& all my hopes are up

Jeg skulle gjerne skrevet ett "rsinnlegg", men jeg tror jeg fr ta det til neste r, jeg har nemlig store planer om utvikle konsentrasjonsevnene mine til takle mer enn 40 min med greys, facebook eller lignende.

Jeg har nemlig gjort mye deprimerende, kun for bli trist i det siste.
Bladd i arkivet, bladd i bildealbum, bladd i minnearkivet med alt det gode, som har forsvunnet sammen med det vonde fordi det har vrt min forsvarsmekanisme for takle alt. Jeg gr nemlig til psykolog, og mlet?
Fikse opp i gullfiskhukommelse som flge av at jeg fortrenger ting s fort det skjer, fordi det er det jeg alltid har gjort.
Kunne grte, uten og fle skam eller at jeg har vrt svak, og "gitt etter".
Kunne legge meg, og faktisk sovne uten og gruble p idiotiske ting i fire timer fr jeg sovner av utmattelse (tipper dere er lei av hre om det n ja, guess what - jeg er drittlei av ha det snn , s i know the feeling!)
Fikse opp i den lille stemmen som hele tiden forteller meg alt jeg burde gjort bedre, alt jeg burde gjre mer, og alt jeg ikke gjr godt nok. Det har seg nemlig snn at det har fulgt med en liten djevel siden jeg var liten.
Og den lille djevelen elsker fortelle meg hvor mislykket jeg er, hvor lite verdt jeg er og hvor sinnsykt mye bedre jeg burde gjort alt. Og ikke minst, alt er alltid min feil!
Den gjr at jeg skyver fra meg folk som vil meg godt, for jeg fortjener dem jo egentlig ikke.
Jeg er ikke verdt det.
Fr meg til gjre dumme ting jeg angrer p, bare s jeg skal kunne fortelle meg selv enda mer overbevisende hvor ufattelig fl jeg er. Men det rareste?
Jeg har ikke vrt klar over det. At jeg har problemer med at jeg aldri er god nok, og at alt helst skal vre perfekt.
Blir det ikke det, kan jeg nesten like godt la vr, evt pushe meg s mye at jeg bare er totalt utmattet etterp.
Og sklart, ekstra skuffet over meg selv.
Psykologen sier at vi skal ta det bit for bit.
Jeg sier at jeg vet ikke om jeg tr. "Du har nitten r med innestengte flelser inni deg, dette vil ta tid, og vi tar det i et forsiktig tempo". Jeg orket ikke mte opp p mandag, fordi det aldri er en eneste dag det passer og pirke i gamle minner, og presse ned trer for tusende gang. Men neste uke, skal jeg. Det er mlet mitt og orke hver gang, kunne fle at det blir litt bedre. Kjenne at jeg blir lettet over at det ikke er noe jeg innbiller meg, at det faktisk var ille og at det faktisk ikke var min feil. Jeg trenger hre det tusen ganger til, minst.

Julen var ganske fin. Sett bort ifra at alt ble kaos p lille julaften, at en boble sprakk og at trene ikke sluttet trille. Jeg bare inns at jeg ikke har noen tradisjoner, og aldri egentlig har hatt en fast ting jeg pleier gjre hver jul. Bortsett fra julekalenderen, som p merkelig vis har blitt en veldig emosjonell ting for meg, ikke p grunn av gavene, men fordi det alltid har vrt noen som har brydd seg nok til ta seg bryet med og lage en. Ellers har det bare vrt masse frem og tilbake, hit og dit og planer lagt i siste liten.



Familierelasjoner som er s fucked up at det gjr hodet mitt til en berg og dalbane, "hvordan kan du si at du er glad i meg, nr du viser det stikk motsatte". Det er ganske vanskelig, og tro p noe nr man alltid har ftt inntrykk av noe helt annet. Nr man blir fortalt at man er en drittunge, for s vre den lille prinsessen.
Det at noen sier at de er der for meg uansett, betyr ikke noe. Jeg har aldri flt det.
Det m lres p nytt, jeg m lre meg vre glad i, og kjenne p at noen er glad i meg.
Og det fles faktisk mer som en ullsokk som klr, enn noe som er godt.
Eneste unntaket er Malin, Malin er p en mte en egen del i min verden.
Det er noe trygt og godt, noe jeg kan.
Noe jeg kjenner langt inni hjerterota, og akkurat derfor er det ekstra vondt kjenne at tanken "var det ingen som var s glad i meg..?" komme krypende.
Men samtidig s er alt s delt, det er ikke sort hvitt.
Det var mange som var det, jeg bare gjorde alt det vonde som skjedde til min feil, og skapte en illusjon av hva som var virkelig. Jeg levde i bker, filmer og alt var en blanding av rosa sukkerspinn og en skrekkfilm som ga meg klump i halsen og gsehud. Kontrasten var alltid s stor! Alt var enten kjempebra, eller helt p bnn.

Idag kjente jeg at det var p tide og stikke hull p den lille bobla som har bygd seg opp i lang tid.
Jeg trenger f det ut, trenger at det blir lest og sett.
Kall det oppmerksomhetsbehov, rlighet, feighet eller stygt gjort.
Jeg kommer til hre alle de tingene, av forskjellige mennesker jeg er glad i straks det er lest, uansett.
Men idag skal jeg rett og slett bare drite i det, og skrive det uansett.
Tar livet mitt tilbake jeg, det gjr jeg.

For det er ikke meg.
Det var ikke min feil, jeg valgte ikke vokse opp som jeg gjorde.
Jeg valgte ikke vre stille, ta imot all dritten, jeg valgte ikke bli gitt opp.
Det var lojaliteten min, som alltid var der - uansett hvor lite fortjent den var.
Jeg valgte heller ikke bli sendt rundt som en sprettball, til den som hadde tid og mulighet.
Jeg sto gjennom alle rundene med avrusning, innleggelsene p psykriatisk, alle avtalene det aldri ble noe av, alle tingene jeg gledet meg til som jeg alltid ble s fryktelig skuffet over at ikke skjedde.
Alle gangene jeg ble prioritert til sist, alle gangene jeg flte meg s anderledes enn de andre.
S ufattelig mye mindre verdt.
Det var ikke meg som bestemte alle flyttingene, all skolebyttingen og alle de nye menneskene hele tiden.
Alle de brutte lftene, alle de "det skal aldri skje igjen.." "det var siste gangen, jeg lover..".
Alle "det blir bra n, alt skal ordne seg". Jeg fr s lyst skrike hyt.
Og det var faktisk ikke meg som dummet meg ut gang etter gang, og rmte fra problemene jeg hele tiden skapte.
S hvorfor i alle dager brer jeg s mye av skammen, og tar s mye av skylden?


Boka "voksne barn av alkoholikere" ga meg en aha opplevelse strre enn alle bkene jeg har lest til sammen.
Skulle vrt "voksent barn av alkoholiker/rusmisbruker/psykisk syk" i mitt tilfelle, men de tre har mye til felles s boken beskrev ting jeg ikke visste om meg selv, og satte ting i et helt nytt lys. Anbefales p det aller sterkeste hvis du har vokst opp med liknende.

Grunnen til at jeg skriver dette, selv om jeg er s uendelig glad i dere - er at jeg er lei av hemmeligheter.
Jeg er lei av late som om alt var fint, jeg er lei av dekke over, skjule og si noe annet enn det som er sant.
Jeg kunne skrevet s mye mer, men jeg vil ikke skape strre problemer for meg selv en det jeg har gjort med de ordene jeg har skrevet n. Jeg vil ikke ha sprsml rundt dette, hvem hva eller hvor.
Det er ikke det som betyr noe, og det er ikke det som er poenget med teksten.
rlighet. Det er det det handler om.
Et lite opprr mot at alle alltid forteller meg hva jeg br si, og hva jeg br gjre, uten og ta med i betraktningen at det er minst tre andre som gjr det samme, og alle mener like sterkt, og har mye pvirkning. Det er slitsomt!
Jeg fler jeg stanger hodet i en vegg, fordi det gr ikke an og tilfredstille alle uansett hvor mye jeg vil.

Jeg er s sliten av ta hensyn, mange tenker kanskje at jeg ikke gjr det.
Men det er alltid en kamp innvending, alltid drlig samvittighet ovenfor alle jeg ikke fr sett, alle jeg ikke har mye kontakt med og alle jeg br gjre en strre innsats for treffe.
Uansett hva jeg gjr, vil det vre galt ovenfor meg, familien min eller Malin.
Derfor m jeg begynne og ta valg som gjr meg og Malin godt. Ikke alle andre.
Men det er s vondt, vite at det alltid er noen som savnes. At ting aldri kan bli komplett.
Det er ikke et eventyr det er snakk om, det er livet i den virkelige verden.
Det er ingen lykkelig slutt hvor alle er sammen og lever lykkelige i alle sine dager, uansett hvor mye jeg skulle nske det.

Og sist, men ikke minst - jeg m lre meg kjenne hva som er min feil, mitt ansvar og min plikt.
Jeg kan ikke vre mamma for alle psykisk, jeg kan ikke ta vare p, tenke p og lse alle andres problemer.
For selv om det kanskje ikke vises s mye, s er det alltid en del av meg som jobber p spreng med problemlsninger, kriselsning for neste gang det skjer noe galt eller det kommer en ny sprekk, alltid den forbanna frykten som aldri slipper taket. Jeg kan ikke leve snn at jeg bare gr og venter p neste gang det gr galt.
Men det er vanskelig og la vr, nr all erfaring tilsier at det kommer til gjre nettopp det.

Men n tror jeg at jeg avslutter.
Idag skal jeg rett og slett ikke angre, eller ha drlig samvittighet.
Hva er vel et blogginnlegg, mot en barndom?
tankene mine forteller meg at dette er noe av det styggeste jeg har gjort.
Da er jeg vel ett steg nrmere mlet, selv om jeg hvertfall har tusen steg igjen, og minst like mange konfrontasjoner. For jeg publiserer det, jeg sletter det ikke og har drlig samvittighet etterpsomjeg har gjort hvertfall tjue ganger den siste mneden.



Everything will be okay in the end, if its not okay, its not the end.







70 kommentarer

Mina | 11.01.2012 | 00:33

Dven, sterk lesning.

Vi er og familien din <3 leserne dine, og vi er glade i deg.

| 11.01.2012 | 00:35

<3 Du virker som en helt fantastisk og flott jente, Linn! Mange gode klemmer!

Madonna | 11.01.2012 | 00:41

Fantastisk nakent og rlig, og samtidig s til de grader hjerteskjrende og urettferdig!

Hper virkelig du klarer jobbe deg gjennom dette, for du er ressurssterk, god og vakker. Det er du virkelig. Sender alle mine tanker til deg - ta imot dem s lenge du trenger dem. Stor klem :)

Marielle | 11.01.2012 | 00:50

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive.

Jeg brukte lang tid p finne utav hva som skulle st p disse linjene.

Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men jeg kan si at jeg FLER at jeg kan forst.

Selv ligger jeg p samme stadie som deg nr det gjelder ordne opp, passe p, vre der for alle.

Alle utenom meg selv. Senest igr fikk jeg melding fra mamma, at jeg var et fantastisk medmenneske, som hjelper alle rundt meg med alle krefter jeg har, hun sier bare at det er synd jeg ikke bruker noen krefter p meg selv ogs.

Kunne nske vi kunne ha snakket mer pent, men hva er vitsen?

Du er en stor blogger, jeg er bare en tilhenger. That's it.

Maria Jenssen | 11.01.2012 | 00:53

For et fantastisk innlegg! Trene renner nedover ansiktet mitt n. Det er s forferdelig at du har mttet oppleve s mye vondt og vanskelig ilpet av ditt unge liv. Jeg husker i desember for ett r siden..da skrev du om at du ikke hadde noen steder feire jul, fr du i siste liten ble invitert. Bare det sier sitt.. lure p hvor man skal feire rets strste hytid, nr man selv fortsatt bare er et barn. Snn skal det ikke vre, og jeg beundrer deg s sinnsykt som har klart deg gjennom alt av kriser og nedturer.

Jeg unner deg alt godt, Linn! Jeg tror den belastede barndommen din har gjort deg mye sterkere enn mange andre p din alder, mer moden og mer innsiktsfull. Det er likevel ikke verdt alt av vonde erfaringer som du har mttet oppleve. St p, kjre nydelige deg, for hvert r s skal det g bedre og bedre. Jeg beundrer deg s sterkt, s sterkt..

Mange tusen klemmer fra meg til deg <3

malene eide - | 11.01.2012 | 00:54

... jeg har ikke ord. du er s sterk, s rlig - og rett og slett herlig! jeg bare vet at du en dag vil komme deg gjennom alt det vonde, selv og det alltid vil vre der og alltid vil vre gjort, s vet jeg at du en dag kommer deg ut av det :)

du er s flink til ordlegge deg! jeg er glad for at du har ftt ut s mange av tankene dine som du har holdt inne s lenge. man br aldri holde ting inni seg for lenge, da blir det en smell til slutt uansett.. jeg hper virkelig ting bare blir bedre og bedre for deg! og ut fra facebook dmme s ser det ut til at du har kosa deg veldig mye i det siste, og det hper jeg virkelig du har gjort :) du fortjener vre glad og lykkelig <3

Mari | 11.01.2012 | 00:54

Hei Linn!

Forstr godt at du har behov for skrive et innlegg som dette. Det er lett "se" at du er sint, sret, frustrert, lei, trist, forbanna, redd, liten og stor p en gang. Det gjr vondt lese om alt du har opplevd. Jeg har opplevd mye likt selv og skal garantert lese den boken!

Det str stor respekt av at du har prvd s hardt bedre ting den senere tiden, stille opp for vedkommende og vre der. Lov meg en ting, uansett hvor vanskelig du har det selv n, still opp for lillessteren din om det trengs! Om du ikke har kapasitet til det selv, s ta kontakt med noen som kan hjelpe!

Det er lurt g til psykolog. Har vurdert det selv. Men forelpig greier jeg meg uten og har det bra. Det kommer vel til en dag hvor det ikke blir like enkelt for meg heller. Eller kanskje jeg har hatt flaks. Hatt den ene stabile personen i livet mitt som trengs for at man skal klare seg! Det skal faktisk utrolig lite til for gjre ting bedre for et barn. Dette ble invikla:)

Tvil aldri.. aldri p at du er god nok. Barn fr drlig samvittighet og skyldflelse. Men det er uansett aldri barns feil. Samme hva det mtte gjelde. Og det VET jeg at du kommer til lre Malin. Hun kommer til vokse opp bli ei trygg, snill og kjrlig jente. Hun vet at det finnes en mamma som er 300 % glad i henne og som aldri snur ryggen til henne.

Om du fr negative kommentarer p dette innlegget s la dem g forbi...

De er ikke verdt lese en gang. Tenk hvor uendelig mye tid vi mennesker bruker p gruble, tenke, angre, spekulere og engste oss. Det er heeelt sykt! Bli lykkelig, Linn.

Fordi DU fortjener det!!

| 11.01.2012 | 01:01

Linn, denne teksten traff meg midt i hjerterota. Jeg er hun som har fulgt deg helt siden nettbydagboken, det har alltid vrt "noe" med deg som har fenget meg. Jeg ser n hvorfor. Har hatt mistanker om det du skriver i innlegget fordi jeg har kunnet kjenne meg igjen i innleggene som kommer av og til, og innleggene der alt er fint i det ene sekundet, mens i det neste er alt p bunn.

Prver ikke si at "jeg vet hvordan du har det"- hater hre det selv. Ville bare si at jeg kjenner meg igjen, i mye. Og jeg vet- du kommer til angre p dette innlegget, og du kommer til plages med en sterkt drlig samvittighet. Og jeg vet at dette ikke hjelper si, men tenk p alt det vonde du har mtte g igjennom p grunn av dine nrmeste, dette innlegget er ingenting i forhold. Det er slitsomt og dekke over, lyve, pynte og skjule for de som skal vre der for deg. Jeg vet. Og kan dessverre ikke trste deg med at det blir bedre, for det gjr det ikke fr personene blir bedre. Og eneste mten f det til er at de gjr det for seg selv, ingen andre. Egoet er for stort..

Stine | 11.01.2012 | 01:07

Har ikke ord. Sitter med trer i ynene n. Du er sterk, tff og ikke minst en god mor. Ikke glem det oppi alt.

| 11.01.2012 | 01:14

Som om jeg kunne skrivet alt dette selv, som at det er meg og mitt liv du snakker om! jeg fler med deg, og vet akkurat(!) hvordan du har det.

varm klem til deg! du er en fantastisk god mor, datter, venn, sster osv

Thea | 11.01.2012 | 01:24

Etter en tapt barndom og mange rs kamp, tror jeg du er p vei til forst at det greit leve for seg selv og sin egen skyld. Det er greit vre hovedpersonen i sitt eget liv. Det er greit la vre sette alle andre foran seg hele tiden, og det er greit ikke ha skyldflelse for at man er til. Det er greit vre den som sprekker hull p bobla og snakker om det. Det er greit at du lever slik DU vil, og det er greit og av og til stenge ute de man aller helst skulle hatt rundt seg - for det er greit beskytte seg selv mot bli sret flere ganger. Vi har ulike historier og svrt forskjellige liv, men jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Svik, lgner, usikkerhet, ustabilitet og alvorlige overtramp legger igjen sr som er s dype og krenkende at det kan ta evigheter fr man kommer til det stadiet der man kan akseptere det som man har blitt utsatt for. Det er lettest skylle p seg selv, selv om man i virkeligheten ikke hadde noen skyld, da man kun er et offer. Ved skylle p seg selv fler man at man har mer kontroll, selv om dette egentlig ikke stemmer. Du har tatt et langt steg ved forsone deg med at det slett ikke var din feil. Du har allerede krysset en stor grense, og med tid og god hjelp vil du klare krysse enda flere. Jeg nsker deg lykke til, og s ressurssterk og sterk du er vet jeg at du vil klare deg - med eller uten sttte fra familien. All respekt til deg :)

Sigrid | 11.01.2012 | 01:29

DU er et fantastisk menneske! Har ikke ord, ingen ting kan mle seg med de ordene du har skrevet. Jeg er mlls! Linn, du er virkelig unik, ikke la noen andre si deg noe annet!

| 11.01.2012 | 01:35

Klem til deg!

| 11.01.2012 | 02:52

Hei!

St p, og husk at Gud elsker deg og nsker veldig vre din venn! Legg problemene dine over til han og la han styre vegen din! Alt han vil er at du stoler p han:)

Jeg liker veldig godt dette verset "Those who places today in Gods hans, need never worry about tomorrow". Det har hjelp meg masse, dersom jeg har det vanskelig, ber jeg alltid til Gud om styrke til komme meg hjennom det, og fler meg alltid bedre etterp! Han er alltid med meg!

Leste nettopp boken "divine" av Karen Kingsbury, den var utrolig god, og jeg anbefaler den virkelig. Den handler om en jente som hadde en veldig hard barndom p mange mter... noks trist, men ufattelig gripende. Jeg leste den p engelsk og vet ikke hva den heter p norsk, om de har den p norsk, men anbefaler den veldig. Boka ser kanskje ikke s god ut, men gi den en sjans da vel, og ikke legg den vekk med en gang, den er verdt bli lest! Tror du vil like den:)

Klem fra 17 r gammel jente, som tenker p deg, og nsker det det beste<3

Helle Sigvaldsen | 11.01.2012 | 03:07

WOW LINN ! Trene triller. Av medflelse og sympati. Og av urettferdigheta du har mtta oppleve. skal ikkje fortelle d hverken ka du skal si, fle eller jre. For du jr d bra som du jr d. Men skal gi d ett godt rd. Tving d sjl g til psykologtiman nr du har dem. dreiv ss lot vr mte opp, fordi ikkje flte klarte. Men s begynte tvinge m sjl, gu kor fantastisk d fles nr man har vrt der. huske min frste psykologtime etter overgrepet. D va s mye som hadde bygd s opp, hadde levd me en voldelig samboer, s blei aleinamor me en barnefar som jor alt for delegge. S blei utsatt for ei voldtekt. Den frste timen etter voldtekta va helt jvlig. Alt kom fram, absolutt alt. va s sliten etterp at sovna, sov i 4 tima. Va helt utmatta. Da gikk d hull p bobla mi, og har jobba m gjennom timesvis, sikkert 50 psykologtima, e kommet langt. Psykologan mine har hjulpe m s ufattelig mye. kan takke dem for at i d hele tatt e her idag. S mt opp til timan dine Linn, d e tungt der og da, men du fr s mye igjen for det tilslutt. Du e fantastisk Linn, vet ikkje ka skal sei for f d tell tru det. Men vi e mange som sende d mange goe ord, og mange goe tanka. Ta dem tell d, vr s snill. Goklem fra Helle :)

| 11.01.2012 | 03:36

Jeg fler med deg. Har selv vokst opp med en narkoman, ustabil mor, og det preger en! "alt er bra" "jeg er mer glad i deg enn noe annet" og lignende blir bare..teit, og man lrer seg ikke stole p noen. For nr de som str en nrmest svikter gang p gang p gang p gang er det det som skjer. Mamma la seg ikke inn p avrusning fr n nettopp, nr jeg er gravid. Vi skulle p besk til henne og f se henne rusfri for frste gang p mange mange r. Akkurat da sprakk hun. Det var vondt det!!

Uansett, nr jeg flyttet til faren min da jeg var 11 pga hennes problemer, skulle ikke mine problemer slutte. Der ble jeg nedprioritert, fryst ut og flte meg ikke verdsatt. Farmor sverger p at han er glad i meg, men jeg tror henne ikke. Han har alltid valgt f.eks kjrester over meg. Da jeg var 13 ble han sammen med ei psykopatkjerring, hun truet meg og hadde serise problemer, meeen han dreit i det. Jeg flyttet til besteforeldrene mine etter ha tatt drit fra henne i 2 r. Men han beholdt kjerringa. Jeg blir kvalm. Han har heldigvis endt ting med henne n, men han er like kald mot meg selv om jeg venter barn..hans frste barnebarn. Je har egentlig ingen i ryggen og har aldri hatt det, men jeg har klart meg bra likevel. Jeg stoler ikke s lett p folk og har vel aldri pnet meg for noen andre enn samboeren min, s jeg vet ikke jeg.. Men vi mennesker er alltid sterke, vi klarer oss alltid p et vis. Vi to, og maaaaaaaange andre barn med oss, er et bevis p det!:-)

| 11.01.2012 | 03:56

Takk!

| 11.01.2012 | 07:58

skriver du alt dette sytet bare for f oppmerksomhet og trst?

Lisbeth | 11.01.2012 | 08:07

Kjre "lille" jente. (Ja, det er det du er innerst inne)

Ei lita jente som trenger en trygg og god favn grte i, le i, leve i og sovne i.

DU SKAL IKKE HA DRLJG SAMVITTIGHET. Det er aldri barnas feil at de voksne, som skulle vre gode omsorgspersoner, svikter.

Jeg har lest bloggen din en stund og forskt lese mellom linjene hva som har vrt problemet ditt. Det har ant meg at det du sliter med er relatert til menneskene rundt deg, s det kom ikke som noen bombe dette her.

Skulle gjerne ha gjort noe for deg.....

Ta godt vare p deg selv og Malin, hun er din lille diamant og fortjener det beste, akkurat som deg.

Og igjen- DET ER IKKE DIN FEIL.

Klem fra en Farmor i Sarpsborg.

Linn, mamma til Malin | 11.01.2012 | 08:27

Anonym: nei, jeg skriver det fordi jeg har hatt behov for og f det ut.

Oppmerksomhet og trst finner jeg ikke i ord, jeg finner det i dem rundt meg.

Enkelte innlegg skrives ikke bare for tilbakemeldingenes skyld, men ene og alene fordi det er noe jeg har behov for skrive om.

Camilla | 11.01.2012 | 08:31

Dette var virkelig sterk lesing...Godt at du er s tff at du klarer skrive dette og vre rlig..Vet at det har krevd ufattelig masse av deg....nsker deg alt godt videre, husk at alle de sm stegene du tar frer deg til veien videre mot lysere tider.

Emilie A | 11.01.2012 | 08:58

Du er sterk Linn! og husk at vi lesere er her for deg <3 God bless!

R | 11.01.2012 | 09:36

Fantastiske Linn! Jeg har ressonert meg fram til at historien om barndommen din var noe slikt som dette. Jeg har ikke selv opplevd noe lignende direkte, men har det likevel ganske tett innp. Min mor har var utsatt for omsorgssvikt p forskjellige mter som barn, og faren til barnet mitt har en ganske lik historie som deg. Jeg har sett s tydelig hvordan de to ansiktene "jeg er s glad i deg/men svikter deg likevel" er s totaldeleggende for selvflelsen, og hemmer hele livet. Vi feiret jul med familien til mannen min, og det var s kaotisk, lite hyggelig og hytidelig, preget av alkohol og konflikter. Jeg hadde en stor klump i halsen mens vi var der. Mannen min p sin side fortrenger det verste som skjer, og er jo dessuten vant til at det er snn. Det virker ikke som det gr inn p ham, men jeg merker likevel at han skammer seg. Og det er jo ikke hans feil. Det er ikke snn det skal vre.

Jeg sttter opp om det andre skriver: Du og Malin frst, n. Du skal aldri ha drlig samvittighet for prioritere dere, selv om jeg forstr at det er vanskelig med den selvflelsen du sitter igjen med etter barndommen din. Jeg er glad du fr hjelp av psykolog! Det kommer til hjelpe! Man kan sette seg snn fast i sine egne tanker, eller ikke se sine egne destruktive mnstre, men en psykolog vil hjelpe deg i gang. Jeg har anbefalt min mann g til psykolog ogs, men han tr ikke enn. Han klarer enda legge lokk p flelsene. Men de skaper likevel tydelig problemer, bde i forhold til konsentrasjonsevne, svn, evne til slappe av. Evnen til fle ekte glede, knytte seg til mennesker, og legge planer. Det er flt se.

Selv om dette fles flt n, s er dette ndvendig for deg for komme deg videre. Du er nok ndt til komme ut av den posisjonen der du fler at du har ansvar for dine foreldre, og begynne leve for din egen del. Jeg tror du kommer til fle deg s mye friere, lettere og gladere. Lykke til, kjre Linn! Du er kjempesterk, men akkurat n trenger du bare vre sterk for deg selv og for Malin!

Kine - mamma til en prins <3 | 11.01.2012 | 11:16

Linn!! Du er virkelig sterk og en inspirasjon, du skal ikke angre p dele dette her!! Det er jo ikke din feil hvordan du har hatt det i barndommen, ting henger med en videre i livet og klarer ta tak i det krever sitt. Du er ei fantastisk jente og jeg hper alt ordner seg for deg, og det er jeg sikker p at det gjr ogs!!!:D

Nina | 11.01.2012 | 11:20

Nr jeg skulle skrive her ble det plutselig mye vanskeligere enn andre dager. Jeg vil bare si at du er sterk, pen og tff som sier dette. OG Malin har vrt s heldig som har en mor som deg! klem!

Viktoria Marie | 11.01.2012 | 11:34

Sterkt innlegg, av ei sterk jente! Du er sterkere enn du tror, og vi er mange som sttter deg, og som str tett opp til ryggen din for hre p deg. Lykke til :-)

Andrea | 11.01.2012 | 11:42

<3

| 11.01.2012 | 12:01

Du skal s absolutt ikke ha drlig samvittighet for fortelle sannheten, og det er ikke drlig/slemt gjort! Jeg sttter deg fullt ut i at det er du og Malin frst n, det er alt som betyr noe. Jeg beundrer deg virkelig for klare st opp og skape en normal og trygg oppvekst for Malin hver dag, mtp hva du har vrt gjennom og hvordan du har det. P tross av alt hva noen har gjort eller sagt til deg, er du blitt et fantastisk menneske, ihvertfall som jeg har ftt inntrykk av. Du gjr en flott job med deg selv og Malin, og som du selv sier; det ordner seg til slutt :) st p videre :)

Mariann | 11.01.2012 | 12:05

Fantastisk skrevet av deg. Takk!

tonje k | 11.01.2012 | 12:27

Jeg fr alltid utrolig mye ut av lese bloggen din, spesielt snne innlegg. Jeg forstr og klarer sette meg inn i alt som str. Jeg fler vi har utrolig mye til felles! Jeg har ikke en datter, jeg har ikke flyttet uendelig mange ganger i barndommen osv, men jeg har vrt en del av en vond barndom som jeg selv har flt skyld for. Jeg forstod aldri at jeg ikke hadde en god barndom i forhold til mine venner, fr jeg var nrmere 12 eller noe. Jeg hadde bare opplevd masse skuffelser, mye alkohol, mye psykisk mishandling bde mellom foreldre og mot meg. Jeg ble kalt masse stygt snn som drittunge og idiot og dum i hodet osv av faren min, bde ut av det bl, hvor jeg ikke skjnte hva jeg hadde gjort, og nr jeg hadde gjort noe feil som ikke var meninga eller noe big deal i det hele tatt, da ble jeg skjelt ut og skreket til.

Det var mye depresjon og tristhet hjemme, og jeg flte aldri at noen var glad i meg, at jeg var viktig for dem, at de brydde seg om meg, jeg hadde selvmordtanker i en tidlig alder fordi jeg rett og slett ikke skjnte alvoret og flte jeg hadde vokst opp i 10-12 som en tom pappeske, ingenting hadde vokst inni meg, utenom forvirrelse, en usikkerhet og en nervsitet for alt. Dette trodde jeg var normalt og at jeg bare "mtte leve med", og at det var min skyld at ting var snn ubevisst, og jeg har slitt masse gjennom rene, uten og forsttt at det kunne bli gjort noe med og at det ikke skulle vre snn. N har jeg som deg, tider hvor jeg er helt p bnn og fler at alt rett og slett er helt j*****, og tider hvor jeg er helt p topp og alt er bare heeelt supert.

N er ting veldig bra, men egentlig litt overfladisk, for jeg har bare lagt et "lykkelig lag" over alle de psykiske problemene jeg har og bare begynt drite i dem. Jeg har et par kjempe gode venner som jeg snakker om alt med, men ikke det med det ordentlig dype psykiske, fordi det "eksisterer" ikke lenger, kun nr jeg er alene og gr i mine dypeste tanker. Jeg forteller om mine problemer og ting som skjer hjemme og nr jeg ikke har det bra, men ikke det aller dypeste, for det er dekt over. Klarer ikke dra det fram utenom nr jeg er alene. Faren min var lett alkoholiker i mange r, tok seg alltid et glass vin eller mer hver kveld. Men det hadde alltid vrt snn fra jeg var liten, og hele tiden, s jeg tenkte aldri over det og la aldri merke til at han hadde drukket, for jeg var s vant til det. Han ble ikke "drita", han ble bare trtt osv, og han var jo helt oppegende selvom, s bde han og mamma ga oss alltid en fin kveld og la oss i tide og snt. Vi hadde et stort fint hus og alt var "bra".

Flere ting har skjedd gjennom barndommen og livet mitt, men n de siste rene har jeg tatt et oppgjr med meg selv, jeg klarer p en mte analysere meg selv og ha en selvinnsikt p meg selv hvorfor jeg sliter med det jeg gjr og hvorfor ting er som de er. Jeg har egentlig innerst inne alltid vrt en god person, men har jo alltid ftt kjeft selvom jeg har gjort riktige ting, og visste derfor ikke direkte hva som faktisk var riktig og galt. Derfor innrmmer jeg at jeg var en som kunne si frekke ting til andre og tro at jeg var bedre osv, selvom jeg egentlig ikke mente det, men bare gjorde det for at jeg skulle bli likt av noen og for at jeg skulle bli sett og "hrt" av i hvertfall noen. N har jeg blitt en mye bedre person og jeg ser mine feil, jeg har ftt et kjempe bra forhold til pappa bde fordi han har skjerpet seg, men ogs fordi jeg trr si i mot som "Du trenger ikke skjefte, jeg gjorde det faktisk ikke med vilje" og snne ting, n klarer han si unnskyld, innrmme sine feil faktisk. N viser han at han er glad i meg, han stiller opp, sttter og jeg bare merker at han og farmor er de eneste i familien som stiller opp.

tonje k | 11.01.2012 | 12:28

Fortsetter i ny kommentar hehe:p Mamma er ikke noen god rollemodell eller god mor m jeg innrmme, jeg har bodd hos henne i mange r n. Det er her jeg sliter og blir delagt fortsatt, hvor jeg aldri fr noe kjrlighet, sttte, respekt, anerkjennelse eller noe, men n holder jeg p flytte ut, for holde p meg som person og min egen personlighet, og gjre meg til meg selv.

Men jeg har fortsatt ting jeg sliter med, snn som det med f drlig samvittighet av alt, og mye av det du sliter med. Jeg har tenkt p i flere r og g til psykolog og vrt veldig nrme g, men fr selvflgelig drlig samvittighet ovenfor alle i familien for at de da forstr at de ikke har gjort noen god jobb med meg og at de kommer til bli lei seg osv da. Og at de kanskje blir flau over meg, ikke sttter meg.

Men jeg vet jeg vil ha VELDIG godt av det, jeg har mye innestengt og fortrengt, og mye jeg trenger f ut til n person. Trenger sttte og hjelp. Alle de innleggene dine har hjulpet meg s mye fremover, hjelper meg til f ord p ting jeg har funnet ut om meg selv, og dette innlegget fikk meg virkelig til tenke. N har jeg bestemt meg for oppske psykolog s fort jeg fr penger til det! Jeg sttter deg virkelig i dette, og jeg vil fortsette flge med deg i dette her.

Du fortjener det beste og du kan ikke noe for fortiden din /fortiden til familien din, og hva det har gjort med deg. Jeg merker godt at du er en veldig god person, sier litt nr jeg ser hvor utrolig god mor du er:) Jeg har hatt lyst til bli mamma lenge selv, vil ha en liten en jeg kan gi alt jeg aldri fikk av mine foreldre, til. Gi alt av kjrlighet og sttte. Vre en utrolig god mor, noe jeg aldri hadde. Det virker som det var snn du ogs beskrivde at du har det n:)

Takk for at du er du! Selvom fortiden din har gitt deg s mye negativt, klarer du selv gjre deg til en positiv og utrolig god og bra person. Jeg er 20 r, og allikevel ser jeg s mye opp til deg Linn:) Det er tft og g igjennom alt man har fortrengt fra barndommen og fortiden, men jeg tror det kan vre verdt det til slutt :)

Beklager utrolig lange innlegg!

| 11.01.2012 | 12:44

<3

Grete | 11.01.2012 | 13:02

Sterk lesning, Linn! Mange flotte kommentarer du har ftt! Les og legg merke til dem. Jeg hadde ikke giddet svare p sure, negative kommentarer. Det er de ikke verdt!

Rebekka | 11.01.2012 | 13:50

det er sterk lese om deg linn.

du er s pen, rlig og samtidig s redd virker det fr!

eg har stoor respekt fr deg. beundrer deg pgangsmote ditt..

hper du fr den hjelpen du trenger,. fr uansett DET ER IKKJE DIN FEIL!!

du var bare barnet!!

klem

May | 11.01.2012 | 14:00

Endelig Linn, tar du oppgjr med livet ditt som jeg har skjnt at du innerst inne har fortrengt.

Jeg har lest bloggen din fra starten av og vrt innponert over deg. Jeg har selv tenkt p mine egne barn som er i samme alder som deg, hvordan de hadde taklet f barn i s ung alder for s oppdra og ha omsorg for dem s "alene" He he det tror jeg faktisk ikke hadde gtt s bra. Hvorfor du har klart netttopp og gi Malin omsorg og kjerlighet er fordi du ikke har ftt opplevet det selv. Du vil gi Malin alt det du ikke fikk og mere til ser det ut som. Men n vet du at det klarer du utmerket, n m du sette fokus p deg selv, du kan ikke leve ditt liv for andre, andre m i likhet med deg ta tak i sin egen hverdag, sitt eget liv. Mitt rd til deg malin er flytte i egen leilighet, ta tak i den hverdagen og egentlig bure du kanskje flyttet tilbake til Kristiansand hvor du kunne ftt avlastning med Malin i hverdagen, tenker p Malins far. Da kunne du ftt tid til vre unge Linn uten ansvar for alle rundt deg som mener du skal vre sterk og ordne opp. Tenk p deg selv, vr litt egoistisk. Jeg heier p deg. Stor klem.

Maria | 11.01.2012 | 14:13

Kjre deg. Har fulgt bloggen din i flere r n. Du skal ikke ha drlig samvittighet for dette innlegget! Drlig samvittighet kan brenne! Du skal ta vare p deg selv og ikke vre forelder for dine foreldre. nsker deg alt godt og hper du lar vre ta innp deg negativt vinklet kommentarer. De som skriver snt har det trolig ikke noe godt med seg selv og m rakke ned p andre for f bedre selvflelse.

Styrkeklem til deg.

MiaCharlotte - 20r, 2barnsmamma og gravid | 11.01.2012 | 14:34

Fantastisk skrevet og tfft skrevet ! Og er sikker p det du skriver ikke bare hjelper deg selv, men ogs andre som leser det. Hper ting gr bedre for deg snart, det fortjener du !<3

Sarah Nyland | 11.01.2012 | 14:36

Fantastiske, nydelige Linn!

Atter en gang sitter jeg igjen med motivasjon, trer og hp etter ha lest et av "de dype" innleggene dine! Og du er s modig, som trr trykke p publiser!

Tusen takk for at du deler Linn!

Mina | 11.01.2012 | 15:32

Vil bare si du e fantastisk Linn!!!! Skjnner ikke hvordan du har klart blitt s fantastisk m tanke p all motstanden.. du e vel som blomsten lvetann- kommer seg opp selv gjennom asfalten =) ST P!!! Elsker bloggen din <3

Eva | 11.01.2012 | 16:04

Takk for at du er den du er Linn!

Du er fantastisk p s mange mter, men du vet det ikke selv. Ikke enda ihvertfall..

En kjilsje kanskje, men du kommer til finne en mte bli deg selv igjen p og da

vil livet se lysere ut! Skap dine egne minner med Malin og med vennene dine - familie

er ikke alltid blod, men de du velger selv! :)

Jeg hper du fr det bedre snart og innser at du er helt utrolig og 100% unik!

Stor klem fra meg <3

Marte | 11.01.2012 | 16:28

Du vakre vakre unge dame! For et flott og modig innlegg. Nok en gang sitter jeg med trene i ynene og funderer p hvordan du klarer alt du gjr.

Tusen takk for at du deler med oss, vi er glade i deg! Alt ordner seg <3

ingvild | 11.01.2012 | 16:33

Sender deg bare en stor klem jeg, tror jeg. *varmklem* :)

Mariann | 11.01.2012 | 16:36

Linn, du er s FANTASTISK FLOTT!! Du er vanvittig sterk!

Og det er aldri barn sine feil. Det var aldri din feil.

Alexandra | 11.01.2012 | 17:05

Kjre ste linn! har flgt bloggen din fra starten, vrt "sammen" med d i bde opptura nedtura, uansett kor rart d hres ut.. du har hatt mine tanka og medflelse med p veien..

D e frste gangen kommenter p bloggen din, men d e vel strengt tatt p hy tid..

DU e god! du treng aldri vr god nok.. kem e d som bestem ka som e godt nok??

Ordet NOK ska man ikke fokuser p, si, legg vekt p, eller i det hele tatt tenk p.

Du e god akkurat snn som du e d hold i all evighet framover.

har mest lst bare gi d en stor klem, fortell d at d kommer til g bra tilslutt :)

Nathalie. | 11.01.2012 | 17:26

Du er s vanvittig sterk og s utrolig moden, Linn! Men du har vell kanskje p sett og vis ikke hatt noe annet valg enn vokse opp p 1,2,3 i forhold til dine jevnaldrede. Du har hatt ett enormt ansvar og en stor byrde p deg fra du var lita jente, ser det ut til. Og en slik byrde og ett s stort ansvar burde ikke noen barn f kjenne p.

Gang p gang nr jeg leser det du skriver, s rrer det noe langt inni meg. Jeg blir s stolt av deg, enda jeg ikkje kjenner deg. Du virker s utrolig moden, fornuftig og god rett i gjennom. Er ganske sikker p at Malin kunne ikke vrt mer heldig enn f akkurat DEG Som mor!

Men en ting m du huske p, Linn; Det er p tide at du begynner ta ansvar for deg selv, bry deg om deg selv, tenke p deg selv! Du kommer til g til grunne visst ikke. Elsk deg selv for akkurat den du er, si nei til ting som suger energien ut av deg, og st opp for deg selv! Det er frst nr man har det bra med seg selv at man kan ha det bra med andre. Og husk; Selv om man har samme blod og DNA, s betyr det ikke at man M g overens med hverandre. Jeg vet selv hvor vondt det kan vre, men tru meg; Alt ordner seg til slutt..

Stor klem! :)

| 11.01.2012 | 17:33

husk p at du er bare et menneske Linn, du kan ikke gjre alt perfekt. du er allerede perfekt, nettopp fordi du er fdt. jeg vet det kan vre harde tider, da alt bare er rvva, men se fremover, og tilbake p det gode, som du har ftt til. fikk ikke du til en ting i gr, sa du? neivel, da var ikke det meningen. du er kommet s mye lengre enn mange 19 ringer, du har en datter, som du elsker, og som er helt tydelig at er gjensidig. jeg tror du m vre verdens beste mor.

Ella78 | 11.01.2012 | 17:51

Stor klem til deg, for at du tr, for at du er og for at du fins!!

Ida | 11.01.2012 | 18:30

Kjre Linn!

For et fantastisk menneske du er. Det er utrolig tft av deg skrive akkurat hva du mener, fler og hvordan du har det. Jeg mener det er bra at du har skrevet akkurat dette innlegget, da det kanskje kan pne ynene til de rundt deg, kanskje de ser at det ikke alltid er like greit vre Linn heller...

Malin kommer til f et fantastisk liv, sammen med en mor som hun VET er glad i seg:)

<3

ingvild | 11.01.2012 | 19:15

Igjen viser du at du er s fantastisk sterk, jeg blir helt mlls jeg. Syns det er s bra at du klarer vre s pen og rlig, og ikke minst er det tft gjort av deg og si akkurat hva DU mener og fler. Kjenner meg igjen i noe av det du skriver, du er IKKE alene.

Malin vet at du er glad i henne uansett, og hun er veldig heldig som har deg til mamma <3

Jeg hper virkelig at ting ordner seg for deg veldig snart-og det vil det gjre til slutt uansett!

Husk p at vi lesere er glad i deg <3

Lilly Nilsen | 11.01.2012 | 19:32

Det er ikke ofte jeg kommenterer p blogger, men n mtte jeg bare.

Det er ufattelig trist alt det du har gtt igjennom og at du fikk den barndommen ingen barn fortjener! Du er s ufattelig sterk og du burde vre stolt av deg selv, Linn!

Husker nr vi var mindre og lekte med sm rumpetroll, du har alltid vrt en nydelig jente.

Jeg vet at Malin ikke kunne hatt en bedre mor enn deg og at du alltid vil sette henne frst, hun er heldig som har deg som mamma :).

St p, jeg vet du klarer det!

Elise | 11.01.2012 | 20:13

Det er sikkert mange andre som har skrevet det samme over, men jeg skriver det likevel, jeg: DU ER STERK!:)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive her...har lyst skrive noe utrolig fint til deg, for her sitter jeg med trer i ynene, og det er ikke en gang jeg som har det vondt og flt. Mitt liv har vrt et eventyr i forhold til ditt virker det som.

Jeg ser s utrolig opp til deg!!

Hper at alt blir bedre, at du klarer n dine ml og at du klarer bygge deg opp igjen. Uansett hvor lang tid det tar, s hper jeg at du ikke mister motet, for er det noen som fortjener at alt blir bra igjen, s er det deg! :)

Takk for at du delte dette <3

Eli | 11.01.2012 | 20:23

S ufattelig imponert over deg Linn! Du er ei fantastisk jente, som br vre stolt over deg selv! St p!

Lene | 11.01.2012 | 20:29

Kjre deg.. S bra at du har skrevet dette innlegget. Uansett alt du har opplevd, s har du alikevel blitt en utrolig oppegende jente. Jeg blir s imponert over deg. Og det vre dnn rlig, det er S VIKTIG! Jeg vet s godt hvordan det er fle lojalitet til mennesker som egentlig ikke fortjener det helt. Det at man skal mtte forstsegihjel p sine egne foreldre, hvorfor de har gjort det de har gjort, alle unnskyldingene og forklaringene... Som har frt til at man har opplevd ting man ikke burde opplevd. Som har gjort at man har utviklet seg annerledes enn hvis man hadde trygghet og stabilitet i livet.. P et tidspukt har man lov til konfrontere den det mtte gjelde og si at det ikke er greit ha vokst opp p den mten! Uansett unnskyldninger! Et barn skal aldri ha ansvar for forst en voksen sine handlinger. Det er den voksne sitt ansvar srge for trygghet og stabilitet, i tillegg til kjrlighet og omsorg!

Du m fortsette g til psykolog, det vil hjelpe deg. Du har s mye komme med Linn, og du fortjener ha det bra. Jeg heier p deg! Du er fantastisk!

Hege | 11.01.2012 | 20:36

<3

Mina | 11.01.2012 | 21:58

Mot, srbarhet og rlighet. Det er det dette blogginnlegget brer preg av. Vr stolt av deg selv for at du har startet bearbeide alle inntrykkene. Et skritt av gangen kommer du deg fremover!

elisabeth | 11.01.2012 | 22:40

<3 Klem til deg

Elisabeth | 11.01.2012 | 22:45

Har ikke ord. You go girl!!!

Kjre ste deg, du er fantastisk..

<3

Ine | 11.01.2012 | 22:49

Jeg leser bloggen din fast, Linn, men har aldri kommentert fr. Vil bare si at du viser stort mot, enorm intellekt og refleksjon. Du har ingenting fle drlig samvittighet for, men jeg ser jo at det er det du forstr selv n. Fortsett vre pen og rlig, og beskytt deg selv. Du og Malin er en liten familie, vern om dere, st p. Du er en fantastisk ung jente og mor, nettopp fordi du er s rlig, omsorgsfull og smart! Tiden kommer hvor datteren din kommer til vre like grenselst stolt av deg som du av henne. All lykke til deg!!

Marte | 11.01.2012 | 23:33

Husk: Du er alltid god nok <3

| 11.01.2012 | 23:56

Helt fantastisk rrende, sterkt, og samtidig fint og lese. Fint i den forstand at du er rlig. Du er sterk Linn, ikke la noen si noe annet. En fantastisk mor er du ogs. tenk p alle barna der ute som du har gitt et ansikt. noe m gjres, ingen fortjener noe snt. st p linn, vi er mange som heier p deg!

Susanne | 12.01.2012 | 12:08

Sett nesa fremover og skap det livet du nsker for deg selv og Malin. Fortiden kan man ikke gjre noe med likevel.

Lykke til videre Linn:) Du er FLOTT.

I..... :) | 12.01.2012 | 18:18

Du ER utrolig sterk, Malin! Jeg sitter her og kjenner meg s igjen i bde barndommen din, rusmisbruk og svik (ja, for det er jo nettopp det det er), det bli kastet frem og tilbake, skulle bli kjent med nye mennesker om og om igjen.. Og det skulle fremst som ett sterkt menneske, gjerne sterkere enn alle andre, bare fordi det er slik du er vant til mtte vre, nettopp sterk. Uavhengig av alle andre, s for din egen skyld. Det feile, sette all skyld p deg selv fordi alt ikke blir "perfekt". Trene bare triller, for det er nettopp slik jeg fler meg. Som ei mislykka lita jente som streber etter bli like god som alle andre, streber etter bli "godkjent" av mennesker rundt, som ikke vet hvordan jeg har hatt det opp igjennom. Det og hre at "jeg er glad i deg" osv har jeg ogs alltid hrt, men sviket fra de nrmeste har blitt gjort flere og flere ganger. Men er det da en skal tenke at handlinger er sterkere enn ord? Eller skal en da bare akseptere at foreldre og familie har gjort sine feil, og tro p dem?

Huff, dette ble langt.. Men du skal vite at du er en utrolig inspirerende blogger, og virker som ei fantastisk flott jente, som prver allt du kan for gjre det beste for deg og dine :) Og du er UTROLIG heldig som har ei st datter som sikkert ikke forstr allt, men uansett nettopp kommer og sier at hun er glad i deg, gir deg en god klem og lyser opp hverdagen din, bare p grunn av at hun virkelig elsker deg :) ST P!!!

| 12.01.2012 | 18:21

<3 Ein kjem seg ikkje framover fr ein kan legge fortida bak seg.

Stine | 12.01.2012 | 19:28

Linn, vet du at du er et lvetann-barn? Er ikke det et flott uttrykk?! Det henviser til lvetannens unike evne til vokse overalt, gjennom betong og asfalt, og hvordan den alltid kommer tilbake, uansett om man prver knekke den ned! En lvetann kan vokse p steder hvor det ikke egentlig skulle vre fysisk mulig. Det mer moderne uttrykket, for barn som vokser opp til klare seg godt, til tross for en barndom som gir drlige ods, er "resiliense". Dette "fenomenet" finnes det masse bker om, og masse forskning p, og jeg ser for meg at du kanskje kunne like lese om det (: Men det m du jo tenke p selv s klart.

Jeg er ikke s overrasket over hemmeligheten din, det var dette jeg hadde gjettet at var problemet, men det er veldig sterkt av deg fortelle s pent, og jeg hper det har gitt deg den hjelpen og lettelsen du nsket deg. Ha ikke drlig samvittighet for dette, men bruk det i arbeidet med komme over barndommen din! (:

Kos deg med Malin, og ta vare p deg selv, og har du noe omsorg til overs, s ta deg litt av lillessteren din, hvis problemene du opplevde fremdeles er gjeldende i familien. Det gjennomgende kjennetegnet ved resiliensbarna, de som klarer seg fint, er at de har hatt minst n oppegende/frisk og stttende voksen, som har brydd seg genuint om dem og tillat dem kjrlighet og tillitt. Det kan vre alt fra en oppmerksom lrer, treneren p laget, den snille naboen eller farmor - eller storesster. For deg gjetter jeg p Ragnhild og Jan (:

Og alle sammen (ser mange her mener kjenne seg igjen), det er ingen skam g til psykolog. Man trenger ikke vre gal eller helt p bunn i livet for oppske noen snakke med, jeg skulle nske folk la terskelen for ske hjelp mye lavere, for da kunne mange hatt det s mye bedre, mye tidligere. En psykolog er en samtalepartner og veileder, ikke noe skumlere enn det!

Andrea | 12.01.2012 | 21:48

Det er innlegg som dette som gjr deg til et forbilde og en blogg som det virkelig er verdt lese. Du er s sinnsykt sterk og viser det gang p gang! Varm klem til deg!

Elin-Marie | 12.01.2012 | 22:32

S flott at du fr det ut! Sikkert vondt lese for dem som fler seg truffet - men det er IKKE ditt problem! Du gjr dine ting og str for det, og slik m de st for sine! St p, pass p Malin, fortsett vr den gode jenta jeg har ftt inntrykk av at du er :-)

June | 13.01.2012 | 10:37

"Thoroughly unprepared, we take the step into the afternoon of life. Worse still, we take this step with the false presupposition that our truths and our ideals will serve us as hitherto. But we cannot live the afternoon of life according to the program of life's morning. For what was great in the morning will be little at evening. And what in the morning was true... at evening will have become a lie."

Kjre, Linn. Takk for at du deler det du brer inni deg med oss.

Jeg har n film, som jeg nsker at du ser en dag du har ro og fred rundt deg. Den heter The Shift, med Wayne Dyer. Den kan skes opp p Youtube og kommer der i tolv klipp.

Jeg kan ikke forklare i ord, hvor mye den filmen betyr for meg og mitt liv, som heller ikke har vrt lett.

Takk for at du er deg. Vennlig hilsen June.

Lotte | 13.01.2012 | 17:08

Kjreste Linn, du er s sterk. Jeg har ikke ord for hvor flink og fantastisk du er, uansett hva du tror om deg selv. Personlig triller trene hver gang du skriver ned flelsene dine, fordi jeg bryr meg s om deg, selvom jeg ikke kjenner deg personlig - kun gjennom bloggen. Jeg hper virkelig at du en dag finner ro i kroppen og tankene dine, du fortjener ingenting annet enn kun det beste.

Noen ganger er alt som trengs ta seg selv i nakkeskinnet og gjre ting man ikke vil, i dette tilfellet snakke om flelsene dine til psykologen. Jeg nsker deg lykke til med hele mitt hjerte, ikke gi opp.

Tusen takk for at du lar oss slippe innp deg. Stor klem

Sukkerspiinn | 14.01.2012 | 16:11

Det er ikke lett vite hva man skal skrive tilbake p et snt innlegg. Men det var flott. rlig og flott. Det er et skritt i riktig retning kunne skrive om det, sette ord p det uten f enormt drlig samvittighet etterp. For det er ikke din feil, og du har all rett til f det ut. Du har all rett til vre rlig om det, for det blir ikke bedre av skulle holde alt skjult.

Hvis jeg skriver mer n kunne det blitt en milevis lang kommentar, men det skal jeg spare deg for. Jeg ville bare si at det var et bra innlegg, og at DU er flott. P tide at du fr ut all dritten, at du blir fri fra alt som har holdt deg fast. Snn at du kan vre den fantastiske jenta du er uten bre p alt du i utgangspunktet ikke burde trengt bre p.

Marit | 15.01.2012 | 17:06

Du har ftt meg til grte s mange ganger. Jeg vil s gjerne f deg til le. Av hele hjertet.
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits