Endelig føles det godt å logge inn på bloggen, endelig føler jeg et snev av skrivetrang.
Ting har stabilisert seg, og endelig begynner hverdagene å ta form.
Malin har begynt i barnehage, en koselig liten familiebarnehage med kun ti barn.
Det er så flott å se at hun trives så godt allerede, at ikke hun har lyst til å gå derfra.
Og så er jeg så glad for at jeg har blitt kjent med så mange gode mennesker her.
Etter turen har jeg blitt skikkelig ille i halsen, nesa og hodet.
Det verker og dunker, og jeg sover veldig mye.
Natt til mandag sov jeg 15 timer!
Og var fortsatt trøtt.. Idag var hun ute i over to timer med to av nabobarna, koste seg og lekte mens jeg sov.
Var heldigvis oppegående nok til å leke med henne resten av dagen, og vi fikk skikkelig god mamma og Malin tid, frem til det var leggetid. Da ble vi liggende en god stund å prate og synge, før jeg gikk ut og hun sovnet.
Når jeg kom ned sto denne på bordet: 

En kurv med ansiktsmaske, tupperwareprodukter, repsils, små papirlommetørkler, ansiktsmaske, duftlys og you name it. Ble så paff! Det må være noe av det fineste noen har gjort for meg :)
Det var søte Maria som hadde vært innom, og lagt igjen denne etter at jeg sa at jeg ikke var i form.
Snille Maria som satt i tre timer og hørte på meg legge ut igår kveld, det var rene psykologtimen.
Men etter den samtalen var jeg sikkert 20 kg lettere, og følte meg bedre enn på lenge.
Det er så mye som har bygget seg opp over tid, så mange tanker jeg ikke har orket å snakke om.
Jeg må alltid komme over det verste, før jeg klarer å skrive om det eller snakke med noen om det.
Da kan jeg si at jeg har klart det, at jeg klarer det og at ting går bra.

Det er så viktig å huske at det alltid kommer bedre tider, når det er på det verste.
Det har jeg fått bevist gang på gang, uansett hvor ille jeg har det, eller hva som skjer, så ordner det seg alltid til slutt.
Nå begynner veien å bli klarere foran meg, nå som barnehageplassen er i boks.
Da er det bare å tenke ut hva jeg vil gjøre videre, for nå er det rom for å tenke på meg.
Det handler ikke bare om å holde ut lengre, eller prøve å se fremover.
Nå går det faktisk fremover.
Jeg kjenner den livsgnisten som alltid har vært en del av meg, gløde igjen.
Lysten på å leve livet til det fulle, nyte og være takknemlig for de gode tingene i livet mitt.
Irritasjonen letter, og den følelsen av å bli holdt hardt rundt brystet har forsvunnet.
Høres ut som at jeg har vært på randen her, men det har bare vært veldig mye å takle.
Og da blokkerer jeg følelsene ute, for å klare og bevare nok ro til å være mamma.
Men det er så utrolig godt når man kjenner at man har overskudd til mer enn bare det.
Når det er plass i hodet mitt til å drømme og planlegge igjen.
Det kommer nok mange harde dager til, men det er flere gode enn dårlige, og da velger jeg å se på livet mitt som bra.
Og jeg velger å tro på at jeg kan bli akkurat det jeg vil, og få den hverdagen jeg vil ha.
For det er ingen andre enn meg som setter begrensninger, eller hindre.

Jeg knuste Iphonen igjen idag, jeg aner ikke hvordan jeg får det til.
Den levde i to usle måneder, og jeg priser meg lykkelig for at jeg var klok nok til å bestille med forsikring denne gangen. Så da er det igrunnen bare å sende den inn, og få den tilbake hel. Så det gidder jeg ikke bruke et eneste lite snev av hjernekapasitet på å deppe over. Det er et klassisk eksempel, mange hadde kanskje blitt irriterte, eller lei seg. Men hvorfor skal man orke å bruke negativ energi på sånne ting man ikke kan endre?
Den blir jo ikke noe mindre knust av at jeg går og irriterer meg over den. Send den inn på reparasjon, få den hel tilbake, case closed. Slutt og kast bort energi på de tingene dere ikke kan endre, problemene blir ikke mindre av den grunn. Du kan selv velge hva du vil skal prege hverdagen din, og hva du vil fokusere på.
Nå tar jeg kvelden, veksler mellom å hoste og nyse så satser på at det gir seg når øynene glir igjen og hodet havner i drømmetilstand. Så blir det å sykle og levere snorkfrøken i barnehagen i morgen tidlig, og krype tilbake til sengs og be om å bli bedre. Hehe. God natt, og takk for at dere holder ut <3