breaking down walls.

For fire mneder siden bodde jeg i en perfekt leilighet for mitt bruk.
Hadde fine mbler, dillet med interir, shoppet, gikk p cafe og hadde noen av de beste dagene i livet mitt.
Hadde mange nre gode venner, som jeg fant p ting med flere ganger i uken.
Manglet aldri selskap, hadde alltid noen vre med og kjente byen jeg bodde i omtrent ut og inn.

S begynte jeg p ny igjen.
Ny by, nye mennesker og andre sosiale normer.

Det er som lese en bok, du er i midten av boka, alt er spennende og handlingen er bra.
S mister du boken, finner aldri ut av slutten og henger igjen i alle de spennende handlingene.
Du begynner p en ny bok, du blir kjent med karakterene, kjent med byen boken handler ommen tenker at det var dumt at du mistet den forrige, for den var du s godt inn i, den ble bare bedre og bedre.
N m du bli kjent med alt p nytt, og du finner deg selv i en posisjon hvor du sliter litt med og bli vant til de nye kapitlene, de er nemlig mye mer kompliserte.
Samtidig s er jo ikke boken drlig, den er bra. Bare ikke s bra som den forrige.

Jeg er spent p de nye kapitlene jeg har foran meg, men skulle s gjerne nske at jeg kunne hoppe til "midten av boken" og fortsette der. Noen av dere skjnner kanskje hva jeg mener. Andre gjr ikke.

Det var s enkelt med alle de nye plassene nr jeg var mindre, selv om baggasjen ble tyngre for hver flytting, og jeg til slutt ble s lei av prve og huske nye navn at jeg enda ikke klarer huske hvem som heter hva nr jeg hilser p mange p en gang. Hodet blir lei av lre seg nye veier, lei av si ha det, vi holder kontakten! Nr jeg vet s alt for godt at ikke vi kommer til gjre det. Jeg er s lei av pne meg opp, bli glad i for s miste.
Denne flyttingen ble s mye mer enn jeg hadde trodd.
Den pnet opp mange skuffer i kommoden av minner, minner som jeg for lengst har kastet ien av de drligeskuffeneog smelt igjen.
Bivirkningenmed vokse opp snn, er at du til slutt blir s vant til at alt er midlertidig at du mister litt hpet p at noe noen gang skal bli stabilt. For godt.
Det er ikke det at ikke jeg tror p en god fremtid, eller tror p at det faktisk finnes mennesker som er anderledes for det gjr jeg absolutt.
Det er det at all erfaring tilsier at det ikke blir snn. Absolutt all erfaring.
Og da blir man sliten, sliten av hele tiden ha en liten stemme som hvisker i bakhodet "pass deg n, ikke bli for tilknyttet". Og s, bevisst eller ubevisst delegger du for deg selv. Skyver folk bort, gjr dumme ting og gjr alt du kan for ikke la deg selv tro at det faktisk kan vare, selv om du innerst inne har et hp om det.

Jeg vet ikke hvor jeg hrer hjemme.
Hjembyen min er Stavanger, det er der jeg har bodd lengst.
Men det er ingen spesiell plass i Stavanger.
Jeg har ingen spesielltilhrighet, jeg har bare veldig mange hus og leiligheter rundt forbi som jeg kan peke p og si "der bodde jeg en gang".
Mange skoler jeg kan peke p og si, "der gikk jeg tre mneder", eller der gikk jeg "litt".

Det er litt skummelt ikke vite hvor jeg er p vei.
Men jeg er hvertfall p vei et eller annet sted!

Om fem r blar jeg kanskje tilbake til akkurat dette innlegget, og tenker for meg selv at "h Linn da, s mye tid du har kastet bort p bekymringer, det var jo helt undvendig, alt gikk jobra til slutt!"

Livet er s mange sm kompliserte detaljer, men hvis man ser bort ifra alle disse sm detaljene og heller fokuserer p det store bildet s blir det litt lettere. Jeg trster meg med tanken over, at jeg faktisk ikke kommer til vre i den situasjonen jeg er n for alltid. DET fr meg til se fremover.

dette bildet setter ting i perspektiv.

Jeg har sren meg f problemer i forhold til mange andre.
Men det er godt f skriblet ned litt, kjenner det er lenge siden jeg har orket vre s pen.
S "Linn".
Jeg har jo ingenting tape, det er jo ikke snn at livet kommer i reprise.
You got one shot. Da m man ta noen sjanser, gi litt av seg selv, og kanskje flere kjenner seg igjen og finner trst i at ikke de er alene. Det er alltid noen som har det verre, som har opplevd vondere ting, som harhatt enenda verre barndom, som har gtt gjennom mer. Men det er ikke hva som har skjedd deg som teller, det er hvordan du kommer ut av det, om det delegger deg eller gjr deg sterkere. Jeg tror det ligger mye styrke i vise at man er litt svak, vise at man har det hardt. For det er faktisk mye hardere vise det, enn skjule det. Det er hvertfall min erfaring.
Og at man M fokusere p fordelene med det, man blir fortere voksen, tenker anderledes og setter mer pris p ting og s videre.

Jeg har det egentlig ganske bra alts, jeg er bare litt overaktiv i topplokket for tiden, og analyserer meg selv litt mer enn jeg burde. Leser litt for mye om statistikk for barn med drlig oppvekst, og er pissredd for havne i den drlige statistikken selv. Selv om jeg innerst inne vet at jeg klarer meg bra. Jeg er hvertfall hverken narkoman, alkoholiker, mishandler, overgriper, gal, psykotisk eller lider av noen tvangslidelser. At jeg sover litt lite, tenker litt mye oghar et stort skrivebehovblir liksom peanuts i forhold.

Over og ut!






24 kommentarer

Vero - tinysuperstar! | 03.10.2011 | 01:58

Det er som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg har flyttet bare to ganger i mitt liv, men jeg har mistet all flelse av tilhrighet. Jeg hrer ikke til noen steder og jeg klarer aldri knytte sterke bnd igjen. Har bodd p ca samme sted siden 2004...men jeg har fortsatt ingen steder som er 100% hjemme...

Cvika | 03.10.2011 | 01:58

Du skriver s utrolig bra, du klarer liksom vise oss hvordan du har det hvordan du tenker p en helt spesiell mte. Du burde virkelig bli forfatter.

Hper du har det bra n, har fulgt bloggen din siden begynnelsen, du har vokst utrolig mye!

savner litt lese om den tida da du bodde i den forrige leiligheten, du hadde s mye komme med, mye interir om det gode livet du hadde !:)

Men jeg liker virkelig alt du skriver n ogs!

denne kommentaren ble litt rotete, men hper du skjnner hav eg vil frem til !

Du er utrolig flink, st p Linn!

Du er et stort forbilde <3

tante | 03.10.2011 | 05:50

paulo coelho e en bra forfattare, rekomenderar hans bocker :) <3

L | 03.10.2011 | 08:23

Du skriver veldig bra, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. og det om at livet er som en bok man mister, har aldri hrt noen forklare det bedre :) jeg elsker lese s forstod metaforen i det :) jeg har flyttet 12 ganger p 8 r s ser den flelsen med ikke fle tilhrighet eller finne rttene sine.. Fler enda jeg bor i en slags melke kartong som bare venter p finne rette sted og tid til bli planta ;) tror det er derfor du er slik som meg nr det kommer til interir og mblering/ ommblering. Nr vi har funnet en plass man kan trives en stund s m man flytte p andre vis, derfor mye ombyttinger hjemme. Jeg maler og ommblerre bytter ut og styrer flere ganger i mnd. men det blir fint da:) Skulle ha ny sofa her en dag, falt for en til 14000...men nr mamma sa at den skal du ha i maaange r fikk jeg hetta. Herregud, kan jeg ikke bytte den ut om 6mnd?? hehe, endte opp med en brukt sofa fra finn.no som var bare 8mnd gammel ;)

Ha en fin dag Linn. Fortsett som du gjr, og gjr det som er riktig for deg, s finner du ut av det ! Du virker som ei fin og reflektert jente og ei flott mor. Ikke la andre komme si at du ikke er god nok eller verdt noe. For det er du, om ikke alltid for deg selv, men du har ei nydelig datter som elsker deg over alt p jord! klem

tina | 03.10.2011 | 08:52

Du er s vakker Linn, bde innvendig og utvendig.. Du er s reflektert og flink. Elsker mten du skriver p, og dette innlegget var intet unntak. du burde skrive bok.

Kjenner jeg virkelig ikke har grunn til klage selv, men likevel er jeg utrolig misfornyd med livet for tiden. Fr drlig samvittighet av fle det snn, men slik er det n. Jeg har bare bodd ett sted hele oppveksten, helt til jeg frivillig flyttet for g skole. N vil jeg hjem, men jeg vil ikke hjem, og s vil jeg hjem igjen.... snn gr dagene, og jeg kommer ingen vei. Vil ikke flytte fra vennene her, men vil hjem til familien. Blir "misunnelig" p alle hjemme som bor s nrt og sees s ofte, men likevel bor jeg her frivillig. Det er langt hjem....jeg m fly, og det gjr man liksom ikke hver mnd. Det blir for dyrt.... Huff n driver jeg klager til deg hehe:) Det var ikke meiningen, men var godt f det ut:) Jeg har jo ingen blogg, s da skriver jeg her...haha!

Stine | 03.10.2011 | 09:01

Kjre Linn.

Dette var et fint innlegg. Dypt, reflektert og litt trist p en gang. Jeg forstr s godt tankene dine og kan sammenligne meg selv med mye av det du skriver. Jeg flyttet snn ca 5-10 ganger da jeg var liten, men byttet aldri skole (jo, en gang). S det utgjr en stor forskjell fra det du har opplevd. Jeg har vokst opp "bare" med en mamma (det er jo ikke bare-bare. Jeg er heldig som har hatt en omsorgsperson som har vrt der 200 % men det har vrt mye med den andre omsorgspersonen som har vrt der 0% ). Jeg flyttet hjemmefra som 17 ring med min kjreste og ble mamma som 19 ring. I dag er jeg 30 r og har ftt tre fantastiske barn. Har giftet meg og tatt en liten utdannelse (dvs kurs etter Videregende som jeg fullfrte) og har verdens kjekkeste jobb. Da vi bare hadde ett barn flyttet vi hele fire ganger. Vi fant aldri ut hvor vi skulle legge rede. Andremann har bare flyttet en gang og minsten har ikke flyttet. Jeg tror og hper vi blir boende her vi bor n -frem til ungene flytter hjemmefra. Det er et lite rekkehus. Ingen hage, ingen utsikt, ingen luksus. Men det er hjemmet deres. Det er julen herfra de vil huske. Det er fredagskvelder med Idol og taco herfra de vil huske. Og det er rommene sine herfra de vil huske. Folk synes jeg er rar nr jeg tenker slikt -men dette er uendelig livsviktig for meg. Tilhrighet for ungene mine. Selv om JEG gjerne kunne flyttet annthvert r, prvd nye byer, nye leiligheter, hus, hage, nytt land.. you name it. Jeg ER rastls. Men ALT denne kan jeg gjre nr ungene er voksne. N er det hjem kjre hjem som teller. Rutiner, forutsigbarhet og trygghet!

Dette ble langt.. men poenget mitt er at du ogs kan gjre ting stabilt og trygt og godt for Malin.

Dere har allerede flyttet mye, men DET har hun ikke tatt noen skade av. Min eldste som har flyttet fem ganger FR skolestart husker det knapt og er verdens mest harmoniske jente. S du har god tid p deg, IKKE stress. Kan du ikke bare sette deg sm ml hele veien? Si at du bor med mamman din frem til sommeren? Feire jul der, fullfre frste ret p helse og Sosial? Leve ungdomslivet litt -leve familielivet litt. S kjenner du litt p disse flelsene etter en stund. Du trenger ikke kjenne p de hele tiden. Nr Malin begynner p skolen bosetter du deg -og blir!

Da blir alt bra for Malin. Og s lenge Malin har det bra.. har Linn det bra. Livet blir ofte myyye bedre enn man tro. Og alt blir annerledes og lettere jo eldre du blir. Tro meg, det er STOR forskjell p vre 20 og 30.

Du m bare ha tro p deg selv.

Det som er terapi for meg, er mimre og se p gamle bilder av ungene fra de var baby og til n. Da blir jeg minnet p hvor godt de har hatt det -og har det. Trening og sosialt samvr med andre mennesker er ogs gull verdt. Alt ordner seg for snille jenter:)

Klem til deg.

Lizbeth Osnes - Behind the scenes.. | 03.10.2011 | 09:36

Jeg vet at det vil ordne seg for deg jeg, Linn :) Dette klarer du <3 Lurer litt p hva moren din fler om at du skriver dette? Jeg mener, det virker ikke akkurat som om hun har prvd s altfor hardt for f din barndom god? N vet jeg at dette mest sannsynlig ikke stemmer, og at hun er en herlig og supergod mamma hun ogs (hun m jo ha vrt det, du er jo det!), men det kan av og til virke slik ut ifra tekstene :)

Anna | 03.10.2011 | 09:56

jeg syns du burde snakke med en psykolog. har ogs mye tanker og bekymringer av andre grunner, og psykologhjelp for meg har vrt veldig nyttig.

Helene | 03.10.2011 | 13:30

Home is where the heart is <3 men jeg skjnner hva du mener med hva du skriver her :)

anne-lise | 03.10.2011 | 13:49

Liker s godt bloggen din! Den er en av bare et par blogger jeg faktisk leser, og ikke bare scroller fort nedover..

St p videre. Plutselig har du en av de beste dagene - ukene, mnd, r i ditt liv:)

Julia | 03.10.2011 | 14:32

, jeg kjenner meg snn igjen i mye du skriver og det er s fint.

Jeg er ikke i nrheten av kunne telle hvor mange steder jeg har bodd og hvor ustabilt alt har vrt. Endelig er jeg 18 r og kan bo og leve og ta valgene helt for meg selv.

Du er tapper | 03.10.2011 | 15:14

Du skriver s fint!

Sender deg en varm tanke, hvis d kan hjelpe deg bre bagasjen din.

Sara Gustavsson | 03.10.2011 | 15:21

Hej!! Vilken fin blogg du har!! Gillar den verkligen. Jag r en mamma frn Stockholm med tv sm barn p ett och tre. Har du ngra tips p var man kan handla bra barnklder i Oslo? Jag kan ge ett hett tips till alla er mammor med sm barn som snabbt vxer ur sina klder. Ullared heter kpcentret. Kolla in det hr! http://ullaredfinnsinte.blogspot.com/

Ha det s bra!! Hlsningar frn Stockholm

~ Cristina | 03.10.2011 | 15:45

Utrolig bra skrevet, du er sinnsykt sterk Linn !

og det er alltid bra og f opnet seg og f ut det en tenker s det er absolutt bra at du skriver det du ikke fr sagt !

Ja vet ikke hva jeg skal si utenom at du er ei sinnsykt tff jente og jeg ser opp til deg C':

Nadja Iselin | 03.10.2011 | 16:34

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, spesielt det om at du skyver folk vekk og gjr dumme ting fordi du ikke klarer tro p at noe kan vare. Vokste opp over hele Norge, og fler ikke at noen steder er "hjem" egentlig. Fler meg alltid rastls... P en mte.

FRIDA | 03.10.2011 | 17:25

Dette her er et sitat fra Washington Irving. Jeg synes det er utrolig fint, og tenker p det hver gang jeg fler meg svak fordi jeg grter og er lei meg.:

"There is a scaredness in tears. They are not the mark of weakness, but of power. They speak more eloquently than ten thousand tounges. They are messangers of overwhelming grief... and unspeakable love."

Eira | 03.10.2011 | 17:50

h Linn, du skriver s mye fint og viktig. Og det om boken som man ikke fikk lest ferdig - jeg er en skikkelig lesehest og flte den flelsen inni meg, jeg ble trist og glad og tankefull p en tid, det var veldig fint. Du skriver kjempebra, og disse dype innleggene dine er sm hydepunkt i min hverdag.

Det bildet satte som du sa ting litt i perspektiv. Vi i Norge er, uansett mental eller fysisk tilstand, veldig veldig heldige, det m vi ikke glemme selvom vi kan ha det tft til tider vi og..

Kjenner meg igjen i mye av det, det med flytting rundt og ingen sted som er hjem - det lengste stedet jeg har bodd har vrt her n i akkurat 4 r, men ellers er det ikke noe jeg tenker p som hjemme.. Jeg nsker at mine barn skal f en stabil grunnmur bygge livet sitt p, at de skal slippe f oppleve dette. Ikke at jeg vet hvordan livet blir, og jeg tror jeg klarer meg bra til tross at jeg ikke helt finner mine rtter. Jeg vet at erfaring at det ikke er gy flytte fra alt som er kjent. Men jeg tror at Malin kommer til f det bra uansett om dere flytter omkring, for hun har deg som mamma som bryr seg fryktelig masse om henne og bare vil hennes beste. Og du ser ut til klare deg veldig bra i nye omgivelser :-)

Men selvflgelig s gr jo livet framover, og jeg elsker mten du ser frem til tiden som kommer p! Det er fint se at du er s positiv. Merker at ordet "fint" ble en gjenganger her .. :-) Det jeg prver si er, du er virkelig et forbilde! Du klarer deg kjempebra og hadde jeg kjent deg hadde jeg ville sagt at jeg var stolt av deg, at du klarer det du vil, for du er ei sterk jente!

St p Linn, jeg heier p deg :-)

Caroline Sofie | 03.10.2011 | 18:12

Oioi! S utrolig flink du er til skrive, og ikke minst til sette ting i perspektiv. Jeg begynte filosofere over mitt eget liv etter ha lest dette, og deretter sammenligne likheter/forskjeller. Hehe!

Jeg hper det gr bra med deg. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal si, men du fremstr som s ekte, varm og flsom, og s har du masse tanker inni deg som kommer ut p en s fin og skjr mte. Du har mange lesere, og det er sikkert flere som kjenner seg igjen i nettopp det du skriver, og noen blir kanskje ogs mer berrt enn andre, gjerne fordi de kjenner seg igjen. Du gr s rolig og fint frem, og det er virkelig en fordel nr du skriver blogg og har mange som titter innom bloggen din.

Jeg vil bare "backe deg up" her, og si at jeg tror jeg forstr hvor du vil med dette innlegget, og du bruker gode beskrivelser, som gjr at man automatisk begynner tenke.

Klem!

L | 03.10.2011 | 19:40

Perfekt eksempel p hvor viktig trygghet og tilknytning er i oppveksten. Det preger en for resten av livet, uten tvil. Trenger ikke ha lest mye psykologi for se sammenhengen der.

Jeg vet hvordan du har det, for si det snn. Jeg vil gjre det jeg kan for at datteren min skal f en tryggere forankring enn det jeg har hatt selv. En trygg tilknytning er alfa omega for hva slags relasjoner man klarer skape og opprettholde senere i livet...

anette | 03.10.2011 | 21:53

Jeg forstr at du kanskje er i en litt vond periode og er litt mer sensitiv, etter alt som har skjedd deg, men ikke drukne deg i alt det vonde og flelsene dine! Jeg vet s godt hvor det ender.. Jeg har selv hatt en litt vanskelig oppvekst med en mor som har vandret ut og inn av psykiatrisk og hatt selvmordstanker helt siden jeg var liten. Jeg flte alltid at hun ikke var glad i meg, og jeg grt meg i svn hver kveld i mange r. N er jeg 17, men tilstanden til mamma er kjempe forbedret og det er n, nr jeg er gammel nok til forst at jeg vet at hun var glad i meg, innerst inne. hun klarte bare ikke vise. Eller hun klarer enda ikke vise det, men jeg VET at hun er glad i meg og at livet hennes ikke har vrt lett.

Fokuser p det gode! og lille malin din, du er s heldig som har henne :) Syns det er bra at du er s pen igjen. er lenge siden jeg har sett det.

Linn Kristin | 03.10.2011 | 22:04

Du er flink sette ord p flelser linn, og tror det er mange som kjenner seg igjen i det du skriver.

Men kan jeg f gi deg litt konstruktiv kritikk?

Har du tenkt over at du har muligheten til lre av de feilene som ble gjort i ditt liv, enten av dine prrende eller deg selv? Og rette opp i dem slik at du ikke overfrer dem til ditt og Malins liv?

Du kan jo sl deg ned et sted og gi Malin en oppvekst som er tryggere enn den du hadde. La henne f et solid nettverk ETT sted, i stedet for ni eller ti. Dere har jo flyttet mange ganger allerede, og hun har ikke fylt tre r engang.

Dette er ikke ment som ondsinnet kritikk til deg, bare litt refleksjon fra en leser :) Som voksen har man muligheten til ta skjeen i egne hender og forebygge at samme feil som ble gjort mot en selv, skjer mot andre man er glad i :) Hvis du skjnner hva jeg mener ;)

Klem

Linn, mamma til Malin | 03.10.2011 | 22:53

anette: Jeg har heldigvis ikke selvmordstanker eller vandrer inn og ut av psykriatisk :)

Tror ikke jeg vet om noen som er mer kosete enn Malin, vi kysser, klemmer og sier glad i d " love you" og elsker deg sikkert ti ganger om dagen.

Bruker alltid ekstra tid med henne p morgenen, og viser alltid at jeg er glad for se henne/har henne rundt meg. Er det en ting vi er gode p her i huset, s er det si at vi er glad i hverandre og gi klemmer og kyss. Hehe.

Tror veldig veldig mye dreier seg om akkurat det, hvis ikke man vokser opp med kjrlighet rundt seg, s blir man ikke alltid god p det som voksen heller.

Det er heldigvis en ting jeg alltid har hatt, mange som har vist at de er glad i meg, og mamma har alltid vrt god p gi meg nattakyss, klemmer og fortalt meg at hun er glad i meg. Vi er veldig pne om flelser, og kan snakke om det meste.

Bloggen er stedet jeg fr ut tanker som dette, men det er ikke dermed sagt at jeg tenker p snne tanker 24/7, jeg fr det ut og s er jeg ferdig med det for en stund.

sarbig | 04.10.2011 | 18:43

Du er s utrolig sterk og jeg m bare si at jeg ser skikkelig opp til deg! :)

Madeleine | 04.10.2011 | 23:38

Du er ei sterk jente som jeg unner alt godt! Bare det at du velger dele alt dette med oss er ett veldig tft valg. Hper p gode tider for deg, det fortjener du s absolutt :) Stor klem til deg og lille Malin :)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits