<3

Endelig føles det godt å logge inn på bloggen, endelig føler jeg et snev av skrivetrang.
Ting har stabilisert seg, og endelig begynner hverdagene å ta form.
Malin har begynt i barnehage, en koselig liten familiebarnehage med kun ti barn.
Det er så flott å se at hun trives så godt allerede, at ikke hun har lyst til å gå derfra.
Og så er jeg så glad for at jeg har blitt kjent med så mange gode mennesker her.
Etter turen har jeg blitt skikkelig ille i halsen, nesa og hodet.
Det verker og dunker, og jeg sover veldig mye.
Natt til mandag sov jeg 15 timer!
Og var fortsatt trøtt.. Idag var hun ute i over to timer med to av nabobarna, koste seg og lekte mens jeg sov.
Var heldigvis oppegående nok til å leke med henne resten av dagen, og vi fikk skikkelig god mamma og Malin tid, frem til det var leggetid. Da ble vi liggende en god stund å prate og synge, før jeg gikk ut og hun sovnet.
Når jeg kom ned sto denne på bordet: 

En kurv med ansiktsmaske, tupperwareprodukter, repsils, små papirlommetørkler, ansiktsmaske, duftlys og you name it. Ble så paff! Det må være noe av det fineste noen har gjort for meg :)
Det var søte Maria som hadde vært innom, og lagt igjen denne etter at jeg sa at jeg ikke var i form.
Snille Maria som satt i tre timer og hørte på meg legge ut igår kveld, det var rene psykologtimen.
Men etter den samtalen var jeg sikkert 20 kg lettere, og følte meg bedre enn på lenge.
Det er så mye som har bygget seg opp over tid, så mange tanker jeg ikke har orket å snakke om.
Jeg må alltid komme over det verste, før jeg klarer å skrive om det eller snakke med noen om det.
Da kan jeg si at jeg har klart det, at jeg klarer det og at ting går bra.

Det er så viktig å huske at det alltid kommer bedre tider, når det er på det verste.
Det har jeg fått bevist gang på gang, uansett hvor ille jeg har det, eller hva som skjer, så ordner det seg alltid til slutt.
Nå begynner veien å bli klarere foran meg, nå som barnehageplassen er i boks.
Da er det bare å tenke ut hva jeg vil gjøre videre, for nå er det rom for å tenke på meg.
Det handler ikke bare om å holde ut lengre, eller prøve å se fremover.
går det faktisk fremover.
Jeg kjenner den livsgnisten som alltid har vært en del av meg, gløde igjen.
Lysten på å leve livet til det fulle, nyte og være takknemlig for de gode tingene i livet mitt.
Irritasjonen letter, og den følelsen av å bli holdt hardt rundt brystet har forsvunnet.
Høres ut som at jeg har vært på randen her, men det har bare vært veldig mye å takle.
Og da blokkerer jeg følelsene ute, for å klare og bevare nok ro til å være mamma.
Men det er så utrolig godt når man kjenner at man har overskudd til mer enn bare det.
Når det er plass i hodet mitt til å drømme og planlegge igjen.
Det kommer nok mange harde dager til, men det er flere gode enn dårlige, og da velger jeg å se på livet mitt som bra.
Og jeg velger å tro på at jeg kan bli akkurat det jeg vil, og få den hverdagen jeg vil ha.
For det er ingen andre enn meg som setter begrensninger, eller hindre.

Jeg knuste Iphonen igjen idag, jeg aner ikke hvordan jeg får det til.
Den levde i to usle måneder, og jeg priser meg lykkelig for at jeg var klok nok til å bestille med forsikring denne gangen. Så da er det igrunnen bare å sende den inn, og få den tilbake hel. Så det gidder jeg ikke bruke et eneste lite snev av hjernekapasitet på å deppe over. Det er et klassisk eksempel, mange hadde kanskje blitt irriterte, eller lei seg. Men hvorfor skal man orke å bruke negativ energi på sånne ting man ikke kan endre?
Den blir jo ikke noe mindre knust av at jeg går og irriterer meg over den. Send den inn på reparasjon, få den hel tilbake, case closed. Slutt og kast bort energi på de tingene dere ikke kan endre, problemene blir ikke mindre av den grunn. Du kan selv velge hva du vil skal prege hverdagen din, og hva du vil fokusere på.
Nå tar jeg kvelden, veksler mellom å hoste og nyse så satser på at det gir seg når øynene glir igjen og hodet havner i drømmetilstand. Så blir det å sykle og levere snorkfrøken i barnehagen i morgen tidlig, og krype tilbake til sengs og be om å bli bedre. Hehe. God natt, og takk for at dere holder ut <3





23 kommentarer

Vero - tinysuperstar! | 16.08.2011 | 23:51

jeg liker innstillingen din! :)

Emilie | 16.08.2011 | 23:51

God bedring, godt å se et innlegg av deg igjen (:

MODEMARTIN | 16.08.2011 | 23:52

Har du haft en bra dag? :)

Linn | 17.08.2011 | 00:47

god bedring :) unner deg ikke dette!

vet ikke om du har kommt inn på skole, men dersom du ikke har det, så er det jo mulighet for å ta fag som privatist på nettet :) siden malin er i barnehagen så kan du feks lese mens hun er i barnehagen, og på kvelden etter hun har lagt seg?:)

| 17.08.2011 | 00:48

herregud, du burde være litt mer forsiktig med telefonene dine! du lar sikkert malin få låne den også. det er vel der det ligger

Heidi S | 17.08.2011 | 06:43

Hører for meg Malin "Synge boff ?? " :) Aw!!

Heidi C | 17.08.2011 | 08:36

Bra innstilling, og godt skrevet!:) God bedring

Villblomsten | 17.08.2011 | 09:08

God bedring :-)

det hørtes ut som en god venninne :-)

cecilie<3 | 17.08.2011 | 09:49

så koslig at hun har fått plass i barnehage<3 så fint gjort<3 god bedring<3

| 17.08.2011 | 10:36

Deilig å ha "linn-bloggingen" tilbake igjen! God bedring :)

Nathalie. | 17.08.2011 | 10:44

Linn, jeg har ikke ord.. Jeg har tidligere skrevet til deg og sagt at du virkelig burde bruke dine skrivekunnskaper til noe. Journalist f.eks. Men jo flere innlegg du skriver jo mer går det opp til meg at du hadde passet ypperlig til å jobbe med andre mennesker. F,eks coachet andre mennesker eller noe innenfor helsesektoren.

For du klarer virkelig å snu det negativet om til det positivet og du klarer å se på det vonde du har opplevd som en erfaring. Og de erfaringene du sitter igjen med kan du bruke til å hjelpe andre mennesker.

Jeg beundrer deg stort Linn! Du virker som ett fantastisk menneske :) Ha en fin onsdag!

Line | 17.08.2011 | 13:15

God bedring!

MEN: ikke ta strepsils! De inneholder antibiotika og er med på å utvikle resistens. Skumle saker.

Hanne | 17.08.2011 | 13:37

<3

Lene- Foto & hverdag | 17.08.2011 | 13:57

God bedring :)

Ingvild | 17.08.2011 | 14:48

åh, jeg kjennwr meg så godt igjen i disse følelsene, der er du akkurat som meg! Eller, håper jeg snart kan si "var", for jeg er på en god vei nå. Alltid vært den som i tunge tider ikke har villet åpne meg for andre om det. Bare stengt følelser inni meg, villet være alene med det vonde. Skulle mestre og klare alt alene. Komme meg gjennom det, være flink og sterk :)

Og så, når jeg er gjennom det, så er det greit å åpne seg litt, fortelle at "joda, det var en periode nå hvor ting var vondt..men alt er okei nå! Jeg kom meg gjennom det!" Så kan folk si at du harvært flink, og sterk, og alt du vil høre og tro på. Da tåler du det, da er det ikke vondt mer.

Men når du er nede, da trenger du egentlig omsorg og kjærlighet, men da "vil" du ikke ha det, da vil du ikke vise deg svak,.. Det er vondt å ha det sånn! Man vil liksom ikke belaste andre heller.

Håper du også ser at det er viktig å snakke med de rundt deg, hvertfall de få og nære, de kan være en stor ressurs! Stor klem :)

Karianne Olsen | 17.08.2011 | 14:52

Kan du legge ut bilder fra Tyrkia turen?

ingvild | 17.08.2011 | 16:01

Masse god bedring :)

Lizbeth Osnes - Behind the scenes. | 17.08.2011 | 18:02

God bedring, søte deg! Klem :)

Aslaug | 17.08.2011 | 19:04

Utrolig bra innstilling! ^^ god bedring :D

Mariann | 17.08.2011 | 19:07

God bedring!

Det er helt riktig: Du kan bli det du vil, og du er aldri så god som du kan bli - du er alltid underveis. Tro på deg selv!

Tone-Lise | 17.08.2011 | 21:14

Enig med Natalie over her! Gogogoogogogo journalistLinn! ;)

Lise | 17.08.2011 | 23:37

Så koselig med innlegg fra deg :) :) God bedring :) Så koselig gjort av venninen din med den kurven :)

Og du har virkelig en bra innstilling, imponerende! Sliter en del psykisk og hatt en vanskelig oppvekst.. Skulle ønske jeg klarte å være så positiv som deg, men går i behansling og forhåpentligvis klarer jeg det etterhvert! :)

Så bra at Malin har fått barnehage plass :) Og en liten familiebhg hørtes jo supert ut da :)

Elise Henriette | 18.08.2011 | 19:10

Kjente at jeg trengte å høre denne setningen: "Det er så viktig å huske at det alltid kommer bedre tider, når det er på det verste.

Det har jeg fått bevist gang på gang, uansett hvor ille jeg har det, eller hva som skjer, så ordner det seg alltid til slutt."

Takk ^^
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits