lever.

Tiden str stille, samtidig som den gr fort.
Idag er det to uker siden vi fikk beskjeden om at Petter var funnet dd.
Vi hadde hatt en kjempekoselig dag, gikk bort til sentrum hvor vi spiste p caf, det tok en halvtime g, det psregnte og vi var gjennomvte hele gjengen. Jeg kjpte regnty til meg selv, ny bergansjakke, fleecesett og kortbukse til Malin.
Var kjempefornyd, endelig var mye av barnehagetyet i boks, god kvalitet til en ok pris.
Hagembler ble kjpt, og bde vi og hagemblene ble kjrt hjem av en kamerat.
S satt jeg der da, p terassen oppslukt av den hersens monteringen (fikk beskjed av bde mamma og huseier at jeg trenger en mann;))
Plutselig ser jeg at mamma bare setter seg ned foran meg, helt sammenkrket og bare sier "nei, er det sant?!".
Ungene var plassert i dusjen, etter et lite gjrmebad. Takk og lov for det.
Jeg fikk en skikkelig drlig mageflelse, og hvisket "hva er det, hva er det mamma?"
Han er dd. Petter er dd Linn.
Trene kom med en gang. Det kunne jo ikke stemme, han var jo hos meg for en natt siden..
Han skulle jo bare hjem sove ut!
Jeg ringte til bestevenninna mi Stine, og hun tok med seg Hannah for at mamma skulle f et par timer til skjnne det selv, og f ut litt reaksjoner. Presten kom og ga rd, folk ble informert og alt var bare helt fjernt.

S bare at alt raste, hele grunnen til at mamma flyttet fra oss var jo for at de skulle bo nrmere foreldrene hans. N sto hun plutselig der p bar bakke, alene.
Sorg er s mye mer enn bare tap, og savn. Det er praktiske detaljer som m ordnes, papirarbeid, rettigheter, fremtidsplaner som knuses, en hverdag som blir snudd p hodet og i det hele tatt. Det gjorde vondest, jeg vet jo at Petter har det bra der han er n. Det er jo ikke det som er verst, det er tankene om at Hannah m vokse opp uten pappaen sin, og at mamma m begynne p ny atter en gang som virkelig tynger. Nr jeg setter meg inn i mammas situasjon, gr hjernen automatisk over p andre ting fordi det blir alt for mye ta inn. Jeg fatter ikke at mamma er oppegende, og klarer gjennomfre alt hun gjr ilpet av en dag. Jeg hadde vrt s knust, og delagt at jeg sikkert aldri kommet meg p bena igjen. Man skal jo takle barnets reaksjoner ogs, i tillegg til ens egne. Hverdagen m g sin gang, ty m vaskes, middager m lages og de daglige rutinene m flges uavhengig av hvordan man har det selv, nr man har barn. Samtidig s har vi veldig gode dager, og jeg fler vi har kommet utrolig mye nrmere hverandre, kanskje nrmere enn vi noen gang har vrt. Det kommer noe godt ut av selv de svarteste ting. Alt blir en erfaring, og alt gjr at man fr nye perspektiv p livet.

Hodet mitt preges av mye kaos, og av daglige tanker p flytting.
Det er tungt ha det snn, hvis jeg skal vre helt rlig tror jeg at det som delegger mest for meg, er rotlsheten min. At jeg ikke hrer hjemme noen plass. At jeg vurderer, planlegger og tenker p flytte hver eneste dag.
Men innerst inne vet jeg at jeg ikke kommer til gjre det. Fordi hele morsinstinktet mitt forteller meg at det er feil.
Jeg kan ikke utsette Malin for det samme jeg har gtt gjennom, selv om det p ingen mte kan sammenlignes.
Jeg vil at Malin skal ha en plass som er hjemme, og som alltid har vrt det. At hun skal ha pappaen sin, og hans familie rundt seg. Men det er alikevel en indre kamp som preger hverdagen min kraftig, og som pvirker de rundt meg. Spesielt familien min.
Men aller mest meg selv.
Men for si det litt veslevoksent, av erfaring vet jeg at alt gr over.
De svarteste ting lysner, og de tingene jeg har trodd jeg aldri noensinne skal komme over har jeg faktisk kommet over, og jobbet meg videre med. Jeg har sterke prinsipper nr det kommer til medisiner, jeg kunne nok kvalifisert til bde sovetabeletter og antidepressiva i de verste periodene i livet mitt, men det har aldri vrt et alternativ.
Jeg har en veldig sterk tro p at det beste er komme gjennom det selv, uten slve seg ned p medisiner.
Selv om det sklart, i mange tilfeller er ndvendig.
Jeg tenker at alle de sene nattetimene er en naturlig reaksjon p hvordan ting har vrt, at kroppen min trenger tenke p det, ha det litt vondt for s vkne opp og oppdage at en ny dag har kommet, og ting gradvis gr bedre.
At jeg kjenner p s mye jeg klarer, og at jeg bearbeider det over tid.
Jeg tenker ikke lengre at hvis det skjer noe mer n, s klarer jeg ikke mer.
Jeg tenker at hvis det skjer mer n, s skal jeg sette enda mer pris p det jeg har, og jeg skal leve enda litt mer.
For ingen kan si noe annet enn at jeg er en livsnyter, jeg tar sjanser, er spontan, gjr det jeg vil, skriver det jeg vil og lever og tenker p min mte. Uavhengig av hva folk mtte mene om det. Det betyr ikke noe i det lange lp, at naboen til kusinen til venninnen din synes du er snn og snn, eller at noen sprer stygge rykter eller baksnakker.
Det er du som velger hva du ska ta til deg, og hva du vil bry deg om.
Og ikke minst hvordan du skal leve livet ditt:)

M bare legge til at det er ikke alt som er skrevet som handler om Petter, men nr snne ting skjer har det en tendens til vekke gamle drlige minner, og dra frem ting som ikke har blitt ordentlig bearbeidet fra tidligere av.
Drlig kombinasjon, fersk og gammel sorg mikset med masse tanker og planer, hverdagen og fortiden.
Men alt blir bra, det er ikke noe "alt blir bra til slutt", for man m nyte de yeblikkene man har, ikke vente p slutten.
Uavhengig av hva man str i, eller gr gjennom. Bare fokuser p de riktige tingene!
God natt, og tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene.
De er lukket og gjemt i hjertet til en drlig dag:)





35 kommentarer

Stine | 20.06.2011 | 01:23

Utrolig bra skrevet! :D God natt

| 20.06.2011 | 01:54

Dette fikk meg til tenke alts.. Veldig bra skrevet..! Vr stolt av deg selv :)

Emilie | 20.06.2011 | 03:27

I LOVE YOU <3

Moy sin.. | 20.06.2011 | 07:36

Du er sterk! Det blir forhpentligvis lettere med tiden. Og grattis med nye hagembler;) ( jeg har ftt de gamle;))

Tone Eline | 20.06.2011 | 08:13

leser bloggen din, aner ikke helt hvorfor... hehe..

men er elendig til kommentere...

sender over en klem til deg!! st p videre

Linn, mamma til Malin | 20.06.2011 | 09:31

Moy sin..: Ja, det gjr jo det :-)

, s bra da! S de var blitt hentet. Skal du male de eller?:)

Thea :) | 20.06.2011 | 09:52

S vakkert skrevet! Fler med deg, men kan ikke si at jeg vet hvordan du har det.

Du er en utrolig sterk person, jeg ser opp til deg.

Klem.

Hanne | 20.06.2011 | 10:00

En god klem til deg Linn <3

Anne, bde mamma og englemamma | 20.06.2011 | 10:16

<3

Ida Aleksandra | 20.06.2011 | 10:21

Verdens sterkeste jente. Ikke mer si om det! <3

Mayliss | 20.06.2011 | 10:23

Linn, du rrer meg til trer ved disse innlegga dine! Synes det er helt unikt klare tenke s rasjonelt midt oppi dette du str i! Det sier s mye om hvordan du er som person, og jeg vet da at det skulle vrt mange flere slike personer i denne verden.
Du er virkelig en unik person, og jeg er nok en av mange som tenker at jeg ville vrt del av Linn!:)
Ta vare p hverdandre s godt dere kan, og lev p de gode minnene, er helt sikker p at det er det han sitter der oppe prver fortelle dere at han hadde nsket!:)

Stine | 20.06.2011 | 11:20

Kjre deg Linn.

For et sterkt innlegg. Du skriver rett fra hjerterota.

Jeg kjenner meg s godt igjen i det du skriver om fle seg rotls. Ikke vite hvor man hrer til her i livet. nske s mye, samtidig som man ikke vet man vil. Slik har jeg det i perioder fremdeles etter tre barn og flere tir her p jorden. Er det pga min oppvekst? Jepp, det tror jeg!

Jeg forstr godt at du tenker ekstra mye p flytte nrmere familien n som dere nettop har mistet et nrt familiemedlem. Da er det naturlig bli mer knyttet til hverandre. Og det er naturlig fle familiebnd og nske vre nr hverandre. Du m tillate deg selv kjenne p de flelsene. Du sier vel egentlig at du kommer til bli i leiligheten din. Det er bra! For Malin sin skyld, slik at hun fr vokse opp sammen med bde mamma og pappa. Samtidig s er det engang slik at en lykkelig mamma = lykkelige barn!

Min eldste jente var enebarn lenge. Vi flyttet hele fem ganger fr vi slo oss til ro her vi bor n.

Men hun har aldri brt noe preg av det. Hun er ei livsglad jente. S sosial, sprudlende, populr og skoleflink. Verdens beste:) N etter at hun har begynt p skolen, kommer vi ikke til flytte flere ganger. Det er p en mte n "det begynner" for henne. Med venner og tilknytning. Hun skal finne ut hvem hun er og hvilken plass HUN har i livet. Jeg synes ikke du skal bekymre deg s mye for Malin og evt flytting de frstkommende r. Du har god til p bestemme deg, og du kan ta ting litt som de kommer. Kanskje du bestemmer deg for flytte nrmere mammaen din eller pappaen din nr Malin begynner p skolen? Da har Malin ftt seks r i nrheten av pappaen sin og hun blir fort stor nok til kunne pendle litt. Og som du har sagt fr, dere kan dra sammen avgrde og s kan du beske venner mens hun besker pappaen. Alt gr. Ikke vr s streng med deg selv. Jeg lover deg at du vil finne ut av ting etterhvert som rene gr. Ting har en tendens til bli lettere med alderen ogs:)

Og (jada, vet det hres litt klisje ut) men jeg er helt sikker p at du en dag kommer til mte verdens snilleste mann som er villig til gi alt for deg og Malin.

Bruk bloggen din, bruk familien og bruk venner. Og kos deg i hjel med Malin mens hun enda er liten. Tiden gr s fort. Og livet er s skjrt. Men en ting er sikkert, Linn. Du er helt fantastisk!

Du er sterk, du er modig og du er srbar. Akkurat slik en mamma skal vre.

Her er en sang til deg, fra en annen mamma som vet at livet kan vre temmelig vondt.

http://www.youtube.com/watch?v=AlAr1vW_C3c

... | 20.06.2011 | 12:24

Liker kommentaren til Stine!

Oda | 20.06.2011 | 12:55

Du er virkelig fantastisk du Linn!

ingvild | 20.06.2011 | 13:38

s bra skrevet linn! du er fantastisk

Kjersti | 20.06.2011 | 15:35

For et skrivetalent du har! Og for et forbilde du er, ogs for oss som er mye eldre enn deg. Bloggen din gir meg s mye, du er bare super alts!

judy | 20.06.2011 | 16:28

imponert over deg ! godt mamman din har en som deg :)

men... har dere ftt inn mye til lappen hennes foresten ?

Maria | 20.06.2011 | 16:38

n trker jeg trer her Malin.. Flott skrevet, og fantastisk at du og din mor har ett s fint forhold:D

Hper jeg kan f det snn med min snn nr han vokser opp..

Hvis du vil lese hans fdselshistorie er du velkommen til sjekke ut bloggen min. Kanksje den kan gi deg litt glede, og f deg til tenke p din egen fdselshistorie??

stoooor god klem fra meg..

| 20.06.2011 | 16:50

Hvem var petteR?

Emma | 20.06.2011 | 16:55

kjempebra skrevet og fortalt. du er flink! kan du legge ut link til radiointervjuet? :)

Ingrid | 20.06.2011 | 17:08

Du er fantastisk! :)

Linn, mamma til Malin | 20.06.2011 | 17:44

Anonym: Stefaren min.

natalie | 20.06.2011 | 18:02

Du er en sterk person Linn. Jeg kunne nske jeg var like sterk. Du gir meg hp, det gir meg en god flse nr du skriver at du har kommet deg gjennom vanskelige ting. Det fr meg til virkelig tro at en dag skal jeg ogs det. Takk for at du sier dine meninger, takk for at du er s pen og at du deler alt du gjr.

Rikke. P vei mot drmmen | 20.06.2011 | 18:30

jeg ser virkelig opp til deg. Tusen takk

Ida :) | 20.06.2011 | 18:46

Ser virkelig opp til deg, Linn. Du er s klok! Du har s mye kunnskap, og signaliserer en snn trygghet og godhet jeg nsker alle hadde. Hadde alle vrt p halvt nr deg Linn, da hadde verden vrt en bra sted.

Malin kan aldri i hele verden f en bedre mamma enn deg, og moren din kan aldri f en datter vre mer stolt av enn deg. Alt du sier er s sant, og du er s flink sette ord p alt. Beundrer deg virkelig, og nsker ofte at jeg hadde en venninne som deg. Det tror jeg alle trenger.

St p videre! Du gjr det fantastisk. Forsett med vre akkurat den du er, for det kler du :)

Linn | 20.06.2011 | 20:21

Sender en god klem til deg. :)

Moy sin.. | 20.06.2011 | 21:13

Blir vel noe et eller annet p de etterhvert ja.. Men gidder ikke fr verandaen har blitt fornyet.. De er allerede altfor fine for verandaen, s da kan du tenke deg;)

bare meg | 20.06.2011 | 21:22

For tiden leser jeg boken "tid til trst" av Lars Bjrklund Han er selv prest og spurte i sin studietid en gammel prest hvordan han klarte holde en begravelse, en dp og en vielse p en og samme dag uten miste seg selv. Han tenkte en stund fr han svarte: Det er ikke jeg som skal vre trist ved en begravelse, men jeg skal gi rom for sorgen. Det er ikke jeg som m vre glad ved dpen, men jeg som skal gi rom for gleden, og det er definitivt ikke jeg som skal vre forelsket ved vielsen....

Det ligger noe bak disse ordene som ikke blir skrevet med ord....

Ida | 20.06.2011 | 23:03

Kjre Linn! Akkurat n er jeg inne i en vanskelig tid i livet mitt. Dette innlegget fra deg hjalp s mye idag, tusen hjertelig takk skal du ha <3 Du er s flink til sette ord p flelser, og jeg kjente meg s veldig igjen i det du skrev, det hjalp f setninger knytte flelsene til. Noe forholde seg til, p en mte. Jeg tror ogs at man tilegner seg nye perspektiver etter slike situasjoner, men det er s synd at det er slike ting som skal til.

Du er et av mine forbilder, Linn, og idag gjorde du det litt lettere for meg sovne uten hodet fullt av tanker om morgendagen. Morgendagen kommer tidsnok, man kan ikke forholde seg til den fr den er der.

Hper du har en fin kveld - klem!

Linn, mamma til Malin | 20.06.2011 | 23:49

Ida: Det ble jeg veldig glad for hre, godt at man finner lyspunkt i snne situasjoner.

Hper det ordner seg! God klem <3

Linn, mamma til Malin | 20.06.2011 | 23:50

bare meg: Det var veldig bra sagt!

Eileen | 21.06.2011 | 09:38

Tenker p dere! Et utrolig bra innlegg med mange viktige ord! Du er fantastisk..Stor klem fra meg til deg :-)

| 21.06.2011 | 21:31

Dette er noe som ingen fortjener oppleve! Utrolig trist. Du skriver utrolig bra, og klarer virkelig finne ord. Lykke til videre.

Pia :) | 22.06.2011 | 20:37

:/ S trist og hre! Jeg vet p en mte hvordan du har det :/ For min bestevenn p 17 r dde for 3 uker siden.. S jeg vet det er helt forjvelig mildt sagt!! Men du/dere m vell bare bruke tiden til hjelp! <3

Klem Pia <3

Nina | 25.06.2011 | 00:26

Petter er faren til Malin?
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits