Begravelsen.

Jeg har gravd litt i arkivet, og funnet frem et innlegg som ikke har blitt publisert.
Det ble skrevet bare et par mnd etter begravelsen, så tror det rett og slett ble for sårt.
Men nå føles det greit å publisere, det er jo minner som er viktige og ta vare på.


Skrevet 24.08-11
Fant bildene fra begravelsen nettopp, og begynte å tenke litt.
Tenkte at jeg ville skrive ned hele opplevelsen, før jeg fortrenger alle minnene.

Natten før begravelsen var så uendelig lang, det var stappfullt hjemme.
Brødrene mine og faren deres, Hannah, meg og mamma.
Jeg mamma og lillebroren min lå på det store rommet.
Jeg lå på en madrass på gulvet, og irriterte meg grønn over all snorkingen som kom fra alle kanter.
Klokken ble nærmere halv fem før jeg klarte å lukke øynene og stenge ute bråket.
Nerver i magen, tomt og trist. Samtidig veldig overfylt og fredfullt.
Vekkerlokken ringte halv ni, jeg ignorerte den et par ganger, og var temmelig takknemlig ovenfor den fyren som la til slumreknappen på vekkerklokka. Fikk dratt meg opp etterhvert, og fikk på meg den nye svarte kjolen som var kjøpt for anledningen. Bestevenninnen min kom kjørende helt fra Kristiansand for å støtte, og min kjære reservepappa Jan kom helt fra Stavanger for å være der.
Klokka gikk, og plutselig var det tid for å kjøre til begravelsen.
Kirka var allerede begynt å fylles opp, enda vi var tidlig ute.
Jeg så kista idet vi kom inn, og følte det som en tung stein i magen.
Hannah, meg og mamma gikk og satt oss på første rad.
Det eneste jeg tenkte på var om jeg hadde med meg nok pakker med papirtørkler.
Og følelsen av mange øyne i nakken, fulgte meg gjennom hele seremonien.
Vi brukte en pastor fra filadelfia, en veldig flink og hyggelig mann.

Talene var fine, vi hadde skrevet et brev for ingen av oss var i stand til å gå opp og prate.
Presten leste det opp, og det hele var veldig fint.
Etter noe som føltes som en evighet var det på tide og bære ut kista.
Da gikk jeg og mammaen til Petter først, og det var da tårene kom.
Uten nysgjerrige øyne som kunne se alt, og uten å måtte beholde hemninger kom de.
Så stoppet vi foran det store hullet i jorda. Når kisten ble senket litt ned tror jeg vi alle knakk sammen.
Det ble plutselig alt for virkelig, alt skjedde så fort.

Så kjørte vi hjem, hvor snitter sto klare.
Jeg dro med Stine til Sverige, fikk tankene over på noe annet.
Så spiste jeg med Jan før han dro hjem igjen.
Den dagen bestemte jeg meg for å flytte hit.

Nå håper jeg du har det godt, moroklumpen.
Vi savner deg.






15 kommentarer

BENTELILLS | 13.07.2012 | 14:49

Bra skrevet Linn :) Håper det går bedre med dere nå..

Synne Lange | 13.07.2012 | 14:50

åh, Linn! <3 Sender mange tanker, klemmer og hjerter fra meg! Du er veldig flink til å sette ord på sorgen og savnet, fortvilelsen. Det har hjulpet meg mye det siste året! Du er flink!

sorlandsjentaaa | 13.07.2012 | 18:49

Fine Linn. Du er vel ei sterk jente du. Kondolerer så mye. Det blir lettere med tiden <3

June | 13.07.2012 | 18:59

Jeg kjente tårene presse seg på da jeg leste dette..

Jeg har lest bloggen din i flere år, Linn, og jeg kan ærlig si at du viser en styrke jeg aldri har vært borti før.. Du er så ufattelig sterk!<3

Anna | 13.07.2012 | 21:33

Linn, skaff deg speilrefleks, gjør bildene du tar større. og skriv ryddigere. lover deg flere lesere!

og forresten kan du lage et videoblogg eller bildedryss av huset ditt. du har blitt så flink til interiør

Ida Aleksandra | 13.07.2012 | 22:15

Du er så utrolig flink til å sette ord på følelsene dine. Du er utrolig sterk!

Karoline og Chawan | 14.07.2012 | 13:36

Vi kondolerer så mye, og syns du er veldig flink til å sette ord på følelsene, akkuratt som de andre kommentarene<3

Vi fikk begge tårer i øynene<3

Magnhild | 14.07.2012 | 18:51

Utrulig vondt å lese, trist og vondt vite at du har måttet gått gjennom dette! Men også godt og vite at mye godt har kommet ut av denne perioda med sorg: Ein snill og god kjæreste og mange gode venner :) Sender ein kjempestor luftklem fra Ålesund

Madeleine | 14.07.2012 | 19:27

<3

kjendisbloggerene | 14.07.2012 | 22:13

Hei! Fin blogg du har !<3

Klem fra oss ;)

Lizbeth Osnes - Behind the scenes.. | 15.07.2012 | 17:12

Du er knallsterk, Linn <3

♥ Lizbethosnes.com -Behind the scenes. Min hverdag med mine interesser, og den psykiske lidelsen Anorexia Nervosa. Lizbethosnes.com

charl0tte94 | 16.07.2012 | 12:09

Elsker bloggen din! Syntes bare det er så synd at du ikke blogger så ofte :/ Håper virkelig du kan begynne med det!

Stå på, jeg ser virkelig opp til deg! Du er en fantastisk person! :)

Mathilde | 18.07.2012 | 02:56

Dette var utrolig sterkt å se. Jeg vil aldri, aldri glemme Petter, en mer godhjerta mann skal man lete lenge etter... SAVN!

hva skjer? | 18.07.2012 | 20:33

Hei, jeg leser bloggen din litt av og på, ettersom jeg ofte har det ganske travelt med jobb og skole osv. Ikke for å være frekk eller noe sånt, men hva er det som har skjerd, Hvem er Petter?

Linn, mamma til Malin | 19.07.2012 | 17:28

hva skjer?: Petter var mannen mamma var gift med, og pappaen til lillesøster. Han døde i fjor sommer.
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits