Endelig.


Fred i hodet. Så mye fred man kan ha hvertfall, som atten og alenemamma til en toåring.
I morgen drar jeg og mini hjem, og pakker ned leiligheten.

Den 10 Juli er vi tilbake i Sarpsborg, vår nye hjemby.
Med flyttelass og en mage full av sommerfugler, sommerfugler for at jeg endelig har klart og ta en avgjørelse, og at de jeg trenger til og støtte meg støtter meg. 
Hannah kan ikke tas ut av barnehagen, og flyttes fra alt det nære hun har nå når hun mistet pappaen sin for under en måned siden. Det hadde vært traumatisk, og kunne satt ganske kraftige spor og fjernet alt av trygghet. Malin går ikke i barnehage, og får over en uke sammen med pappaen sin i måneden, faktisk en dag eller to mer enn hun har nå. Jeg hadde ikke klart og dra fra mamma og Hannah, og visst at mamma ikke hadde noe familie rundt seg, såklart har hun svigerforeldrene, men de er jo Hannah sine, hvis dere skjønner hva jeg mener. Selv om de stiller opp og støtter såklart :-)

Så kom jeg endelig til stoppunktet, hvor jeg rett og slett ikke orket mer av å være alene, og ikke ha familie rundt meg selv. Jeg vet jo hvor vondt det er, og ikke minst hvor ensomt det er. Kunne ikke levd med at mamma skulle følt det på samme måten, på toppen av det hele. Så nå er det fullt fokus på barnehageplass, skoleplass eller jobb her i Sarpsborg, men først og fremst en leilighet såklart. Leiligheten jeg bor i nå må jo leies ut før jeg kan finne en ny. Så hvis noen trenger en leilighet i Vennesla, ny med to soverom, stor gang, bod, bad, kjøkken og stue PLUSS hage og terasse til 7500kr i mnd så kan de sende meg en melding på facebook, så vidersender jeg det til huseierne. Har fått lov.
Elsker leiligheten jeg bor i, skulle ønske jeg bare kunne flyttet den hit, rett ved siden av mamma :-)
Jeg skal hvertfall være ute den tiende, så den er sikkert ledig rundt da.

Mamma har fått slappet av i hele dag, mens vi har vært og lekt og badet ute, og inne i nabohuset.
Så fikk jeg skiftet på alle sengene, og vasket her oppe sånn at ikke det blir så mye og gjøre før vi kommer tilbake neste helg. Så nå kan jeg dra hjem og pakke med god samvittighet :-)
nå ligger jeg forresten 23 plass av 102671 kjoler! TUSEN takk ♥ 
Du kan stemme her.

Nå skal jeg se ferdig en episode av greys, før jeg tar kvelden.
6,5 time med tog og buss i morgen, drar ti på halv ti og er hjemme rundt fire.
Det er jo noe arbeid på togskinnene så mange av Nsb sine ruter er stengt, så det tar opptil 8,5 time og komme hjem til Kristiansand.. Sykt! Fant heldigvis den turen da, som "bare" er på 6,5 timer. Kan ikke si jeg gleder meg!
Men med noe å lese på, noe godt og spise og drikke går det nok greit. Fikk heldigvis familievogn på den lengste biten, så da satser jeg på at det er noen snille unger som kan leke med Malin på vei bort. Hun er heldigvis veldig sosial, og så og si aldri sjenert. 


Fikk endelig kjøpt meg plata til Adele, 21.
Er så mange av sangene som treffer meg midt i hjerterota.
Turning tabels er favoritten for øyeblikket, men ellers går jeg ikke lei av someone like you og fire to the rain.

Kjenner på meg at jeg er så inderlig nær enda et lukket kapittel av livet mitt, enda en tid som havner i glemmeboken, og som gjemmes bakerst i tankerekka. Jeg glemmer så fort, jeg legger ting bak meg nesten før det er over.
Mye av det surrer rundt i hodet mitt som bakgrunnsbråk, mens mye bare ender med svarte hull som jeg ikke husker.
Akkurat som en blackout. Minner forsvinner, og jeg fortsetter fremover. Ser så lite som mulig tilbake på de vanskelige tingene, med mindre det kommer noe konstruktivt ut av det. Samtidig som at jeg bruker noen dager på det innimellom. Jeg har fått pratet mye med mamma de siste ukene, nøstet opp i minner som har plaget meg, og fått et nytt syn på dem. Jeg har gått veldig veldig lenge og nesten ikke husket noe av barndommen min. Det har vært som et sort hull, mesteparten. Jeg kan ikke si hvilken rekkefølge ting har skjedd i, minnene har bare vært kaos.
Da hjelper det og få pratet med mamma, og fått snakket gjennom rekkefølgen av ting. Da får jeg litt mer kontroll, og føler mindre på kaosbiten. Jeg er bare så uendelig glad for at ting er som de er nå, at jeg aldri ga opp og at jeg vet at det alltid kommer bedre tider. Når man er så langt nede som man kan komme, så kan det bare gå en vei. Oppover. 
Aldri glem det!

 ♥ God natt  ♥  





Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits