Truth. Or dare?

Jeg ble som dere allerede vet, gravid som femtenåring.
Da flyttet jeg også hjemmefra, og var forlovet/samboer med pappaen til Malin.
Jeg hadde et bilde i hodet mitt, av hvordan resten av livet mitt skulle være.
Det skulle være det stikk motsatte av hvordan jeg vokste opp, det skulle være en familieidyll, vi skulle være to.
Det varte i nesten fire år.

Når det da ikke endte opp som jeg håpte, så hadde jeg to valg.
1. Gi opp
2. Gi Malin alt jeg har og litt til, og velge å tro på at selv om livet ikke alltid går etter planen, så blir ikke utfallet nødvendigvis dårligere. For det er det bare jeg som kan bestemme.
Det tok litt tid, men på de månedene vokste jeg mer enn jeg noen gang har gjort.
Jeg fikk en trygghet inni meg, på at uansett hva som skjedde så er det ingen andre enn meg selv som kan knekke meg, eller fortelle meg hva jeg skal føle.
Bloggen bidro, den bygde opp det jeg visste fra før av.
Mennesker dømmer, det er bare sånn de fleste er.
Jeg dømte mye før, jeg dømte på bakgrunn av utseende, væremåte, klesstil og alt annet man kan dømmes for.
Jeg sa det nødvendigvis ikke, men jeg tenkte mitt.
Helt til jeg selv sto i en posisjon hvor jeg nesten daglig ble dømt selv.
Da lærte jeg meg en ting jeg kommer til å ha nytte av resten av livet.
Å stille spørsmål til det ikke er noe igjen av det jeg dømmer for. Til meg selv.
Hvorfor tenker jeg at hun er en dårlig mor, bare fordi hun ser sliten ut og virker lite oppmerksom på barnet sitt på bussen?
Svarene kan være mange, det kan være så utrolig mange grunner hvis man bare ser etter dem - og ikke dømmer bare på de få glimtene man ser av menneskene rundt seg. For hvis du begynner med det, så endrer du tankegangen sakte men sikkert.
Jeg går fra å tenke at hun "sikkert er en dårlig mor" til  "hun har sikkert hatt en lang dag, kanskje lite søvn, kanskje mye å rekke, mye å gjøre, tunge tanker eller mye stress" og så videre i det uendelige. Dette var bare et eksempel, man er jo borti utallige tilfeller hver eneste dag. Kanskje kassadama på Rimi ser paddesur ut, istedet for å tenke at hun virker utakknemlig eller frekk - vær høflig, gi et smil og kanskje sleng på et "god helg" når du går ut etter og ha stresset gjennom butikken på en fredagskveld. Tenk at hun sikkert har noe hun heller ville gjort fremfor å sitte i kassen på Rimi på kveldstid. Hvem ville vel ikke det? 
Til slutt så slutter man. Man slutter å lete etter ting og dømme, og begynner å fokusere på seg selv.
Det er da man gjør fremskritt!

Det er kanskje ubehagelig på veien, man finner sider av seg selv man ikke liker så godt.
Men det er da man gjør fremskritt, det er da man klatrer i stigene og kommer til et annet nivå.
Du har jo valget om å forandre deg, jobbe med de dårlige sidene og gjøre de om til gode sider istedet.

Ingen mennesker er perfekte.
Det er ikke sånn at jeg klarer å beholde denne tankegangen hver eneste dag, 24/7.
Men i forhold til standarden idag, merker jeg at jeg har kommet langt i forhold til min egen tankegang.
Jeg tror at det finnes noe godt i alle.
Og jeg tror at jeg kommer langt med den tankegangen, for det har gjort at jeg har gitt mennesker sjanser som har gjort at de har endt opp som noen av de viktigste personene i livet mitt.
Alle gjør feil, kanskje mye fordi de er så opptatt av alle andres feil?
Feilen din blir jo ikke  noe mindre av den grunn.
Det eneste som hjelper er å forandre seg, og stille som et godt eksempel selv. 
Ikke bare hive seg på "men alle gjør det jo" bølgen.
 

Følte bare for å få det ut, det er noe jeg har tenkt på så lenge, jeg har bare ikke funnet ordene eller tiden til å få det ned.
Hvis du etter og ha lest gjennom dette, umiddelbart leter gjennom etter et eller annet du kan "ta" meg på bør du revurdere tankegangen din, og kanskje sette det jeg skriver ut i praksis ;-)
 





27 kommentarer

Lone Kristine | 11.11.2011 | 23:04

Så utrolig flott skrevet! Veldig enig med deg. Det er lett å bruke for mye tid på å finne feil hos andre, og glemme å se på seg selv. Jeg har også blitt mye flinkere til å fokusere på meg selv, og jobbe med meg og mine tanker. Jeg har blitt flinkere til å ta imot komplimenter, og til å se det positive i noe som kan virke håpløst og negativt. Fint å se at det er flere enn meg! Har det noe med alderen og gjøre, kanskje? :-)

frida | 11.11.2011 | 23:31

Så fint <3 Liker tankegangen din :) Klem fra mamma 20

~ Cristina | 11.11.2011 | 23:38

Veldig bra skrevet, du er en klok jente Linn !

Jeg kunne ikke vært mer enig med at vi mennesker er flinke på og dømme folk på bare det vi ser, men man vet jo ikke hva den personen kanskje sliter med personlig, går og tenker på osv.

Og jeg tror det samme som deg at det fines noe godt i alle !

God helg C:

emma | 11.11.2011 | 23:49

du er så flink. er ikke uten grunn at jeg digger deg.

Ida Charlotte | 12.11.2011 | 00:17

Kjempe bra skrevet :)

Er enig med deg, vi dømmer for lett andre folk. :/

Martine | 12.11.2011 | 00:29

Veldig bra skrevet. Klok jente! Jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver :-)

ingerslilleverden.blogg.no | 12.11.2011 | 00:31

Godt innlegg, her kan nok de aller fleste bli bedre. :)

siri | 12.11.2011 | 00:49

dette likte jeg :-)

skal på jobb i morgentidlig, jeg er ofte morgengretten (he he), i tillegg er jeg syk og svak og skulle aller helst fikset bursdagsgave til venninna mi, sovet leenge og massa annet. men jeg skal stå på jobb, og jeg skal prøve å være blid så lenge helsa holder med meg!

ha en god helg! :D

Rebecca Naustenget | 12.11.2011 | 08:58

Veldig bra skrevet! Du får meg til og med til å merke at jeg er i den fasen hvor jeg gjør fremskritt!! Likte godt det du skrev:

"Det er kanskje ubehagelig på veien, man finner sider av seg selv man ikke liker så godt.

Men det er da man gjør fremskritt, det er da man klatrer i stigene og kommer til et annet nivå."

mummyblogg | 12.11.2011 | 09:02

Fantastisk innlegg,Linn.

Du er bare god :))

Klem fra meg :)

Camilla | 12.11.2011 | 11:46

Utrolig bra skrevet, Linn. Det erså utrolig sant det du skriver. Vi kan ikke si noe om hvordan et menneske virkelig har det kun ved å se de en kort stund. Vi vet ikke grunnen for at en person er sliten, ser litt sur ut osv. Det beste vi kan gjøre for et annet menneske er bare å si 'hei'. Et lite ord som ikke tar noen krefter å si, men som kan forandre dagen til et menneske. :)

Eline | 12.11.2011 | 13:06

Dette er det beste innlegget jeg har lest fra alle de bloggene jeg leser!

Du er kommet utrolig langt i livet ditt allerede som! Du er ei HELT UTROLIG STERK mor!

Alle mine beste ønsker går til deg! Du må være ei helt fantastik venninne og mor å ha! :)<3

tonje k | 12.11.2011 | 14:34

"Du skal ikke gjøre deg til noen andre, men til den beste utgaven av deg selv":) synes du kommer med så mye bra! bra forbilde!

ceci | 12.11.2011 | 17:48

Du skriver så utrolig fint Linn, det er så sant vi dømmer andre alt for mye, vi ser jo bare en mikroskopisk del av livet deres når du ser de på bussen og lignende:)

Alethe Marie | 12.11.2011 | 19:04

Utrolig bra skrevet Linn! :) Stå på videre! Syns det er synd du skal slutte å blogge, men vet du kommer til å klare deg supert! Hverfall med den tankegangen :) Du er til stor inspirasjon for mange, ikke bare meg.

Ha en super helg videre :)

Ida Aleksandra | 12.11.2011 | 19:14

Du har sagt at du vil bli forfatter. Og det bør du absolutt bli!

Du klarer å sette ord på følelser andre aldri har skjønt at det har hatt.

Du er så god! Og jeg er så glad på dine vegne når noe fint skjer med deg!

Stor klem fra meg. Og god helg! Kos deg masse med venninnene dine! <3

guttenesmamma | 12.11.2011 | 23:13

Jeg blir stadig facsinert over hvor fornuftig og voksen du er, og ikke minst hvor flink du er til å ordlegge deg :) Du er flink, Linn - vær stollt av deg selv! :) Livet blirikke alltid som man planlegger, men det betyr ikke at det blir værre av den grunn! Our greatest glory is not in never falling, but in rising every time we fall <3 God helg til deg :)

Caroline Sofie | 13.11.2011 | 00:25

Kjempebra skrevet, søte deg! Jeg er helt enig. Tror mange har godt av å få en oppmuntring i hverdagen, istedet for stygge blikk og frekke kommentarer. Det å gi et smil i hverdagen eller komme med en liten, hyggelig kommentar, kan gjøre så stor forskjell i et annet menneskes liv, og det er virkelig verdt det! Man kommer ingen vei ved å dømme andre, baksnakke eller alltid ha noe å sette fingeren på. Jeg synes det er så trist at man hele tiden går rundt å leter etter FEIL hos et menneske, istedet for å trekke frem alt det som er positivt og bra, for jeg kan med hånda på hjertet si at det finnes noe godt i alle! Det TROR jeg virkelig på:)

Tenk fine tanker, gi gode ord, så skal du se at det positive gror!

Elise | 13.11.2011 | 02:22

Utrolig fint skrevet:) Liker tankegangen din. Var mye mer dømmende før jeg også, enn hva jeg er nå. Forandret meg etter at jeg ble kristen, jeg. Men vet selv at jeg likevel har mye å jobbe med, så hvis jeg kan klare å tenke slik som du gjør, så tror jeg at jeg kommer til å ha fremskritt :)

Dette er noe alle burde tenke på altså!

Marte | 13.11.2011 | 10:22

Godt poeng. Slik tankegang burde bårde jeg og de fleste andre hatt. Tenk hvor mye mer man får ut av hverdagen da? Blir mye mer sliten av å gå rundt å dømme og være irritabel.

Du er flink! Ha fortsatt en fin søndag :)

Lotte | 13.11.2011 | 19:17

Hei Linn. Jeg vet ikke om du kommer til å lese denne kommentaren, eller om den bare blir "en av alle de andre". Hvertfall, jeg har tenkt på en ting ganske lenge. Jeg har fulgt bloggen din siden den startet, vært en del av din hverdag og Malins oppvekst på en egen måte. Selvfølgelig, jeg vet bare det du lar oss vite, men det er nok i masse vis. Jeg har som sagt alltid fulgt med, men aldri kommentert. Hvorfor vet jeg ikke, jeg var vel sjenert - selv bak pcskjermen. Men nå, nå skal jeg kommentere. Du har på en egen måte gjort livet mitt så utrolig bra. Jeg har alltid sett opp til deg, på alle mulige måter. Selvom jeg kun er to år yngre enn deg, så har målet mitt alltid vært å bli som deg når "jeg ble stor"... Vel, jeg vet ikke hva jeg ville frem til med denne kommentaren. Det har tatt lang tid å skrive de få setningene, jeg vil nemlig at det skal komme riktig frem. Jeg vil ikke fremstå som en totalt idiot som kun sitter her og glaner..

Æsj, dette ble kanskje kjempe kleint, men det får så være. Stå på, kjæreste deg. Tusen takk for alle de fine årene med bloggen din, forhåpentligvis tar det ikke slutt riktig enda.

Stor klem

Lotte

Helene | 13.11.2011 | 22:56

flott skrevet! :)

Linn, mamma til Malin | 13.11.2011 | 23:12

Lotte: Tusen takk for fine ord! <3

Andrea | 14.11.2011 | 04:17

Kjære linn. Jeg er 17 år og har fulgt bloggen din i litt over 2 år nå. Har aldri lagt igjen en kommentar fordi du har jo alltid så mange. Men nå tenker jeg at du fortjener å høre hvor fantastisk flott du er og hvor mye du inspirerer andre. Måten du er glad i deg selv på er veldig beundringsverdig og jeg håper en dag jeg klarer å se på meg selv på den samme måten som du gjør. Ingen forventer at du skriver alt om livet ditt på bloggen. De som klager og skriver ekle kommentarer syns jeg veldig synd på fordi de gjør det så utrolig synlig at de er små og usikre mennesker.

Jeg håper du fortsetter å blogge akkurat når det passer deg fordi at de innleggene som kommer innimellom er så utrolig givende og noen ganger er de akkurat det jeg trenger for å smile og tenke nytt. Håper du og Malin får et kjempefint liv videre og jeg håper du vet at Malin er utrolig heldig som har deg.

Sukkerspiinn | 15.11.2011 | 09:58

Jeg beundrer deg, og de valgene du har gjort. For slike valg er ikke enkle, men du har faktisk tatt dem. Veldig bra skrevet! Synes alle burde tenke seg litt om noen ganger før de dømmer. Selvfølgelig, det er ikke like lett alltid, jeg tar meg selv i det noen ganger, og så slutter jeg.

Anyways, du er så bra!

Malene Eide | 15.11.2011 | 13:05

Du er rett og slett et fantastisk menneske, Linn! Jeg har ikke ord..!

Ellen Roberg-Askim | 16.11.2011 | 19:28

Du imponerer meg stort. Om jeg bare hadde klart å komme frem til dette da jeg var på din alder! Du har mye å være stolt av! Klem
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits