Linn Thorsen

Hei!
Døgningen gikk ikke helt som planlagt, var fortsatt våken når klokken rundet halv fem i natt.
Ikveld derimot, dødstrøtt!
Så straks dette er publisert, er det drømmeland next.
Det gikk hvertfall veldig bra igår, full klaff.
Og det har jo alt å si :-)
"oi, jeg har aldri skrevet to fulle sider med stikkord på første samtale før".
Gikk kjapt igjennom livshistorien min fra begynnelsen til nå.
At hun også foretrakk samtale foran medisiner, og selv mente at søvnproblemer osv er et resultat av litt for mange traumatiske ting, på litt for få år var godt å høre. Det er igrunnen samme reaksjon hver gang jeg forteller.
Denne gangen skal jeg ta det til meg, at det er godt gjort å fortsatt være oppegående og fungere bra.
For det gjør jeg, det er lenge siden jeg valgte å bruke det som har skjedd til noe positivt, at jeg heller skal vokse på det, fremfor å la det spise meg opp. Ingen tvil om at dødsfallet og flyttingen gjorde at det kom mange reaksjoner, det ble to veldig omveltende ting på en gang, en helt ny hverdag og på mange måter et "nytt liv"
Men jeg angrer ikke, det er nå ting virkelig endrer seg. En ting er jo å leve med det, og holde ut, det er noe helt annet å faktisk oppleve at ting for en gangs skyld ordner seg og at mange av tingene som har vært vanskelige forsvinner fordi man ikke lenger står alene, eller står oppi det som har vært problemet. 

Egentlig, så tror jeg at jeg har sluppet billig unna.
Jeg har ikke angst, jeg har ingen psykisk sykdom, jeg har ingen rusproblemer, ingen tvangstanker eller nedsatt funksjon. Jeg har bare søvnen, og det er jo heldigvis ikke hver natt, det er jo bare i perioder.
Det kunne vært mye verre!

Mye takket være denne lille frøkna!
Tror egentlig aldri hun kommer til å forstå hvor mye hun har gjort for meg, bare ved å være til.

God natt :)