Kaster inn rene .. ?



Lite pust i bakken!
Vrt hos legen, vrt i flere telfonsamtaler med de rundt meg, og kommet frem til en ganske tung avgjrelse.
Mange ting som mtte tas med i vurderingen, og ikke minst sfant jeg ut atjegmgi meg selv lov til bare ta det litt inn og jobbe med det. Man kan ikke g gjennom mye vanskelig, uten og f noen som helst reaksjoner p det.
Det er menneskelig, logisk og normalt. S lenge man gjr noe med det, for holde det i sjakkfor ikke g totalt i kjelleren, s m man faktisk gi seg selv lov til reagere. Jeg er d r i t t lei av de ordene, "gi seg selv lov til f reaksjoner,gi det tid" blablabla. Fast forward knapp please!!

Hater dette.
Nr du fler at du takler alt, og at alt skal ordne seg s kommer alt som har blitt undertrykket for klare og fortsette som fr og eksploderer i hodet ditt og tuller til tilvrelsen.
Jeg trenger g gjennom alt, f orden p bakgrunnen min for kunne fortsette inn i fremtiden uten det tunge lasset hengende p slep. Jeg vil s veldig veldig gjerne fortsette som n, g p skole og ha den hverdagen jeg har. Skulle s inderlig nske jeg hadde noe fysisk vise til, for det hadde liksom vrt s mye mer respektabelt hvis det var fordi jeg hadde en fysisk sykdom. Det er ikke s lett for folk som ikke har gtt gjennom tyngre ting, forst hvordan det faktisk pvirker en. At det tapper en for krefter, som om man skulle lpt et maraton.
At det stjeler nattesvnen din, og gjr at hodet blir en bomullsdott full av bekymringer.
At du er p en berg og dalbane som gr s fort, og s mange runder at du bare vil AV.
Sdavelger jeg faktisk hre p de som er rundt meg, ta imot rd og ta imot veiledning fra folk som vet hva de snakker om. For tro meg,det er ingenting noen kan skrive eller si, som gjr at detfles verre enn nr jeg skuffer meg selv. Jeg skulles inderlig nske at jeg bare kunne "ta meg sammen" og fortsette som n.
Men det hjelper ikke stort, hvis det frer til at jegpresser meg til jeg er helt totalt tom og ender opp som en tankelst skall som trenger lang tid p komme seg. Og som blir ubrukelig i mellomtiden.
For n sier bde hode og kropp stopp, s da er det p tide og hive seg p bremsen og stoppe fr det smeller.

Det aller aller viktigste er at jeg kommer meg gjennom dette sterkere, at jeg fr ordnet opp i tankekaoset og fortsetter vre en god mamma for Malin.
For det har heldigvis ikke gtt s langt at ikke jeg klarer det, det har bare gtt langt nok til at varsellampene blinker, og at jeg m ta tak i tingene fr de blir store, og umulige fikse. Jeg fler jeg har det fint med alle andre, bortsett fra meg selv. If that makes sense?

Jeg har gtt mange runder n, p om jeg skal skrive dette.
Men s kom jeg fram til at jeg tror det er riktig.
Jeg fler at det er tabu,og jeg fler atjeg er svak.
Men det er egentlig ikke det det handler om, det handler om at jeg har vrt sterk alt for lenge.
Brukt opp reserven, og trenger pfyll.
Dette burde ikke vre tabu, det er spass vanlig idag, folk "mter veggen", blir deprimerte, fr traumer, gjennomgr kriser, fr sammenbrudd og s videre. Det er ikke unormalt, eller noe skamme seg over.
S lenge man fr hjelp.

Nr skolesosionomen rder meg til ske om f annulert skoleret, for ikke bruke av utdanningsretten min, snn at jeg fr lappet meg litt sammen dette ret og f orden p det jeg trenger for kunne ha det bra - og jeg har bde mamma og pappa i ryggen s tror jeg faktisk at jeg bare hopper i det og skriver det jeg.
S tar jeg dag for dag, for det er ikke snn at jeg er blitt gal og m legges inn eller noe, det er bare det at jeg er menneskelig og har gtt gjennom mer enn hodet har ftt tid til bearbeide p alt for kort tid.
Nr hun ringte, forventet jeg en skikkelig tale om at jeg mtte ta meg sammen og f til alt, men etter og ha gitt henne en kortbeskrivelse avde siste to-tre rene fikk jeg tidenes bekreftelse nr hun sa at hun ikke mente virke kynisk, men at jeg burde ta et frir til, at jeg var ung, at det ikke er noe poeng i presse seg nr man har mer enn nok fra fr, fordi det ikke vil gjre det godt for noen akkurat n.
S hper jeg at jeg slipper bedreviterne i kommentarfeltet idag, fordi denne satt temmelig langt inne.
Jeg hater mislykkes, jeg hater skuffe meg selv. Og i mine yne er det nettopp det jeg gjr n.
Men s er jeg bare menneskelig, og jeg tar kanskje meg selv p alvor for frste gang s lenge jeg har levd.
Dette gjr jeg for fremtiden. Selv om det kanskje ikke er logisk for alle.

Det er ikke snn at jeg er supernedfor hele tiden, jeg skiller p en mte mellom mamma-Linn og bare Linn.
Mamma Linn koser seg med Malin, gjr det som m til, mens nr jeg kun har meg selv tenke p s bare.. Ja, hva skal jeg si. Sover, tenker, spiser og snakker? Fles bare totalt tmt for krefter. Bruker det jeg har igjen p Malin, og ting som gjr meg glad. Ting som gir pfyll.
N er jeg bare veldig i tvil p om jeg skal fortsette bloggingen, eller om jeg rett og slett skal gi meg n.
Jeg er kanskje ikke s veldig inspirerende for tiden, men samtidig s vet jeg jo at jeg dette er en fase jeg vil komme over. At dette vil bli et tilbakelagt kapittel, og at jeg har uendelig mange blanke sider foran meg.
At det er utrolig mange lyspunkt i hverdagen, og at jeg ikke mister den positive gnisten som gjr at jeg klarer se fremover. God natt! :)





109 kommentarer

anonym | 14.10.2011 | 01:51

helt utrolig bra skrevet, Linn!! har tidligere stusset over at du har vrt s "slakk" p skolen, men n skjnner jeg virkelig alt og skulle virkelig nske at jeg ikke hadde tenkt de tankene. Jeg synes du er utrolig modig som skriver dette, og som klarer "skuffe" deg selv p denne mten - det er utrolig flott gjort!! Jeg hadde ikke klart g fra skolen, spesielt nr alle sier at utdannelse er s viktig, s den skal du ha, Linn, dette beundrer jeg virkelig!! Det virker som at du virkelig kommer til jobbe med deg selv og det som holder deg igjen dette ret, og jeg tror at med ditt fokus s kommer det til g strlende! Jeg elsker virkelig attituden din til klare deg gjennom dette, du er s vilt inspirerende! Jeg tror at du har tatt rett avgjrelse, skolen kan man alltids ta senere - mens ta oppgjr med problemene senere kan gi fle konsekvenser. h, jeg finner ikke nok ord til dekke hvor bra jeg synes dette er, og hvor godt jeg endelig forstr deg!! Takk, Linn, og fortsett med bloggingen!!

Kine | 14.10.2011 | 01:55

Aah, gjr skikkelig vondt lese dette. At selv hvor uendelig mye du nsker f en utdanning og kunne g videre, s gr det ikke akkurat n. Det skaper bare s utrolig mye respekt nr du skriver og er s pen om det. Det gjr sikkert utrolig godt for deg ogs! Det er faktisk ikke bare-bare nr det psykiske slr en ut p den mten, men du har klart de mest utrolige ting mens alt det jvlige har sttt p. Du er helt utrolig, rett og slett. Du er s sterk. Tro meg, nr du fr litt tid, klarer du alt dette! Utrolig synd om du slutter blogge.. Vil s gjerne se og hre hvordan du har det. Men samtidig skjnner jeg ogs om du ikke orker. Det er en sak du m avgjre selv. Uansett hva du kommer frem til er jeg overbevist om at det er det riktige for deg :)

Linn, mamma til Malin | 14.10.2011 | 02:08

Tusen takk til bde deg Kine, og Anonym over her!:)

Varmer lese snn, for det var ikke akkurat en ting det var s veldig lett skrive, fler liksom at jeg skuffer VELDIG mange, i tillegg til meg selv.

Men det aller viktigste er jo fokusere p at det blir bedre, og at jeg har mangemange r igjen p bde utdannelse, leve og nyte livet :)

Veldig veldig rart kjenne at man mister litt av seg selv plutselig, at snne vesentlige ting som gjre noe ut av dagen virker uoverkommelig enkelte dager.

Men det er heldigvis ikke livsvarig, det er bare noe som m tas p strak arm som alt annet, og som gr over med litt drahjelp :)

Klem til dere!

Benedicte | 14.10.2011 | 02:26

Du skuffer ingen! Man lever faktisk bare en gang, og da er det lov vre "egoistisk" (men ikke p en negativ mte) og gjre det som trengs for at man skal ha et best mulig liv. At du i tillegg er en fantastisk mamma for Malin beundrer jeg deg for, det er ikke alle som klarer ta vare p andre nr de sliter selv. Jeg kjenner deg ikke, men jeg synes du virker som en utrolig tff jente! Ikke gi opp, det blir stort sett bedre. Det er synd at psykisk sykdom ikke er like godtatt av samfunnet som "vanlig" sykdom. Om det hadde vrt det hadde nok mange hatt det mye bedre og ftt den sttten og hjelpen de trengte! Derfor synes jeg du er tff nr du sker hjelp og nr du forteller om dette p bloggen. Ikke tenk at du mister tid, skolen er der neste r og, det viktigste er at du tar vare p deg selv om Malin. Om du vil blogge eller ikke er helt opp til deg, ikke bry deg om at folk maser og graver, det m skje p dine premisser. St p, du er en fantastisk jente! Klem en som ikke kjenner deg

Kine | 14.10.2011 | 02:49

Du br virkelig vre stolt av deg selv. Du trr selv se problemene dine, og ikke minst snakke hyt om dem. Det er det ikke mange andre som klarer. Hvis du fler selv at dette er en riktig besluttning s er det det! Du m stole p deg selv, og ikke hre p hva andre sier og mener. Jeg hper virkelig at du fortsetter blogge, jeg tror du har gtt av det og ikke minst de som leser blogger. Du viser at livet ikke er "en dans p roser", og det er ikke mange andre bloggere som klarer eller gjr. St p videre, s skal du se at ting blir bedre. Igjen, du br virkelig vre stolt av deg selv.

Kine

Stine | 14.10.2011 | 02:52

Du skal vre s utrolig stolt av deg selv som tr st frem med dette! Det er det f som tr! Syns det er et steg i riktig retning! Jeg vil bare si at jeg beundre deg og er vanvittig stolt av hva du har ftt til i lpe av de rene jeg har lest bloggen din! Wow, er egentlig alt jeg kan si:)

mokka | 14.10.2011 | 03:17

jeg m bare begynne med si at det er utrolig bra skrevet, ikke minst tft av deg og jeg ser p deg som en fryktelig sterk jente og mor!;)

Det var gode ord lese n - det kunne ikke passet meg bedre, p en mte s jeg hp jeg ogs. tusen takk :)

Helt enig med Stine, du har tatt et steg i riktig retning og det skal du vre stolt av synes jeg!:)

Masse lykke til videre, du kommer til n langt og stort med den innstillingen..! du inspirerer meg og viser meg at det finnes hp.

-mokka

Lene | 14.10.2011 | 04:07

Linn, du er bde en fantastisk person og en fantastisk mamma. Det str stor respekt av dele s mye, som p mange mter er s vanskelig. Er bde stolt og imponert, selv om jeg kun "kjenner" deg gjennom bloggen. St p! :-)

Sarah | 14.10.2011 | 07:50

Du skuffer ingen, og du virker som en fantastisk mor for Malin :)

Dette kommer du deg gjennom, st p :)

Line | 14.10.2011 | 07:57

Masse lykke til! Hper virkelig ikke du slutter blogge for d!

Stor Klem til deg!

inspoblog | 14.10.2011 | 08:21

kan du ikke jobbe da? istedet for leve p skattepengene mine? hvis du er s psykisk syk som du pstr, skjnner jeg heller ikke helt hvordan du kan skillemellom mamma-linn og linn. mennesker som er s syke og deprimerte at de ikke klarer skole, jobb, svn, mat eller noe som helst av andre normale, hverdagslige oppgaver, burde ikke tenke p noen andre enn seg selv. ihverfall ikke et barn.

jeg sitter igjen med intrykket av av at du bruker malin som krykka di for alt hun er verdt. hvorfor jobbe nr du kan f morstryd og samtidig sympati for din ultratunge hverdag og fortid?

AnneM | 14.10.2011 | 08:29

Inspoblog: Det der var strengt talt jvla undvendig sagt... Har du ikke opplevd en knekk selv s har du ingen rett i skrive som du gjr. Det er jo klart at Linn har hatt mye oppover i livet sitt som hun nok sliter med, men det gjr vel for faen ikke til at hun ikke kan ta seg av sitt barn.

S Linn: snn bedrevitere som Inspoblog er bare skuffe under matta.. Herregud for noen folk, men vit vi er mange som sttter deg og vet hvordan det er nr kroppen sier stopp, jeg har selv 3 barn og har slitt en del, uten at det har gtt utover barna. St p Linn, vi sttter deg<3

Ida Aleksandra | 14.10.2011 | 08:30

Inspoblog: Hvor lenge har du lest denne bloggen? For det ser ikke ut som det er s veldig lenge.. Dessuten syns jeg Linn skal kjenne og fle p dette selv. Og hun virker jo oppegende. herregud, det blir for usakelig og si at Malin er krykka hennes. Hun sier jo selv at hun skiller p det. Og da gr jeg ut i fra at Linn er bare Linn, nr Malin er hos pappan sin.

Da har Malin det bra der, s kan Linn vre ungdom her.

Over til deg Linn: Prv overse de stygge kommentarene. For jeg tror det kommer flere. Alle elsker vite og si hva som er best for akkurat ditt liv. Fordi vi kjenner deg jo s godt gjennom bloggen her, mange tror de vet alt om deg! Men som du sier selv, det er bare du som kjenner deg selv inn og ut. Og det at du tr gjre et slikt valg, og ikke minst skrive om det, viser hvor voksen du er! Du har mange og snakke med. Men jeg vil veldig gjerne at du fortsetter og blogge. Kanskje stenge kommentarfeltet hadde vrt en ide... St p videre. Gledere meg til lese mer av hva du skriver. Er jo en grunn til at jeg er innom hver dag ;-) Stor klem til deg.

Ella78 | 14.10.2011 | 08:31

Godt lese det du skriver, Linn. Ta godt vare p deg selv, og om du tar en pause i blogginga s skjnner jeg det ogs. Jeg tenker du helt sikkert kommer tilbake etter ha "ftt hodet litt p plass". Jeg mener ikke det p noen negativ mte, alts.

Lykke til!!

Line | 14.10.2011 | 08:38

Du er ei oppegende jente, kjenner deg selv og dine egne ressurser og grenser! Skal du jobbe? Jeg ser ting du handler, hva du gjr p fritid osv, og skjnner ikke at du har rd- om du er "vanlig" enslig mor? Hva sier NAV n, m du ut i jobb, eller fortsetter du med f penger?

Hper ting ordner seg for deg!

ingerslilleverden.blogg.no | 14.10.2011 | 08:45

Ta vare p deg selv. Det er viktig stoppe opp, fle og tenke etter.

vre sterk er ikke alltid bare kjre p, men innse at man trenger hjelp. Bde for din egen del, og for din datters del.

God helg, kos deg alt du kan med din skjnne lille. <3

Marion | 14.10.2011 | 08:46

Hei Linn!

Jeg har vrt fast leser av bloggen din i flere r n, men veldig sjeldent kommentert. Men her fler jeg at jeg har litt bidra med. For to r siden s gikk jeg igjennom en veldig vond sommer, hvor det ble slutt med kjresten jeg hadde igjennom flere r. Kort tid etter dde faren hans, som jeg var veldig glad i. S ble foreldrene mine separert. Og s tok min fetter sitt eget liv, og jeg stod han veldig nrt. Alt dette skjedde p under to mneder, og jeg var totalt delagt. Tankene bare spant og jeg fant ingen vei ut av kaoset. Jeg flte meg som en "zombie"og flte meg totalt nummen. Men alt jeg ville var at alt skulle g over s ting kunne bli normalt igjen. Jeg klarte p en eller annen mte fullfre skoleret, jeg gikk vel litt p autopilot. Men for din del s er jeg enig, du br ikke presse deg mer n. Du har Malin, og hun er et fast holdepunkt i livet ditt som kan gjre deg bedre. Det er ingen fast forward knapp nr man skal bearbeide traumer. Men p mirakulst vis s blekner ting etterhvert, og man klarer fungere normalt igjen. Synes det er kjempeflott at du skriver det offentlig, folk br f vite om hva slike hendelser kan gjre med et menneske, og at det er helt naturlig.

Masse lykke til, du klarer dette ogs :)

Karianne Teig | 14.10.2011 | 09:22

Jeg syns du er tff jeg Linn:) Syns ogs at et frir til nok er p sin plass:) Nr du velger begynne igjen, s fr du kansje muligheten til vre med fra starten av ret, vre forberedt og ikke behve kaste deg inn i ting som du mtte n.

DU har s mange bra kvaliteter. Jobb med de tinga du er god p:) Vr mamma, venninna og en fott datter litt til, slik at du kan finne rooen:) Gjr ting du syns er gy, og skaff deg heller en liten jobb (kansje ikke fulltidsjobb med en gang, men begynne som ekstrahjelp, og jobbe deg oppover nr du fler du er klar?) Du er en dyktig selger:) og det skal du ta vare p:)

Syns som sagt du er tff, og du er en fantastisk jente! Ta vare p deg selv:) Og selvom det er et lite setback at du ikke fikk gtt p skole n, s er det MINST like viktig for Malin ha en opplagt og glad mor, som en mor med utdannelse:) det er aldri for sent utdanne seg, og det er ikke noe du trenger stresse med:) Klem

A | 14.10.2011 | 09:23

Jeg har nettopp vrt oppi en lignende situasjon. Til slutt valgte jeg f studiekompetansen min via sonans nettgymnas. Da leser du p internett, melder deg opp i privatisteksamen og kan f alt unnagjort p to r viss man str litt ekstra p! Det koster litt flesk, men jeg tok opp studieln.

S n leser jeg p dagtid nr lille er i barnehagen, og jeg har veldig fleksibel timeplan. Leser akkuratt nr det passer meg, og leverer inn oppgaver nr det passer meg. Synest det fungerer bra, ta kontakt med sonans og undersk det. Da kan du ta deg inn samtidig som du fler at du kommer steg etter steg litt mer frem nr det gjeler utdanning :) Vi har en veldig lik situasjon, bortsett fra at jeg ikke har mistet noen som stod meg kjr i det siste p samme mte som deg, men ellers kjenner jeg meg snn igjen p s mye. Jeg skriver dette fordi jeg p en mte vet hvordan du fler deg, og jeg vet av erfaring at det er veldig godt vite at man ikke er den eneste i de samme skoene. h har bare lyst gi deg en klem! IKKE bry deg om noen av kommentarene du fr av andre, verken her eller ved siden av bloggen. Folk har ikke peiling. Du er en helt fantastisk person, virkelig! Jeg synest at du har tatt det beste valget du kunne ta. Hper virkelig ikke at du slutter blogge. Noe som fikk meg, og fremdeles gjr at jeg kommer meg igjennom en noenlunde lik situasjon er lese bloggen din. Det er s godt vite at man ikke er alene om ting. Legger med mailadressen min, slik at viss du har lyst snakke litt mer en dag, kan vi snakkes der :-)

Du er en utrolig flink mor til verdens steste jente. St p kjre deg! Du er DU, og DET er bra :-)

A | 14.10.2011 | 09:26

Forresten, til inspoblog:

Er ikke mer si enn hold kjeft, virkelig!

srlandet | 14.10.2011 | 09:32

personlig synes jeg at LINN skal ha respekt for det ho skriver. ho er en ung mamma og itillegg skal hun vre seg selv.er man psykisk syk er det ike lett innrmme det hverken for seg selv eller andre. bare ved inrmme det for seg selv og de nre og ikke minst her p bloggen er et veldig stort steg i prossensen. faktisk er det ikke lett klare alt om man er syk. da trenger man all er energi til barnet og til seg selv. en skal ikke klare vre verdens beste og klare alt. jeg synes linn er god som virkelig ser det selv at n m ho stoppe opp og tenke seg om f hjelp t det ho trenger (ikke vet jeg hva det er) du har al respekt og du gjr en super jobb. lykke til og st p :) det er du som er vinner og helten her

| 14.10.2011 | 09:48

du m ikke slutte blogge da Linn :( har jo blitt s glad i deg og malin

Nena Brresen | 14.10.2011 | 10:10

Du er veldig flink som skriver det snn. Du er kjempe tff Linn. Og Malin kunne ikke hatt en bedre mamma! St p. Hper virkelig ikke du slutter blogge!! :)

Ane | 14.10.2011 | 10:11

Hei Linn :-)

Jeg har lest bloggen din fra starten av, og m si det har vrt gy f "vre med p" malin sin oppvekst. Gy se hvor stor og fin malin har blitt!

Ekstra gy var det da du av alle steder i norge, flyttet til min hjemby Sarpsborg, og begynte p samme skole som meg. Mtte smile litt da jeg s deg i gangen. :-)

Jeg har alltid sett p deg som en sterk person, og med dette innlegget viser du at det er du!

Den strste innrmmelsen er kunne innrmme at enn er svak! At en noen ganger m kaste inn hndkle, og f hjelp.

For vi er bare mennesker, ikke superhelter selv om vi ofte kunne nske det.

Trykk p pause-knappen linn. Ta deg et frir til. Det er ingen av oss andre som skjnner hva du gr igjennom. Det er ingen av oss som har en helt lik bakgrunn som deg, og som har ansvar for ei lita jente. Malin er ikke noe man kan legge i skapet nr det ikke passer. Det vre mamma er en fulltidsjobb. Dessverre er det ikke alle som er klar over det...

Husk at du kun er 18 r, du har hele livet forran deg.

Masse lykke til Linn! St p, og husk at det er mange som heier p deg!

Husk at du er BRA!

Ane

Sigrid | 14.10.2011 | 10:53

Du er s sterk!

Hanne | 14.10.2011 | 10:56

Klem til deg Linn. Jeg har full forstelse for dette valget,, du m gjre det som er rett for deg og Malin. Massse lykke til , nsker deg alt godt <3

| 14.10.2011 | 10:57

http://www.supermarie.net/?p=4785 les dette Linn. du er ikke svak, men utrolig sterk. du inrmmer ikke bare for deg selv at du har hatt det vanskelig, men ogs foran flere tusen andre, og det er utrolig tft gjort. DU er den beste mammaen Malin kan ha uansett, uansett hvordan du har det nr du er bare-Linn s er du den beste mammaen for Malin nr du er mamma-Linn. ST P! du klarer alt Linn.

Most people are stronger than they know, they just forget to believe in it sometimes <3

Nina | 14.10.2011 | 11:03

Gjennomgr en del... mye forferdelig akkurat n selv, og det hjelper vite at du har gjennomgtt s utrolig mye mer, og kommet deg gjennom det og fortsatt ser en bra fremtid. For det sliter jeg med n.. du er fortsatt en inspirasjon (:

JOJO | 14.10.2011 | 11:11

Har fulgt bloggen din lenge, Linn, men er ikke den typen som legger igjen en kommentar.. Men en gang m jo vre frste!

Du har delt mye her, blant annet har vi som leser skjnt at din barndom kanskje ikke har vrt helt A4, noe du ikke er alene om. Nr det er sagt s syns jeg du har kommet godt ut av det, som mange andre skriver s virker du bde reflektert og moden for alderen:-)

Alikevel m jeg si at det at du sluttet p skolen, ikke overrasket meg. Jeg som leser vet at du har vrt gjennom utrolig mye og enda mer som du ikke forteller oss! Og snn er livet desverre, vi m alle ta det vi fr og noen fr mer enn andre og noen velger takle det bedre enn andre.

Som andre over her, lurer/hper jeg at du n fr deg en jobb?

For selvom det er heltidsjobb vre mamma, s m de alleraller fleste alenemdrene i dette landet jobbe for ha rd til det du har rd til. Og det handler ikke bare om at du lever p andre sine skattepenger eller Malins sitt barnebidrag, men jeg tror du trenger fle at du mestrer noe!! At du har en jobb g til, at du har gode kollegaer som du kan tilbringe tid med.

Men kanskje er det som du sier at du trenger tid, mitt rd til deg er da bruk denne tiden hos en profesjonell som kan hjelpe deg rydde opp.. For hvis du er s syk at du ikke kan g p skole og ikke kan jobbe s er det store muligeheter for at det er litt for mye rydde opp i alene!

Og kanskje br du slutte blogge, ikke fordi jeg ikke vil lese mer av det du skriver, men fordi du br fokusere alle dine krefter p g videre og legge det bak deg en gang for alle!

Hper du velger se p det jeg har skrevet som ikke nedlatene eller kritikk, men heller en oppmuntring. For jeg vet med meg selv at det vre hjemme alene og at ingen egentlig forventer noe av deg, det gjr ting bare vrre!!

Og hvis du har ftt deg jobb, og ikke nevnt det s er det supert!;-)

Ogs bare snn helt p slutten, hva skjedde med pengene du samlet inn til moren din? ved flere har spurt, og har ikke sett deg svare! :-)

LYKKE TIL :-)

Aina | 14.10.2011 | 11:22

Du er s sterk Linn! Det med skolen m du bare vente med! Nr andre folk forteller deg at det er lurt at du venter, s br du hre p det. Da skuffer du ikke! Du har bare vist hvor sterk du er som faktisk har holdt ut! Men fortsett med blogging! 10.Oktober 2009 satt jeg i en leilighet i Sr-Korea og flte meg som dritt! Hadde ikke noe sosialt liv, og ingen snakke med. Jeg var inne p blogg.no og leste p blogger der. Jeg sg din blogg og leste flere sider av den. Fra den dagen s har jeg fulgt bloggen din hver dag, du inspirerte meg til starte min egen blogg! Tusen takk for det! har aldri angret en dag p det. I tillegg s har du hjulpet meg med det du har skrevet! Tusen takk!

Marte | 14.10.2011 | 12:00

Hei Linn ! Vet ikke om du husker meg, men du var en gang spiste taco hos oss sammen med Tonje :) Jeg leser alltid bloggen din fordi du er menneskelig og du er akkurat som alle oss andre, og du legger ikke sjul p vanskelige perioder. Vi har alle vonde ting som vi sliter med, og det at du faktisk trr sette ord p det viser meg at man ikke er alene om ha det vondt og vre sliten, og det er betryggende!

Jeg vil gjerne at du skal fortsette blogge, men bare hvis du nsker det. Du er s flink til sette ord p flelser, og det at du gjr det kan hjelpe andre for har det vanskelig som leser bloggen din :)

Det blir bedre!

Klem fra Marte

DIVAMAMMA.COM | 14.10.2011 | 12:05

Kjre Linn! Jeg synes absolutt at det var en bra avgjrelse. Herlighet, du er jo s ung, og har mange, mange r igjen til finne ut av hva som er det riktige for deg. Det aller viktigste n er ikke utdannelse, men faktisk deg og Malin. At dere skal ha det bra, klare hverdagen, at du skal mestre mammarollen og ikke minst Linnrollen. Du har jo gtt igjennom helt vilt mye i forhold til din alder, og jeg synes du har gtt igjennom store forandringer i lpet av kort tid. At du da skal ha skole og slikt i tillegg da, vil jo bare vre en ekstra belastning. Ta livet med ro, nyt tiden du har sammen med Malin, kos deg som ung og frisk og utforsk det nye stedet du bor p.

M si jeg kjenner meg igjen i hva du skriver, siden jeg strever med en kronisk sykdom som ikke gjr livet eller mammarollen lett. Men det handler om forske leve livet som normalt og gripe det positive i dagene for hver dag som gr.

Hper ikke du slutter blogge :-) Tror ogs du vil trenge bloggingen..

Klem fra meg !

Ida | 14.10.2011 | 12:11

Stor klem til deg, Linn! Det er ingen som er supermennesker, samme hvor sterkt vi kanskje skulle ha nsket det. Du har gjennomgtt mye, og det viktigste er at DU er i orden fr du fortsetter skolegangen. Det viktigste er at du har det bra med deg selv og fler overskudd til g p skolen - for skolegang er s langt ifra a piece of cake - som enkelte tror. Du er kjempesterk, og et forbilde for meg og mange flere! <3

Frida | 14.10.2011 | 12:21

Du er ikke svak, du er sterk du tar vare p deg selv<3

Fast flger av bloggen din hper ikke du slutter. Men forstr vist du ikke orker mer.

Jeg tar ogs online skole p nki.no :) Synets det er greit og slippe og dra p skolen hver dag men at jeg kan sitte hjemme og gjre lekser nr jeg har tid osv. Men uansett lykke lykke til. Klem jente 20stavanger

Sara | 14.10.2011 | 12:32

Hei Malin. Ville bare si at du er overhodet ikke svak. Dette er menneskelig! Man skal ikke presse seg selv for gjre andre fornyd. Man m tenke p seg selv ogs. Jeg tror dette var et bra valg - for n har du tid til bearbeide dette i ditt eget tempo. Kanskje du kan finne deg en liten ekstra jobb ogs? Et par ganger i uken eller noe. Med noe du kunne tenkt deg jobbe med i fremtiden. Barn, ungdom, eldre osv..

Uansett; lykke til videre, Malin. Jeg syns det er veldig beundringsverdig med tanke p alt du har vrt gjennom. St p :-)) Stor klem Sara.

| 14.10.2011 | 12:47

Du ER inspirerende. Du har vrt igjennom og gr fremdeles igjennom en vanskelig tid, og nettopp det er inspirerende. Du KLARER DEG, og det er helt utrolig se. Du er s flink Linn <3

Nr det kommer til avgjrelsen, prv tenk deg at det er Malin som er i den situasjonen du er i n. Du som mamma, hadde du ikke stttet henne og syns hun gjorde helt rett i ta et frir n? Jo, det hadde du <3 Vr like snill og god mot deg selv som du er med Malin :) <3

silje | 14.10.2011 | 12:56

Hei kjre deg !

Synes du gjr det helt riktige valget. Det er viktig tenke p seg selv framfor tenke p hva andre synes/tror/mener. Du er enda ung og har masse av tid til ta utdannelse. Det er ikke mennesklig g igjennom alt det du har gjort, uten reagere p det. Det er viktig lytte til kroppens signaler og bearbeide dem. Det viktigste m jo vre at du er en god mamma og at du har det godt med deg selv :-) Hper du fortsetter med blogginga :-) stor klem <3

Line | 14.10.2011 | 13:13

Jeg er s imponert over at du klarer sette ord p hvordan du fler deg og har det n! Og tro meg, jeg vet hvordan det er mte veggen.. det er ikke bare noe man sier fordi man ikke vil opp av sengen en mandags morgen. Det ER tft, og man m lytte til hva kroppen og hodet prver fortelle. (og man nsker man hadde skjnt det for lenge siden) God bedring, og lykke til fremover. Du er s fantastisk, og inspirerende! Heier p deg!

Marita | 14.10.2011 | 13:33

Husk at de sterkeste er de som klarer vise at de er svak innimellom :-) Og det gjr du Linn! Dette med utdannelse haster ikke i det hele tatt, du er enda ung - du har hele livet foran deg! Jeg syntes det er tft at du skriver om det - det beundrer jeg!

Hper du klarer finne ut av litt ting n, og f litt biter p plass i livet ditt. Jeg hper ogs at du ikke slutter blogge, og at vi fr lov til flge deg videre. Om det s blir mye negative innlegg, s er det i det minste rlig - og det liker vi.

MEN du m jo selvflgelig kjenne p det selv, hva du orker. Men hadde vrt fint om vi fikk et livstegn innimellom. Blir rart for oss som har fulgt bloggen fra starten, og ikke hre mer fra deg. Men, DU bestemmer det selv :-)

'When the world says give up, hope whispers try it one more time' - Du er sterk Linn :-)

Pernille | 14.10.2011 | 13:44

Jeg hper virkelig ikke du slutter blogge. Selv om du kanskje ikke syns du virker serlig inspirerende selv, s skal du vite at det hjelper ubeskrivelig mye for andre som sliter med lignende ting lese det. Du kommer alltid med positive tanker i tillegg til det tunge, og du viser at det faktisk gr ann komme gjennom ting. Jeg beundrer deg Linn! Du er virkelig et forbilde for meg.

Som sagt hper jeg virkelig du fortsetter og dele dine tanker og meninger, for det er s utrolig godt lese. Det fr andre til ikke fle seg s alene om lignende tanker og problemer.

Takk for det du har gjort s langt! :) St p videre!

Aslaug | 14.10.2011 | 14:05

Du er utrolig sterk, og jeg hper du fortsetter med bloggingen :)

Lise | 14.10.2011 | 14:22

Kjre Linn, du er utrolig! Du har ikke bare reist deg gang p gang, men taklet s og si alt i ung alder. Du er ikke bare inspirasjon for meg, men for mange av mine venner og en gjeng med andre mennesker. Selv har jeg slitt endel i barndommen, og vet at nr kroppen og hodet ber deg stoppe er det, det best. Du vil komme til bruke s mange flere og undvendige krefter p komme deg igjen, dersom du lar det fortsett og du til slutt mter veggen. Det er tft ta avgjrelse ang. skolen, men husk at du fremdeles er ung og har mange muligheter til ta det igjen

Jeg har fulgt bloggen din fra Malin ble fdt og det er nesten s jeg kan si at lese bloggen din er en del av hverdagen min! Du har en nydelig datter :) nsker deg alt godt for fremtiden. St p Linn! :)

Brit | 14.10.2011 | 14:42

Vi er mennesker med flelser, og du setter Malin foran alt annet!

Dette er ingen skam, Linn!

St p, du er sterk! :-)

Emma | 14.10.2011 | 14:49

Jeg vil ikke at du skal slutte med bloggingen. Da blir jeg ,og veldig mange andre, utrolig lei meg, selv om det selvflgelig handler om deg og hva du vil. Du hat gitt meg s utrolig mye kunnskap, og du er en av de personene jeg ser mest opp til hele verden. Det er faktisk sant, og det er noe du virkelig br vite. Jeg ser s opp til deg og det har jeg gjort siden jeg begynte lese bloggen din for omtrent to r siden.

Selvflgelig m du velge selv om du vil slutte eller ikke, men jeg hper ikke du gjr det. Men jeg synes du heller skal ta deg en liten eller litt lengre pause. Enten for noen dager eller litt lengre. Bare gjr det som er best for deg. Jeg heier p deg.

Husk; YOU GO GIRL!

ingvild | 14.10.2011 | 15:18

Du er utrolig sterk og jeg beundrer virkelig hvordan du ser p livet selv etter alt du har vrt igjennom. Du er et forbilde for meg og andre og jeg har virkelig lrt mye av lese bloggen din! Malin er heldig som har deg alts! ;) St p Linn, og jeg hper du finner ut av ting og fr det som du vil for det fortjener du! Jeg hper s inderlig at du ikke slutter og blogge, for du er s kjempe god :) Klem fra fastleser <3

Marlene | 14.10.2011 | 15:26

You go, Linn! Jeg synes at det er kjempebra at du innser dine egne begrensninger fr du gr fullstendig p grunn og m bruke vesentlig lenger tid p reparere deg selv. Det str respekt av ta hensyn til seg selv! Du er flink! Jeg har selv opplevd en del og har mttet ta valg jeg skulle nske jeg ikke hadde blitt ndt til ta, men slik er det noen ganger. Noen ganger m man stoppe for at framtiden skal bli best mulig. Det er mye bedre med en pause for s f det bra enn ingen pause og g ha det halvveis eller under halvveis, hele livet.

Det er bra at du lytter til deg selv. Er stolt av deg, jeg :)

Marlene | 14.10.2011 | 15:29

n ting til!

Du kaster ikke inn rene - du klatrer opp av det kalde vannet og setter deg i bten.

FRIDA | 14.10.2011 | 15:41

Jeg har lest bloggen din spass lenge (siden Malin ble fdt, tror jeg), at jeg vet at du har vrt gjennom mye, mye, mye tungt, bde fr og etter at du begynte med denne bloggen. Du har delt mye gjennom dine mrke stunder, men etter en stund, enten det tar lang stund eller kort stund, har det alltid kommet et innlegg en stund senere der du skriver "Idag fler jeg at livet bare virkelig smiler til meg, i dag er alt bra og jeg bryr meg ikke om det blir verre i morgen!"

Nr man flger noen andres liv s lenge, og ser p mens de gr gjennom nedturer og oppturer, oppturer og nedturer, flger man p en mte bedre med i noen andres fortid enn i sin egen (det ble en ganske drlig og rar forklaring, det der, men det er det nrmeste jeg kommer.) Og p den mten er du en enorm inspirasjon for meg. Du har vrt igjennom s sykt mye, allikevel kommer det alltid en dag der du bare smiler og er glad - og det gir meg hp for mitt eget liv. At jeg, nr jeg er lei meg, kanskje ogs snart vil smile en dag og fle at livet er godt, uansett hvor mrkt jeg har det - og jeg har ikke engang vrt gjennom like mye drit som du har. Linn - du er rett og slett forbildet mitt.

Og jeg elsker bloggen din. Vr s snill, ikke legg den ned helt enda. Du har sagt at du liker skrive, og det blogge er virkelig et utrolig godt sted g til nr skrivelysten er stor, eller du har noe p hjertet som du vil dele, eller nr du bare har lyst til fortelle folk om noe som har skjedd med deg, godt eller vondt. Jeg synes ikke du burde legge ned bloggen din n, og det sier jeg ikke bare for min egen, og alle de andre leserne dine, sin skyld. Hvis du plutselig fr lyst til skrive noe, dele noe, tror jeg du kommer til angre p at du ikke har bloggen din her lengre.

Det er klart du ikke trenger hre p meg, eller noen av de andre som har kommentert her n. Tross alt; vi kjenner deg ikke, vi vet ikke alt om deg, ditt liv og dine tanker. Det er fullstendig opp til deg, hva du velger gjre. :)

Men vr s snill, jeg ber deg bare tenke over det. Snn som den personen litt over meg her sa s fint: Kast ikke inn rene, men klatre ut av det kalde vannet og inn i bten igjen.

beate | 14.10.2011 | 15:56

Hei Linn!

Jeg har vel fulgt bloggen din n i ett r ca og m si at jeg er imponert over hvordan du har taklet problemene opp gjennom ret og er veldig imponert over deg:) Bloggen din var den frste jeg leste av mamma blogger, og du er den frste og siste jeg gr inn p hver dag, skjnner hvis du ikke orker fortsette blogge, men hper inderlig du gjr det:)

S m jeg si det er virkelig tft gjort innrmme for deg selv at det kan bli for mye og gjre noe med det, fordi det hadde vrt s mye verre om du fortsatte og mtte veggen, og du er en helt utrolig mamma for Malin og er s godt se dere sammen, og varmen i ordene dine nr du skriver om Malin lyser gjennom bloggen din, og det gjr en tung dag for meg enklere komme igjennom. St p videre og gjr det som blir best for deg og Malin! Uansett s har jeg forstelse for hva du velger, selv om jeg gjerne vil du skal fortsette bloggingen, du inspirerer mange mennesker med bloggingen din og din penhet.

Carpe Diem - Grip dagen og omfavn den med begge hender! Mange varme tanker til deg fra meg:)

Klem fra Beate:)

Kine | 14.10.2011 | 16:21

Jeg syns du er utrolig sterk og ikke minst VELDIG inspirerende!! Du gjr en fabelaktig jobb og er et godt forbilde for mange andre mdre:) Malin er den steste jenta jeg har sett, og jeg skjnner at du er utrolig stolt over henne:) Jeg syns ogs at du er FABULOUS! Det m vre helt forferdelig det du har gjennomgtt i det siste.. Jeg kan ikke forestille meg det en gang! Jeg nsker deg masse lykke til videre hper at du vil f det bedre. Det fortjener du! Gjr det som fler er best for deg:) Stor klem

Helene | 14.10.2011 | 16:36

Slutte med bloggingen? M det vre endten eller?
Ta deg den tiden du trenger, og blogg hvis du har lyst selv, ikke for tilfredsstille eventuelle lesere. Tenk p deg selv og ditt behov!

Malin | 14.10.2011 | 16:43

For meg personling s var det veldig deilig lese dette innlegget. For fle at jeg ikke er alene. For det er nettopp det man fler seg nr de fleste du kjenner ikke vet hvordan det er mte veggen, og hvordan det gr an at det preger livet ditt p en snn sterk mte. Alle vennnene mine prver forst, og de er verdens beste. Men det er noe med det at de ikke har opplevd det, s for de er det helt fremmed. Og noen presterer jo si at alle har opp- og nedturer. Og det er forsvidt sant, men jeg vet at det ikke er normalt nr det gr mange mnd. Og jeg har hatt det lignende fr. Jeg har ikke fullfrt VGS, er n 22r. Alle vennnene mine har flytta for nettopp studere eller s har de barn og er fullt opptatt med det, og andre sutdere og har barn. Og det gjr meg redd, og skuffet over meg selv. For jeg vil leve som alle andre. Jeg vil takle g p skolen, men pga depresjon og konsentrasjonsvansker gr ikke det. Og pga for lite hjelp gjennom barneskolen og ungdomsskolen sitter jeg her n. Uten videregende. Og det fr meg til fle meg som en som ikke gidder. For jeg vet det er mange som tenker det. Jeg bor i en bitteliten by der alle vet hvem alle er. Og jeg vet at mange reagerer p det, for det er snn at alle skal g p vgs. Og jeg vil jo ha en utdannelse. Hadde det enda bare vrt s lett..

men nok om meg, skulle egentlig skrive en fin kommentar til deg. Men ordene bare datt ned :p hehe.. Uansett, det jeg skulle si er at du gjr ingenting feil i ta ett frir til, og at det absolutt ikke er noen ting tulle med nr man har mtt veggen. Desto lengere du pusher det, desto verre blir det. Og jeg synes absolutt ikke du skal slutte blogge! At du slipper oss s tett innp livet ditt er jo utrolig bra! Du fles s ekte, og det gjr at jeg leser din blogg! du er inspirerende for alle!! You go girl! Varm og god klem til deg!

Mamma, 29 r | 14.10.2011 | 16:52

Hei Linn.

Du skriver en utrolig flott blogg, du er pen og reflektert.

Det jeg lurer p, er om du noen gang har gtt til psykolog? Selv om man har en mor og venner snakke med, kan jo psykologer hjelpe til med sortere tanker, bearbeide traumatiske hendelser, og f deg til se fremover? Og dersom du har prvd en som ikke fungerte, hvorfor ikke gi det et nytt forsk?

Jeg personlig, synes at psykiske problemer er alt for tabu, og det burde absolutt ikke vre pinlig g til psykolog...

Lykke til, Linn.

Tenk deg om fr du eventuelt slutter blogge, gr jo an ta en pause til du har ftt tenkt det godt igjenno.

Thale | 14.10.2011 | 17:41

Hei Linn! M bare legge inn en liten kommentar for si at jeg hper virkelig du hrer p det store flertallet av leserne dine her! At en eller to legger inn en negativ kommentar viser bare at de umulig kjenner til hele din historie, men det er det jo strengt tatt bare du som gjr :) nsker deg alt det beste, og det er kun du som vet hva det er for akkurat deg. :)

Hilsen trofast leser som gjerne vil at du fortsetter blogge :)

Linn, mamma til Malin | 14.10.2011 | 17:45

Mamma, 29 r: Det er det som er planen, psykolog.

Har hatt mange prate med opp igjennom, sosionomer, psykologer, helsesstre osv. Men det som virkelig fungerte var oppflging over lengre tid, for da gikk vi liksom "videre" og gikk litt i dybden av det som har vrt problemer opp igjennom samtidig som jeg fikk gode rd. S n hper jeg p samme greia, at jeg kan g enda dypere og sortere og rydde opp enda mer og f tips og rd til de tingene som plager meg. S tar jeg resten derfra, jeg er heldigvis ikke s langt nede at ikke jeg ser gleden i noen ting, jeg blir bare veldig fort sliten og trenger ha litt mindre tenke p en stund.

Jeg tar nok ingen pause, bloggen blir nok et sted hvor jeg skriver som jeg har gjort - positive ting i hverdagen og tanker og snn. Det hjelper mye bare det:)

Tusen takk til alle dere andre, hadde aldri trodd det skulle bli s fine tilbakemeldinger, forventet egentlig en del ufine kommentarer men fikk det stikk motsatte.. Tusen takk <3

mamma til tre | 14.10.2011 | 18:04

Lykke til, hper du vet at det kommer til ordne seg! Klem!

Gro | 14.10.2011 | 18:19

Synest du er rtff som tr g ut med dette! Viser at du er sterk, men har ogs endel sider som ikkje er fullt s sterke!

Hpe virkelig du ikkje sluttar blogge, du er utruleg flink :)

Veninna har noko ala det same som deg (ingen har det same i grunn..) og hun blogger, men berre for f skrive ned og sortere tankane sine, s kanskje lurt blogge litt? :) Ikkje veit eg, er ikkje ein bedrevitar, vil heller aldri bli det! Vil i grunn berre rose deg fordi du virkar som ein utruleg flott person (som eg har blitt kjent ifr bloggen)! St p

| 14.10.2011 | 18:32

hater snne syte-synd-synd p meg selv innlegg.

Ellen | 14.10.2011 | 18:42

kan du fortelle hva du fr av trygd? Nr jeg ser hva du gjr og alt du handler skjnner jeg at jeeg muligens ikke fr alt jeg har krav p som alenemor og student

ingvild | 14.10.2011 | 18:43

?May the love hidden deep inside your heart find the love waiting in your dreams. May the laughter that you find in your tomorrow wipe away the pain you find in your yesterdays.?

God bedring, tffe Linn! Ikke alle hadde turt skrive ut pent at man sliter. Du har garantert hjulpet flere enn deg selv ved gjre det :) Sender over gode, positive tanker og en varm klem! <3

| 14.10.2011 | 19:12

Ikke slutt blogg Linn!!! :) Du ane rikke, du inspirerer oss uansett om du fler du ikke gjr det, jeg er 22 r (!) og jeg ser opp til deg, du klarer alt og er en fighter!!! Psykisk sykdom er verre enn fysisk, jeg vet hvordan det er og jeg vet du klarer dette her. Bra du har innsett at det er lov og ta en pause, st p kjre deg!! <3

June | 14.10.2011 | 19:24

Du M fortsette blogge!! Du er en av de beste bloggerne jeg vet om..! Du blogger ikke bare om sminke, mote, mat osv., men mer nyttige ting! Og DET liker jeg veldig godt! Jeg har vrt fast leser av bloggen din kjempe lenge n - s lenge at jeg ikke kan si hvor lenge en gang... Hper ikke at du slutter! Men du skal selvflgelig f bestemme selv.. Det er dine tanker, dine meninger og ditt liv - alts dine valg! :-) Om kroppen og hodet sier nei, s br du jo selvsagt f lov til slutte..

Du har virkelig inspirert meg, Linn! Jeg er nesten helt sikker p at du er ei helt herlig jente!! Og det samme med Malin - men det har hun jo fra deg da! :-)

Nina | 14.10.2011 | 19:38

Hper ikke du slutter :) Du er s god til skrive og inspirerer meg alltid :)

cecilie | 14.10.2011 | 19:42

Hper virkelig ikke du slutter... vil veldig gjerne se hvordan det gr med deg! Du er en av mine store inspirasjoner jeg er veldig gald i bloggen din har vrt fast leser lenge...

ST P Linn!Hper du ikke slutter men det er ditt valg!:)

| 14.10.2011 | 19:55

Du skuffer ingen Linn.

St p, og aldri gi opp. Du kommer deg gjennom det p en eller annen mte :-)

Miriam | 14.10.2011 | 20:12

Ste Linn! Jeg har lest bloggen din siden Malin bare var ett par mnd, lest hvert eneste innlegg omtrent :-) Noe som var utrolig morsomt, var nr du flyttet til Sarpsborg, min hjemby. For ca. 2 uker siden eller noe s jeg deg p storbyen med Malin! Nesten som se en kjendis vetdu, var veldig gy se deg i virkeligheten etter har fulgt med i s lang tid!

Noe som er utrolig leit er at du har det s vondt, jeg syns du virker som en utrolig sterk person, og hvis det er noen jeg tror kommer seg igjennom det her er det deg! Og jeg tviler ikke ett sekund at du er en super mamma for Malin, den beste hun kunne hatt :D

Hper virkelig ikke at du slutter blogge, jeg ville savnet bloggen din s mye. Men det er opp til deg, og uansett hva du gjr nsker jeg deg lykke til snuppa :-)

meg | 14.10.2011 | 20:35

Linn,du har gtt i gjennom mer en andre 18 ringer, mistet personer du er glad i, ftt barn, flyttet, ftt overraskelser du ikke trodde du skulle f, ftt se det som er livet, det kan ikke alltid vre en dans p roser. P mange mter har du overasket meg vis meg at du er sterk ofte taklet ting p fine mter,du har inspirert meg, endret mitt syn p unge mdre de aller aller fleste er FANTASTISKE! Jeg har s lyst til og hjelpe deg s alt blir bedre, at du fr den utdannelsen du vil ha at du fr til det du vil,jeg leser ofte det du skrev til Malin i juni grter, like mye hver gang,tilslutt str det "s lenge jeg har Malin gr alt" jeg grter, det er s sant, s vakkert.Jeg har i det siste tenkt at du snart slutter,blir s trist vil flge deg videre se om du fr til det du vil tilslutt. Noen ganger m man bare innse at ting er som de er og gjre det man fler for, det kan vre vanskelig men ting blir ofte bedre da! Hper ikke du slutter... Men husk DET BLIR BEDRE, det kommer en dag i morgen, m leves den , dag etter det og dager etter det, snn gr tiden, en dag vil du se tilbake og tenke p hva du tenkte p da:) Du er 18 r har masse foran deg du er 18 r og noen ganger er man 18 r vre 18 r og gjre det 18ring gjr mange av de jeg kjenner bor hjemme, m bli tvingt til og rydde, lever et nesten bekymringslst liv,lever livet. Alle er forskjellige og har kommet lengere en andre i livet. Bare ved og se p gamle innlegg ser man at du har forandret deg;) Linn du s vakker og lille Malin gir meg trer i ynene, jeg vil se henne vokse opp mer, MEN DE ER DITT LIV OG DU BESTEMMER! Men husk vi er her for deg;)

"You are sombodys reason to smile;)"

Stor klem meg<3

Silje Elise | 14.10.2011 | 20:53

Jeg syns du er tff som skriver innlegg som dette, Linn! Det er bra at du er pen om hvordan alt du har opplevd har pvirket deg, og fortsatt pvirker deg. Det er mange som sliter psykisk som ikke tr si eller vise det. At du og andre ganske offentlige personer er rlige om slikt, hjelper andre forst at det er helt greit bare vre menneske! St p videre, Linn! :o)

| 14.10.2011 | 21:17

HVA ER PROBLEMET TIL DET SPM HATER SLIKE INNLEGG? Hva gjr dere her for det frste, for dte andre hvorfor bruke tiden deres p innlegg dere ikke liker? Haha, jaja. Dere er latterlige!!!

Og du som lurer p hva Linn fr av trygd? Det har da vel ikke du noenting med, hvis du tror du ikke fr det du har rett p s gr det vel ann sjekke NAV sidene????? Hahaha, wow sier jeg bare ass.. Noen 'folk'...

Igjen Linn; Du er sterk, tff, bra mamma og jeg elsker bloggen din!! Du er Rtff, ta tiden du trneger men ikke slutt med blogging!! :D

Caroline | 14.10.2011 | 21:35

Takk for at du satt ord p AKKURAT slik det er, ogs for meg. Du er nydelig, Linn...

Irene | 14.10.2011 | 21:51

St p! Har fulgt bloggen din siden Malin var pittepliten :) Du er nok den sterkeste personen jeg vet om :) Hper du fr det bedre enn best, og at du vil dele hverdagen din videre fremover :) Om ikke, s lykke til :)

Susanne | 14.10.2011 | 21:55

Jeg ble alvorlig syk for 4 r siden og begynte slite veldig p skolen. Ble aldri noe srlig bedre og fikk svidt godkjent 1. ret p vgs. S kom vi til 2. klasse og helsen sviktet igjen. Jeg mtte avslutte 2. klasse rett fr ret var omme fordi jeg ikke hadde karaktergrunnlag alikevel. Jeg flte at jeg hadde skuffet meg selv og alle rundt meg. Jeg begynte igjen etter sommeren p 2. ret om igjen, hsten 2010. Igjen sviktet helsen og jeg fikk ikke til de tingene jeg ville. Jeg flte meg nok en gang som en stor taper som ikke kunne noen ting. Fikk ikke fullfrt 2.ret i 2011 heller og mangler 4 fag. De 4 fagene har jeg bestemt meg for ta som privatist for ta det i mitt tempo. Men i hp om f litt mer selvtillit skte jeg jobb og utrolig nok, selv med mitt fravr, greide jeg f en jobb og jeg har aldri vrt lykkeligere. Helsen hangler litt fortsatt, men det er lettere takle nr man gjr noe som gjr en glad. Du er en veldig sterk jente Linn og jeg tror at alle finner sin vei her i livet. Alt ordner seg for deg for alt ordner seg for snille jenter. Og det er absolutt ingen skam i ta seg et frir. Helsen kommer frst og det har jeg virkelig ftt erfart selv.

God bedring, Linn!

Ane Mattson | 14.10.2011 | 22:02

Jeg mtte ogs dele opp skole ret. Men endte opp med at jeg ikke klarte det. ble veldig skuffa over meg selv. Men jeg sliter ogs med ting. psykisk. Og har derfor ftt hjelp!! S jeg gr i behandling.... Noen ganger er ting viktigere enn skole ogs... S du m gjre det som er riktig for deg, og som de nrmeste sier. For det er ingen som kjenner deg bedre! Men lykke til videre. Og Malin er s skjnn :))

Martine | 14.10.2011 | 22:10

Du skal vre stolt av deg selv du, Linn. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg slet med deprisjoner, energien var langt vekk fra meg, tankene kom altfor ofte. Mamma tvingte meg tilslutt til legen, jeg fortalte hvordan alt var med meg. Jeg fikk hjelp. Jeg har aldri kjent meg lettere, friere og hatt det s bra med meg selv. Jeg s p dette som "flaut." Ikke den dag idag. Det er mennesklig ha det snn. St p Linn, hper alt ordner seg for deg. Du er sterk :-) og lykke til!!

Ragnhild | 14.10.2011 | 22:43

M si at jeg dessverre kjenner meg litt igjen.. Du har opplevd mye verre ting enn meg, men jeg har den samme flelsen p en mte. Har kun energi til gjre ting jeg m, mangler livsgled og pgangsmot som andre rundt meg har. Sliter veeldig med fullfre noe som helst, er egentlig veldig skoleflink, men hyskolen ble for mye for meg, det takle hverdagen samtidig som jeg skulle lre noe nytt var tft. Sitter her og fler meg mislykket, selv om jeg innerst inne vet at jeg ikke har noen grunn til det, har verdens beste kjreste som sttter meg i alt. At vokse opp med en alkoholisert far som jeg har gjort skulle "delegge" s mye for meg ogs som voksen hadde jeg aldri trodd. M si jeg er litt bitter for alt. Jeg synes du er tff Linn, som er s rlig som du er, jeg syner ikke du er svak, tvert i mot, du er en veldig sterk person. Du tar tross alt godt vare p den nydelige datteren din og de rundt deg, hres ut som du er fantastisk snill og omsorgsfull mot andre. Det er en kvalitet i et menneske som teller mer enn utdannelse selv om du sikkert gjerne skulle hatt det ogs med en gang. Lykke til videre, ta vare p deg selv <3

Elisabeth | 14.10.2011 | 22:47

Skjnner at du kan se det som et nederlag m sette utdanningen p vent, men nr du om noen r ser tilbake p de valgene du tok, tror jeg ikke du vil angre p det i det hele tatt. Man skal alltid sette sin egen helse, og sine kjreste frst :) Det krever guts for ta et slikt valg, og du er mye tffere enn du tror. Du er enda ung, og du kommer deg nok gjennom dette, bare du tar den tiden det krever. Skolen str der neste r ogs den. St p videre!

Klem

Emilie | 14.10.2011 | 23:16

undvendig sagt inspoblog. jeg siterer: "hvis du er s psykisk syk som du pstr, skjnner jeg heller ikke helt hvordan du kan skillemellom mamma-linn og linn. mennesker som er s syke og deprimerte at de ikke klarer skole, jobb, svn, mat eller noe som helst av andre normale, hverdagslige oppgaver, burde ikke tenke p noen andre enn seg selv. ihverfall ikke et barn."

du skjnner ikke hvordan hun klarer skille mellom mamma-linn og linn. du skjnner ikke hvordan hun klarer tenke p noen andre enn seg selv. nr du har et barn er NDT til ta vare p barnet. du kan ikke velge ikke ta vare p det kjreste du har. Malin er nok lyspunktet i livet til Linn. hvis du tenker deg om ville nok du ogs tatt vare p lyspunktet i hverdagen din. selvflgelig har man lov til vre lei seg, men man m fokusere p det som er positivt. og sist men ikke minst alles problemer er forskjellige, det finnes ingen fasit svar p hvordan noe skal hndteres.

ST P LINN :)

VildeMarie | 14.10.2011 | 23:20

Ikke slutt blogg elsker bloggen din. Du skriver ekte, du skriver sant. Livet er ikke bare positivt og det er vitkig at andre ser det. Jeg trengte vertfall se at noen andre har det vondt men klarer komme seg videre, snn som du! Du er et stort forbilde for meg, egentlig. S ikke slutt, vrssnill.

:)

Malin | 14.10.2011 | 23:30

Hei Linn. Har fulgt bloggen din i flere r n og jeg m si at av det jeg kan se igjennom det du skriver og har skrevet her synes jeg du er en utrolig sterk person. Alt det som du skriver har virket s inspirerende hos meg. Mange har godt gjennom ting dom de helst ville hvert foruten, og du trr og innrmme dine svake sider og itilegg skrive om det p bloggen. DET er beundringsverdig!

Hper du fortsetter bloggingen, for din blogg er ekte og menneskelig. Det er hva vi trenger, hvordan livet egentlig er ikke alle de som prver og leve et glammorst liv. Tror du er til ispirasjon til mange, ialefall til meg.

St p!

| 14.10.2011 | 23:38

hei Linn!

synes ikke du skal slutte blogge. du har jo blogget i mange r fordi du er flink til skrive, og du har selv sagt at det skrive om ting hjelper deg f orden. selv om du ikke har det s bra for, betyr ikke det at leserne dine ikke vil lese om det! jeg er sikker p at det er mange som sliter med det samme, i ulik grad, og det er viktig at noen viser seg for dem ogs. fortsett hvis du vil, de faste leserne kommer ikke til slutte lese uansett, og ikke glem at du er ikke alene (klisje, haha) og at du uansett gjr en utrolig jobb, bde som Linn og som mamma <3

Stine | 14.10.2011 | 23:58

Hper ogs du fortsetter skrive, jeg har fulgt bloggen din s lenge n, s om du slutter blir det litt som nr en bra tv-serie man har kost seg med forsvinner (: Psykiskebrer kan vre minst like tunge som fysiske, og jeg hper du dette ret gjr noe for lette dem! Du vurderer jo selv hva du trenger av hjelp s klart, men jeg tror mange setter terskelen for f.eks. g til psykolog voldsomt hyt. Men det er jo nettopp snt en psykolog er for, snakke seg gjennom ting, og f system i sitt eget hode. Sammen er det mange mestringsstrategier dere kan ve p, som helt sikkert vil hjelpe deg gjennom livet. Folk er forskjellige, og folks problemer er forskjellige, men for det meste tror jeg ikke fortrengelse er effektivt, for da kan jo problemene plutselig dukke opp igjen, nr som helst, og sl en ut p ny!

Eller vil jeg anbefale, hvis du har krefter til overs (er jo mulig man har kapasitet til noe, om man ikke orker et helt studie, det er ganske s hardt det!), kunne du jo kanskje tatt ett, eller to, fag som privatist, slik at nr du faktisk begynner p skolen igjen, s har du et par ferdige allerede, og kan unne deg noen flere fritimer, litt kortere dager, eller bedre tid p de andre fagene (: Evt. er det ogs en god investering gjre ferdig billappen sikkert, det kan jo ogs spare deg en del tid og belastning, alt blir mer omstendig hvis man m planlegge dagen sin etter busser, vr, eller snille sjfrer! (har ikke lappen selv, hehe)

Lykke til Linn, kjenn p hva du orker, ingen er tjent med slite seg ut, og du virker overhode ikke som typen som "later seg" for the sake of it (; Mange sm og store prosjekter man kan fylle livet sitt med, oppdra Malin er et stoort ett, ogs fr du se hvilke andre du har plass til ved siden av. Skole vil jo ogs bli enklere nr Malin blir eldre =)

Silje | 15.10.2011 | 00:03

Har fulgt med p bloggen din i flere r, og jeg gleder meg til sjekke den hver dag(les: flere ganger daglig) for se om det er noe nytt! Hper alt fikser seg for deg, det har du virkelig fortjent! Ta deg en pause, samle krefter og tankene, ogs kommer du tilbake nr fu fler for det! Du virker som en veldig god mor, og Malin er heldig som har deg:)

Camilla | 15.10.2011 | 00:04

Linn, du er fortsatt ung. Du har mange muligheter fortsatt til fullfre videregende skole og kanskje mer skole etter det. Ikke gi opp selv om du mter motgang n. St p videre! :)

aleksandervolsen | 15.10.2011 | 00:05

S utrolig fin blogg du har, og bildene er fine :) Ser ut som du koser deg masse =)

er du opptatt av kosthold og trening?

s kan du se inn p her www.aleksandervolsen.blogg.no

hadde vrt koselig med en kommentar.

Hilsen Aleksander Olsen

Magdalena | 15.10.2011 | 00:51

Kjre, ste, fantastiske Linn.

Jeg har full forstelse for dette valget. Har selv gtt skole n, alenemor og uten lappen/bil, og det var helt forferdelig. Fullfrte (utrolig nok) ret og etter 2 r p vgs. s trenger jeg kun ta opp gym og naturfag. Men g igjennom et samlivsbrudd, graviditet, fdselsdepresjoner, flytting, lgner, selvrespekt, bli voksen osv. ilpet av skolerene, det har tmt meg helt for energi. Det g videre n (jobb, studere, daglig gjreml) er forferdelig vanskeli. Jeg har mistet meg selv helt (ikke meg som mamma, men vanlige meg).

Har kommet opp i sm situasjoner som jeg egentlig skal takkle og mestre, men jeg kan se helt svart og til tidere begynne grte av ingenting. Jeg har f.eks. etter en hel sommer endelig klart prve venne meg til tanken p f meg jobb og i forige uke begynte jeg ske. Idag fikk jeg ett avslag (av 15mulige) og jeg sitter n har lyst til bare gi opp alt som har med jobb gjre. Men fler jeg m gjre det for ikke skuffe alle rundt meg, for ikke snakke om en stabil og god framtid sammen med Kevin <3

Har heller ikke hatt det lett i oppveksten min og har hatt mange opp og ned turer, noen nedturer vrre enn andre. Heldigvis har jeg hatt en stttende familie og gode venner.

Utrolig godt lese dette innlegget, samt. flere av kommentarene. "Fint" se at jeg ikke er alene.

Du er unik Linn, og jeg har skrevet det flere ganger tidligere, men jeg ser virkelig opp til deg.

Ta den tiden du trenger, det m jeg selv gjre. Vi er forferdelig ung og trenger ikke stresse med noe. S lenge vi fokuserer p det beste for barna og husker p oss selv s skal nok alt ordne seg til slutt.

klem fra fast leser

Magdalena

Tina | 15.10.2011 | 00:53

Linn, du er fantastisk! Skulle nske jeg hadde en venninne som deg:) St p videre, du klarer det du vil:)

Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke kommentere de f idiotiske kommentarene ovenfor her, men jeg m bare. Det er s utrolig respektlst av dere (eller deg, om det er samme personen med forskjellige navn)..... Her sitter Linn legger ut om det vanskeligste i sitt liv, og s kommer det usannsynlig hjertelse kommentarer???(og kommentarer om skattepengerog Linns pengebruk) Hva skjedde med oppdragelsen i deres barndom?? Jeg bare undrer, for det er iallefall grunn til bekymring. Dere m ha et kaldt hjerte!

N er det jo heldigvis nesten bare positive kommentarer her, men det er synd at jeg vet at det dessverre er de f negative som sitter igjen:(

N angrer jeg allerede p at dette blir skrevet, fordi slike kommentarer fortjener ikke oppmerksomhet!

Elise | 15.10.2011 | 01:42

Du ikke inspirerende??? Du er den mest inspirerende og fantastiske bloggeren p denne jorda! <3 :) Jeg elsker alle de inspirerende innleggene dine! :) Blir glad hver gang jeg gr inn p bloggen din!

St p Linn, gjr det som passer DEG best og flg hjertet ditt :) Du er og forblir fantastisk, uansett om jeg ikke kjenner deg s vet jeg det! :)

Gina | 15.10.2011 | 08:29

Linn, ikke tenk at du mislykkes ved skrive om dette, tvert imot! Forstr godt at det kan kjennes snn, for er snn selv, vil helst ikke innrmme eller snakke om det nr jeg ikke har det bra, ser p det som svakt nr jeg kjenner p flelsene osv. Men etter Myyye motgang og mange lange samtaler med bde foreldre og utenforstende har jeg lrt meg at det er det stikk motsatte av svakt. Det gjr en bare til en sterkere person! Jeg har s stor respekt for deg og alt du har ftt til at du vil ikke tro det engang!

Hper alt ordner seg for deg, og det er jeg sikker p det gjr og. Alltid hrt at ting ordner seg for snille jenter til slutt :)

Kine | 15.10.2011 | 09:38

Leser bloggen din hver dag jeg synes du er ei sterk jente :)

Du trr vre deg selv jeg mener at det er det som betyr noe :)

Du er en fantastisk mamma for Malin det er det ingen tvil om.

St p Linn :)

Everything's gonna be allright :)

Anita | 15.10.2011 | 10:43

Det krever styrke innse slikt, og det krever styrke dele det med s mange som du gjr via bloggen. Jeg respekterer deg utrolig mye, og jeg har lest bloggen din siden Malin var bitteliten. Jeg vil ogs fortsette lese, s lenge du fler at du vil blogge :) Du har i hvertfall mange lesere som er villig til forst deg (i motsetning til de som bare vil kommentere for gjre det...som ikke tenker) og som synes du er sterk,fantastisk og modig! (jeg syns det da,hehe). Jeg hper du har sett meldingen jeg sendte til deg p facebook for noen dager siden,med to sanger, den ene passer til deg fler jeg :) Skulle sendt deg enda en,men finner ikke en bra p youtube (hvis du vil ha den,s kan jeg prve p andre mter),s jeg fr heller sitere:

"May the time to come bring you strength and courage

To overcome this sudden storm

Not a sound, just the sound of silence

There are other times now

Bring them on

Come what may

It cannot be another way

(...)

There's a fighter in you

Don't be scared

Don't give in

In time you'll break the brick within

This is your challenge and yours alone

For everyone else unknown

This is the moment you will decide

To rise and live your life"

Linn | 15.10.2011 | 16:22

Fra en Linn til en annen :-)

Fine, vakre, gode du - det du gjr er helt riktig. Ingen mennesker har uendelig med kapasitet, snn er det bare. Du vier deg til det som er best for Malin, og du gjr det med glans. Du (slik jeg ser deg gjennom bloggen) er en fantastisk mamma, en sterk, trygg og god mamma. At du har behov for litt tenketid og litt drahjelp for komme deg p "topp" igjen n, er ingen skam - du er sterk som har klart be om hjelp, og prioritere deg selv n, p riktig tidspunkt. Du brer p mye bagasje, og har ingen som brer for deg eller avlaster deg - du er TFF!

Ta den tiden du trenger, kos deg med Malin, og restituer - finn tilbake til bare-Linn sitt ess :-) <3 Masse mase lykke til. Vi heier p deg!

Nadja Iselin | 15.10.2011 | 18:16

Du m ikke vre s tff mot deg selv, Linn! Alt som har skjedd de siste rene og spesielt bare de siste mnedene, m bearbeides. Du har mange, mange r igjen til finne ut hva du vil gjre :) Du er ikke den frste som slutter p skolen, og antakeligvis ikke den siste! Alt kommer til g helt fint.

Julie | 15.10.2011 | 18:46

Jeg synes at dette helt klart hres ut som den riktige lsningen for deg. Det er utrolig viktig lytte til kroppen sin, kjenne etter hva som er riktig og prve ta hensyn til den, ellers kan det bli riktig ille. (snakker av egen erfaring) Bruk denne tiden til finne ut av hva som er viktig for deg, hva vil du videre. Er det noe du kan gjre for at helsen eller livet ditt skal bli bedre? Er det noe du kan gjre, s gjr det! Som jeg leste noen skrev over her, du er fortsatt ung! Du trenger ikke stresse, selvom jeg har forstelse for at du vil ha fortgang i livet ditt. Men noen ganger er det bare snn, s da m man gjre det beste ut av det:)

Hvis du nsker slutte med blogging, skjnner jeg det ogs. P den mten er det kanskje enklere for deg ta egne valg og avgjrelser, uten at du fr mange hundre kommentarer p hvordan du burde leve livet ditt, selvom ut i fra dette kommentarfeltet, s har du s utrolig mange hyggelig lesere.

Uansett hvordan ting blir, s vil jeg nske deg masse lykke til!! Jeg VET at du greier dette her! S aldri tvil p deg selv, det frer ikke noe godt med seg. Du er sterk og ut i fra bloggen s virker du som en flott mamma overnfor lille Malin!

Julia | 15.10.2011 | 19:58

Vrssnill ikke slutt blogge..

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men lykke til, gjr det som er riktig for deg n man lever bare en gang..

Mina | 15.10.2011 | 21:46

Kjre Linn,

Jeg er rett og slett imponert over hva du klarer f til, s det mte veggen en gang i blant er helt og holdent forstelig. Det er som du sier noe som skjer med de aller fleste av oss, og da er det greit bare roe det hele ned og hente seg inn igjen. Du er p riktig vei og det er bare fortsette!

Guro | 16.10.2011 | 00:35

Kjre ste deg.

Du er jo bare helt fantastisk, jeg elsker bloggene dine, og de reddet meg gjennom hele vgs. Synes du er en super inspirasjon, og et lite lyspunkt i hverdagen. Det er ikke alltid at veien vi velger er riktig og derfor er det bra det finnes veikryss inni mellom s vi kan ta en annen vei til et bedre sted enn hvor vi i utganspunktet skulle. Det er ingen skam g p veggen litt, det er menneskelig. S jeg nsker deg lykke til med friret, og kos deg :)!

Marianne | 16.10.2011 | 11:54

Man kaster inn hndkleet eller legger inn rene ;-)
Uansett: ta vare p deg selv! Det er viktig.

Kristin | 16.10.2011 | 12:34

<3 Vet ikke hva jeg skal skrive, Linn.. Du er sterk hvertfall. Uansett. Ingen er superkvinner, innimellom treffer man veggen og da gr det ikke lenger. Du er fantastisk og inspirerende.

Moah | 16.10.2011 | 16:56

Jeg gjorde akkurat det samme i fjor. Kroppen og hodet sa stopp, og jeg slet veldig psykisk. All motivasjon gikk i dass. Et frir hjalp veldig, n er jeg klar for skolegang igjen. Take your time og hr p kroppen din, det viktigste er at du har det bra!

Maria<3 | 16.10.2011 | 18:17

Trist og lese hvordan du har det. Og Kan tenke meg att det var ett svrt tft valg og slutte skolen helt , du hadde jo gledet deg slik til og begynne p utdannelse.

Men er planen og jobbe litt? Og slutte helt i skole eller jobb er jo kanskje ikke s bra for den psykiske helsa , man vet jo att det gjr godt for bde kropp og sjel og komme seg ut litt .. Fle att man er ett del av ett strre felleskap , bidra , f annerkjennelse osv.

Jeg tenker att om man er deprimert s vil det jo ikke ting bare bli bedre av og ikke gjre noe , tvert imot , N tenker ikke jeg att man i en vanskelig tid m jobbe p hverken fullt eller helt , men hvertfall LITT .. det tror jeg er kjempe viktig. I forhold til evt. problemer s m man jo ikke slutte helt i arbeid /skole med mindre man er svrt syk og kanskje m gi til rdginvning /poliklinikk hver dag.

Jeg har hvertfall ikke troen p att det er psykisk bra og ikke gjre noe , det blir fort en svrt vond sirkel .. Og hjelp fra psykolog utelukker jo ikke pfyllet man fr ved eks. en meningsfylt jobb og gode arbeidskollegaer. Og ta litt del i samfunnet tror jeg er det viktigste man kan gjre for seg selv , det er oppbyggende og bra.

Man kan bare se p land hvor arbeidslshet er ett stort problem , det frer til mer deprisjoner , angst , rusmisbruk etc .. Det er rett og slett roten til masse vondt ....

S jeg synes det er litt merkveverdig att dem bare rdfrer deg til og slutte helt, selv dem som har opplevd store traumer prver man f fortest mulig tilbake til samfunnet og det "normale"., det er viktig og kanskje den beste hjelpen p vei ut av angst og deprisjoner.

N vet ikke jeg hva som er planen, men jeg hper for din del att du kanskje vil jobbe noe.

S m jeg tilfre att jeg synes du er kjempe tff som str fram med problemene dine , er langt fra alle som hadde turt det .. S det str det kjempe stor respekt av. Det att du str frem kan igjen hjelpe andre som har det vanskelig. Du virker ogs som en super god mamma for lille Malin.

Hper n att du fr god hjelp slik att Du igjen fler deg bra og har det godt., att du fr snakket om og fr hjelp for alt det vonde. S er du nok igjen igang med utdanning til neste r. Du er virker s flink s har virkelig troen p deg , tror du har masse og tilfre innenfor sosionom yrket.

st p !! :)

Linn, mamma til Malin | 16.10.2011 | 18:53

Maria <3 : Takk, satt pris p hre det fra deg, vi er jo ikke alltid enige om ting :)

Akkurat n, s er planen finne en plan.

Finne ut hva jeg skal gjre med bosituasjon, utdannelse eller jobb, stavanger eller her, hva jeg vil bli osv. Og ikke minst f satt meg ned med de som kan hjelpe meg, og f til dette her. For det gr ikke og ha det snn som n lenge, s da m jeg f orden p det slik at ting kan bli ordentlig bra igjen.

Klem :)

Mona | 16.10.2011 | 23:39

Ida | 17.10.2011 | 01:06

Fantastiske Linn!

Jeg tar av meg hatten for deg, du er virkelig sterk!! Du er ret yngere enn meg (93'er, sant?), men du er s ufattelig mye mer moden enn meg. Det du kommer deg igjennom, og mten du gjr det p, at du klarer vre s pen p det. Jeg har rett og slett ikke ord. Du er virkelig en inspirerende person. Virkelig. Jeg har akkurat flyttet for meg selv n, i en alder av 19, og jeg synes, personlig, at det til tider er tft. Jeg kjenner deg ikke, men jeg er virkelig stolt av deg som tar de valgene som er best for deg, og dermed best for Malin. Selv er jeg bare en liten "shitkid" som ikke har ansvar for noe annet enn komme meg p skolen og trening i tide og f i meg litt mat av og til. Hvordan du klarer holde ordning p alt som du gjr, er for meg fullstendig uforstelig. Dette er bare en liten fartsbump p den veien livet kommer til lede deg, som du sa, du har mange blanke sider fremfor deg. Ta friret ditt med hevet hode og g tilbake p skolebenken nr du selv er klar for det. Vi er fortsatt unge, og det er ingen hast. Pass p deg selv, Linn, s du kan fortsette vre en like god mor for Malin som det virker som du er n.

....... | 17.10.2011 | 16:05

Jeg har mistet en som sto meg nr i sommer og da hjelper det hvertfall for meg og kunne se at du kommer deg gjennom ting selvom det er vanskelig og at du skriver snne inlegg som dette.

S linn vr s snil og ikke slutt blogge jeg trenger deg og bloggingen din.

Jeg har vrt fast leser kjempe lenge s jeg liker bloggen din veldig godt og du er en veldig sterk person.

Marte | 18.10.2011 | 11:05

Du fler kanskje du ikke er s inspirerende, men jeg finner masse inspirasjon hver gang jeg leser bloggen din. Og jeg vil gjerne lese den fremover og hper du fortsetter med bloggingen. Men egentlig er det en egoistisk tanke, for hvis du ikke trives med det eller fler bloggen som en byrde, s gjr du det ikke. Jeg har absolutt ikke vrt gjennom det samme som deg, vi lever to forskjellige liv, men jeg kan likevel ha tunge sekker p skuldrene som er vanskelige bre. Men ved lese bloggen din, finner jeg inspirasjon for du er s flink til sette ord p ting. Og det VET jeg at det er flere som synes! Om du vil fortsette med bloggingen er opptil deg. Se bort i fra de som ikke har noe annet gjre enn rakke ned p en, men heller p de du inspirerer! Du skal ha et frir!? Hva vil DU gjre!? Finner du hjelp ved skriving!? Gjr det! Det er din blogg, ditt liv! St p :)

JulieAronsson | 18.10.2011 | 15:53

Synes det er veldig bra og sterkt av deg og dele dette med oss. For det er nok flere der ute som fler det p samme mte og fler du er alene!

For din egen skyld, hjelp deg selv frst, s kan du hjelpe andre og fullfre utdannelse! Eller s sitter du kanskje der og er helt utbrent og klarer ingenting. For det er ikke noe gy! synes det var en moden avgjrelse. bra du har sttte fra foreldre og fra skolen. Det er det viktigste, og hjelper kanskje litt p skuffa flelsen.

selv om du kanskje ikke fler det selv, synes jeg du fortsetter imponere og inspirere :)

Lykke til, og "god bedring" :)

S.K.F. | 18.10.2011 | 21:57

<3 RESPEKT <3

Eva | 23.11.2011 | 19:34

Hva med skaffe deg en jobb i mellomtiden slik at du yter noe til samfunnet mens du tenker gjennom hva du skal gjre?

om du har det vanskelig med velge, s bare g inn p et sykehjem si at du trenger en jobb og du vil gjerne hjelpe de eldre :))

det blir de veldig glade over for tror meg det er altfor f hender i helsevesnet.

og det er ikke noe som er s godt for sinn og sjel som arbeid.. at du kan fortelle verden at du faktisk legger noe p bordet isteden for ta.. det er oss mang som fikk barn tidlig men driver ikke dank for det..

vre god mor skal vre en selvflge hvis du valgt beholde barnet, ingen av oss fr noen medalje for det, ikke vent det du heller.

s isteden for bruke vre skattepenger p enda mere interir og tull s tjen dine egne penger og kan shoppe av det, takk.

hilsen ei som ogs fikk barn i din alder men tatt bde utdannelse og har jobb siden barnet var 1 (!!) r gammel... og hadde ingen sttte fra mor og far fordi de er dde av stoffmisbruk. s s mye om skylde p vanskelig oppvekst.. bla bla...

Linn, mamma til Malin | 23.11.2011 | 21:03

Eva: Jeg jobber 8-16 hver dag jeg :)

Br kanskje f med deg hva som skjer akkurat n, og ikke for en mned siden fr du kommenterer ;)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits