for f ting til g rundt, jeg vet det er alt annet enn lett! Bare pass p gi dere rom for tankene ogs, det er lov reagere n ogs :)

Brit | 05.03.2012 | 22:03

S fint skrevet om moren din, det er godt dere har hverandre gjennom den tffe tiden! Alltid vondt miste noen man str nr og har kjr. Man m virkelig ta vare p de man er glad i, man vet aldri hvor lenge man har dem med seg...

Klem! <3

Cassandra Lysgrd Fredriksen | 05.03.2012 | 22:16

Uff.. Jeg vet det egentlig er litt seint for det n; Men jeg kondolerer!:/ Dere er kjempe sterke og jeg blir stolt av hre/lese om folk som takler det bra. :)

Solveig - mamma, forlovet og student | 05.03.2012 | 23:14

Du skriver s fint, og alle "tanke-innleggene" dine har alltid satt sine spor i meg. Dette var nydelig, Linn <3 Jeg kjenner en stolthet, selvom jeg kjenner verken moren din eller deg. Jeg tenker og tenker, det er s UVIRKELIG. Vondt tenke at s brtt kan livet snu. Likevell klarer jeg ikke helt realisere det. Men det skjer verden over. Jeg vet at det m vre ufattelig vondt og ubegripelig, likevell s vet jeg ogs at det m vre verre enn det jeg tror. Det er umulig forestille seg.

Du har vist s mye styrke igjennom bloggen din, og den styrken har du nok mye fra moren din. Stor klem <3 Jeg tenker p dere.

Mathilde Myre | 05.03.2012 | 23:28

Tiden har gtt s fort... Petter var en helt fantastisk mann. Vi gikk sammen p omsorgsskolen i vennesla og han var som en storebror for meg. Det var et sjokk f vite han var dd. Savner den gode latteren hans og omsorgen han hadde for alle som hadde det vondt. Ikke minst var han s utrolig STOLT av Hannah. Mammaen din er virkelig et sterkt menneske. Er full av beundring.

Alt godt til deg, Linn :)

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 23:49

Mathilde Myre: , den kommentaren varmet virkelig!!

Det er akkurat snn vi husker han <3

Stor klem!!

Linn, mamma til Malin | 05.03.2012 | 23:51

Solveig: Tusen takk Solveig!

Blir alltid glad nr noen skriver snn, for man vet aldri hvem som blir den neste.

Og hvis et enkelt innlegg kan fre til at noen setter ekstra pris p noen, eller viser noen ekstra omsorg s er det verdt hvert ord. Stor klem! <3

Juliane Wikran | 06.03.2012 | 09:35

Utrolig rrende lese, Linn. :)

Ida | 06.03.2012 | 12:10

Sitter med trer i ynene etter ha lest innlegget ditt. Fint skrevet! Liker slike innlegg:)

Du kan vre stolt av deg selv, Linn!

Eva Reeves | 06.03.2012 | 14:08

Kjre Linn ! jeg kjenner hverken deg eller din mor, men jeg var innom din mors komentar og ser at hun skriver s varmt om datterens sin blogg, slik at jeg ogs som er bde mamma og mormor selv hvet hvilken stor gavendet er vre mamma.s hjertet mitt ble ledet inn her p blogg veggen din . Og sannelig du er en nydelig ung kvinne med et stort hjerte og veldi lik din mor. dine ord vekket opp noe i mitt eget liv,som hente meg da jeg bare var 20 r og hadde ingen kjennskap eller indre liv med Jesus og ikke heller om dden, jeg bare levde et liv dag for dag og levde for opplevelser . mitt liv var mest preget av g p jobb, tjene penger til klr og dans. mitt liv var i kaos, for jeg hadde et et samboerskap bak meg som knuste meg fullstendig , led av dyp kjrlighets sorg og rotet meg inn i et nytt forhold for prve lindre smerten. Hva har dette med din smerte og tap tenker du nok .. Jo jeg kommer dit . jeg hadde nettop tatt frerkort og kjpt meg bil og hadde sammen med min vennine hvert i oslo og beskt vre guttevenner , det meste av tiden gikk til ut ohg danse , vi var ikke s intresert i drikke alkohol ,, men livet var dansen " Men p hjemveien fra oslo kjrte jeg p glatta og koliderte med mtene bil . Det ble front kolisjon , og som resulterte i at jeg vknet opp i et sykehus i Tnsberg , men ulykken hente i Sande og da jeg kom til meg spurte jeg etter min vennine. Fikk ikke noe svar som gjorde meg tilfreds, men da jeg var utenfor livskrisen fikk jeg svaret som jeg fryktet. min vennine dde i bilen min . Og jeg var i deres yne et miralel som overlevde. men i mitt hjerte var det ingen ord som kunne trste min sjel . jeg slet i revis med skjyldflese og dyp sorg og jeg var bitter p Gud som jeg gav skylda for at min vennine dde. hvis Gud er god hvordan kunne dette skje.... tiden gikk og etter jeg lrte meg leve med fortiden som plaget min sjel , en kropp som var preget av smerte etter skaden . jeg ble gjenforenet med min tidligere samboer Paul som ble min ektemann og vi fikk 2 barn , som er et under i seg selv, pga store bekkenskader. men det jeg vil frem til er at da jeg ble 28 r ble mitt liv fulstendig forvandlet , jeg ble fdt p ny i min egen stue alene og sa ja til Jesus. gud gav meg en drm visjon p natta at jesus kom hjem der jeg bodde i Arendal og Han fortalte meg at Han ikke var Herre i mit liv og at jeg ikke ville bli med ham til himlen fr Jeg ville si Ja i mitt hjerte til ham.... det tok noen dager fr jeg tok dette budskapet og handlet p det, Men en dag klarte jeg ikke kjempe mot og sa ja Gud eller Jesus hjelp. Meg... og der i det yeblikk pnet han min hukommelse og d og da s jeg at jeg satt i bilen og pratet med min vennine , dette var fr ulykken og der sa hun at hun hadde bedt Fader vr p natta og der tok hun imot Jesus som sin frelser. jeg var helt forskrekket over det hun fortalte... men det som skjedde i meg der og da var at det jeg tidligere hadde hrt om Jesus p sndagskolen ble levende for meg. og flere ting ble helt klart for meg . min vennine lever hos Jesus i Himlen jeg trenger ikke vre redd og tenke lengere p hver dag hvor er hun .... Ja beklager dette blir vell langt ... Men jeg bare kjennte slik en nd i mitt hjerte etter ha lest din blogg og derfor deler jeg dette for deg. jeg hvet ikke hvorfor jeg deler det her, men hper inderlig det kan vre til en slags hjelp og trst for deg p en eller annnen mte. jeg er i dag mormor til ei lita jente p 5 r og hun er slik en skatt i vrt liv og du er en nydelig ung mamma og din datter er s velsignet med ha nettop deg til mor og din mamma er en nydelig tapper omsorgsperson , det hvet jeg bare etter ha lest din blogg. jeg nsker av hele mitt hjerte deg og din lille datter og din mor at Guds omsorg og trst kan gi dere alt det dere trenger i dag og resten av deres liv. det er ingen som kan gi slik trst og hp som netop jesus gir . Det kan jeg si av hele mitt hjerte , for jeg kjenner hans inderlig godhet og Han er den samme for alle som vil ta i mot Hans inderlige omsorg. Hper vi to ogs kan bli. Bedere kjent , fler at jeg kjenner deg bare ved lese ditt inleg her p bloggen din . hilser deg med Guds Fred Linn ;-) Eva

Josefine | 06.03.2012 | 20:18

h, Linn s utrolig fint innlegg! Moren din er beundringsverdig, og det samme er du :- ) Ei jeg kjenner er 16, og faren hennes dde av kreft kvelden fr hun skulle konfirmeres .. Meningslst, heldigvis er hun veldig sterk!

Bestevenninna mi flyttet fra Haugesund til Hauge i dalane nr jeg var liten, vi var sammen hver dag, og jeg husker hvor flt det var. Selv om jeg visste at vi skulle sees igjen i ferier o.l. Kan ikke tenke meg hvor grusomt det m vre miste mamma og pappa for alltid, og vite at man aldri fr se dem igjen :(
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits