Udefinerbar.

Det er det jeg er for tiden.
Det er ikke noe "n gr det bra" eller "n gr det drlig".
Ilpet av en dag er jeg gjennom de fleste flelsene jeg har.
Savn, glede, vkenhet, trtthet, latter, tristhet, trer, smil og positive og negative tanker.
Fordi det er mye. Det har skjedd s mye opp igjennom, og det skjer s mye enda.
Innvendig.

Fler meg litt vissen.
Husker hvordan ting var s lett fr, alt var s enkelt og alt skulle bli bra.
S kaster livet noe totalt uventet p en, som for det frste er trist nok i seg selv, men som samtidig starter en lang dominoreaksjon med forandringer i livet mitt. Livene vre.
Jeg er reddere enn fr, mer redd for gjre feil.
Jeg var ikke det fr. For ingenting kunne sre meg, kommentarer prellet av, negativ kritikk og negative tanker ble s fort erstattet med positive tanker, og drmmer at det gjorde ikke noe.
N er jeg bare redd.
Redd fordi jeg vet at jeg m g gjennom dette mange mange ganger til.
Fordi jeg er s glad i s mange.
Og fordi jeg aldri har opplevd p nrt hold se hvordan det er miste en far og en ektemann fr n.

Man ligger ikke i senga og grter hele dagen, og slutter fungere.
Men noe endres p innsiden. Du innser at alle faktisk dr en eller annen gang.
Det er ikke noe som bareskjer p film, eller som du ser p nyhetene.
Alle skal faktisk d, og da vil det vre prrende som m takle det.

Et menneske er s mye.
De menneskene du er glad i etterlater seg et tomrom.
Og det kan aldri bli fylt opp igjen, for det er ikke mer hente.

Bare tanken p miste mammaen min, pappaen min, Jan&Ragnhilden min, Malin og alle de andre i familien min gir meg et vondt stikk i magen og trer i ynene.
For frem til n, har dette vrt personer som skal vre der for alltid.
Men s forsvant den illusjonen, for jeg forsto at ingenting varer evig.


Men s vet jeg ogs at alt blir bedre, og at man m leve i yeblikket og ta vare p det man har.
S der str jeg n. Litt snn midt i mellom.
Tar ekstra godt vare p gode yeblikk, og tenker at det viktigste er at man gjr det beste ut av alt.

- Husk det.





9 kommentarer

Nina | 06.09.2011 | 19:25

Hvorfor ikke ta deg en bloggpause...og finne ut av tingene?

Linn, mamma til Malin | 06.09.2011 | 19:40

Nina: Fordi veien blir til mens man gr. Dette er ikke noe jeg finner ut av idag, eller i morgen. det er noe som alltid kommer til vre der.

Og fordi bloggen er terapi. Klem!

ingerslilleverden.blogg.no | 06.09.2011 | 20:00

Et sterkt innlegg. Sender masse klemmer til deg. <3

| 06.09.2011 | 20:10

Kjre Linn!

Det er ofte vanskelig svare p innleggene dine. Bde fordi du har s mange tanker og lever et noks komplisert (var det stygt sagt?) liv. Men ogs fordi du bare er skjnn.. og det er vanskelig skrive velfortjente ord. Jeg kunne skrytt uhemmet av deg. Fordi du har taklet tingene p en helt unik mte. Men jeg kunne ogs lekt "mamma" og klaget litt... For jeg synes (til tross for din unge alder) at du m tre enda mer inn i de voksnes verden. P en annen mte enn du gjr n.

Jeg har en flelse av at du tenker og tror at en voksen tar ansvar for alle rundt seg. At en voksen stiller opp for alt og alle og at en voksen m sette av tid til finne ut av ting.

Jeg er uenig. En voksen tar vare p seg selv og lager trygge, gode fremtidsplaner for sine barn. Det gjr du jo p sett og vis, men jeg synes du burde f deg en jobb. Og det helst i gr. Jobb gjr at man fr andre ting tenke p, fr gode nettverk og tjener penger. Betaler skatt, bidrar i samfunnet, fler at man yter noe -og ikke minst, fr arbeidserfaring. Det hadde gjort deg s uendelig godt. Og nr du allikevel bor hos mammaen din og har spass grei tilgang p barnevakt (du er jo bde titt og ofte ute og lufter deg) kunne du uten problemer ftt deg en annenhver helg-jobb/pluss en dag i uken! Eller en deltidjobb i ukedagene mens lillesnupsi er i barnehage.

Det er ikke sunt ha aleinetid hver dag, sysle med hobbyer, sitte p nettet, shoppe, ut og treffe venner, tenke, gruble, sove og tenke enda litt til. DET er ikke et voksenliv! Det er et ung-mamma/bloggeliv:)

Det er godt mulig du er uenig. At du ikke vil publisere innlegget en gang.

Men jeg snakker delvis av erfaring. Og jeg skulle s inderlig nske at du fylte dagene dine med jobb. At du kunne f kjenne p kroppen det vre sliten av jobb. Og ikke sliten av tanker.

Men som nevnt, du er fantastisk Linn. Jeg vet du har mange planer og drmmer.

Og jeg hper av hele mitt hjerte at du oppnr det du nsker.

Sender deg mange gode tanker og klemmer. Og nsker deg ei flott uke!

(Og jeg kan alts ikke f sagt nok hvor snill jeg synes du er. Beste mammaen for Malin og beste venninnen en kan tenke seg.)

ingvild | 06.09.2011 | 20:50

Sender deg mange varme klemmer <3

Maria G S | 06.09.2011 | 22:06

Du er flink til sette ord p ting, Linn! Skulle nske det var noe jeg kunne gjre..

| 07.09.2011 | 00:03

Signerer Anonym kl.20.10!!

Linn, mamma til Malin | 07.09.2011 | 00:50

Anonym:

Frst ble jeg glad, fordi du skriver mye riktig.

S ble jeg litt smirritert over en bitteliten detalj, "ung mamma/bloggeliv"?!

Malin begynte nettopp i barnehage, mamma har ikke hatt sjans i verden til kunne vre noe "dagmamma" snn som den siste tiden har vrt. Det er tre mneder siden han dde, prv og forklar en femring at pappaen er dd og aldri kommer tilbake, og takle alle sprsmlene, bli slengt inn i Navpapirmlla som enke, sitte og ikke vite om du har rd til husleie, regninger og ikke vite noen ting om fremtiden. Jeg har brukt tiden min p flytting, reising med Malin, hjelpe til med det som trengs samtidig som at jeg prver og beholde vettet nok til finne ut hva jeg vil med livet selv.

Jeg flyttet hit fordi familien min kommer frst, og fordi begge trenger hverandre akkurat n. Og ikke minst fordi jeg vil at alle skal ha det bra.

Og n gr det s bra som det kan g under omstendighetene.

Jeg skriver ikke halvparten av det som skjer, ikke halvparten av alle problemene som har vrt og tingene vi har sttt i. Jeg skriver ikke mye om hva jeg egentlig gjr om dagene, jeg blogger for finne frem de sm positive lyspunktene mine i hverdagen s jeg har noe se tilbake p for og minne meg selv p at man kommer gjennom dette ogs.

Jeg er overhodet ikke sur for kommentaren, den vekket bare endelig en side av meg jeg har savnet. Det at jeg alltid har et behov for skrive, svare og ikke ta imot ufortjente ting.

Jeg er nummen, og den siste tiden har gtt i ett.

Og jeg bidrar til samfunnet med skatt, jeg har aldri noensinne skrevet om hva jeg tjener penger p, eller hvem jeg fr dem fra s ikke vr s kjapp med "bidra i samfunnet og fle at jeg yter noe" Jeg yter noe hver eneste dag.

Til meg selv, familien min og andre.

Akkurat n er det sunneste jeg gjr og tenke, gruble og bearbeide ting.

For jeg har prvd det motsatte fr, og guess what! Det gjorde vondt verre.

Jeg mener virkelig ikke vre frekk, jeg bare svarer p det du skriver.

Samtidig s hadde du mye riktig, og som jeg skrev i innlegget "my love" s skal jeg sjekke ut muligheter for utdannelse i morgen. S jeg GJR faktisk noe.

Tusen takk for tanker og klemmer, nsker deg ogs en kjempefin uke.

Skriver virkelig ikke i ironi n, jeg tler innspill og konstruktive kommentarer, men da m dem som publiserer dem tle at jeg irettesetter og forklarer ogs :)

| 08.09.2011 | 08:43

Udefinerbar.. S utrolig beskrivende ord! Det er akkurat slik jeg ogs fler meg etter brtt ha mistet et nrt familiemedlem. Har aldri kunnet sette ord p det. Fr n. Udefinerbar. Takk Linn.

Det er vondt innse at alle kan d nr som helst, den redselen man fr for de som er igjen. P sikt tror jeg at det styrker oss, vi forstr p en helt annen mte enn fr at vi m ta vare p hverandre, og leve livene slik VI vil, i morgen kan livet vre over. Hvorfor leve slik andre vil bare fordi det er det "normale"? Nei Linn, lev livet slik DU vil! Og slik det er best for DEG! Det gjr nemlig jeg etter vekkeren jeg fikk da jeg mistet den jeg trodde skulle vre der for bestandig..

Klem <3
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits