Linn Thorsen

Startet dagen åtte, og dro til byen for et møte og en time hos psykologen.
Var ikke hjemme før nærmere fem, så ble en veldig lang dag plutselig.
Angret på at ikke jeg hadde på meg flate sko, for å si det sånn.

Tenkte kanskje det var på tide med en liten update på akkurat dette med psykolog, søvn osv.
Det alt bunner i, av problemene med søvn, tanker osv er at jeg fortsatt har samme reaksjonsmønster som når jeg var liten. Når man har mye ustabilitet rundt seg, og opplever mange vonde ting så blokkerer man det som har skjedd ute, som en "overlevelsesreaksjon". Og kroppen er konstant i beredskap, noe som er veldig slitsomt både fysisk og psykisk.
Veldig klassisk det med å ha skuldrene oppunder ørene omtrent, fordi man alltid er på vakt.
Jeg er heller ikke så veldig god på dette med følelser, de negative tingene som skjer blir omgjort til ingenting, og fortrengt veldig fort. MEN, minuset med dette er at man hele tiden har "noe" hengende over seg, som trekker en ned. Så er det veldig vanskelig å sette ord på, fordi man ikke helt klarer å kjenne på det.
Hver gang jeg kjenner at jeg blir så lei meg at det er rett før tårene kommer, begynner jeg automatisk å blokkere det ut. Tenker på noe annet, avleder meg selv og bare kobler helt ut for å slippe og kjenne på det.
"Du kan ikke gråte" sitter veldig dypt hos meg.
Dette har jeg gjort i nitten år. Så det sier seg selv at det tar lang tid å bli kvitt tankegangen, tørre å kjenne på vonde følelser, og ikke minst innse at alt har skjedd med meg.
Jeg har heldigvis en veldig flink psykolog, og den tiden jeg har gått hos henne sålangt har virkelig vært en oppvekker i forhold til min egen oppfatning av meg selv. Jeg forstår reaksjonsmønstrene mine bedre, og det er starten på og snu dem.
For når man blir oppmerksom på det, kan man begynne å jobbe med det. Men det er en veldig slitsom prosess, jeg går inn i minner som har vært blokkert ute i mange år, og det føles nesten som å gjenoppleve det på nytt. 
Det nytter ikke å flykte fra virkeligheten, ikke i lengden.
Tingene som har skjedd, er en del av min historie, og en del av det som har gjort meg til den jeg er idag.
Det må jeg bare akseptere. Det går heldigvis mye bedre nå, søvnen har kommet seg betraktelig den siste tiden, og tankegangen er veldig endret fra f.eks to mnd tilbake.
Jeg er sosial, har mange gode venner rundt meg og føler at livet generelt er bra.
Hvertfall mesteparten av dagene :-) 

 
Idag var det brått luevær igjen, så sånn har jeg gått i hele dag!
Ellers har jeg fått dilla på draw free,  alle ser jo at jeg helt klart burde vært serietegner.
Skikkelig tegneskills!

Fire bilder som beskriver helgen:




Kosa meg skikkelig med gode venner, og tilbrakt mesteparten av helgen hos armkroken.
Hele søndagen gikk til sofakos, var ikke hjemme før kvelden. 
Nå må jeg klare meg uten armkrok OG Malin frem til torsdag.
Han er på jobbreise, og Malin er jo hos pappaen.
Men lider ingen nød (enda..) , ikveld har jeg gått en lang tur med en kompis, vi gikk faktisk helt til Lillian som hadde nylaga vafler på bordet. Da snakker vi bra timing! ;)
Han er forresten veldig flink til å synge, bare hør her:

 
Imponerende :-)

 I morgen har jeg trippelbooket meg, først en tur til butikken til Camilla sammen med Lillian, så på middag til mamma, før jeg får besøk av Jessica, og så av Cathrine. Er ikke akkurat mangel på sosialt samvær for tiden ;-)
Viktig å utnytte barnefri mest mulig.  

Ellers så har jeg hatt en ubuden gjest her noen dager, merket en mystisk lukt på kjøkkenet, og fant ut at det kom fra en bøtte som sto under vasken. Det lakk litt av et rør når jeg flyttet inn, men det ordnet seg et par dager etter at jeg var kommet i hus. Glemte å fjerne bøtta, så den var det en mus som hadde tatt seg et siste bad i..

Jeg trodde det var en støvdott eller noe, så jeg var på vei for å ta den opp før jeg skulle helle vannet i vasken.
Holdt på å gå i bakken når jeg innså at det var en død mus!
Så nå blir det KATT på oss.
Totalt angst for å tømme de siste flytteeskene, livredd for at den har en hel familie her..


God natt! <3