her og nå.

Jeg har bladd gjennom bloggarkivet, og fnist litt av skrivemåte, åpenhet og livet mitt da.
Det var jo en dans på roser i forhold til nå. Nå klatrer jeg på tornene, faller litt og skraper meg opp.
Men jeg kommer meg alltid opp igjen.

Idag var det rett før jeg vurderte å bare bli i senga.
Erklære meg selv for en taper, og bare gi opp alt som heter skole og sosialt liv.
Så etter den femte alarmen, gikk jeg i dusjen som en protest mot meg selv og hverdagen.
Dusjet av meg litt av håpløsheten, og rakk akkurat å komme ut av dusjen og tilbake til sengen før to trøtte øyne gløttet bort på meg, og spurte om det var morgen. Smilte, tenkte at - der kom den. Meningen med å stå opp av senga, og få seg en utdannelse så man kommer i gang med livet.

Så kledde vi oss, smørte nistepakke fordi det var turdag, før malinsen ble spent fast på sykkelen og vi tråklet avgårde.
Kjente humøret bare dalte i takt med humpene borti veien, og kjente bare en enorm trang til å prate, sutre og klage.
Fikk levert i barnehagen, og hun gadd som vanlig ikke å si hadet. Mye mer spennende å løpe inn til barnehagevennene og se hva de driver med, fremfor og bli kosemost av mamma.
Kjente bare at det ikke var sjans i havet for at jeg orket folkemengder, og skolefotografering, så jeg sendte en melding til Maria. "bare kom du :)"

Og der sprakk bobla, og ut kom all frustrasjonen som har bygget seg opp siden forrige prat.
For g u d skal vite at det er virkelig ikke bare bare i disse dager.
Jeg er så takknemlig for at jeg klarer å leve i øyeblikkene, og for at jeg fortsatt klarer å fokusere på det positive som skjer. Dagen min er ikke ødelagt selv om jeg våkner sånn, for jeg klarer å snu det  og komme meg ut av den negative tankegangen. Jeg har endelig innsett at det er fullstendig lov og ha sånne dager, når det har skjedd så mye som ikke har vært så lett og stå i.
Det har vært en vanvittig overgang, og gå fra og omtrent aldri se familie, til og ha familie rundt meg hver dag.
Til og ikke se de jeg vanligvis ser flere ganger hver uke, samvittigheten som gnager når Malin spør etter pappa.
Den enorme lettelsen over at alle tankene som omtrent hjemsøkte meg hver time, hver dag endelig har gitt seg.
Men jeg har alikevel en lang vei og gå.

Jeg er på riktig plass. Jeg er igang med skolen, Malin stortrives i barnehagen og jeg har blitt kjent med utrolig mange fine folk. Det er kanskje ikke riktig til neste år, men innen da skal jeg ha kommet frem til hva jeg vil, og hvor vi virkelig vil slå oss ned for lang,lang, lang tid. Om det blir her, eller hjembyen min Stavanger vil tiden vise.
Akkurat nå prøver jeg bare og klamre meg fast til de øyeblikkene hvor tankene ikke løper løpsk, og jeg prøver så godt jeg kan og bearbeide tingene som har skjedd.
For på ett år så har hele grunnlaget mitt blitt revet brutalt bort to ganger.
I fjor når jeg og pappaen til Malin avsluttet alt håp om et forhold, og nå i sommer når Petter døde og jeg flyttet.
Fullstendig ny hverdag.
Men jeg har vokst så utrolig mye på dette året, og all den usikkerheten som preget personligheten min er blitt betraktelig mye mindre. Hjertet har grodd til det punktet hvor det ikke gjør vondt lengre, og det ikke er savn.
Hodet har lært seg nye måter og takle kriser, og jeg har funnet ut bena mine er stødigere enn jeg tror.
Hadde du spurt meg for ett år siden, hvor jeg hadde vært idag så kan jeg garantere deg at det ikke i mine villeste fantasier ville falt meg inn at jeg bodde med mammaen min i en ny by, og at vi gikk på skole og barnehage her.
Men det livet kaster på en må man ta på strak arm, eventuelt en litt halvbøyd en.
For man har bare ett liv, og det handler om å gjøre det beste ut av det.

Julen i forfjor, forlovet, samboer og en klar forestilling om fremtiden.
Det ble ikke sånn. Ikke i nærheten en gang, men jeg har alikevel ikke mistet håpet på et lykkelig liv og en god framtid.

Det er nok mange av dere som står i vanskelige ting, som har harde valg å ta, og som har mistet noen dere er glad i. Men vet dere hva?
Dere klarer det! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme meg gjennom det jeg har, men det har jeg.
Jeg står fortsatt på to ben, fungerer og kommer meg videre.
For det er det man gjør.
Man trenger ikke nødvendigvis og bli deprimert, ligge i senga og ikke komme seg noe vei.
Selv om det er lov et par dager innimellom ;)

Nå ligger malinsen ved siden av meg, og jeg kjenner at jeg bobler over av takknemlighet for at jeg har henne.
For det er hele motivasjonen min de dagene det er hardt, og vite at jeg prøver og skape en trygg fremtid for oss og at det alltid er et smil eller en latter på lur. Vite at jeg har en varm liten klump og krype inntil når jeg legger meg, som jeg kan klemme og kose på alt jeg orker. Det er etterlengtet energipåfyll, etter en krevende dag.
Lukte på nyvasket barnehår, stryke et mykt lubbent barnekinn. Ligge å høre hjertet slå, og smile litt av at noe som er så aktivt på dagtid, kan bli så stille og fredfullt.

Dere har fulgt meg gjennom så masse, hårkriser, forlovelse, samboerskap, innkjøp, planer, hverdag, kriser, dødsfall, flytting, nedturer, oppturer og i det hele tatt. Jeg har vokst mye på bloggingen også, for det gir meg mulighet til å formulere meg, og tenke gjennom ting jeg ikke hadde ofret halvparten så mye tid på hvis ikke det var fordi at det gir meg så mye tilbake. Tilbakemeldinger og synspunkter er gull verdt!
Nå er det søvn, før klokka ringer tidlig i morgen.
Alt er lagt klart til i morgen tidlig, så i morgen blir det en bra dag uansett for jeg slutter tidlig og da drar vi til Lillian og familien hennes på besøk. God natt <3





39 kommentarer

Caroline | 20.09.2011 | 23:24

Jeg har aldri møtt deg, men følger bloggen din fast hver dag, å du er virkelig ett fantastisk menneske! Etter alt du har vært igjennom, står du fortsatt opp hver dag og kommer deg mellom dagen. Vær stolt av deg selv å det du får til, for jeg og helt sikkert mange andre har virkelig trua på deg =)

Maria G S | 20.09.2011 | 23:27

Anytime, sweetie <3

Kristin | 20.09.2011 | 23:39

<3 du er fantastisk

Martine | 20.09.2011 | 23:51

Du er så sterk :-) Sånn må jeg begynne å tenke når ting går imot! Tror jeg så deg på Nordby istad, forresten :-)

FrøkenH | 21.09.2011 | 00:08

Du skriver så fint! Blir rørt og glad om hverandre av å lese dette, er så fint å se måten du takler hverdagen din på. Ha en god natt, Linn!:) Klem

Linn, mamma til Malin | 21.09.2011 | 00:10

Martine: Maria fikk meg med på Nordby for å få tankene over på noe annet, så hvis du så en jente i joggebukse, stripete genser, så og si uten sminke og med håret i en dott - så jepp, da så du meg på en av mine verste dager ;) hehe.

Linn, mamma til Malin | 21.09.2011 | 00:10

FrøkenH: Tusen takk for det :))

Linn, mamma til Malin | 21.09.2011 | 00:11

Maria G S: Glad jeg har deg <3

Hilde | 21.09.2011 | 00:14

Du er så flink til å skrive, jeg blir både rørt å kjenner meg litt igjen i det du skriver, jeg blir rett og slett så imponert over deg, du er så flott ! :)

Marlene | 21.09.2011 | 02:34

Nå fikk du meg til å felle et par tårer, Linn! Du har så rett i det du sier, og roen du serverer de "harde fakta" med, er så slående og ekte at jeg ikke kan la være å ta ordene inn i hjertet mitt. Jeg er glad for å høre at du har det bedre nå, og at det begynner å lysne for deg. Du er veldig verdt kampen du kjemper :)

Elin-Marie | 21.09.2011 | 08:10

Du er sterk - det har du visst oss lesere og deg selv mange ganger! Men fortsett som du gjør - se de små øyeblikkene - det er de som teller:-)

Og når det gjelder at Malin savner pappa - jeg vokste opp med en pendlepappa som jeg så mye mindre enn hva Malin ser sin. Men det er hvordan Pappa bruker tiden som er viktig:-)

Marte | 21.09.2011 | 08:49

Har fulgt bloggen din i lang tid Linn, helt siden Malin var nyfødt, og jeg må få si det at du har forberedet deg veldig mye når det gjelder skrivemåte! Du gikk fra å skrive litt klossete, til å bli utrolig flink! Jeg kommer helt sikkert til å følge bloggen din i lang tid fremover! :)

Stine | 21.09.2011 | 09:00

Jeg kan kjenne meg igjen i noe av det du skriver. Jeg hadde ett håp om fremtid med barnefaren, det hadde han å, men bare ikke med meg.

Vet hvor tøft det er med skole når en har små barn. Jeg går på høyskolen kun to dager i uken, men har jobb ved siden av, og mye skolearbeid. Vil bare legge meg ned mange ganger.

Men du er sterk, Linn! Dette klarer du :) fantastisk bra skrevet. Og alt er ikke en dans på roser, som mange blogger skal fremstille det som!

Martine | 21.09.2011 | 09:13

Linn daa! Du ser jo like bra ut, uansett :-)

Tonje | 21.09.2011 | 09:19

ELSKER bloggen din!! Syns du inspirere og skriver så flott =) ja, vi fleste kjenner oss nok igjen i den snu-hverdagen fra himmel til helvete når mennesker vi omgås daglig av en eller annen grunn blir borte. Stå på du =) Syns du e kjempeFLINK!!! Skjønner ikke hvor du henter styrke fra til tider..Følger med bloggen din daglig =) Klem tonje 28 år fra Trondheim

Aslaug | 21.09.2011 | 09:37

Du er utrolig sterk Linn! Jeg mistet min kjære bestefar i helgen, og nå skjønner jeg det hvordan det er å miste en som man har kjær. Det er rett og slett helt jævlig, men det er ingenting man kan gjøre med det. Det eneste er å se framover og tenke på de gode minnene, selv om det er jævlig vanskelig. Du er rett og slett utrolig og et kjempe fint forbilde. Stå på videre!

DIVAMAMMA.COM | 21.09.2011 | 09:40

Åh, Linn.. Du er et nydelig menneske!! Fantastisk er du....

Lykkehjertet | 21.09.2011 | 10:22

Godt å lese at Malin gir deg så mye motivasjon!

Magnhild | 21.09.2011 | 11:34

Flotte Linn! Stå på videre, du e bra!

:) | 21.09.2011 | 11:40

Har mange ganger startet på begynnelsen av arkivet, og lest meg fremover.. Mye spennende og annerledes den gang, ja! Stå på, Linn!

Tone | 21.09.2011 | 12:46

Jeg er imponert over tankegangen din, du er så positiv! Fantastisk å lese sånne innlegg. Blir så motivert, får lyst til å vaske hele leiligheten og lese hele pensum på skolen på en gang:)

siri | 21.09.2011 | 13:09

Nå har jeg fulgt bloggen din i 2 år, å det er helt fantastisk å følge deg. Det har vært mange oppturer og mange nedturer, å du har måtte gått igjennom mer en andre går gjennom på ett helt liv, å fremdeles står du rakrygget. Du er min helt, å når jeg har det som verst, går jeg alltid inn å leser det du skriver. Det hjelper, DU hjelper.

SEnder deg en kjempe klem å håper dagen i dag blir bedre.

klem fra siri

Tone-Lise | 21.09.2011 | 13:20

finelinn! :)

Hanne | 21.09.2011 | 13:58

sender en god klem til vakre deg <3 du har en bra tankegang Linn, du har mye å lære bort av erfaringer osv til andre, det er helt sikkert.

Emma | 21.09.2011 | 14:46

Fy søren, du virker som en utrolig sterk person, noe som ikke er så rart med tanke på alt du har kommet deg gjennom, og du er en person å se opp til!

Også lurte jeg på en ting; kan du lage en videoblogg en dag? kanskje med malin og? åh, elsker dialekten din og er så lenge siden sist! :-)

solemio | 21.09.2011 | 15:42

Flotte Linn!

Stå på, bit tennene sammen når det gjelder skole, så vil du på sikt få det mye bedre. Men det er beintøft mens det står på, det er helt sikkert. Selvfølgelig vil det komme dager da du helst bare vil snu deg rundt og holde deg under dyna, men du er heldig som har din innstilling til livet, dette klarer du;) (Og takk for at du deler deler av ditt liv med oss!)

Linn | 21.09.2011 | 15:43

For et bra innlegg! Jeg kjente meg så utrolig godt igjen. Stå på Linn :-D

Malin Hetland | 21.09.2011 | 17:58

Søte :) Likte bloggen din :)

Gå innom min å kommenter :)

JulieAronsson | 21.09.2011 | 18:05

Kjempe fint innlegg! Du er så flink til å fokusere på det positive, selv om det ikke alltid er like lett. Vi har alle noe å lære av deg der, selv om du kanskje ikke føler det sånn selv :)

Cecilie | 21.09.2011 | 19:18

Linn,Du er så ærlig det må være deilig og bare kunne si det man mener. Du virker så snill skulle gjerne harr en venn som deg en som da det den mente og ikke løy bak meg selv om jeg viste det,ikke det at jeg ikke har venner men tror ingen egentlig bryr seg men men life goes on, det kommer jo UANSETT en dag i morra må leves den og :)

Caroline Sofie | 21.09.2011 | 19:50

Du er så flink! Har lest bloggen din lenge nå, og kjenner igjen det bildet av deg og Malin. Hun vokser og blir bare finere og finere! Er blitt så glad i dere begge to:)

Sandra | 21.09.2011 | 20:16

har lest bloggen din nesten fra starten av. og jeg må si at jeg er imponert over måten du takler din hverdag og utfordringer på Linn stå på:) synes at du skriver veldig bra og virker som en flott person:)

Maren | 21.09.2011 | 21:17

Herlighet for en utrolig sterk person du er! Hadde selv ikke greid halvparten av det du får til. Håper virkelig at du ser dette selv og er stolt av alt det fine du greier i livet. Stå på!

Ariana | 21.09.2011 | 22:49

Ja, du er så utrolig flink :-) Stå på Linn! Du virker som en utrolig hyggelig person og veldig flink mamma.. Har lest bloggen din veeldig lenge nå og syns du er så flink til å skrive tekster osv. Har til og med blitt glad i dere begge to faktisk :-/ Vil bare si lykke til, Linn! :-) Dette klarer du fint :-)

Klem fra Ariana

Kristin | 21.09.2011 | 23:50

Veldig bra innlegg! Jeg må bare si at du er utrolig flink til å sette ord på ting og til å skrive generelt! Og jeg er så glad for at du ikke skriver bare om de gode stundene, men også når du har det litt vanskelig. Jeg har gått gjennom en tøff periode på over 5 måneder nå, etter at jeg og kjæresten min gjennom 2 år gjorde det slutt, og det er virkelig godt å se at det er menneskelig å være deprimert en gang i blant, i stedet for at alle sammen later som om alt er rosenrødt. Jeg setter virkelig pris på det! :)

Og lykke til, Linn, håper alt ordner seg for deg! :)

Charlotte | 22.09.2011 | 11:40

Jeg kjenner deg ikke personlig. Men har fulgt deg i en del år nå. Jeg vil bare si. Jeg er stolt av deg :)

beate | 22.09.2011 | 13:07

Du er utrolig flink til å sette ord på ting Linn!

Lise | 22.09.2011 | 14:26

Du skriver så utrolig bra Linn!! :-) Blir helt imponert over hvor sterk du er og hvordan du takler vonde og vanskelige ting!! :-) Selv om jeg ikke kjenner deg (annet enn utifra bloggen), må jeg si at du er en fantastisk person :-)

Mina | 23.09.2011 | 20:38

Det faktum at du gir så mye av deg selv gjør det så mye bedre å følge livet ditt og se hvordan du på imponerende vis klarer å komme deg gjennom det som kommer din vei! Du er helt rå!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits