Kaster inn årene .. ?



Lite pust i bakken!
Vært hos legen, vært i flere telfonsamtaler med de rundt meg, og kommet frem til en ganske tung avgjørelse.
Mange ting som måtte tas med i vurderingen, og ikke minst så fant jeg ut at jeg må gi meg selv lov til å bare ta det litt inn og jobbe med det. Man kan ikke gå gjennom mye vanskelig, uten og få noen som helst reaksjoner på det.
Det er menneskelig, logisk og normalt. Så lenge man gjør noe med det, for å  holde det i sjakk for å ikke gå totalt i kjelleren, så må man faktisk gi seg selv lov til å reagere. Jeg er d r i t t lei av de ordene, "gi seg selv lov til å få reaksjoner, gi det tid" blablabla. Fast forward knapp please!!

Hater dette.
Når du føler at du takler alt, og at alt skal ordne seg så kommer alt som har blitt undertrykket for å klare og fortsette som før og eksploderer i hodet ditt og tuller til tilværelsen.
Jeg trenger å gå gjennom alt, få orden på bakgrunnen min for å kunne fortsette inn i fremtiden uten det tunge lasset hengende på slep. Jeg vil så veldig veldig gjerne fortsette som nå, gå på skole og ha den hverdagen jeg har. Skulle så inderlig ønske jeg hadde noe fysisk å vise til, for det hadde liksom vært så mye mer respektabelt hvis det var fordi jeg hadde en fysisk sykdom. Det er ikke så lett for folk som ikke har gått gjennom tyngre ting, å forstå hvordan det faktisk påvirker en. At det tapper en for krefter, som om man skulle løpt et maraton.
At det stjeler nattesøvnen din, og gjør at hodet blir en bomullsdott full av bekymringer.
At du er på en berg og dalbane som går så fort, og så mange runder at du bare vil AV.
Så da velger jeg å faktisk høre på de som er rundt meg, ta imot råd og ta imot veiledning fra folk som vet hva de snakker om. For tro meg, det er ingenting noen kan skrive eller si, som gjør at det føles verre enn når jeg skuffer meg selv. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg bare kunne "ta meg sammen" og fortsette som nå.
Men det hjelper ikke stort, hvis det fører til at jeg presser meg til jeg er helt totalt tom og ender opp som en tankeløst skall som trenger lang tid på å komme seg. Og som blir ubrukelig i mellomtiden.
For nå sier både hode og kropp stopp, så da er det på tide og hive seg på bremsen og stoppe før det smeller. 

Det aller aller viktigste er at jeg kommer meg gjennom dette sterkere, at jeg får ordnet opp i tankekaoset og fortsetter å være en god mamma for Malin.
For det har heldigvis ikke gått så langt at ikke jeg klarer det, det har bare gått langt nok til at varsellampene blinker, og at jeg må ta tak i tingene før de blir store, og umulige å fikse. Jeg føler jeg har det fint med alle andre, bortsett fra meg selv. If that makes sense?

Jeg har gått mange runder nå, på om jeg skal skrive dette.
Men så kom jeg fram til at jeg tror det er riktig.
Jeg føler at det er tabu,og  jeg føler at jeg er svak.
Men det er egentlig ikke det det handler om, det handler om at jeg har vært sterk alt for lenge.
Brukt opp reserven, og trenger påfyll.
Dette burde ikke være tabu, det er såpass vanlig idag, folk "møter veggen", blir deprimerte, får traumer, gjennomgår kriser, får sammenbrudd og så videre. Det er ikke unormalt, eller noe å skamme seg over.
Så lenge man får hjelp.

Når skolesosionomen råder meg til å søke om å få annulert skoleåret, for å ikke bruke av utdanningsretten min, sånn at jeg får lappet meg litt sammen dette året og få orden på det jeg trenger for å kunne ha det bra - og jeg har både mamma og pappa i ryggen så tror jeg faktisk at jeg bare hopper i det og skriver det jeg.
Så tar jeg dag for dag, for det er ikke sånn at jeg er blitt gal og må legges inn eller noe, det er bare det at jeg er menneskelig og har gått gjennom mer enn hodet har fått tid til å bearbeide på alt for kort tid.
Når hun ringte, forventet jeg en skikkelig tale om at jeg måtte ta meg sammen og få til alt, men etter og ha gitt henne en kort beskrivelse av de siste to-tre årene fikk jeg tidenes bekreftelse når hun sa at hun ikke mente å virke kynisk, men at jeg burde ta et friår til, at jeg var ung, at det ikke er noe poeng i å presse seg når man har mer enn nok fra før, fordi det ikke vil gjøre det godt for noen akkurat nå.
Så håper jeg at jeg slipper bedreviterne i kommentarfeltet idag, fordi denne satt temmelig langt inne.
Jeg hater å mislykkes, jeg hater å skuffe meg selv. Og i mine øyne er det nettopp det jeg gjør nå.
Men så er jeg bare menneskelig, og jeg tar kanskje meg selv på alvor for første gang så lenge jeg har levd.
Dette gjør jeg for fremtiden.  Selv om det kanskje ikke er logisk for alle.

Det er ikke sånn at jeg er supernedfor hele tiden, jeg skiller på en måte mellom mamma-Linn og bare Linn.
Mamma Linn koser seg med Malin, gjør det som må til, mens når jeg kun har meg selv å tenke på så bare.. Ja, hva skal jeg si. Sover, tenker, spiser og snakker? Føles bare totalt tømt for krefter. Bruker det jeg har igjen på Malin, og ting som gjør meg glad. Ting som gir påfyll.
Nå er jeg bare veldig i tvil på om jeg skal fortsette bloggingen, eller om jeg rett og slett skal gi meg nå.
Jeg er kanskje ikke så veldig inspirerende for tiden, men samtidig så vet jeg jo at jeg dette er en fase jeg vil komme over. At dette vil bli et tilbakelagt kapittel, og at jeg har uendelig mange blanke sider foran meg.
At det er utrolig mange lyspunkt i hverdagen, og at jeg ikke mister den positive gnisten som gjør at jeg klarer å se fremover. God natt! :)





109 kommentarer

anonym | 14.10.2011 | 01:51

helt utrolig bra skrevet, Linn!! har tidligere stusset over at du har vært så "slakk" på skolen, men nå skjønner jeg virkelig alt og skulle virkelig ønske at jeg ikke hadde tenkt de tankene. Jeg synes du er utrolig modig som skriver dette, og som klarer å "skuffe" deg selv på denne måten - det er utrolig flott gjort!! Jeg hadde ikke klart å gå fra skolen, spesielt når alle sier at utdannelse er så viktig, så den skal du ha, Linn, dette beundrer jeg virkelig!! Det virker som at du virkelig kommer til å jobbe med deg selv og det som holder deg igjen dette året, og jeg tror at med ditt fokus så kommer det til å gå strålende! Jeg elsker virkelig attituden din til å klare deg gjennom dette, du er så vilt inspirerende! Jeg tror at du har tatt rett avgjørelse, skolen kan man alltids ta senere - mens å ta oppgjør med problemene senere kan gi fæle konsekvenser. Åh, jeg finner ikke nok ord til å dekke hvor bra jeg synes dette er, og hvor godt jeg endelig forstår deg!! Takk, Linn, og fortsett med bloggingen!!

Kine | 14.10.2011 | 01:55

Aah, gjør skikkelig vondt å lese dette. At selv hvor uendelig mye du ønsker å få en utdanning og kunne gå videre, så går det ikke akkurat nå. Det skaper bare så utrolig mye respekt når du skriver og er så åpen om det. Det gjør sikkert utrolig godt for deg også! Det er faktisk ikke bare-bare når det psykiske slår en ut på den måten, men du har klart de mest utrolige ting mens alt det jævlige har stått på. Du er helt utrolig, rett og slett. Du er så sterk. Tro meg, når du får litt tid, klarer du alt dette! Utrolig synd om du slutter å blogge.. Vil så gjerne se og høre hvordan du har det. Men samtidig skjønner jeg også om du ikke orker. Det er en sak du må avgjøre selv. Uansett hva du kommer frem til er jeg overbevist om at det er det riktige for deg :)

Linn, mamma til Malin | 14.10.2011 | 02:08

Tusen takk til både deg Kine, og Anonym over her!:)

Varmer å lese sånn, for det var ikke akkurat en ting det var så veldig lett å skrive, føler liksom at jeg skuffer VELDIG mange, i tillegg til meg selv.

Men det aller viktigste er jo å fokusere på at det blir bedre, og at jeg har mangemange år igjen på både utdannelse, å leve og nyte livet :)

Veldig veldig rart å kjenne at man mister litt av seg selv plutselig, at sånne vesentlige ting som å gjøre noe ut av dagen virker uoverkommelig enkelte dager.

Men det er heldigvis ikke livsvarig, det er bare noe som må tas på strak arm som alt annet, og som går over med litt drahjelp :)

Klem til dere!

Benedicte | 14.10.2011 | 02:26

Du skuffer ingen! Man lever faktisk bare en gang, og da er det lov å være "egoistisk" (men ikke på en negativ måte) og gjøre det som trengs for at man skal ha et best mulig liv. At du i tillegg er en fantastisk mamma for Malin beundrer jeg deg for, det er ikke alle som klarer å ta vare på andre når de sliter selv. Jeg kjenner deg ikke, men jeg synes du virker som en utrolig tøff jente! Ikke gi opp, det blir stort sett bedre. Det er synd at psykisk sykdom ikke er like godtatt av samfunnet som "vanlig" sykdom. Om det hadde vært det hadde nok mange hatt det mye bedre og fått den støtten og hjelpen de trengte! Derfor synes jeg du er tøff når du søker hjelp og når du forteller om dette på bloggen. Ikke tenk at du mister tid, skolen er der neste år og, det viktigste er at du tar vare på deg selv om Malin. Om du vil blogge eller ikke er helt opp til deg, ikke bry deg om at folk maser og graver, det må skje på dine premisser. Stå på, du er en fantastisk jente! Klem en som ikke kjenner deg

Kine | 14.10.2011 | 02:49

Du bør virkelig være stolt av deg selv. Du tørr selv å se problemene dine, og ikke minst snakke høyt om dem. Det er det ikke mange andre som klarer. Hvis du føler selv at dette er en riktig besluttning så er det det! Du må stole på deg selv, og ikke høre på hva andre sier og mener. Jeg håper virkelig at du fortsetter å blogge, jeg tror du har gått av det og ikke minst de som leser blogger. Du viser at livet ikke er "en dans på roser", og det er ikke mange andre bloggere som klarer eller gjør. Stå på videre, så skal du se at ting blir bedre. Igjen, du bør virkelig være stolt av deg selv.

Kine

Stine | 14.10.2011 | 02:52

Du skal være så utrolig stolt av deg selv som tør å stå frem med dette! Det er det få som tør! Syns det er et steg i riktig retning! Jeg vil bare si at jeg beundre deg og er vanvittig stolt av hva du har fått til i løpe av de årene jeg har lest bloggen din! Wow, er egentlig alt jeg kan si:)

mokka | 14.10.2011 | 03:17

jeg må bare begynne med å si at det er utrolig bra skrevet, ikke minst tøft av deg og jeg ser på deg som en fryktelig sterk jente og mor!;)

Det var gode ord å lese nå - det kunne ikke passet meg bedre, på en måte så jeg håp jeg også. tusen takk :)

Helt enig med Stine, du har tatt et steg i riktig retning og det skal du være stolt av synes jeg!:)

Masse lykke til videre, du kommer til å nå langt og stort med den innstillingen..! du inspirerer meg og viser meg at det finnes håp.

-mokka

Lene | 14.10.2011 | 04:07

Linn, du er både en fantastisk person og en fantastisk mamma. Det står stor respekt av å dele så mye, som på mange måter er så vanskelig. Er både stolt og imponert, selv om jeg kun "kjenner" deg gjennom bloggen. Stå på! :-)

Sarah | 14.10.2011 | 07:50

Du skuffer ingen, og du virker som en fantastisk mor for Malin :)

Dette kommer du deg gjennom, stå på :)

Line | 14.10.2011 | 07:57

Masse lykke til! Håper virkelig ikke du slutter å blogge for d!

Stor Klem til deg!

inspoblog | 14.10.2011 | 08:21

kan du ikke jobbe da? istedet for å leve på skattepengene mine? hvis du er så psykisk syk som du påstår, skjønner jeg heller ikke helt hvordan du kan skillemellom mamma-linn og linn. mennesker som er så syke og deprimerte at de ikke klarer skole, jobb, søvn, mat eller noe som helst av andre normale, hverdagslige oppgaver, burde ikke tenke på noen andre enn seg selv. ihverfall ikke et barn.

jeg sitter igjen med intrykket av av at du bruker malin som krykka di for alt hun er verdt. hvorfor jobbe når du kan få morstryd og samtidig sympati for din ultratunge hverdag og fortid?

AnneM | 14.10.2011 | 08:29

Inspoblog: Det der var strengt talt jævla unødvendig sagt... Har du ikke opplevd en knekk selv så har du ingen rett i å skrive som du gjør. Det er jo klart at Linn har hatt mye oppover i livet sitt som hun nok sliter med, men det gjør vel for faen ikke til at hun ikke kan ta seg av sitt barn.

Så Linn: sånn bedrevitere som Inspoblog er bare å skuffe under matta.. Herregud for noen folk, men vit vi er mange som støtter deg og vet hvordan det er når kroppen sier stopp, jeg har selv 3 barn og har slitt en del, uten at det har gått utover barna. Stå på Linn, vi støtter deg<3

Ida Aleksandra | 14.10.2011 | 08:30

Inspoblog: Hvor lenge har du lest denne bloggen? For det ser ikke ut som det er så veldig lenge.. Dessuten syns jeg Linn skal kjenne og føle på dette selv. Og hun virker jo oppegående. herregud, det blir for usakelig og si at Malin er krykka hennes. Hun sier jo selv at hun skiller på det. Og da går jeg ut i fra at Linn er bare Linn, når Malin er hos pappan sin.

Da har Malin det bra der, så kan Linn være ungdom her.

Over til deg Linn: Prøv å overse de stygge kommentarene. For jeg tror det kommer flere. Alle elsker å vite og si hva som er best for akkurat ditt liv. Fordi vi kjenner deg jo sååå godt gjennom bloggen her, mange tror de vet alt om deg! Men som du sier selv, det er bare du som kjenner deg selv inn og ut. Og det at du tør å gjøre et slikt valg, og ikke minst skrive om det, viser hvor voksen du er! Du har mange og snakke med. Men jeg vil veldig gjerne at du fortsetter og blogge. Kanskje stenge kommentarfeltet hadde vært en ide... Stå på videre. Gledere meg til å lese mer av hva du skriver. Er jo en grunn til at jeg er innom hver dag ;-) Stor klem til deg.

Ella78 | 14.10.2011 | 08:31

Godt å lese det du skriver, Linn. Ta godt vare på deg selv, og om du tar en pause i blogginga så skjønner jeg det også. Jeg tenker du helt sikkert kommer tilbake etter å ha "fått hodet litt på plass". Jeg mener ikke det på noen negativ måte, altså.

Lykke til!!

Line | 14.10.2011 | 08:38

Du er ei oppegående jente, kjenner deg selv og dine egne ressurser og grenser! Skal du jobbe? Jeg ser ting du handler, hva du gjør på fritid osv, og skjønner ikke at du har råd- om du er "vanlig" enslig mor? Hva sier NAV nå, må du ut i jobb, eller fortsetter du med å få penger?

Håper ting ordner seg for deg!

ingerslilleverden.blogg.no | 14.10.2011 | 08:45

Ta vare på deg selv. Det er viktig å stoppe opp, føle og tenke etter.

Å være sterk er ikke alltid å bare kjøre på, men å innse at man trenger hjelp. Både for din egen del, og for din datters del.

God helg, kos deg alt du kan med din skjønne lille. <3

Marion | 14.10.2011 | 08:46

Hei Linn!

Jeg har vært fast leser av bloggen din i flere år nå, men veldig sjeldent kommentert. Men her føler jeg at jeg har litt å bidra med. For to år siden så gikk jeg igjennom en veldig vond sommer, hvor det ble slutt med kjæresten jeg hadde igjennom flere år. Kort tid etter døde faren hans, som jeg var veldig glad i. Så ble foreldrene mine separert. Og så tok min fetter sitt eget liv, og jeg stod han veldig nært. Alt dette skjedde på under to måneder, og jeg var totalt ødelagt. Tankene bare spant og jeg fant ingen vei ut av kaoset. Jeg følte meg som en "zombie"og følte meg totalt nummen. Men alt jeg ville var at alt skulle gå over så ting kunne bli normalt igjen. Jeg klarte på en eller annen måte å fullføre skoleåret, jeg gikk vel litt på autopilot. Men for din del så er jeg enig, du bør ikke presse deg mer nå. Du har Malin, og hun er et fast holdepunkt i livet ditt som kan gjøre deg bedre. Det er ingen fast forward knapp når man skal bearbeide traumer. Men på mirakuløst vis så blekner ting etterhvert, og man klarer å fungere normalt igjen. Synes det er kjempeflott at du skriver det offentlig, folk bør få vite om hva slike hendelser kan gjøre med et menneske, og at det er helt naturlig.

Masse lykke til, du klarer dette også :)

Karianne Teig | 14.10.2011 | 09:22

Jeg syns du er tøff jeg Linn:) Syns også at et friår til nok er på sin plass:) Når du velger å begynne igjen, så får du kansje muligheten til å være med fra starten av året, være forberedt og ikke behøve å kaste deg inn i ting som du måtte nå.

DU har så mange bra kvaliteter. Jobb med de tinga du er god på:) Vær mamma, venninna og en føott datter litt til, slik at du kan finne rooen:) Gjør ting du syns er gøy, og skaff deg heller en liten jobb (kansje ikke fulltidsjobb med en gang, men begynne som ekstrahjelp, og jobbe deg oppover når du føler du er klar?) Du er en dyktig selger:) og det skal du ta vare på:)

Syns som sagt du er tøff, og du er en fantastisk jente! Ta vare på deg selv:) Og selvom det er et lite setback at du ikke fikk gått på skole nå, så er det MINST like viktig for Malin å ha en opplagt og glad mor, som en mor med utdannelse:) det er aldri for sent å utdanne seg, og det er ikke noe du trenger å stresse med:) Klem

A | 14.10.2011 | 09:23

Jeg har nettopp vært oppi en lignende situasjon. Til slutt valgte jeg å få studiekompetansen min via sonans nettgymnas. Da leser du på internett, melder deg opp i privatisteksamen og kan få alt unnagjort på to år viss man står litt ekstra på! Det koster litt flesk, men jeg tok opp studielån.

Så nå leser jeg på dagtid når lille er i barnehagen, og jeg har veldig fleksibel timeplan. Leser akkuratt når det passer meg, og leverer inn oppgaver når det passer meg. Synest det fungerer bra, ta kontakt med sonans og undersøk det. Da kan du ta deg inn samtidig som du føler at du kommer steg etter steg litt mer frem når det gjeler utdanning :) Vi har en veldig lik situasjon, bortsett fra at jeg ikke har mistet noen som stod meg kjær i det siste på samme måte som deg, men ellers kjenner jeg meg sånn igjen på så mye. Jeg skriver dette fordi jeg på en måte vet hvordan du føler deg, og jeg vet av erfaring at det er veldig godt å vite at man ikke er den eneste i de samme skoene. Åh har bare lyst å gi deg en klem! IKKE bry deg om noen av kommentarene du får av andre, verken her eller ved siden av bloggen. Folk har ikke peiling. Du er en helt fantastisk person, virkelig! Jeg synest at du har tatt det beste valget du kunne ta. Håper virkelig ikke at du slutter å blogge. Noe som fikk meg, og fremdeles gjør at jeg kommer meg igjennom en noenlunde lik situasjon er å lese bloggen din. Det er så godt å vite at man ikke er alene om ting. Legger med mailadressen min, slik at viss du har lyst å snakke litt mer en dag, kan vi snakkes der :-)

Du er en utrolig flink mor til verdens søteste jente. Stå på kjære deg! Du er DU, og DET er bra :-)

A | 14.10.2011 | 09:26

Forresten, til inspoblog:

Er ikke mer å si enn hold kjeft, virkelig!

sørlandet | 14.10.2011 | 09:32

personlig synes jeg at LINN skal ha respekt for det ho skriver. ho er en ung mamma og itillegg skal hun være seg selv.er man psykisk syk er det ike lett å innrømme det hverken for seg selv eller andre. bare ved å inrømme det for seg selv og de nære og ikke minst her på bloggen er et veldig stort steg i prossensen. faktisk er det ikke lett å klare alt om man er syk. da trenger man all er energi til barnet og til seg selv. en skal ikke klare å være verdens beste og klare alt. jeg synes linn er god som virkelig ser det selv at nå må ho stoppe opp og tenke seg om å få hjelp t det ho trenger (ikke vet jeg hva det er) du har al respekt og du gjør en super jobb. lykke til og stå på :) det er du som er vinner og helten her

| 14.10.2011 | 09:48

du må ikke slutte å blogge da Linn :( har jo blitt så glad i deg og malin

Nena Børresen | 14.10.2011 | 10:10

Du er veldig flink som skriver det sånn. Du er kjempe tøff Linn. Og Malin kunne ikke hatt en bedre mamma! Stå på. Håper virkelig ikke du slutter å blogge!! :)

Ane | 14.10.2011 | 10:11

Hei Linn :-)

Jeg har lest bloggen din fra starten av, og må si det har vært gøy å få "være med på" malin sin oppvekst. Gøy å se hvor stor og fin malin har blitt!

Ekstra gøy var det da du av alle steder i norge, flyttet til min hjemby Sarpsborg, og begynte på samme skole som meg. Måtte smile litt da jeg så deg i gangen. :-)

Jeg har alltid sett på deg som en sterk person, og med dette innlegget viser du at det er du!

Den største innrømmelsen er å kunne innrømme at enn er svak! At en noen ganger må kaste inn håndkle, og få hjelp.

For vi er bare mennesker, ikke superhelter selv om vi ofte kunne ønske det.

Trykk på pause-knappen linn. Ta deg et friår til. Det er ingen av oss andre som skjønner hva du går igjennom. Det er ingen av oss som har en helt lik bakgrunn som deg, og som har ansvar for ei lita jente. Malin er ikke noe man kan legge i skapet når det ikke passer. Det å være mamma er en fulltidsjobb. Dessverre er det ikke alle som er klar over det...

Husk at du kun er 18 år, du har hele livet forran deg.

Masse lykke til Linn! Stå på, og husk at det er mange som heier på deg!

Husk at du er BRA!

Ane

Sigrid | 14.10.2011 | 10:53

Du er så sterk!

Hanne | 14.10.2011 | 10:56

Klem til deg Linn. Jeg har full forståelse for dette valget,, du må gjøre det som er rett for deg og Malin. Massse lykke til , ønsker deg alt godt <3

| 14.10.2011 | 10:57

http://www.supermarie.net/?p=4785 les dette Linn. du er ikke svak, men utrolig sterk. du inrømmer ikke bare for deg selv at du har hatt det vanskelig, men også foran flere tusen andre, og det er utrolig tøft gjort. DU er den beste mammaen Malin kan ha uansett, uansett hvordan du har det når du er bare-Linn så er du den beste mammaen for Malin når du er mamma-Linn. STÅ PÅ! du klarer alt Linn.

Most people are stronger than they know, they just forget to believe in it sometimes <3

Nina | 14.10.2011 | 11:03

Gjennomgår en del... mye forferdelig akkurat nå selv, og det hjelper å vite at du har gjennomgått så utrolig mye mer, og kommet deg gjennom det og fortsatt ser en bra fremtid. For det sliter jeg med nå.. du er fortsatt en inspirasjon (:

JOJO | 14.10.2011 | 11:11

Har fulgt bloggen din lenge, Linn, men er ikke den typen som legger igjen en kommentar.. Men en gang må jo være første!

Du har delt mye her, blant annet har vi som leser skjønt at din barndom kanskje ikke har vært helt A4, noe du ikke er alene om. Når det er sagt så syns jeg du har kommet godt ut av det, som mange andre skriver så virker du både reflektert og moden for alderen:-)

Alikevel må jeg si at det at du sluttet på skolen, ikke overrasket meg. Jeg som leser vet at du har vært gjennom utrolig mye og enda mer som du ikke forteller oss! Og sånn er livet desverre, vi må alle ta det vi får og noen får mer enn andre og noen velger å takle det bedre enn andre.

Som andre over her, lurer/håper jeg at du nå får deg en jobb?

For selvom det er heltidsjobb å være mamma, så må de alleraller fleste alenemødrene i dette landet jobbe for å ha råd til det du har råd til. Og det handler ikke bare om at du lever på andre sine skattepenger eller Malins sitt barnebidrag, men jeg tror du trenger å føle at du mestrer noe!! At du har en jobb å gå til, at du har gode kollegaer som du kan tilbringe tid med.

Men kanskje er det som du sier at du trenger tid, mitt råd til deg er da bruk denne tiden hos en profesjonell som kan hjelpe deg å rydde opp.. For hvis du er så syk at du ikke kan gå på skole og ikke kan jobbe så er det store muligeheter for at det er litt for mye å rydde opp i alene!

Og kanskje bør du slutte å blogge, ikke fordi jeg ikke vil lese mer av det du skriver, men fordi du bør fokusere alle dine krefter på å gå videre og legge det bak deg en gang for alle!

Håper du velger å se på det jeg har skrevet som ikke nedlatene eller kritikk, men heller en oppmuntring. For jeg vet med meg selv at det å være hjemme alene og at ingen egentlig forventer noe av deg, det gjør ting bare værre!!

Og hvis du har fått deg jobb, og ikke nevnt det så er det supert!;-)

Også bare sånn helt på slutten, hva skjedde med pengene du samlet inn til moren din? ved flere har spurt, og har ikke sett deg svare! :-)

LYKKE TIL :-)

Aina | 14.10.2011 | 11:22

Du er så sterk Linn! Det med skolen må du bare vente med! Når andre folk forteller deg at det er lurt at du venter, så bør du høre på det. Da skuffer du ikke! Du har bare vist hvor sterk du er som faktisk har holdt ut! Men fortsett med blogging! 10.Oktober 2009 satt jeg i en leilighet i Sør-Korea og følte meg som dritt! Hadde ikke noe sosialt liv, og ingen å snakke med. Jeg var inne på blogg.no og leste på blogger der. Jeg såg din blogg og leste flere sider av den. Fra den dagen så har jeg fulgt bloggen din hver dag, du inspirerte meg til å starte min egen blogg! Tusen takk for det! har aldri angret en dag på det. I tillegg så har du hjulpet meg med det du har skrevet! Tusen takk!

Marte | 14.10.2011 | 12:00

Hei Linn ! Vet ikke om du husker meg, men du var en gang å spiste taco hos oss sammen med Tonje :) Jeg leser alltid bloggen din fordi du er menneskelig og du er akkurat som alle oss andre, og du legger ikke sjul på vanskelige perioder. Vi har alle vonde ting som vi sliter med, og det at du faktisk tørr å sette ord på det viser meg at man ikke er alene om å ha det vondt og å være sliten, og det er betryggende!

Jeg vil gjerne at du skal fortsette å blogge, men bare hvis du ønsker det. Du er så flink til å sette ord på følelser, og det at du gjør det kan hjelpe andre for har det vanskelig som leser bloggen din :)

Det blir bedre!

Klem fra Marte

DIVAMAMMA.COM | 14.10.2011 | 12:05

Kjære Linn! Jeg synes absolutt at det var en bra avgjørelse. Herlighet, du er jo så ung, og har mange, mange år igjen til å finne ut av hva som er det riktige for deg. Det aller viktigste nå er ikke utdannelse, men faktisk deg og Malin. At dere skal ha det bra, klare hverdagen, at du skal mestre mammarollen og ikke minst Linnrollen. Du har jo gått igjennom helt vilt mye i forhold til din alder, og jeg synes du har gått igjennom store forandringer i løpet av kort tid. At du da skal ha skole og slikt i tillegg da, vil jo bare være en ekstra belastning. Ta livet med ro, nyt tiden du har sammen med Malin, kos deg som ung og frisk og utforsk det nye stedet du bor på.

Må si jeg kjenner meg igjen i hva du skriver, siden jeg strever med en kronisk sykdom som ikke gjør livet eller mammarollen lett. Men det handler om å forsøke å leve livet som normalt og gripe det positive i dagene for hver dag som går.

Håper ikke du slutter å blogge :-) Tror også du vil trenge bloggingen..

Klem fra meg !

Ida | 14.10.2011 | 12:11

Stor klem til deg, Linn! Det er ingen som er supermennesker, samme hvor sterkt vi kanskje skulle ha ønsket det. Du har gjennomgått mye, og det viktigste er at DU er i orden før du fortsetter skolegangen. Det viktigste er at du har det bra med deg selv og føler overskudd til å gå på skolen - for skolegang er så langt ifra a piece of cake - som enkelte tror. Du er kjempesterk, og et forbilde for meg og mange flere! <3

Frida | 14.10.2011 | 12:21

Du er ikke svak, du er sterk du tar vare på deg selv<3

Fast følger av bloggen din håper ikke du slutter. Men forstår vist du ikke orker mer.

Jeg tar også online skole på nki.no :) Synets det er greit og slippe og dra på skolen hver dag men at jeg kan sitte hjemme og gjøre lekser når jeg har tid osv. Men uansett lykke lykke til. Klem jente 20stavanger

Sara | 14.10.2011 | 12:32

Hei Malin. Ville bare si at du er overhodet ikke svak. Dette er menneskelig! Man skal ikke presse seg selv for å gjøre andre fornøyd. Man må tenke på seg selv også. Jeg tror dette var et bra valg - for nå har du tid til å bearbeide dette i ditt eget tempo. Kanskje du kan finne deg en liten ekstra jobb også? Et par ganger i uken eller noe. Med noe du kunne tenkt deg å jobbe med i fremtiden. Barn, ungdom, eldre osv..

Uansett; lykke til videre, Malin. Jeg syns det er veldig beundringsverdig med tanke på alt du har vært gjennom. Stå på :-)) Stor klem Sara.

| 14.10.2011 | 12:47

Du ER inspirerende. Du har vært igjennom og går fremdeles igjennom en vanskelig tid, og nettopp det er inspirerende. Du KLARER DEG, og det er helt utrolig å se. Du er så flink Linn <3 ¨

Når det kommer til avgjørelsen, prøv å tenk deg at det er Malin som er i den situasjonen du er i nå. Du som mamma, hadde du ikke støttet henne og syns hun gjorde helt rett i å ta et friår nå? Jo, det hadde du <3 Vær like snill og god mot deg selv som du er med Malin :) <3

silje | 14.10.2011 | 12:56

Hei kjære deg !

Synes du gjør det helt riktige valget. Det er viktig å tenke på seg selv framfor å tenke på hva andre synes/tror/mener. Du er enda ung og har masse av tid til å ta utdannelse. Det er ikke mennesklig å gå igjennom alt det du har gjort, uten å reagere på det. Det er viktig å lytte til kroppens signaler og bearbeide dem. Det viktigste må jo være at du er en god mamma og at du har det godt med deg selv :-) Håper du fortsetter med blogginga :-) stor klem <3

Line | 14.10.2011 | 13:13

Jeg er så imponert over at du klarer å sette ord på hvordan du føler deg og har det nå! Og tro meg, jeg vet hvordan det er å møte veggen.. det er ikke bare noe man sier fordi man ikke vil opp av sengen en mandags morgen. Det ER tøft, og man må lytte til hva kroppen og hodet prøver å fortelle. (og man ønsker man hadde skjønt det for lenge siden) God bedring, og lykke til fremover. Du er så fantastisk, og inspirerende! Heier på deg!

Marita | 14.10.2011 | 13:33

Husk at de sterkeste er de som klarer å vise at de er svak innimellom :-) Og det gjør du Linn! Dette med utdannelse haster ikke i det hele tatt, du er enda ung - du har hele livet foran deg! Jeg syntes det er tøft at du skriver om det - det beundrer jeg!

Håper du klarer å finne ut av litt ting nå, og få litt biter på plass i livet ditt. Jeg håper også at du ikke slutter å blogge, og at vi får lov til å følge deg videre. Om det så blir mye negative innlegg, så er det i det minste ærlig - og det liker vi.

MEN du må jo selvfølgelig kjenne på det selv, hva du orker. Men hadde vært fint om vi fikk et livstegn innimellom. Blir rart for oss som har fulgt bloggen fra starten, og ikke høre mer fra deg. Men, DU bestemmer det selv :-)

'When the world says give up, hope whispers try it one more time' - Du er sterk Linn :-)

Pernille | 14.10.2011 | 13:44

Jeg håper virkelig ikke du slutter å blogge. Selv om du kanskje ikke syns du virker serlig inspirerende selv, så skal du vite at det hjelper ubeskrivelig mye for andre som sliter med lignende ting å lese det. Du kommer alltid med positive tanker i tillegg til det tunge, og du viser at det faktisk går ann å komme gjennom ting. Jeg beundrer deg Linn! Du er virkelig et forbilde for meg.

Som sagt håper jeg virkelig du fortsetter og dele dine tanker og meninger, for det er så utrolig godt å lese. Det får andre til å ikke føle seg så alene om lignende tanker og problemer.

Takk for det du har gjort så langt! :) Stå på videre!

Aslaug | 14.10.2011 | 14:05

Du er utrolig sterk, og jeg håper du fortsetter med bloggingen :)

Lise | 14.10.2011 | 14:22

Kjære Linn, du er utrolig! Du har ikke bare reist deg gang på gang, men taklet så og si alt i ung alder. Du er ikke bare inspirasjon for meg, men for mange av mine venner og en gjeng med andre mennesker. Selv har jeg slitt endel i barndommen, og vet at når kroppen og hodet ber deg stoppe er det, det best. Du vil komme til å bruke så mange flere og unødvendige krefter på å komme deg igjen, dersom du lar det fortsett og du til slutt møter veggen. Det er tøft å ta avgjørelse ang. skolen, men husk at du fremdeles er ung og har mange muligheter til å ta det igjen

Jeg har fulgt bloggen din fra Malin ble født og det er nesten så jeg kan si at å lese bloggen din er en del av hverdagen min! Du har en nydelig datter :) Ønsker deg alt godt for fremtiden. Stå på Linn! :)

Brit | 14.10.2011 | 14:42

Vi er mennesker med følelser, og du setter Malin foran alt annet!

Dette er ingen skam, Linn!

Stå på, du er sterk! :-)

Emma | 14.10.2011 | 14:49

Jeg vil ikke at du skal slutte med bloggingen. Da blir jeg ,og veldig mange andre, utrolig lei meg, selv om det selvfølgelig handler om deg og hva du vil. Du hat gitt meg så utrolig mye kunnskap, og du er en av de personene jeg ser mest opp til hele verden. Det er faktisk sant, og det er noe du virkelig bør vite. Jeg ser så opp til deg og det har jeg gjort siden jeg begynte å lese bloggen din for omtrent to år siden.

Selvfølgelig må du velge selv om du vil slutte eller ikke, men jeg håper ikke du gjør det. Men jeg synes du heller skal ta deg en liten eller litt lengre pause. Enten for noen dager eller litt lengre. Bare gjør det som er best for deg. Jeg heier på deg.

Husk; YOU GO GIRL!

ingvild | 14.10.2011 | 15:18

Du er utrolig sterk og jeg beundrer virkelig hvordan du ser på livet selv etter alt du har vært igjennom. Du er et forbilde for meg og andre og jeg har virkelig lært mye av å lese bloggen din! Malin er heldig som har deg altså! ;) Stå på Linn, og jeg håper du finner ut av ting og får det som du vil for det fortjener du! Jeg håper så inderlig at du ikke slutter og blogge, for du er så kjempe god :) Klem fra fastleser <3

Marlene | 14.10.2011 | 15:26

You go, Linn! Jeg synes at det er kjempebra at du innser dine egne begrensninger før du går fullstendig på grunn og må bruke vesentlig lenger tid på å reparere deg selv. Det står respekt av å ta hensyn til seg selv! Du er flink! Jeg har selv opplevd en del og har måttet ta valg jeg skulle ønske jeg ikke hadde blitt nødt til å ta, men slik er det noen ganger. Noen ganger må man stoppe for at framtiden skal bli best mulig. Det er mye bedre med en pause for så å få det bra enn ingen pause og gå å ha det halvveis eller under halvveis, hele livet.

Det er bra at du lytter til deg selv. Er stolt av deg, jeg :)

Marlene | 14.10.2011 | 15:29

Én ting til!

Du kaster ikke inn årene - du klatrer opp av det kalde vannet og setter deg i båten.

FRIDA | 14.10.2011 | 15:41

Jeg har lest bloggen din såpass lenge (siden Malin ble født, tror jeg), at jeg vet at du har vært gjennom mye, mye, mye tungt, både før og etter at du begynte med denne bloggen. Du har delt mye gjennom dine mørke stunder, men etter en stund, enten det tar lang stund eller kort stund, har det alltid kommet et innlegg en stund senere der du skriver "Idag føler jeg at livet bare virkelig smiler til meg, i dag er alt bra og jeg bryr meg ikke om det blir verre i morgen!"

Når man følger noen andres liv så lenge, og ser på mens de går gjennom nedturer og oppturer, oppturer og nedturer, følger man på en måte bedre med i noen andres fortid enn i sin egen (det ble en ganske dårlig og rar forklaring, det der, men det er det nærmeste jeg kommer.) Og på den måten er du en enorm inspirasjon for meg. Du har vært igjennom så sykt mye, allikevel kommer det alltid en dag der du bare smiler og er glad - og det gir meg håp for mitt eget liv. At jeg, når jeg er lei meg, kanskje også snart vil smile en dag og føle at livet er godt, uansett hvor mørkt jeg har det - og jeg har ikke engang vært gjennom like mye drit som du har. Linn - du er rett og slett forbildet mitt.

Og jeg elsker bloggen din. Vær så snill, ikke legg den ned helt enda. Du har sagt at du liker å skrive, og det å blogge er virkelig et utrolig godt sted å gå til når skrivelysten er stor, eller du har noe på hjertet som du vil dele, eller når du bare har lyst til å fortelle folk om noe som har skjedd med deg, godt eller vondt. Jeg synes ikke du burde legge ned bloggen din nå, og det sier jeg ikke bare for min egen, og alle de andre leserne dine, sin skyld. Hvis du plutselig får lyst til å skrive noe, dele noe, tror jeg du kommer til å angre på at du ikke har bloggen din her lengre.

Det er klart du ikke trenger å høre på meg, eller noen av de andre som har kommentert her nå. Tross alt; vi kjenner deg ikke, vi vet ikke alt om deg, ditt liv og dine tanker. Det er fullstendig opp til deg, hva du velger å gjøre. :)

Men vær så snill, jeg ber deg bare tenke over det. Sånn som den personen litt over meg her sa så fint: Kast ikke inn årene, men klatre ut av det kalde vannet og inn i båten igjen.

beate | 14.10.2011 | 15:56

Hei Linn!

Jeg har vel fulgt bloggen din nå i ett år ca og må si at jeg er imponert over hvordan du har taklet problemene opp gjennom året og er veldig imponert over deg:) Bloggen din var den første jeg leste av mamma blogger, og du er den første og siste jeg går inn på hver dag, skjønner hvis du ikke orker å fortsette å blogge, men håper inderlig du gjør det:)

Så må jeg si det er virkelig tøft gjort å innrømme for deg selv at det kan bli for mye og gjøre noe med det, fordi det hadde vært så mye verre om du fortsatte og møtte veggen, og du er en helt utrolig mamma for Malin og er så godt å se dere sammen, og varmen i ordene dine når du skriver om Malin lyser gjennom bloggen din, og det gjør en tung dag for meg enklere å komme igjennom. Stå på videre og gjør det som blir best for deg og Malin! Uansett så har jeg forståelse for hva du velger, selv om jeg gjerne vil du skal fortsette bloggingen, du inspirerer mange mennesker med bloggingen din og din åpenhet.

Carpe Diem - Grip dagen og omfavn den med begge hender! Mange varme tanker til deg fra meg:)

Klem fra Beate:)

Kine | 14.10.2011 | 16:21

Jeg syns du er utrolig sterk og ikke minst VELDIG inspirerende!! Du gjør en fabelaktig jobb og er et godt forbilde for mange andre mødre:) Malin er den søteste jenta jeg har sett, og jeg skjønner at du er utrolig stolt over henne:) Jeg syns også at du er FABULOUS! Det må være helt forferdelig det du har gjennomgått i det siste.. Jeg kan ikke forestille meg det en gang! Jeg ønsker deg masse lykke til videre å håper at du vil få det bedre. Det fortjener du! Gjør det som føler er best for deg:) Stor klem

Helene | 14.10.2011 | 16:36

Slutte med bloggingen? Må det være endten eller?
Ta deg den tiden du trenger, og blogg hvis du har lyst selv, ikke for å tilfredsstille eventuelle lesere. Tenk på deg selv og ditt behov!

Malin | 14.10.2011 | 16:43

For meg personling så var det veldig deilig å lese dette innlegget. For å føle at jeg ikke er alene. For det er nettopp det man føler seg når de fleste du kjenner ikke vet hvordan det er å møte veggen, og hvordan det går an at det preger livet ditt på en sånn sterk måte. Alle vennnene mine prøver å forstå, og de er verdens beste. Men det er noe med det at de ikke har opplevd det, så for de er det helt fremmed. Og noen presterer jo å si at alle har opp- og nedturer. Og det er forsåvidt sant, men jeg vet at det ikke er normalt når det går mange mnd. Og jeg har hatt det lignende før. Jeg har ikke fullført VGS, er nå 22år. Alle vennnene mine har flytta for nettopp å studere eller så har de barn og er fullt opptatt med det, og andre sutdere og har barn. Og det gjør meg redd, og skuffet over meg selv. For jeg vil leve som alle andre. Jeg vil takle å gå på skolen, men pga depresjon og konsentrasjonsvansker går ikke det. Og pga for lite hjelp gjennom barneskolen og ungdomsskolen sitter jeg her nå. Uten videregående. Og det får meg til å føle meg som en som ikke gidder. For jeg vet det er mange som tenker det. Jeg bor i en bitteliten by der alle vet hvem alle er. Og jeg vet at mange reagerer på det, for det er sånn at alle skal gå på vgs. Og jeg vil jo ha en utdannelse. Hadde det enda bare vært så lett..

men nok om meg, skulle egentlig skrive en fin kommentar til deg. Men ordene bare datt ned :p hehe.. Uansett, det jeg skulle si er at du gjør ingenting feil i å ta ett friår til, og at det absolutt ikke er noen ting å tulle med når man har møtt veggen. Desto lengere du pusher det, desto verre blir det. Og jeg synes absolutt ikke du skal slutte å blogge! At du slipper oss så tett innpå livet ditt er jo utrolig bra! Du føles så ekte, og det gjør at jeg leser din blogg! du er inspirerende for alle!! You go girl! Varm og god klem til deg!

Mamma, 29 år | 14.10.2011 | 16:52

Hei Linn.

Du skriver en utrolig flott blogg, du er åpen og reflektert.

Det jeg lurer på, er om du noen gang har gått til psykolog? Selv om man har en mor og venner å snakke med, kan jo psykologer hjelpe til med å sortere tanker, bearbeide traumatiske hendelser, og få deg til å se fremover? Og dersom du har prøvd en som ikke fungerte, hvorfor ikke gi det et nytt forsøk?

Jeg personlig, synes at psykiske problemer er alt for tabu, og det burde absolutt ikke være pinlig å gå til psykolog...

Lykke til, Linn.

Tenk deg om før du eventuelt slutter å blogge, går jo an å ta en pause til du har fått tenkt det godt igjenno.

Thale | 14.10.2011 | 17:41

Hei Linn! Må bare legge inn en liten kommentar for å si at jeg håper virkelig du hører på det store flertallet av leserne dine her! At en eller to legger inn en negativ kommentar viser bare at de umulig kjenner til hele din historie, men det er det jo strengt tatt bare du som gjør :) Ønsker deg alt det beste, og det er kun du som vet hva det er for akkurat deg. :)

Hilsen trofast leser som gjerne vil at du fortsetter å blogge :)

Linn, mamma til Malin | 14.10.2011 | 17:45

Mamma, 29 år: Det er det som er planen, psykolog.

Har hatt mange å prate med opp igjennom, sosionomer, psykologer, helsesøstre osv. Men det som virkelig fungerte var oppfølging over lengre tid, for da gikk vi liksom "videre" og gikk litt i dybden av det som har vært problemer opp igjennom samtidig som jeg fikk gode råd. Så nå håper jeg på samme greia, at jeg kan gå enda dypere og sortere og rydde opp enda mer og få tips og råd til de tingene som plager meg. Så tar jeg resten derfra, jeg er heldigvis ikke så langt nede at ikke jeg ser gleden i noen ting, jeg blir bare veldig fort sliten og trenger å ha litt mindre å tenke på en stund.

Jeg tar nok ingen pause, bloggen blir nok et sted hvor jeg skriver som jeg har gjort - positive ting i hverdagen og tanker og sånn. Det hjelper mye bare det:)

Tusen takk til alle dere andre, hadde aldri trodd det skulle bli så fine tilbakemeldinger, forventet egentlig en del ufine kommentarer men fikk det stikk motsatte.. Tusen takk <3

mamma til tre | 14.10.2011 | 18:04

Lykke til, håper du vet at det kommer til å ordne seg! Klem!

Gro | 14.10.2011 | 18:19

Synest du er råtøff som tør å gå ut med dette! Viser at du er sterk, men har også endel sider som ikkje er fullt så sterke!

Håpe virkelig du ikkje sluttar å blogge, du er utruleg flink :)

Veninna har noko ala det same som deg (ingen har det same i grunn..) og hun blogger, men berre for å få skrive ned og sortere tankane sine, så kanskje lurt å blogge litt? :) Ikkje veit eg, er ikkje ein bedrevitar, vil heller aldri bli det! Vil i grunn berre rose deg fordi du virkar som ein utruleg flott person (som eg har blitt kjent ifrå bloggen)! Stå på

| 14.10.2011 | 18:32

hater sånne syte-synd-synd på meg selv innlegg.

Ellen | 14.10.2011 | 18:42

kan du fortelle hva du får av trygd? Når jeg ser hva du gjør og alt du handler skjønner jeg at jeeg muligens ikke får alt jeg har krav på som alenemor og student

ingvild | 14.10.2011 | 18:43

?May the love hidden deep inside your heart find the love waiting in your dreams. May the laughter that you find in your tomorrow wipe away the pain you find in your yesterdays.?

God bedring, tøffe Linn! Ikke alle hadde turt å skrive ut åpent at man sliter. Du har garantert hjulpet flere enn deg selv ved å gjøre det :) Sender over gode, positive tanker og en varm klem! <3

| 14.10.2011 | 19:12

Ikke slutt å blogg Linn!!! :) Du ane rikke, du inspirerer oss uansett om du føler du ikke gjør det, jeg er 22 år (!) og jeg ser opp til deg, du klarer alt og er en fighter!!! Psykisk sykdom er verre enn fysisk, jeg vet hvordan det er og jeg vet du klarer dette her. Bra du har innsett at det er lov og ta en pause, stå på kjære deg!! <3

June | 14.10.2011 | 19:24

Du Må fortsette å blogge!! Du er en av de beste bloggerne jeg vet om..! Du blogger ikke bare om sminke, mote, mat osv., men mer nyttige ting! Og DET liker jeg veldig godt! Jeg har vært fast leser av bloggen din kjempe lenge nå - så lenge at jeg ikke kan si hvor lenge en gang... Håper ikke at du slutter! Men du skal selvfølgelig få bestemme selv.. Det er dine tanker, dine meninger og ditt liv - altså dine valg! :-) Om kroppen og hodet sier nei, så bør du jo selvsagt få lov til å slutte..

Du har virkelig inspirert meg, Linn! Jeg er nesten helt sikker på at du er ei helt herlig jente!! Og det samme med Malin - men det har hun jo fra deg da! :-)

Nina | 14.10.2011 | 19:38

Håper ikke du slutter :) Du er så god til å skrive og inspirerer meg alltid :)

cecilie | 14.10.2011 | 19:42

Håper virkelig ikke du slutter... vil veldig gjerne se hvordan det går med deg! Du er en av mine store inspirasjoner jeg er veldig gald i bloggen din har vært fast leser lenge...

STÅ PÅ Linn!Håper du ikke slutter men det er ditt valg!:)

| 14.10.2011 | 19:55

Du skuffer ingen Linn.

Stå på, og aldri gi opp. Du kommer deg gjennom det på en eller annen måte :-)

Miriam | 14.10.2011 | 20:12

Søte Linn! Jeg har lest bloggen din siden Malin bare var ett par mnd, lest hvert eneste innlegg omtrent :-) Noe som var utrolig morsomt, var når du flyttet til Sarpsborg, min hjemby. For ca. 2 uker siden eller noe så jeg deg på storbyen med Malin! Nesten som å se en kjendis vetdu, var veldig gøy å se deg i virkeligheten etter å har fulgt med i så lang tid!

Noe som er utrolig leit er at du har det så vondt, jeg syns du virker som en utrolig sterk person, og hvis det er noen jeg tror kommer seg igjennom det her er det deg! Og jeg tviler ikke ett sekund at du er en super mamma for Malin, den beste hun kunne hatt :D

Håper virkelig ikke at du slutter å blogge, jeg ville savnet bloggen din så mye. Men det er opp til deg, og uansett hva du gjør ønsker jeg deg lykke til snuppa :-)

meg | 14.10.2011 | 20:35

Linn,du har gått i gjennom mer en andre 18 åringer, mistet personer du er glad i, fått barn, flyttet, fått overraskelser du ikke trodde du skulle få, fått se det som er livet, det kan ikke alltid være en dans på roser. På mange måter har du overasket meg vis meg at du er sterk ofte taklet ting på fine måter,du har inspirert meg, endret mitt syn på unge mødre de aller aller fleste er FANTASTISKE! Jeg har så lyst til og hjelpe deg så alt blir bedre, at du får den utdannelsen du vil ha at du får til det du vil,jeg leser ofte det du skrev til Malin i juni gråter, like mye hver gang,tilslutt står det "så lenge jeg har Malin går alt" åå jeg gråter, det er så sant, så vakkert.Jeg har i det siste tenkt at du snart slutter,blir så trist vil følge deg videre se om du får til det du vil tilslutt. Noen ganger må man bare innse at ting er som de er og gjøre det man føler for, det kan være vanskelig men ting blir ofte bedre da! Håper ikke du slutter... Men husk DET BLIR BEDRE, det kommer en dag i morgen, må leves den å, dag etter det og dager etter det, sånn går tiden, en dag vil du se tilbake og tenke på hva du tenkte på da:) Du er 18 år har masse foran deg du er 18 år og noen ganger er man 18 år være 18 år og gjøre det 18åring gjør mange av de jeg kjenner bor hjemme, må bli tvingt til og rydde, lever et nesten bekymringsløst liv,lever livet. Alle er forskjellige og har kommet lengere en andre i livet. Bare ved og se på gamle innlegg ser man at du har forandret deg;) Linn du så vakker og lille Malin gir meg tårer i øynene, jeg vil se henne vokse opp mer, MEN DE ER DITT LIV OG DU BESTEMMER! Men husk vi er her for deg;)

"You are sombodys reason to smile;)"

Stor klem meg<3

Silje Elise | 14.10.2011 | 20:53

Jeg syns du er tøff som skriver innlegg som dette, Linn! Det er bra at du er åpen om hvordan alt du har opplevd har påvirket deg, og fortsatt påvirker deg. Det er mange som sliter psykisk som ikke tør å si eller vise det. At du og andre ganske offentlige personer er ærlige om slikt, hjelper andre å forstå at det er helt greit å bare være menneske! Stå på videre, Linn! :o)

| 14.10.2011 | 21:17

HVA ER PROBLEMET TIL DET SPM HATER SLIKE INNLEGG? Hva gjør dere her for det første, for dte andre hvorfor bruke tiden deres på innlegg dere ikke liker? Haha, jaja. Dere er latterlige!!!

Og du som lurer på hva Linn får av trygd? Det har da vel ikke du noenting med, hvis du tror du ikke får det du har rett på så går det vel ann å sjekke NAV sidene????? Hahaha, wow sier jeg bare asså.. Noen 'folk'...

Igjen Linn; Du er sterk, tøff, bra mamma og jeg elsker bloggen din!! Du er RÅtøff, ta tiden du trneger men ikke slutt med blogging!! :D

Caroline | 14.10.2011 | 21:35

Takk for at du satt ord på AKKURAT slik det er, også for meg. Du er nydelig, Linn...

Irene | 14.10.2011 | 21:51

Stå på! Har fulgt bloggen din siden Malin var pittepliten :) Du er nok den sterkeste personen jeg vet om :) Håper du får det bedre enn best, og at du vil dele hverdagen din videre fremover :) Om ikke, så lykke til :)

Susanne | 14.10.2011 | 21:55

Jeg ble alvorlig syk for 4 år siden og begynte å slite veldig på skolen. Ble aldri noe særlig bedre og fikk såvidt godkjent 1. året på vgs. Så kom vi til 2. klasse og helsen sviktet igjen. Jeg måtte avslutte 2. klasse rett før året var omme fordi jeg ikke hadde karaktergrunnlag alikevel. Jeg følte at jeg hadde skuffet meg selv og alle rundt meg. Jeg begynte igjen etter sommeren på 2. året om igjen, høsten 2010. Igjen sviktet helsen og jeg fikk ikke til de tingene jeg ville. Jeg følte meg nok en gang som en stor taper som ikke kunne noen ting. Fikk ikke fullført 2.året i 2011 heller og mangler 4 fag. De 4 fagene har jeg bestemt meg for å ta som privatist for å ta det i mitt tempo. Men i håp om å få litt mer selvtillit søkte jeg jobb og utrolig nok, selv med mitt fravær, greide jeg å få en jobb og jeg har aldri vært lykkeligere. Helsen hangler litt fortsatt, men det er lettere å takle når man gjør noe som gjør en glad. Du er en veldig sterk jente Linn og jeg tror at alle finner sin vei her i livet. Alt ordner seg for deg for alt ordner seg for snille jenter. Og det er absolutt ingen skam i å ta seg et friår. Helsen kommer først og det har jeg virkelig fått erfart selv.

God bedring, Linn!

Ane Mattson | 14.10.2011 | 22:02

Jeg måtte også dele opp skole året. Men endte opp med at jeg ikke klarte det. ble veldig skuffa over meg selv. Men jeg sliter også med ting. psykisk. Og har derfor fått hjelp!! Så jeg går i behandling.... Noen ganger er ting viktigere enn skole også... Så du må gjøre det som er riktig for deg, og som de nærmeste sier. For det er ingen som kjenner deg bedre! Men lykke til videre. Og Malin er så skjønn :))

Martine | 14.10.2011 | 22:10

Du skal være stolt av deg selv du, Linn. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg slet med deprisjoner, energien var langt vekk fra meg, tankene kom altfor ofte. Mamma tvingte meg tilslutt til legen, å jeg fortalte hvordan alt var med meg. Jeg fikk hjelp. Jeg har aldri kjent meg lettere, friere og hatt det så bra med meg selv. Jeg så på dette som "flaut." Ikke den dag idag. Det er mennesklig å ha det sånn. Stå på Linn, håper alt ordner seg for deg. Du er sterk :-) og lykke til!!

Ragnhild | 14.10.2011 | 22:43

Må si at jeg dessverre kjenner meg litt igjen.. Du har opplevd mye verre ting enn meg, men jeg har den samme følelsen på en måte. Har kun energi til å gjøre ting jeg må, mangler livsgled og pågangsmot som andre rundt meg har. Sliter veeldig med å fullføre noe som helst, er egentlig veldig skoleflink, men høyskolen ble for mye for meg, det å takle hverdagen samtidig som jeg skulle lære noe nytt var tøft. Sitter her og føler meg mislykket, selv om jeg innerst inne vet at jeg ikke har noen grunn til det, har verdens beste kjæreste som støtter meg i alt. At å vokse opp med en alkoholisert far som jeg har gjort skulle "ødelegge" så mye for meg også som voksen hadde jeg aldri trodd. Må si jeg er litt bitter for alt. Jeg synes du er tøff Linn, som er så ærlig som du er, jeg syner ikke du er svak, tvert i mot, du er en veldig sterk person. Du tar tross alt godt vare på den nydelige datteren din og de rundt deg, høres ut som du er fantastisk snill og omsorgsfull mot andre. Det er en kvalitet i et menneske som teller mer enn utdannelse selv om du sikkert gjerne skulle hatt det også med en gang. Lykke til videre, ta vare på deg selv <3

Elisabeth | 14.10.2011 | 22:47

Skjønner at du kan se det som et nederlag å må sette utdanningen på vent, men når du om noen år ser tilbake på de valgene du tok, tror jeg ikke du vil angre på det i det hele tatt. Man skal alltid sette sin egen helse, og sine kjæreste først :) Det krever guts for å ta et slikt valg, og du er mye tøffere enn du tror. Du er enda ung, og du kommer deg nok gjennom dette, bare du tar den tiden det krever. Skolen står der neste år også den. Stå på videre!

Klem

Emilie | 14.10.2011 | 23:16

unødvendig sagt inspoblog. jeg siterer: "hvis du er så psykisk syk som du påstår, skjønner jeg heller ikke helt hvordan du kan skillemellom mamma-linn og linn. mennesker som er så syke og deprimerte at de ikke klarer skole, jobb, søvn, mat eller noe som helst av andre normale, hverdagslige oppgaver, burde ikke tenke på noen andre enn seg selv. ihverfall ikke et barn."

du skjønner ikke hvordan hun klarer å skille mellom mamma-linn og linn. du skjønner ikke hvordan hun klarer å tenke på noen andre enn seg selv. når du har et barn er NØDT til å ta vare på barnet. du kan ikke velge å ikke ta vare på det kjæreste du har. Malin er nok lyspunktet i livet til Linn. hvis du tenker deg om ville nok du også tatt vare på lyspunktet i hverdagen din. selvfølgelig har man lov til å være lei seg, men man må fokusere på det som er positivt. og sist men ikke minst alles problemer er forskjellige, det finnes ingen fasit svar på hvordan noe skal håndteres.

STÅ PÅ LINN :)

VildeMarie | 14.10.2011 | 23:20

Ikke slutt å blogg elsker bloggen din. Du skriver ekte, du skriver sant. Livet er ikke bare positivt og det er vitkig at andre ser det. Jeg trengte vertfall å se at noen andre har det vondt men klarer å komme seg videre, sånn som du! Du er et stort forbilde for meg, egentlig. Så ikke slutt, værsåsnill.

:)

Malin | 14.10.2011 | 23:30

Hei Linn. Har fulgt bloggen din i flere år nå og jeg må si at av det jeg kan se igjennom det du skriver og har skrevet her synes jeg du er en utrolig sterk person. Alt det som du skriver har virket så inspirerende hos meg. Mange har godt gjennom ting dom de helst ville hvert foruten, og du tørr og innrømme dine svake sider og itilegg skrive om det på bloggen. DET er beundringsverdig!

Håper du fortsetter bloggingen, for din blogg er ekte og menneskelig. Det er hva vi trenger, hvordan livet egentlig er ikke alle de som prøver og leve et glammorøst liv. Tror du er til ispirasjon til mange, ialefall til meg.

Stå på!

| 14.10.2011 | 23:38

hei Linn!

synes ikke du skal slutte å blogge. du har jo blogget i mange år fordi du er flink til å skrive, og du har selv sagt at det å skrive om ting hjelper deg å få orden. selv om du ikke har det så bra for, betyr ikke det at leserne dine ikke vil lese om det! jeg er sikker på at det er mange som sliter med det samme, i ulik grad, og det er viktig at noen viser seg for dem også. fortsett hvis du vil, de faste leserne kommer ikke til å slutte å lese uansett, og ikke glem at du er ikke alene (klisje, haha) og at du uansett gjør en utrolig jobb, både som Linn og som mamma <3

Stine | 14.10.2011 | 23:58

Håper også du fortsetter å skrive, jeg har fulgt bloggen din så lenge nå, så om du slutter blir det litt som når en bra tv-serie man har kost seg med forsvinner (: Psykiskebører kan være minst like tunge som fysiske, og jeg håper du dette året gjør noe for å lette dem! Du vurderer jo selv hva du trenger av hjelp så klart, men jeg tror mange setter terskelen for å f.eks. gå til psykolog voldsomt høyt. Men det er jo nettopp sånt en psykolog er for, å snakke seg gjennom ting, og få system i sitt eget hode. Sammen er det mange mestringsstrategier dere kan øve på, som helt sikkert vil hjelpe deg gjennom livet. Folk er forskjellige, og folks problemer er forskjellige, men for det meste tror jeg ikke fortrengelse er effektivt, for da kan jo problemene plutselig dukke opp igjen, når som helst, og slå en ut på ny!

Eller vil jeg anbefale, hvis du har krefter til overs (er jo mulig man har kapasitet til noe, om man ikke orker et helt studie, det er ganske så hardt det!), kunne du jo kanskje tatt ett, eller to, fag som privatist, slik at når du faktisk begynner på skolen igjen, så har du et par ferdige allerede, og kan unne deg noen flere fritimer, litt kortere dager, eller bedre tid på de andre fagene (: Evt. er det også en god investering å gjøre ferdig billappen sikkert, det kan jo også spare deg en del tid og belastning, alt blir mer omstendig hvis man må planlegge dagen sin etter busser, vær, eller snille sjåfører! (har ikke lappen selv, hehe)

Lykke til Linn, kjenn på hva du orker, ingen er tjent med å slite seg ut, og du virker overhode ikke som typen som "later seg" for the sake of it (; Mange små og store prosjekter man kan fylle livet sitt med, å oppdra Malin er et stoort ett, også får du se hvilke andre du har plass til ved siden av. Skole vil jo også bli enklere når Malin blir eldre =)

Silje | 15.10.2011 | 00:03

Har fulgt med på bloggen din i flere år, og jeg gleder meg til å sjekke den hver dag(les: flere ganger daglig) for å se om det er noe nytt! Håper alt fikser seg for deg, det har du virkelig fortjent! Ta deg en pause, samle krefter og tankene, også kommer du tilbake når fu føler for det! Du virker som en veldig god mor, og Malin er heldig som har deg:)

Camilla | 15.10.2011 | 00:04

Linn, du er fortsatt ung. Du har mange muligheter fortsatt til å fullføre videregående skole og kanskje mer skole etter det. Ikke gi opp selv om du møter motgang nå. Stå på videre! :)

aleksandervolsen | 15.10.2011 | 00:05

Så utrolig fin blogg du har, og bildene er fine :) Ser ut som du koser deg masse =)

er du opptatt av kosthold og trening?

så kan du se inn på her www.aleksandervolsen.blogg.no

hadde vært koselig med en kommentar.

Hilsen Aleksander Olsen

Magdalena | 15.10.2011 | 00:51

Kjære, søte, fantastiske Linn.

Jeg har full forståelse for dette valget. Har selv gått skole nå, alenemor og uten lappen/bil, og det var helt forferdelig. Fullførte (utrolig nok) året og etter 2 år på vgs. så trenger jeg kun å ta opp gym og naturfag. Men å gå igjennom et samlivsbrudd, graviditet, fødselsdepresjoner, flytting, løgner, selvrespekt, bli voksen osv. iløpet av skoleårene, det har tømt meg helt for energi. Det å gå videre nå (jobb, studere, daglig gjøremål) er forferdelig vanskeli. Jeg har mistet meg selv helt (ikke meg som mamma, men vanlige meg).

Har kommet opp i små situasjoner som jeg egentlig skal takkle og mestre, men jeg kan se helt svart og til tidere begynne å gråte av ingenting. Jeg har f.eks. etter en hel sommer endelig klart å prøve å venne meg til tanken på å få meg jobb og i forige uke begynte jeg å søke. Idag fikk jeg ett avslag (av 15mulige) og jeg sitter nå har lyst til å bare gi opp alt som har med jobb å gjøre. Men føler jeg må gjøre det for å ikke skuffe alle rundt meg, for ikke å snakke om en stabil og god framtid sammen med Kevin <3

Har heller ikke hatt det lett i oppveksten min og har hatt mange opp og ned turer, noen nedturer værre enn andre. Heldigvis har jeg hatt en støttende familie og gode venner.

Utrolig godt å lese dette innlegget, samt. flere av kommentarene. "Fint" å se at jeg ikke er alene.

Du er unik Linn, og jeg har skrevet det flere ganger tidligere, men jeg ser virkelig opp til deg.

Ta den tiden du trenger, det må jeg selv gjøre. Vi er forferdelig ung og trenger ikke stresse med noe. Så lenge vi fokuserer på det beste for barna og husker på oss selv så skal nok alt ordne seg til slutt.

klem fra fast leser

Magdalena

Tina | 15.10.2011 | 00:53

Linn, du er fantastisk! Skulle ønske jeg hadde en venninne som deg:) Stå på videre, du klarer det du vil:)

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke kommentere de få idiotiske kommentarene ovenfor her, men jeg må bare. Det er så utrolig respektløst av dere (eller deg, om det er samme personen med forskjellige navn)..... Her sitter Linn å legger ut om det vanskeligste i sitt liv, og så kommer det usannsynlig hjerteløse kommentarer???(og kommentarer om skattepengerog Linns pengebruk) Hva skjedde med oppdragelsen i deres barndom?? Jeg bare undrer, for det er iallefall grunn til bekymring. Dere må ha et kaldt hjerte!

Nå er det jo heldigvis nesten bare positive kommentarer her, men det er synd at jeg vet at det dessverre er de få negative som sitter igjen:(

Nå angrer jeg allerede på at dette blir skrevet, fordi slike kommentarer fortjener ikke oppmerksomhet!

Elise | 15.10.2011 | 01:42

Du ikke inspirerende??? Du er den mest inspirerende og fantastiske bloggeren på denne jorda! <3 :) Jeg elsker alle de inspirerende innleggene dine! :) Blir glad hver gang jeg går inn på bloggen din!

Stå på Linn, gjør det som passer DEG best og følg hjertet ditt :) Du er og forblir fantastisk, uansett om jeg ikke kjenner deg så vet jeg det! :)

Gina | 15.10.2011 | 08:29

Linn, ikke tenk at du mislykkes ved å skrive om dette, tvert imot! Forstår godt at det kan kjennes sånn, for er sånn selv, vil helst ikke innrømme eller snakke om det når jeg ikke har det bra, ser på det som svakt når jeg kjenner på følelsene osv. Men etter Myyye motgang og mange lange samtaler med både foreldre og utenforstående har jeg lært meg at det er det stikk motsatte av svakt. Det gjør en bare til en sterkere person! Jeg har så stor respekt for deg og alt du har fått til at du vil ikke tro det engang!

Håper alt ordner seg for deg, og det er jeg sikker på det gjør og. Alltid hørt at ting ordner seg for snille jenter til slutt :)

Kine | 15.10.2011 | 09:38

Leser bloggen din hver dag å jeg synes du er ei sterk jente :)

Du tørr å være deg selv å jeg mener at det er det som betyr noe :)

Du er en fantastisk mamma for Malin det er det ingen tvil om.

Stå på Linn :)

Everything's gonna be allright :)

Anita | 15.10.2011 | 10:43

Det krever styrke å innse slikt, og det krever styrke å dele det med så mange som du gjør via bloggen. Jeg respekterer deg utrolig mye, og jeg har lest bloggen din siden Malin var bitteliten. Jeg vil også fortsette å lese, så lenge du føler at du vil blogge :) Du har i hvertfall mange lesere som er villig til å forstå deg (i motsetning til de som bare vil kommentere for å gjøre det...som ikke tenker) og som synes du er sterk,fantastisk og modig! (jeg syns det da,hehe). Jeg håper du har sett meldingen jeg sendte til deg på facebook for noen dager siden,med to sanger, den ene passer til deg føler jeg :) Skulle sendt deg enda en,men finner ikke en bra på youtube (hvis du vil ha den,så kan jeg prøve på andre måter),så jeg får heller sitere:

"May the time to come bring you strength and courage

To overcome this sudden storm

Not a sound, just the sound of silence

There are other times now

Bring them on

Come what may

It cannot be another way

(...)

There's a fighter in you

Don't be scared

Don't give in

In time you'll break the brick within

This is your challenge and yours alone

For everyone else unknown

This is the moment you will decide

To rise and live your life"

Linn | 15.10.2011 | 16:22

Fra en Linn til en annen :-)

Fine, vakre, gode du - det du gjør er helt riktig. Ingen mennesker har uendelig med kapasitet, sånn er det bare. Du vier deg til det som er best for Malin, og du gjør det med glans. Du (slik jeg ser deg gjennom bloggen) er en fantastisk mamma, en sterk, trygg og god mamma. At du har behov for litt tenketid og litt drahjelp for å komme deg på "topp" igjen nå, er ingen skam - du er sterk som har klart å be om hjelp, og å prioritere deg selv nå, på riktig tidspunkt. Du bærer på mye bagasje, og har ingen som bærer for deg eller avlaster deg - du er TØFF!

Ta den tiden du trenger, kos deg med Malin, og restituer - finn tilbake til bare-Linn sitt ess :-) <3 Masse mase lykke til. Vi heier på deg!

Nadja Iselin | 15.10.2011 | 18:16

Du må ikke være så tøff mot deg selv, Linn! Alt som har skjedd de siste årene og spesielt bare de siste månedene, må bearbeides. Du har mange, mange år igjen til å finne ut hva du vil gjøre :) Du er ikke den første som slutter på skolen, og antakeligvis ikke den siste! Alt kommer til å gå helt fint.

Julie | 15.10.2011 | 18:46

Jeg synes at dette helt klart høres ut som den riktige løsningen for deg. Det er utrolig viktig å lytte til kroppen sin, kjenne etter hva som er riktig og prøve å ta hensyn til den, ellers kan det bli riktig ille. (snakker av egen erfaring) Bruk denne tiden til å finne ut av hva som er viktig for deg, hva vil du videre. Er det noe du kan gjøre for at helsen eller livet ditt skal bli bedre? Er det noe du kan gjøre, så gjør det! Som jeg leste noen skrev over her, du er fortsatt ung! Du trenger ikke å stresse, selvom jeg har forståelse for at du vil ha fortgang i livet ditt. Men noen ganger er det bare sånn, så da må man gjøre det beste ut av det:)

Hvis du ønsker å slutte med blogging, skjønner jeg det også. På den måten er det kanskje enklere for deg å ta egne valg og avgjørelser, uten at du får mange hundre kommentarer på hvordan du burde leve livet ditt, selvom ut i fra dette kommentarfeltet, så har du så utrolig mange hyggelig lesere.

Uansett hvordan ting blir, så vil jeg ønske deg masse lykke til!! Jeg VET at du greier dette her! Så aldri tvil på deg selv, det fører ikke noe godt med seg. Du er sterk og ut i fra bloggen så virker du som en flott mamma overnfor lille Malin!

Julia | 15.10.2011 | 19:58

Værsåsnill å ikke slutt å blogge..

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men lykke til, gjør det som er riktig for deg nå man lever bare en gang..

Mina | 15.10.2011 | 21:46

Kjære Linn,

Jeg er rett og slett imponert over hva du klarer å få til, så det å møte veggen en gang i blant er helt og holdent forståelig. Det er som du sier noe som skjer med de aller fleste av oss, og da er det greit å bare roe det hele ned og hente seg inn igjen. Du er på riktig vei og det er bare å fortsette!

Guro | 16.10.2011 | 00:35

Kjære søte deg.

Du er jo bare helt fantastisk, jeg elsker bloggene dine, og de reddet meg gjennom hele vgs. Synes du er en super inspirasjon, og et lite lyspunkt i hverdagen. Det er ikke alltid at veien vi velger er riktig og derfor er det bra det finnes veikryss inni mellom så vi kan ta en annen vei til et bedre sted enn hvor vi i utganspunktet skulle. Det er ingen skam å gå på veggen litt, det er menneskelig. Så jeg ønsker deg lykke til med friåret, og kos deg :)!

Marianne | 16.10.2011 | 11:54

Man kaster inn håndkleet eller legger inn årene ;-)
Uansett: ta vare på deg selv! Det er viktig.

Kristin | 16.10.2011 | 12:34

<3 Vet ikke hva jeg skal skrive, Linn.. Du er sterk hvertfall. Uansett. Ingen er superkvinner, innimellom treffer man veggen og da går det ikke lenger. Du er fantastisk og inspirerende.

Moah | 16.10.2011 | 16:56

Jeg gjorde akkurat det samme i fjor. Kroppen og hodet sa stopp, og jeg slet veldig psykisk. All motivasjon gikk i dass. Et friår hjalp veldig, nå er jeg klar for skolegang igjen. Take your time og hør på kroppen din, det viktigste er at du har det bra!

Maria<3 | 16.10.2011 | 18:17

Trist og lese hvordan du har det. Og Kan tenke meg att det var ett svært tøft valg og slutte skolen helt , du hadde jo gledet deg slik til og begynne på utdannelse.

Men er planen og jobbe litt? Og slutte helt i skole eller jobb er jo kanskje ikke så bra for den psykiske helsa , man vet jo att det gjør godt for både kropp og sjel og komme seg ut litt .. Føle att man er ett del av ett større felleskap , bidra , få annerkjennelse osv.

Jeg tenker att om man er deprimert så vil det jo ikke ting bare bli bedre av og ikke gjøre noe , tvert imot , Nå tenker ikke jeg att man i en vanskelig tid må jobbe på hverken fullt eller helt , men hvertfall LITT .. det tror jeg er kjempe viktig. I forhold til evt. problemer så må man jo ikke slutte helt i arbeid /skole med mindre man er svært syk og kanskje må gi til rådginvning /poliklinikk hver dag.

Jeg har hvertfall ikke troen på att det er psykisk bra og ikke gjøre noe , det blir fort en svært vond sirkel .. Og hjelp fra psykolog utelukker jo ikke påfyllet man får ved eks. en meningsfylt jobb og gode arbeidskollegaer. Og ta litt del i samfunnet tror jeg er det viktigste man kan gjøre for seg selv , det er oppbyggende og bra.

Man kan bare se på land hvor arbeidsløshet er ett stort problem , det fører til mer deprisjoner , angst , rusmisbruk etc .. Det er rett og slett roten til masse vondt ....

Så jeg synes det er litt merkveverdig att dem bare rådfører deg til og slutte helt, selv dem som har opplevd store traumer prøver man få fortest mulig tilbake til samfunnet og det "normale"., det er viktig og kanskje den beste hjelpen på vei ut av angst og deprisjoner.

Nå vet ikke jeg hva som er planen, men jeg håper for din del att du kanskje vil jobbe noe.

Så må jeg tilføre att jeg synes du er kjempe tøff som står fram med problemene dine , er langt fra alle som hadde turt det .. Så det står det kjempe stor respekt av. Det att du står frem kan igjen hjelpe andre som har det vanskelig. Du virker også som en super god mamma for lille Malin.

Håper nå att du får god hjelp slik att Du igjen føler deg bra og har det godt., att du får snakket om og får hjelp for alt det vonde. Så er du nok igjen igang med utdanning til neste år. Du er virker så flink så har virkelig troen på deg , tror du har masse og tilføre innenfor sosionom yrket.

stå på !! :)

Linn, mamma til Malin | 16.10.2011 | 18:53

Maria <3 : Takk, satt pris på å høre det fra deg, vi er jo ikke alltid enige om ting :)

Akkurat nå, så er planen å finne en plan.

Finne ut hva jeg skal gjøre med bosituasjon, utdannelse eller jobb, stavanger eller her, hva jeg vil bli osv. Og ikke minst få satt meg ned med de som kan hjelpe meg, og få til dette her. For det går ikke og ha det sånn som nå lenge, så da må jeg få orden på det slik at ting kan bli ordentlig bra igjen.

Klem :)

Mona | 16.10.2011 | 23:39

Ida | 17.10.2011 | 01:06

Fantastiske Linn!

Jeg tar av meg hatten for deg, du er virkelig sterk!! Du er året yngere enn meg (93'er, sant?), men du er så ufattelig mye mer moden enn meg. Det du kommer deg igjennom, og måten du gjør det på, at du klarer å være så åpen på det. Jeg har rett og slett ikke ord. Du er virkelig en inspirerende person. Virkelig. Jeg har akkurat flyttet for meg selv nå, i en alder av 19, og jeg synes, personlig, at det til tider er tøft. Jeg kjenner deg ikke, men jeg er virkelig stolt av deg som tar de valgene som er best for deg, og dermed best for Malin. Selv er jeg bare en liten "shitkid" som ikke har ansvar for noe annet enn å komme meg på skolen og trening i tide og få i meg litt mat av og til. Hvordan du klarer å holde ordning på alt som du gjør, er for meg fullstendig uforståelig. Dette er bare en liten fartsbump på den veien livet kommer til å lede deg, som du sa, du har mange blanke sider fremfor deg. Ta friåret ditt med hevet hode og gå tilbake på skolebenken når du selv er klar for det. Vi er fortsatt unge, og det er ingen hast. Pass på deg selv, Linn, så du kan fortsette å være en like god mor for Malin som det virker som du er nå.

....... | 17.10.2011 | 16:05

Jeg har mistet en som sto meg nær i sommer og da hjelper det hvertfall for meg og kunne se at du kommer deg gjennom ting selvom det er vanskelig og at du skriver sånne inlegg som dette.

Så linn vær så snil og ikke slutt å blogge jeg trenger deg og bloggingen din.

Jeg har vært fast leser kjempe lenge så jeg liker bloggen din veldig godt og du er en veldig sterk person.

Marte | 18.10.2011 | 11:05

Du føler kanskje du ikke er så inspirerende, men jeg finner masse inspirasjon hver gang jeg leser bloggen din. Og jeg vil gjerne lese den fremover og håper du fortsetter med bloggingen. Men egentlig er det en egoistisk tanke, for hvis du ikke trives med det eller føler bloggen som en byrde, så gjør du det ikke. Jeg har absolutt ikke vært gjennom det samme som deg, vi lever to forskjellige liv, men jeg kan likevel ha tunge sekker på skuldrene som er vanskelige å bære. Men ved å lese bloggen din, finner jeg inspirasjon for du er så flink til å sette ord på ting. Og det VET jeg at det er flere som synes! Om du vil fortsette med bloggingen er opptil deg. Se bort i fra de som ikke har noe annet å gjøre enn å rakke ned på en, men heller på de du inspirerer! Du skal ha et friår!? Hva vil DU gjøre!? Finner du hjelp ved skriving!? Gjør det! Det er din blogg, ditt liv! Stå på :)

JulieAronsson | 18.10.2011 | 15:53

Synes det er veldig bra og sterkt av deg og dele dette med oss. For det er nok flere der ute som føler det på samme måte og føler du er alene!

For din egen skyld, hjelp deg selv først, så kan du hjelpe andre og fullføre utdannelse! Eller så sitter du kanskje der og er helt utbrent og klarer ingenting. For det er ikke noe gøy! synes det var en moden avgjørelse. bra du har støtte fra foreldre og fra skolen. Det er det viktigste, og hjelper kanskje litt på skuffa følelsen.

selv om du kanskje ikke føler det selv, synes jeg du fortsetter å imponere og inspirere :)

Lykke til, og "god bedring" :)

S.K.F. | 18.10.2011 | 21:57

<3 RESPEKT <3

Eva | 23.11.2011 | 19:34

Hva med å skaffe deg en jobb i mellomtiden slik at du yter noe til samfunnet mens du tenker gjennom hva du skal gjøre?

om du har det vanskelig med å velge, så bare gå inn på et sykehjem å si at du trenger en jobb og du vil gjerne hjelpe de eldre :))

det blir de veldig glade over for tror meg det er altfor få hender i helsevesnet.

og det er ikke noe som er så godt for sinn og sjel som arbeid.. at du kan fortelle verden at du faktisk legger noe på bordet isteden for å ta.. det er oss mang som fikk barn tidlig men driver ikke dank for det..

å være god mor skal være en selvfølge hvis du valgt å beholde barnet, ingen av oss får noen medalje for det, ikke vent det du heller.

så isteden for å bruke våre skattepenger på enda mere interiør og tull så tjen dine egne penger og kan shoppe av det, takk.

hilsen ei som også fikk barn i din alder men tatt både utdannelse og har jobb siden barnet var 1 (!!) år gammel... og hadde ingen støtte fra mor og far fordi de er døde av stoffmisbruk. så så mye om å skylde på vanskelig oppvekst.. bla bla...

Linn, mamma til Malin | 23.11.2011 | 21:03

Eva: Jeg jobber 8-16 hver dag jeg :)

Bør kanskje få med deg hva som skjer akkurat nå, og ikke for en måned siden før du kommenterer ;)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits