Det verste med å være mamma.

Det er faktisk kun to. To ting jeg vet at har festet seg veldig hos Malin.

Den ene er dagen vi fikk beskjeden om at Petter lå død hjemme.
Når jeg sto på terassen, glad og fornøyd mens jeg skrudde opp nye hagemøbler.
Når Hannah og Malin satt i hver sin balje i dusjen, og koste seg.
Når vi enda ikke visste at alt skulle bli snudd på hodet.
I det mamma satte seg ned, og tårene begynte og trille forsto jeg at alt kom til å bli anderledes.
"Han er død Linn, Petter er død".

Jeg har alltid forestilt meg hvordan det blir når noen av mine nærmeste dør, at jeg kommer til å kunne ta meg sammen, holde tårene tilbake til jeg er alene. Men sånn ble det ikke.
Tårene fosset, jeg klarte ikke å holde det tilbake.
Jeg visste at veldig veldig snart, kom Hannahs verden til å bli snudd opp ned, og at ingenting kom til å bli det samme.
Så jeg gråt. Jeg gråt gjennom telefonsamtalen til farmoren hennes, jeg gråt gjennom telefonsamtalen til Stine og jeg gråt til Roger kom og hentet Malin, og Stine hentet Hannah.
Jeg kan ikke huske at jeg tok noen av dem ut av dusjen, eller at jeg kledde dem.
Jeg husker bare hvor lange minuttene var fra jeg la på, til han faktisk sto der.
Og at jeg prøvde alt jeg kunne å ta meg sammen, men at det ikke gikk.
Malin så det, hun så alt. Og seks måneder etter, snakker hun fortsatt om den dagen i det hvite huset, når mamma var så lei seg fordi morfar dro til himmelen.  


Den andre episoden skjedde når jeg skulle hente Malin forrige gang, når jeg hadde hatt den verste natten på veldig lenge. Når søvnen aldri kom, og tankene aldri sluttet å gå innpå de temaene jeg jobber hardt for å stenge ute.
Når jeg syv på morgenen satt foran kjøleskapet og gråt til jeg var tom for tårer fordi alt føltes håpløst, og uoverkommelig.  
Fordi der og da føltes det som om ingenting kunne bli bra, noen gang.
Det var så mye som gikk galt den dagen. Så når jeg satt på toget, og oppdaget at jeg hadde glemt telefonen hjemme, og at toget var forsinket uten at jeg fikk sagt ifra. Når alle på toget myldret ut som en overfylt maurtue hadde jeg ikke sjans i havet til å finne Malin og pappaen i alt kaoset. Da tenkte jeg at jeg burde blitt i senga.
Jeg fant dem over tjue minutter etter. Malin gråt hysterisk, hun trodde ikke jeg kom.
Da ble begge to så lei seg, og hun var så fortvilet at det sitter brent fast enda.
De to episodene snakker hun om nesten hver kveld, og jeg kjenner klumpen i halsen like godt hver gang.

Jeg kunne ikke gjort noe anderledes, men det ble en kraftig oppvekker på at det vil komme flere sånne episoder, som kommer til å sette seg fast. Ikke nødvendigvis på grunn av noe jeg gjør, eller sier - men av andre.
Jeg kan ikke beskytte henne for alltid, jeg kan ikke være der og holde rundt henne og si at alt ordner seg.
Og det, det tror jeg er det aller verste med å være mamma.

Det er skummelt å trykke  "lagre+publisert" for tiden.
Jeg føler meg sårbar, men samtidig så er det jo sånn det er ?
Når jeg skriver, så skriver jeg egentlig ikke så mye for å få råd eller tips, rett og slett fordi jeg har så mange gode og trygge mennesker i livet mitt, som jeg får nok av råd og tips fra når jeg trenger det at fremmede ikke alltid når inn.
Jeg blir bare irritert av dømming, av kritisering uten mål og mening. Dessverre så finnes det så alt for mange som enda ikke har kommet lengre, at de faktisk gidder å bruke tiden på å forsure det litt ekstra for en mamma, som prøver å blogge åpent og ærlig, fremfor rosenrødt og perfekt.
Jeg kunne også gjort det, blogget om bare de fine tingene.
Men det er ikke sånn det er. Alle har sine episoder, sine ting å slite med.
Og når man da gjentatte ganger kun leser om perfekte liv, med perfekte barn, perfekte menn og eventuelt husdyr så føler man seg som regel ekstra ille. Jeg vil jo helst ikke at folk skal føle det, etter og ha klikket seg ut herfra.

Jeg har hatt det ganske rart den siste tiden.
Jeg er så delt. På noen områder har jeg aldri hatt det bedre, mens på andre områder er det så sinnsykt bedritent innimellom at jeg sliter med å finne ut av det.
Det er vanskelig å sjonglere mellom Mamma Linn, datter Linn, søster Linn, venninne Linn, voksen Linn og bare 18årige Linn.
Jeg er jo mamma ett hundre prosent, samtidig som at man skal prøve å pleie seg selv litt også.
Utvikle meg, få ny kunnskap og komme meg et hakk videre hele tiden.
Problemet er at det har gått litt mye i "et skritt frem, to tilbake".
På mammafronten går det bra. 
Malin er på mange måter terapi, fordi når jeg er med henne så skrur jeg på pause-knappen og klarer å fokusere på bare henne. Er jeg alene, får tankene så mye fritt spillerom, og de skuffene som lenge har vært uåpnet har blitt åpnet fordi jeg ikke klarer å holde dem igjen lengre. 

Det aller verste er egentlig at jeg er så skuffet over meg selv.
Jeg trodde jeg skulle kunne legge alt bak meg, og være ferdig med det.
Men jeg er ikke det, det er så mange scener som spilles om igjen og om igjen i hodet mitt.
Så mange "hvorfor sa du ikke noe" og så mange "hvorfor kjempet du ikke mer i mot".
I så mange år har jeg klart å ikke virkelig kjenne på følelsene mine rundt alt som har skjedd, jeg har heller laget mine egne alternative slutter, og tenkt alt bort. Lest det bort.
Så kom den dagen, hvor alt ble forandret.
Hvor det ikke var en eneste bok, eller alternativ slutt som kunne få bort tankene fra alt som har skjedd.

Turen til legen var lang, på utsiden er det som regel spøk og morro med meg, men på innsiden er det som regel et mylder av følelser og tanker som krangler om plassen. Som prøver å ta fra meg smilet, og som prøver og spise opp gnisten jeg alltid har hatt.  Resultatet ble en psykologtime 7 Desember.
Forhåpentligvis begynner jeg å ta tre skritt frem, og et tilbake.
Medisiner er ikke aktuelt, ikke så mye som en sovetabelett.
Det er faktisk det jeg har fått tilbud om, hver gang jeg er hos legen.
Jeg svarte "hvis du har noe som ikke gjør at jeg får en enorm hangover,  våkner hvis Malin våkner og ikke føler meg på en annen planet i to døgn etterpå, så ja - takk!". Jeg fikk resept på stilnoct:
"Vanlige bivirkninger: Døsighet, hodepine, svimmelhet, forverret søvnløshet, fremovervirkende hukommelsestap (kan være i forbindelse med abnorm adferd), hallusinasjon, agitasjon, mareritt, tretthet, diaré, oppkast, magesmerter."
"
Mindre vanlige bivirkninger: Forvirring, irritabilitet, dobbeltsyn"
"
Bivirkninger med ukjent frekvens: De fleste av de psykiatriske uønskede effekter er relatert til paradoksale reaksjoner som: Rastløshet, aggresjon, sinne, vrangforestillinger og abnorm oppførsel. Nedsatt bevissthet, søvngange, avhengighet (abstinenssymptomer eller ?rebound? effekter kan oppstå etter avsluttet behandling), forandringer i kjønnsdriften. Ustø gange, legemiddeltoleranse (overveiende hos eldre pasienter og når zolpidem ikke er tatt som anbefalt), fall, muskelsvakhet, utslett, Overfølsomhetsreaksjoner med hevelse i ansikt, armer/ben, tunge og/eller svelg, kløe, hudutslett, svetting, forhøyde leververdier."
Nei takk. 

 
Samtidig så må jeg bare legge til at det er ikke sånn at jeg hele tiden har det kjipt, jeg har det bra 90% av tiden. Det er de ti prosentene på nattestid som tar piffen ut av meg innimellom.
Gud så frustrerende det er når folk sier "Skru av pcn, les en bok, skru av tlf, lukk øynene, tenk på noe fint, ikke ligg for lenge, ikke ligg for lite, ikke tenk, se en film, tell sauer" og what not.
Tror de virkelig, at jeg på mitt fjerde år med søvnproblemer _virkelig_ ikke har prøvd?
Det er ikke søvnproblemer å ligge våken en time og gruble litt før leggetid en gang innimellom.
Det er seriøse søvnproblemer å være på ditt sjette døgn med under fire timer søvn, mørke ringer under øynene og det ikke finnes noe i verden som frister mer enn en god natts søvn. For så ikke å få sove, uansett hvilken stilling man ligger i, hva man tenker eller hvor mange sauer man teller fordi kroppen er så anspent, og hodet så forbaska overaktivt at du til slutt sovner flere timer senere, ene og alene av utmattelse.
Etter og ha prøvd endel sånne runder på noen år, så kan du gjerne kritisere eller gi råd.
Men har du ikke vært der, så har du egentlig ikke så mye du skulle ha sagt.

Jeg har troen på ærlighet jeg, på å innse at man har et problem for så å ta tak i problemet.
Det er nemlig sånn, at de fleste har problemer. Skillet er bare at mange feier det under teppet og later som at de ikke eksisterer. Kommer dessverre ingen vei med det.  
Åpenhet folkens! Og en god dose sympati. Det kommer du langt med.

Nå skal jeg krype inntil den 103cm lange varmeputa mi.
Feber og stygg hoste, ingenting i verden som slår mammakos da.

Føler bobla er stukket hull på nå, så satser på at jeg kan logge inn hit i morgen og føle at jeg har gått to skritt frem, og ikke et tilbake. At jeg orker å skrive, fremfor å bare stenge alt inne.
Det kommer en ukesoppdatering også, vi har nemlig gjort veldig mye gøy, og hatt mye mamma og Malin tid denne uken. Mer om det i morgen! :)

(1,2,3 - publiser!) 





91 kommentarer

Ragnhild | 04.12.2011 | 02:50

Jeg synes du er tøff som er så ærlig Linn! Når det kommer til søvnproblemer, så føler jeg at jeg er en av de som kan uttale seg. Bare se på tidspunktet på kommentaren:) jeg kan få dager med bare 4-5 timer søvn i døgnet. Til slutt kollapser jeg, kroppen rister innvendig, og går på høygir. Utrolig ekkel følelse. Håper samtaler kan hjelpe deg med å få ro i kroppen nok til å få orden på problemet. Ønsker deg og Malin en koselig advent samt en fantastisk jul:))))

Lena Allertsen | 04.12.2011 | 03:01

Du e flott, Linn! <3

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 03:04

Ragnhild: Tusen takk for det :)

Jeg tror ikke det er så mye man kan gjøre, annet enn å få "skjelettene ut av skapet" og snakke problemene ihjel.

Alt vokser seg så stort på kveldstid. God jul til deg også <3

Pernille | 04.12.2011 | 04:52

Jeg er absolutt ingen lege, og jeg vet jo selfølgelig ikke hva du har snakket om med legen din ang søvnen, men lurte på om dere har snakket om/du har prøvd circadin?

Det er tabletter, med hormonet Melatonin (det hormonet som gjør at du får sove).

Jeg har noe som heter forsinket søvnfasesyndrom, som gjør kroppen min ikke helt forstår at jeg skal sove når jeg skal, og produserer derfor ikke nok melatonin, som må til for å få sove.

Siden dette bare er hormoner, så får du ikke noe hangover av de, og havner heller ikke i ''koma søvn''. Før jeg begynte å ta de, lå jeg gjerne i flere timer før jeg fikk sove.

Og tok utallige legebesøk før jeg fikk disse, og det var jo også det eneste som hjalp.

Bare et lite tips:)

Nå som jeg hadde skrevet ferdig, tenkte jeg på om jeg har misforstått, at du ikke får sove pga tanker, eller bare rett og slett fordi søvnen aldri kommer, men likevel. Da vet du det hvertfall:)

BritaS | 04.12.2011 | 05:20

Tøft gjort av deg å ver så åpen om ting, skal mykje til for å publisera sånne ærlige innlegg på internett, der faktisk alle kan lesa det..

Beundre deg! Stå på!:D

rodstilk | 04.12.2011 | 08:11

Jeg synes det er utrolig flott at du skriver så ærlig, du fortjener en enorm respekt for det! Stor klem fra meg. :)

Katrine | 04.12.2011 | 08:52

Huff, ingeting er verre enn lite søvn. En ting som hjalp meg var å bruke et sånn "øyebind", som man får på fly feks. Da blir jeg tvingt til å lukke øynene. Men du har sikkert prøvd det å. Uansett, jeg håper det hjelper å snakke ut om det og at det løser seg for deg :) Du er virkelig sterk!!

Randi | 04.12.2011 | 08:57

Kjære Linn!

Det krever en sterk person å være så åpen som du er. Jeg takker deg for alt du gir av deg selv! Det er det motsatte av en selvfølge å få ta del i litt av livet ditt. Jeg tror så absolutt det er mange som kjenner seg igjen i det du skriver, det gjør jeg selv også. Du hjelper noen, ingen kan vite hvor mange, men noen er det, garantert!! Igjen, takk!

Fortsett reisen som er ditt liv. En psykologtime eller 10 skulle jeg gjerne hatt selv også. Stå på, og vit at her er i hvert fall ett menneske som beundrer deg. Det er nok mange, mange flere der ute som gjør det samme.... Lykke til videre!!

SiljeK - kommenterer tilbake! | 04.12.2011 | 08:57

utrolig tøft og fra skrevet Linn! : )

Ann | 04.12.2011 | 09:14

Elsker ærligheten din! DU er en fantastisk mor!

Mona | 04.12.2011 | 09:45

Jeg har en kommentar ang det med sovemedisin. Jeg har selv hatt det slik som du så lenge jeg kan huske. Sovemedisin var aldri et alternativ. Men så havnet jeg hos en lege som sa noe som fikk meg til å tenke.. Greit nok at det er skadelig med sovemedisiner over lang tid. Men å ikke sove er faktisk også veldig farlig! Og når man har ligget våken natt etter natt i mange dager blir man så trøtt at man ikke får sove. Du skjønner hva jeg mener?

Det han anbefalte meg var å ta en sovetablett en kveld for å få sovet ut skikkelig en natt. For da kom jeg til å sovne lettere neste natt (uten sovemedisin) hjernen trenger hvile! Man takler alle hverdagens store og små utfordringer mye dårligere når man ikke er uthvilt. Søvnmangel fører til depresjoner og enda mer søvnløshet... Det der er en skikkelig ond sirkel.

Jeg gjorde som legen sa og det er jeg veldig glad for. Jeg fikk en god natts søvn. Og ja.. En mini hangover dagen etterpå.. Men ikke like ille som den hangoveren man får når man ikke har sovet. Jeg har sovemedisin liggende. Og i de periodene jeg sliter med søvnen i flere dager tar jeg en for å få rettet på søvnmønsteret mitt. Søvn avler søvn.. Å ta en sovetablett i mnd er mindre skadelig enn å gå årevis uten søvn. Jeg ser du har satt deg godt inn i bivirkningene av sovemedisin. Men du må også sette deg godt inn i bivirkningene av å alltid få for lite søvn..

Jeg har en eske med sovemedisin som jeg har hatt i over et år nå.. Og har over halvparten igjen.. Men bare det åmvite at jeg har noe som hjelper får meg til å slappe av bedre og sove bedre. Jeg anbefaler deg å prøve slik at du om ikke annet får hvilt skikkelig ut en natt før du bestemmer deg for å ikke bruke dem :) ønsker deg alt godt!

Kathrine | 04.12.2011 | 09:47

Ser du egentlig ikke ville ha råd, men en venninne av meg har også hatt svært vanskelige søvnproblemer, hun ble introdusert for noe som heter "kuledyne" som hun bruker som et verktøy for å få slappet av. Det holder henne unna sovemedisiner og hjelper henne når kveldene blir vanskelige. Muligens noe å sjekke ut?

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 09:53

Mona: Det er heldigvis ikke sånn hver natt, det er bare i perioder.

Hadde det vært sånn alltid, så hadde jeg nok tatt en sovetabelett i ny og ne.

Problemet er jo at jeg ikke vil/kan ta det så lenge jeg har Malin, og med tanke på at jeg har henne fire-seks uker i strekk så er det ikke så mye rom for det, eller lyst.

I og med at jeg aldri har brukt noe særlig medisiner, blir jeg så innmari slått ut.

Jeg har tatt sovetabelett tre ganger på de årene (imovane) og det var etter sinnsykt mange dager med lite søvn, til jeg ikke fungerte i det hele tatt. Da var jeg slått ut i to dager omtrent, og følte meg rett og slett helt på bærtur lenge. (roger hadde Malin). Så jeg liker det overhodet ikke, bedre å ikke få sove altså.

Så er jeg veldig imot medisiner av det slaget, så det blir bare dobbelt nedtur, etterpå. Men takk for tips uansett, alltid greit å høre hva som fungerer for andre, prøver bare å forklare hvorfor jeg ikke gjør det samme:)

Cecilie | 04.12.2011 | 09:57

Linn, jeg tror man må ha slike episoder i livet til barn, for at de skal forstå at mamma ikke alltid er like glad, at mamma også er et menneske. Et menneske som blir sliten og lei seg. Hvis jeg gikk over streken pleide mamma å si "Tror du at jeg er en robot som tåler alt å bare kan settes på lading?"

Du gjør er en helt utrolig mamma, for nydelige Malin. Nei jeg kjenner deg ikke,jeg har lest bloggen din fra starten av, men jeg er stolt av deg å den jobben du gjør å har gjort. Du er tøff som tørr å snakke om motgang i livet. Det er i motbakke det går oppover. Ønsker dere den beste jul&nyttår dere har hatt!

Mona | 04.12.2011 | 10:12

Da skjønner jeg godt hvorfor du ikke gjør det :) jeg har selv barn og hadde ikke kommet til å tatt det om jeg hadde blitt rar i flere dager etterpå ;) det hadde ikke gått.

Må bare si at jeg ikke er en person som bruker mye medisiner til vanlig.. Men blir heldigvis ikke helt slått ut de gangene jeg har måttet ta sovemedisin fordet ;) holder meg til penicilin og paracet de få gangene jeg har hatt bihulebetennelse. Ellers går det i vitaminpiller og tran gitt :)

Lykke til med sovingen :) og med datteren din. Kjempesøt jente! :) og du virker som en utrolig god, snill og smart mamma. Hun er heldig som endte opp med deg :)

Mina | 04.12.2011 | 10:27

Jeg blir bare imponert over alt du klarer å få til, og det står enorm respekt av at du skriver det her inne! Håper du finner ut av alt det som plager deg slik at livet kan bli hakke bedre enn det er nå for tida! :-)

Kine | 04.12.2011 | 10:32

Du er en flott jente Linn, du inspirerer meg virkelig!! Til og være 18 år er du så mye lengre fremme enn mange jeg vet på godt over 20, alle har problemer som du sier og at du faktisk klarer ta tak i de og gjøre noe med det er bare supert!!

Stå på!! :D Klem

Brit | 04.12.2011 | 10:33

Ville bare gi deg en gooo' klem og ønske deg en fin 2.søndag i advent! :-)

Ingvild | 04.12.2011 | 11:00

Det finnes mange ulike typer medisiner, og noen har kortere halveringstid og dermed mindre sjanse for å få "hangover". Jeg forstår godt at du er kjempebekymret, men du burde ikke slå det helt fra deg! Snakk ordentlig med lege igjen, og psykolog når du kommer dit.

Jeg har vært lik med antidepressiva, og det har vært helt uaktuelt for meg. Men har fått veldig andre perspektiver når jeg forstår at noen ting må jo til (i perioder), for å faktisk klare hverdagen.. Og det som står av bivirkninger gjelder heldigvis ikke for alle, og man kan få hjelp mot bivirkningene også :) Dessuten kan man jo alltids lete og finne til dere finner den tabletten som passer deg best. Som min psyk sa til meg: "hvis duhadde hatt astma, ville du ikke nølt med å dratt for å kjøpe astmamedisin da".

Lykke til!!

| 04.12.2011 | 11:02

Syns du er knalltøff som tørr å snakke om de vanskelige tingene så åpent, det gjør det mye mindre tabu. Selv om det er vanskelig å trykke publiser så gjør du det, og det står det respekt av. De brødhodene inne på bloggen din som kommenterer stygt vet ikke hva det vil si å ha det vondt - garantert. Good jul, Linn! Håper psykologtimer hjelper, det har de gjort for meg :-)

beate | 04.12.2011 | 11:05

Heisann, vil bare si at du er utrolig sterk Linn og at du er kjempe tøff som er så åpen og ærlig, og det er som du sier at åpenhet er viktig, for alt er ikke bare en dans på roser her i livet, og skjønner at det kan bli mye å tenke på en gang i blant. Alle har vi våre ting å slite med, og med å ha noen å prate med som man stoler på er kjempe viktig, godt å lese at du har mange rundt deg som støtter deg og hjelper deg.

Malin er en herlig jente og hun kommer styrket ut av disse episodene, dessverre som du sier kan man ikke skjerme de helt for sånne ting i livet, men så lenge dere får pratet om tingene så hjelper det Malin masse. Og du er en fantastisk mamma til Malin, stå på videre og jeg må si jeg blir imponert av måten du takler mammarollen på i så ung alder:)

Christine | 04.12.2011 | 11:18

Jeg har aldri likt deg.. Men for første gang fikk jeg faktisk noe ut av å klikke meg inn på bloggen din og ikke minst fikk jeg enormt med respekt for deg. Du får visst ikke livet servert på et sølvfat du heller.

Lykke til.

Pernille | 04.12.2011 | 12:03

Syns du er utrolig tøff som skriver åpenhjertig om dette! Det er nok noe folk ellers ikke ville snakket om til så mange! Syns du skal gjøre de du føler er riktig for deg og dine.. :) MAsse god bedring og lykke til, søta! :D

Cecilie | 04.12.2011 | 12:23

Hadde samme type erfaring som Malin da jeg var liten. En liten trøst er at jeg lærte at mamma også er menneskelig - og at jeg er stolt av henne for å ha vist meg det. Å miste noen er så vanskelig, men det hadde nok ikke vært bedre om du hadde lært henne å holde tilbake følelser. Du er en god mamma, Linn. Malin kommer til å bli like gammel som meg en dag (hele 20! :P) og være stolt av deg fordi du også - faktisk - er menneskelig.

anonym | 04.12.2011 | 12:36

Du er et forbilde Linn. Til tross for alt du har opplevd, klarer du alikevell å holde motet oppe, å ikke gi opp. I tillegg til de to episodene som Malin husker så godt, kommer hun nok aldri til å glemme den kjærligheten du gir henne. Den kommer til å sitte til hun blir gammel å grå, og tenker tilbake på oppveksten hennes. At du skal til en psykolog tror jeg vil være til stor hjelp, når du har så mye å tenke på er det godt å snakke med en person som ikke er involvert selv.

Martine | 04.12.2011 | 12:50

Sterkt av deg å skrive ut om dette, Linn! Respekt :-) Jeg tro de aller fleste har hatt det sånn en eller annen gang. Jeg har selv hatt søvnproblemer, fikk sovetabletter av legen. Men når man er alene om et barn, så funker ikke det.. Kroppen funket ikke dagen etter jeg tok dem.. Psykolog var det som skulle til. Jeg sover bedre enn noen gang. Håper det ordner seg for deg!<3

| 04.12.2011 | 13:06

Det er så mye å holde styr på, så mye å være, så mye å gjøre.. men du er flink, du er bedre enn best. Du er fantastisk, Linn! :-) Og det du skriver om her er noe jeg og kjempemange andre kjenner oss igjen i, på både like og ulike vis :-)

Andrea | 04.12.2011 | 13:35

Du er fantastisk, Linn! Har lest bloggen din så lenge jeg kan huske, og det går ikke én eneste dag uten at jeg sjekker den! Du inspirerer så mange, og det er jeg så utrolig glad for :-)

Line | 04.12.2011 | 13:37

Syns du er flink Malin!:) Du gjør alt du kan få gjort, og det er helt vanlig at man ikke alltid føler at man strekker til, det kan jeg garantere gjelder alle uansett bakgrunn! Du har en kjempe skjønn datter som jeg er sikker på har det helt topp:) Det er vanlig at barn snakker om ting de har latt seg merke. Husker jeg var liten, og mamma mistet meg av synet på et kjøpesenter, jeg var livredd og den episoden merket meg for jeg trodde hun hadde forlatt meg. Andre ting har vært nå jeg fikk min første søster, jeg var overbevist om at mamma og pappa ikke var glad i meg mer og lå ofte og gråt. Og jeg har ikke tatt noe skade i ettertid! Man er alle mennesker, og det er mennesklig og feile av og til. Og man skal selvfølgelig skjerme barna så godt man kan, men av og til kan det kanskje være greit at de forstår at verden ikke alltid er rett også. Men nå har ikke jeg opplevd noe veldig traumatisk, men i den alderen var dette omtrent livets undergang for meg husker jeg. Når det gjelde søvnproblemene så skal jeg fortelle at jeg sliter akkurat med det samme. Helt siden jeg har vært baby( mamma har fortalt) har jeg ikke vært glad i å sove. Jeg kan legge meg 11 og ligge våken fram til kl 3-4 før jeg sovner, og det kan skje flere netter på rad. Det er veldig kjedelig, men jeg har innsett at jeg ikke er et menneske som trenger 9-10 timer søvn, kanskje ikke 8 heller, men får jeg 7 er det perfekt, men 4-5 er for lite. Jeg har av og til tenkt at jeg kanskje burde spørre om sovepiller, men har slått det fra meg for jeg tror også man bare kommer i en ond sirkel. De pillene er ikke helbredene piller, men lindrene. Men jo, ponge er at jeg har funnet en måte som fungere ganske bra. Jeg må nemlig være i mye aktivitet på dagen. F.eks kan jeg ikke gå hjemme en hel dag uten å ha bevegd meg ut døren, da kan jeg garantere meg selv at jeg får dårlig søv, for noen ganger føles det som at det er "vondt" å sove om jeg i det hele tatt gjør det. Så jeg må være i aktivitet. Det er litt vanskelig av og til fordi jeg er student og må sitte mye på baken, og jeg tillater meg selv og sove lenge selv om jeg vet at jeg får bedre søvn og energi midt på dagen om jeg står opp tidlig uansett om jeg har sovet dårlig, lite eller mye. Faste leggerutinger og morgenrutiner er viktlig for meg og kan være et tips til deg også, men skjønner at det er verre om man har barn, men har lest av og til at dere sover lenge, kaskje det kan være en ide og prøve å stå opp til faste tider uansett menge søv og kvalitet. Det er hvertfall et tips jeg benytter meg av og det funker fantastisk for da blir jeg trøtt om kvelden, selv om jeg aldri omtrent får "perfekt" søvn. Trening er også genialt, og noe som også er nyttig er å ikke ligge i sengen på dataen før man legger seg eller spille spill på mobilen i sengen, det er ting jeg har gjort og da får jeg aldri sove fordi blir litt gira på en måte. Lykke til, du er fantastik!:)

M | 04.12.2011 | 14:06

Jeg sover 4-5 timer hver natt. Har gjort det siden februar/mars, tenker jeg. Jeg tar sovepiller, eller histaminer, av og til. Prøver å begrense det til 1 til 2 ganger i uken. Forstår at det ikke er like lett med barn, men jeg våkner like lett med de sovepillene jeg tar som uten - 5-6 ganger hver natt. De skal bare hjelpe til med å sovne litt fortere om kvelden.. Og det gjør de altså, dersom jeg tar de 1-2 timer før leggetid og ikke stresser før jeg prøver å sove. Stor forskjell på 4 timer og 6 timer. Jeg føler meg også helt fin morgenen etter, og jeg får alltid hengover av dimensjoner av alle andre sovepiller. Kanskje verdt forsøket? (:

Martine | 04.12.2011 | 14:45

Du e så utrolig tøff Linn, beundrer deg veldig mye! det kan ikke ha vært lett å publisere dette innlegget. Helt siden den dagen jeg fant bloggen din, som er veeeldig lenge siden nå, så har jeg vært innom her hver dag, gjerne flere gang om dagen. Du skriver så ufattelig bra, og virker som et helt fantastisk menneske og ikke minst en fantastisk mor! Malin e heldig som har deg.

Sofie | 04.12.2011 | 15:16

For et herlig innlegg. Syns det er fint av deg å stå fram og legge ut et likt innlegg, du virker som en utrolig rutinert massa trass din lave alder. Er fast leser av bloggen din men er altfor sløv med å kommentere, det skal endre seg.

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 15:22

Ingvild: Jeg har vokst opp med mye misbruk rundt meg, så det er vel mye der det ligger også, endel sperrer der, ifht til medisiner. Men jeg satser på å finne ut av det uten, det er bedre å finne ut selve grunnen til søvnløsheten, og få ordnet opp i det, fremfor å bare sløve det bort med medisiner.

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 15:27

M: Jeg kommer nok til å prøve absolutt alt annet, før jeg tyr til noen form for medisiner.

Men takk for tips :)

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 15:31

Line: Jeg trenger helst 7-8, hverken mer eller mindre.

Og så går det bare i perioder, det er ikke sånn hver natt heldigvis.

Jeg er faktisk litt motsatt ang pc og spill på mobilen, den siste måneden har det fungert som "sovemedisin" å spille kabal på iphonen før jeg legger meg, sovner rimelig kjapt og som regel med telefonen fortsatt i hånda. Angry birds har motsatt effekt, så har sikkert mye med om man spiller et kjedelig spill å gjøre ;) hehe.

Ha en fin uke da, og takk for synspunktene dine :)

Ida Aleksandra | 04.12.2011 | 15:33

Kjempe fint innlegg, Linn. Skriving er en type terapi det også. Elsker å lese det du skriver, fordi du skriver så flott og levende. Gleder meg til ukesoppdateringen. :) Klem

Cecilie | 04.12.2011 | 15:40

Er du villig til å prøve healing da? Har hørt det har hjulpet mange!

Michelle | 04.12.2011 | 15:56

Syns det er helt fantastisk å komme inn her og lese at du er så dønn ærlig!

Det er vel mye også hvorfor jeg liker bloggen din. Du skriver ikke bare om livet som en dans på roser, men viser at du har noen fæle dager og store søvnproblemer.

Håper virkelig noen klarer å hjelpe deg med søvnproblemene dine etterhvert, uten medisiner!!

Du virker som en helt faktastisk jente , Linn! Håper alt ordner seg for deg :)

Stor og god klem <3

Ida | 04.12.2011 | 16:19

Flotte flotte Linn!

For et åpnet, intelligent og fantastisk menneske du er!

Takk:)

Christina | 04.12.2011 | 16:42

Kjempebra innlegg Linn!! Det er så bra at du er åpen. Et godt tips fra meg er å prøve en osteopat. Har en sønn som fyller 11 år i januar og har slitt med søvnen sin i de 11 årene han har levd. Mye kan skrive seg fra spenninger i rygg/nakke, og som fast leser her inne vet jeg at du har vært igjennom mye opp igjennom årene.

God jul søte du :)

Lille My. | 04.12.2011 | 16:46

Mamma= dårlig samvitighet.. for ALT. Små og store ting. Det tror jeg vi alle mammer kan samstemme i.

Men følelsene er ikke alltid rasjonelle Linn. Å vise følelser kan som du sier selv være bra for barn. Å se at ikke livet er en dans på roser. Og at vi alle er mennesker. Mamma og.

Jeg tror heller det er viktig å bare vise de gradvis deler av voksenverden, og ta seg tid og forklare og høre på på barnet.

Det er godt mulig jeg provoserer deg med å gi deg enda et tips du ikke ønsker nå, men hvis du ikke har prøvd, over lengere tid å gå til en form for behandling, om det være seg psykolog eller samtaleringer (samtaler med andre som har opplevd det samme som deg med veiledning av en psykolog el.) .. så gi det et forsøk. I noen år. Og hvis du blir irritert nå, så får du bare bli det. He he.

Det er viktig at du tar vare på deg selv, både for deg selv, vennene dine, familien din, og datteren din.

STÅ PÅ! DU ER UNIK :)

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 16:51

Lille My.: Jeg har gått innimellom, gikk et halvt år i fjor blandt annet. Men denne gangen er jeg mer motivert, og mer bevisst på hva jeg må gjøre noe med. Men takk, Lille My :)

Marita | 04.12.2011 | 17:04

Syns du er knall tøff som tørr å være så ærlig på bloggen din :-) For å være helt ærlig, så liker jeg bloggen din MYE bedre nå, enn på den tiden du var sammen med Roger. For da var alt perfekt. Jeg liker at du er ærlig, og skriver ting som kanskje mange kjenner seg igjen i, men ikke helt tørr å innrømme.

Hvis det er en trøst, så har jeg en sønn på snart 4, som også snakker om en episode enda, og det har han gjort i nesten et år. Han nevner det ikke SÅ mye nå lenger, så forhåpentligvis tyder det på at han holder på å glemme det, eller i hvertfall legge det litt vekk.

Det var en episode der en venninne av meg døde i en bilulykke, og jeg fikk beskjeden rundt barnetv tider, og måtte gå inn på rommet, sat meg i sengen og gren og gren. Jeg ringte mamma for å få hun til å hente Sebastian. Han merket at jeg var lei meg. Og snakker ofte om at "Mamma gråt fordi Line er i himmelen, og mamma savner henne".

Vi er ikke perfekte, Linn. Og jeg vet akkurat følelsen du sitter med - samvittigheten kan spise oss opp. Men barn må også lære at mamma også bare er et menneske, og mamma gråter også av og til.

Du er en flink mamma, Linn - det må du aldri tvile på :-) Og dette vil Malin glemme etterhvert - forhåpentligvis :-)

Klem til deg

Elisabeth | 04.12.2011 | 17:44

Vil bare gi deg et tips ang sovetab. Jeg tar truxal (gammel anti-depressiva som brukes som sovemedisin) i moderat dose, den gir ikke hangover, er ikke avhengighetsskapende og er ikke innsovningsmedisin. Den er gull for meg, fordi den sløver ikke slik at jeg ikke kommer meg på skolen, men den gir god søvn uten bivirkninger. Kanskje du skulle gitt den en sjanse? For meg har den funket like godt som de tyngre- og det er helt utrolig:)

Ragnhild | 04.12.2011 | 17:45

Synes du er tøff som sier det som det er!

Lykke til videre:-)

Linda | 04.12.2011 | 18:06

Du har så stor talang med dessa orden! Du får beskrivit det som föregår inne i ditt huvud på ett helt fantastiskt sätt! Det är en gledje att läsa din blogg pga detta. Jag skall hålla mig långt ifrån att ge dig några råd. Ville bara rosa dig för ditt öppna och ärliga sätt att skriva på. Stå på dig! Jag bland många sätter pris på det du delar med oss här.

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 18:09

Elisabeth: Det har egentlig ikke så mye å si hvordan den fungerer, eller hvor bra det er - jeg vil ikke ha medisiner, jeg vil klare å fikse opp i det uten. Og det klarer jeg forhåpentligvis også, med litt drahjelp :)

Maria | 04.12.2011 | 18:23

Vil bare ønske deg en fin adventstid og god jul! :)

tiriltutta ♥ en litt annerledes mammablogg | 04.12.2011 | 18:30

Kjenner meg så utrolig godt igjen i alt du skriver, er selv mamma til en liten gutt på snart 3 år og venter ei lita jente i februar. Har slitt mye med psyken min hele livet, og har aldri kommet meg 100% ut i arbeidslivet, og har store problemer med å være sosial i perioder. (har adhd, og sliter med angst og depresjoner i tillegg) Jeg har også mye dårlig samvittighet for at sønnen min har opplevd episoder hvor jeg bare har knekt sammen av utmattelse, og der og da er det utrolig vondt å vite at han har sett mamman sin på den måten. Men når jeg klarer å se ting litt i perspektiv så skjønner jeg at det er godt for han å vite at mamman hans er åpen og klarer å vise følelser. At hun bare er et menneske hun også, som gjør så godt hun kan. Det samme gjelder selvfølgelig deg også, du gjør så godt du kan Malin - og det er mer enn 100% bra nok! Du er fantastisk flink.

Jeg skriver også blogg fordi jeg vil sette fokus på mye av det som ikke er så bra, men det har blitt veldig vanskelig for meg fordi jeg har blitt støtt ut av familie og blir sett på som en lat, inkompetent idiot. Fordi de aldri har sett de sårbare sidene mine, så finnes de ikke i dems øyne. Men jeg tror det er viktig å fortsette å være ærlig, sånn som du også er, da kommer man rett og slett lengst. Det har iallefall alltid vært mitt motto.

Stå på du Malin, og fortsett akkurat som du gjør. Du er en av de veldig få bloggerne som jeg faktisk ser opp til, fordi du har vært igjennom så mye - men fortsatt så står du på to ben, og nekter å gi opp. Du er beundringsverdig.

Og når det kommer til medisiner så er jeg på mange måter enig med deg, spesielt når det gjelder sovemedisiner. Men jeg sliter utrolig mye med søvn i de periodene hvor angsten er som verst, og min vei ut av det helvetet var rett og slett antidepressiva. Nå som jeg er gravid, og har mått kutte ut medisinene, så er livet mitt helt forferdelig vanskelig igjen. Så det kan jo hende at sovemedisin bare ikke er rikitg medisin for deg. Men det vil jo en psykolog evt. finne ut av.

Masse lykke til, jeg heier på deg!

Aipai | 04.12.2011 | 19:43

noe som har fungert veldig fint for meg, uten å gi noe som helst "hangover" er bivirkninger,sammtidig som jeg har våknet lett, er rett og slett anbefalte produkter fra helsekosten. et produkt som heter "valerina forte" er en av typene som har fungert, men helsekosten har mange gode råd og tips, med dokumentert virkning og effekt, uten bivirkninger :)

Marte | 04.12.2011 | 20:20

Du er flink :)

malene eide | 04.12.2011 | 20:21

Stå på, Linn <3 Du er ei ufattelig sterk jente!

Jeanette Olsen | 04.12.2011 | 20:28

Jeg elsker det du skriver Linn, jeg elsker ærligheten din og måten du fremstår på.

Jeg kjenner meg også så sykt godt igjen,jeg sliter med det samme og kjemper meg igjennom det dag etter dag. Men en ting skal du vite og det er at det blir bedre,det er noe jeg forteller meg selv hver dag i tilegg til at det er alltid noen som har det verre enn meg.

Stå på,en dag blir alt bra..

Ingrid | 04.12.2011 | 20:39

Hei Linn!

Ærlig og godt innlegg som vanlig, du er virkelig god!

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver her om søvnproblemer, og ville si at jeg har blitt tilbudt et medikament som heter tolvon. Hovedproblemet for meg er at jeg sliter med dødsangst og derfor har store problemer med å sovne inn, samtidig som jeg er konstant stresset og aldri får en god natt med sammenhengende søvn. Det jeg har lest om tolvon og hørt fra bl.a. sykepleier, virker helt ok. De er ikke avhengighetsskapende eller noe. Kanskje du kan lese litt om de? Bare et tips :-)

Stå på videre!

| 04.12.2011 | 21:53

Fra en som har hatt søvnforstyrrelse siden jeg gikk på barneskole (Går nå på universitet), og har fortalt dette til deg flere ganger: Skaff deg melatonin hos legen. Det er søvnfremkallende hormon som gjør at du får sove en NORMAL natt. Du blir ikke slått ut, du får ikke sove tungt at du ikke våkner, du kan leve et helt normalt liv, det hjelper deg bare å sovne.

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 22:11

Ingrid: Jeg har lest meg opp på de fleste, tolvon er jo egentlig anti-depressiva, og har en rekke bivirkninger den vanligste er døsighet. Men fungerer det for deg, så er det jo supert :-)

Jeg vil bare ikke på noe som helst av medisiner, uavhengig av hva det er eller inneholder. Alt har bivirkninger, er potensielt avhengighetsskapende og kan tulle til mer enn det gjør godt når man en dag skal slutte. Det har jeg selv sett med egne øyne, nok ganger til at jeg velger en annen vei. Men igjen, kjempebra at det fungerer for deg :-)

Linn, mamma til Malin | 04.12.2011 | 22:13

Anonym: "Det er mer usikkert om melatonin har en direkte effekt på søvn, uavhengig av døgnrytmen vår. Hormonet har blitt lansert som et mulig sovemiddel, men resultatene av slik behandling er ikke særlig imponerende. Det er vanskelig å skille effektene på døgnrytmen fra mulige direkte effekter på søvn. Det betyr at selv om melatonin gir noe kortere innsovningstid, kan det skyldes effekter på døgnrytmen, og ikke på innsovningsmekanismer. De fleste data i dag tyder på at melatonin neppe vil få en stor betydning i behandlingen av søvnvansker, men pågående forskning vil gi de endelige svarene på dette." Kilde/mer info: http://www.lommelegen.no/322541/melatonin

Ikke aktuelt å bruke noe som ikke det ligger mye forskning bak i forhold til langtidsvirkninger, bivirkninger og effekt.

Annlaug Børve | 04.12.2011 | 22:18

Veldig bra skrive, Linn! Du er sterk!!

Nathalie. | 04.12.2011 | 22:28

Du er fantastisk, Linn! Husk det og husk på deg selv oppi alt det andre! Klem

Iselin | 04.12.2011 | 22:33

Utrolig bra at du er så åpen Linn :) Jeg sliter også med depresjoner og andre ting, og går på masse sterke medisiner. Utrolig skummelt og bale når man er så ung og skal måtte gå på så mange medisiner. Jeg merker at jeg er mye bedre nå, selv om det føltest en stund som jeg aldri skulle komme meg ut av det. Så bare vær tolmodig :) Du er sterk!

Elise | 04.12.2011 | 22:33

Synes du er så tøff, Linn! Etter å ha lest innleggene dine sitter jeg alltid igjen med en tanke om at "hadde jeg hatt tankegangen hennes, hadde livet mitt vært perfekt, for mine problemer er ingenting i forhold til dette og hva mange andre opplever"... Jeg føler meg fæl når jeg er negativ og lei av små dumme grunner, men jeg prøver å tenke positivt, jeg prøver å bli mer takknemlig for at jeg har det så bra som jeg har, og jeg prøver å ikke klage så mye. Det er jo en start :-)

Bloggen sin er som terapi :)

Forstår godt at du ikke vil ta den medisinen der altså! Det var da måte på hvor mange bivirkninger man kan få! Funker gjør det sikkert, men når man må sitte igjen med x antall bivirkninger etterpå, da er jo poenget nesten borte.

| 04.12.2011 | 23:00

Si meg, hvorfor skal det være farlig eller ha bivirkninger å ta melatonin? Det er et hormon som produseres naturlig. Er faktisk farligere å ta p-piller... Og det der er en artikkel, finnes 1000 andre artikler som motsier den artikkelen du har linket til

JulieAronsson | 04.12.2011 | 23:01

Hei Linn!

Jeg har brukt Melatonin siden jeg gikk i 7 klasse! Det vil si ca...ops...10 år faktisk! (wow jeg begynner å bli gammel!)

Min erfaring er at det funker når jeg bruker det rett. Altså, ca en time før jeg legger meg. Gjerne sammen med oppvåkningslys om morgenen. Har flere i familien dette har vært redningen for. Så jeg synes absolutt du bør prøve det. Du har ingenting å tape. Har aldri opplevd bieffekter av det. Men du må ikke forvente at det funker som vanlig sovemedisin, for det er jo bare ett supplement til søvnhormonet vi allerede har, eller har for lite av. Jeg for min del har nesten ingen produksjon av melatonin.

Har en medfødt søvnsykdom, og sliter veldig med søvn. Minner veldig om sånn som du beskriver det. Melatonin er det eneste som funker for meg. Du kan kjøpe det fra england også. Mye billigere en her i norge. :)

Hanne | 04.12.2011 | 23:17

å stenge alt inne burde ikke være aktuelt, kjære deg. Det er tøft å skille mellom alle rollene du har i livet ditt, og vanskelig prøvde forbildet du vil være for Malin. Men det du må vite er at du ER ett godt forbilde for Malin, og selvom hun ikke forstår så veldig mye nå, selvom hun snakker om ting som skjer, så vil hun forstå senere, og hun vil i tilegg se hvordan du har kjempet for at hun skal få en bra oppvekst ved å lese bloggen din senere. Du må vite at det er bedre å kjenne på følelsene, om ikke vil du aldri kunne gi slipp på noen av de. Personlig sliter jeg mye med søvnen selv, og for meg som bare er en vanlig ungdom som stortsett bare har meg selv å tenke på er det tøft, men det virker som du har gode støttespillere rundt deg så du må bruke de når det trengs! Lykke til, du er ett kjempegodt forbilde for din datter spør du meg!:)

Kristine | 05.12.2011 | 00:14

Du er den beste mammaen Malin kan ha, Linn. Du er fantastisk <3

Caroline Sofie | 05.12.2011 | 01:08

Du er helt fantastisk!

Håper det går bra med deg og at du finner ut av alt dette som plager deg og som gjør at du ikke får sove. Krysser både armer og tarmer (det rimer) for deg, og råder deg til å prøve å finne DIN måte til å fikse opp i dette på, uansett hvordan du velger å gjøre det.

Jeg er selv personlig kristen, og tror på Gud. Jeg har derfor en indre trygghet, og folder ofte hendende mine og ber. Jeg er vokst opp i en kristen familie, men har selv tatt valget om å tro. Dette med å ha noe å tro på, er en trygghet for meg, og det hjelper meg når jeg har det vanskelig.

Klem!

Mette. | 05.12.2011 | 08:12

Men hvis du ikke har det bra, og ikke vil gjøre noe med det.. hvordan tror du det kommer til å gå da?

Hanne | 05.12.2011 | 09:17

Utrolig tøft at du skrev dette, respekt. Du er fin du Linn. Klem <3

stine | 05.12.2011 | 10:51

Du skrev her tidligere at du klarte å sove en hel natt når Malin var hos Roger. Hva med å la Malin flytte dit for en periode (frem til sommeren f.eks) slik at du kan komme deg litt ovenpå og få livet litt på plass? Det virker som Malin har det bra og trives hos pappa og farmor og da burde det ikke være noe i veien for at hun kan være der.

Dette er ikke kritikk til deg som mor, men heller et tips til å få ting litt plass. Det er viktig å sette dine behov foran i blandt også, slik at du får energi og overskudd til å være en enda bedre mor for Malin.

Linn, mamma til Malin | 05.12.2011 | 14:31

stine:

Det er ikke SÅ galt altså, det er snakk om perioder hvor søvnen er dårlig, og det er uavhengig av om Malin er hjemme eller ei. Jeg sover bedre når hun er hjemme, og nå som hun sover hele natten fordi sengene hennes er hentet, så er hun det minste problemet. Det er ikke sånn at jeg har det sånn hele tiden, det går kanskje en mnd med bra søvn, så en uke med dårlig osv. Det er ikke sånn at jeg henger på siste verset, innlegget er skrevet over tid, og publisert nå.

Akkurat nå har jeg det egentlig veldig bra, Malin er den tingen jeg får til best og det som gjør at jeg får overskudd til det andre.

Jeg har mye overskudd for tiden, Malin har nettopp vært hos pappaen sin to uker, og nå er hun syk og ligger enten og slapper av eller sover 90% av døgnet. Så nok av både søvn og overskudd for tiden:)

Linn, mamma til Malin | 05.12.2011 | 14:34

Mette.: Ja men kjære deg, jeg skal jo gjøre noe med det! Første psykologtime er i morgen, og det er ikke de fysiske tingene, eller hverdagsfunksjonen min det er noe galt med, det er jo det at jeg har mye som er ubearbeidet som plager MEG, og ikke de rundt meg. Og det går utover søvnen, som jeg heldigvis kan ta igjen på dagtid akkurat nå, men alikevel - jeg vil ordne opp i det før det blir et stort problem, som går utover livskvalitet og gjør at jeg fungerer dårligere.

Kan vel ikke gjøre så mye mer enn det?!

Linn, mamma til Malin | 05.12.2011 | 14:36

Anonym: På samme måte som det sikkert finnes tusen akrtikler som motsier at det er bra igjen.

Det er jo opp til en selv hva slags risiko man vil ta, og om man vil ta tak i det som gjør at man sliter med søvnen, eller bare ta medisiner. Jeg sier jo ganske klart og tydelig ifra om at jeg ikke vil ha råd om medisiner, for det er ikke aktuelt for meg. Da trenger jeg ikke tusen tips om forskjellige sovemedisiner - for det er ikke aktuelt.

Jeg har lest meg opp på det meste som finnes, og ikke et av de er et alternativt. Så ellers takk:)

Ellen | 05.12.2011 | 14:53

Å du modige jente! Honør til deg for at du tør å være så ærlig, ikke minst med deg selv som er det allerviktigste! Det er slitsomt å være klok og analysenrende, I KONOW! Men bra og, egenskaper som er uvurdelige å ha .Lykke til og stor klem! Håper psykologen er bra!

Ida | 05.12.2011 | 15:07

Hei!

Jeg slet også lenge med søvnproblemer, nesten 5 år... jeg lå våken hele tiden og følte hodet bare var kaos, jeg snakket med venninner, skrev dagbok, telte sauer og leste bøker osv.. ingenting hjalp! jeg fikk også tilbud om medisiner, noe jeg ikke ville ta. det endte til slutt med at jeg gikk til psykolog og endelig fikk pratet skikkelig ut. og gud så godt det var! det var selvfølgelig ikke etter en time med psykologen, men etter hvert ble det bare bedre og bedre. nå sover jeg godt om nettene og jeg har fått ryddet i alle de rotete skuffene og skapene. et tips som faktisk hjalp meg: jeg fikk beskjed at psykologen og ta alt rotet i hodet mitt og gjøre det virkelig. jeg kastet alle klær og ting jeg hadde i skuffer og skap ut over soverom gulvet til alle skuffer var tomme, det skulle symbolisere at jeg var nyfødt og ikke hadde noe å tenke på. deretter skulle jeg begynne og samle minner. ofte har man minner i pyntegjenstander, smykker og klær eller bilder. jeg puttet ting på plass, de gode minnene brettet jeg pent sammen og fikset så det var kjempe fint og ryddig i de skuffene og hyllene. de vonde minnene jeg trodde jeg var ferdig med, men som jeg ikke var kastet jeg bare ned i skuffene og lot ligge som rot. etter hvert som jeg fikk ryddet opp i kaoset i hodet, ryddet jeg også i skuffene og fikk system både der og i hodet. dette høres veldig rart ut, men det er faktisk bare og gjøre noe psykisk til noe fysisk, og det hjalp meg. sier ikke at dette er noe som funker for deg, men det funket i hvert fall for meg. vet andre har hatt en bok med tegninger og bilder, der de har illustrert ryddighet og rot utover også.

håper det blir bedre for deg, for søvnproblemer er ikke noe man bare skal skuffe under matta.

mange varme klemmer til deg!

JulieA | 05.12.2011 | 15:08

Jeg har selv sterke søvnproblemer. Og det eneste som funker for meg er melatonin. Har gått på det i over ti år nå, og har ikke opplevd noen bivirkning.

Men dersom "problemet" ditt ikke ligger i at kroppen mangler melatonin, vil det ikke funke. Men dersom du ikke har prøvd det, vil jeg anbefale deg på det sterkeste å prøve det. Det har vært redningen for mange i min familie og flere av mine venner.

Jeg bestiller mine fra england, og det er bare melatonin. Ikke noe annet med melatonin oppi. De funker best for meg.

Vil også nevne at de ikke er avhengighets dannende, og du får ikke "hangover" av de :)

Malin :) | 05.12.2011 | 15:10

Kjempefint innlegg, Linn :) Stå på, du klarer dette !

Emilie | 05.12.2011 | 18:14

kjære Linn :) jeg kommenterer vanligvis ikke blogger, men klarte ikke å la være når jeg leste dette innlegget! jeg synes virkelig at du virker som ei utrolig flott og moden mamma, datter, venninne og ikke minst bare ei 18årig jente. Du oppdrar Malin på en helt fantastisk måte - jeg er mektig imponert.

Grunnen til at jeg kommenterer er for å berømme deg for åpenheten din rundt søvnproblemene dine. Livet er ikke idyllisk, livet er ikke en dans på roser, og det kommer aldri til å bli det. Jeg har selv slitt med depresjon/angst/spiseforstyrrelser i 4 år nå. Jeg er endelig på bedringens vei! Jeg valgte tilslutt å ta medisiner for søvnproblemene mine, vet godt hvor ødelagt man blir av altfor altfor lite søvn. Vil også påpeke at medisinene selvsagt ble tatt i samarbeid med psykolog, lege, psykiater og flere timer med terapi. Vil bare si at det hjalp meg veldig godt, men det er ikke for alle. Jeg skjønner godt din bekymring overfor hangover og Malin på natterstid. Jeg tror likevel at det finnes noe der ute for deg - du må bare snakke med riktig lege/psykiater/psykolog!

Jeg er veldig glad for å lese at du har fått time hos psykolog!

Du har opplevd mer enn vi kan ane oss, og du har vært FOR sterk FOR lenge. Man skal ikke trenge å være så sterk, så lenge. Nå får du endelig hjelp! Det gjør deg ikke svak, det gjør deg STERK. Det gjør deg så utrolig sterk og modig. Det er ikke lett å be om hjelp. Men med riktig hjelp kommer du til å bli en enda bedre mamma for Malin, en enda bedre søster, en enda bedre datter og venninne (om det i det hele tatt er mulig..:)

Stå på videre, Linn! Jeg vet at jeg ikke kjenner deg, men jeg ble likevel veldig rørt av dette innlegget :) er så godt å se at disse temaene som har vært tabulagt så altfor lenge, endelig kan begynne å komme opp mot overflaten. Man er aldri alene! Og DU er ikke alene :)

Camilla | 05.12.2011 | 20:03

åå, Linn. Ditta rørte meg virkelig!!

Eg lika ikkje at du har det sånn :/ Eg har sjølv hatt det jævlig....trudde eg heilt til eg leste dette innlegget, og då skjønte eg at det kan ikkje måle seg med kor jævlig du har det dei 10% av tida.

Stå på Linn, du kjem deg ut av det til slutt. Berre sjå frammover mot "lyset i tunellen" Dette går bra, du er sterk og eg har trua på deg :)

God Jul!!! :D <3

Thea | 05.12.2011 | 21:20

Du har ingenting å skamme deg over - snarere tvert imot. Jeg har lest bloggen din lenge, og blir utrolig imponert over alt du får til, måten du takler både hverdagslivet og alle andre ting; du er en kilde til inspirasjon hos mange. Om noe så bør du være utrolig stolt av deg selv - se på alt du har fått til!

Jeg er overhodet ingen lege, og selv er jeg ikke noe glad i tabletter av noe slag. Jeg har hatt migrene/stresshodepine i perioder i mange år, som gjør at jeg sliter veldig med søvnen i disse periodene. Noen ganger hjelper det å trene, andre ganger kan jeg like godt gi opp å sove uansett hva jeg prøver på. Og når man har slitt med dette lenge nok så blir det nesten en vane. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at i en hverdag med mye stress og bekymringer, så blir musklene anspente, og på toppen av dét ligger det flust med tanker og scenarioer surrende i bakhodet og går 24/7. Det er kjempeslitsomt, og søvn er viktig for både den fysiske og psykiske helsen. Personlig har jeg liten tro på healing og lignende (men det betyr ikke at det ikke kan virke!), men dersom du føler deg anspent og tense, så kan f.eks. massasje eller lignende være noe (hvis du ikke har prøvd det allerede). Evt. et vinglass for å roe nervene, som det heter seg, eller diverse kjerringråd. Men du har sikkert vært borti det meste her.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper at de gode periodene veier opp for de mindre gode. Du bærer på mye mer enn de fleste andre på din alder (vi er nesten like gamle), og du takler det mye bedre enn jeg noen gang kunne ha gjort. Stå på! (:

Miniogmy | 05.12.2011 | 22:25

Du har ikke ADHD/ADD da? hos jenter fremtoner ikke ADHD/ADD seg som hos guttter, med rare på funn og merkelig oppførsel, men som en roligere versjon.. jeg har det, og jeg har det sånn som du beskriver, i perioder, hodet jobber overtid, uroen ligger i kroppen som en krafig irritasjon. google det litt, du vil finnemye på nettet :-) Dette ordner seg garantert, som regel er det en "irritasjon" i psyken som er roten til det onde, og det kan jo hende at du har glemt det, og lagt det på etterbrenneren til du føler deg klar..?

Malin | 05.12.2011 | 23:41

kjenner meg så godt igjenn på noe av det du skriver, skulle ønske jeg kunne vært like åpen om problemer som deg. Jeg greier det bare ikke, kanskje en dag. Synes du er så sterk, beundringsverdig! stå på, Linn :)

Linn, mamma til Malin | 05.12.2011 | 23:52

Malin: <3

Linn, mamma til Malin | 05.12.2011 | 23:53

miniogmy: Nei, har nok ikke det- er mye jeg ikke skriver her, som er grunnen til at ting er som det er. Men satser på at det bedrer seg fremover :-)

Line | 06.12.2011 | 00:11

Du er en flott mamma Linn, og jeg elsker bloggen din.

Håper jeg blir en like god mamma som deg en gang :)

Malin | 07.12.2011 | 20:55

Jeg begynte å gråte når jeg leste det her. Det er akkurat sånn jeg har det, bortsett fra at vi ikke har samme bakgrunn på problemene. Du er utrolig flink og sterk! Og psykolog er nok veldig lurt, jeg har selv gått til psykolog fra jeg var 13-19 år, og nå har jeg begynt igjen (22 år nå). Det tar riktig nok litt tid før man merker noen virkning av psykologtimene, men det hjelper hvertfall meg litt. :) Det kan ikke slette alle de kjipe tankene mine, men jeg kan få ett litt annet syn på de. Lykke til Linn. Håper ting ordner seg for deg. Selv om det ikke virker sånn akkurat nå kanskje.

Stor klem til deg!

Lotte | 07.12.2011 | 23:00

Du er så vakker du, Linn. Uansett hva som skjer, så er vi her for deg. Vi lesere kan kanskje virke som tankeløse idioter som slenger dritt til "alt og alle", men når det gjelder dette - så vil du alltid ha vår støtte. Snakker selvfølgelig ikke for resten av Norge, men hos meg har du en spesiell plass. En helt spesiell plass, som kun er din.

Du er verdens vakreste! Stor klem

Linn, mamma til Malin | 07.12.2011 | 23:09

Lotte: Utrolig fint skrevet, Lotte!

Tusen takk <3

| 08.12.2011 | 17:24

Da jeg var mindre gikk jeg på Melatonin - noe kroppen allerede lager, men med de tablettene får man mer. Det funket utrolig bra, men nå veit jeg ikke om de gir det til voksen, var vel ikke mer en 12-13 år da jeg gikk på de. Utrolig bra skrevet forresten, du er virkelig flink til å sette ord på følelsene dine, gråten satt i halsen min på de fleste linjene du skrev. Du burde skrive en bok du!

samme som skrev ;08.des.2011, 17.24 | 08.12.2011 | 18:38

Og jeg kan med sikkerhet si at det melantoning funker fantastisk! Men jeg var jo midre - og det er ikke så mye forskning på det hos voksne. Med Melatonin fikk jeg faktisk de timene søvn jeg trengte uten noe form for "hangover" eller lignene. Veit også om flere barn som går på det, men igjen, BARN. Jeg har forstått det slik at du er villig til å prøve alt før medisiner - det skjønner jeg, men følte at jeg måtte skrive min erfaring med det - sånn i tillfelle det skulle bli et altarnativ. Håper du tar til deg til ordene jeg skrev i forrige komentar om melantonin, for ordene mente jeg virkelig!

| 09.12.2011 | 12:39

sitter alltid igjen med tårer rennende ned over kinnene, etter å ha lest de ærlige og personlige innleggene dine. du er en vakker kvinne både på innsiden og utsiden. jeg beundrer ditt pågangsmot og måten du oppdrar din datter. hun er heldig som har en så sterk mor som deg.

håper livet ditt blir lettere og at du en dag kan sove gjennom natten hver natt :)

Kristin | 10.12.2011 | 00:47

<3 gråter.

du er fin, du.
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits