Keep smiling, even more.



Som dere sikkert har fått med dere, er jeg av den oppfatning at absolutt alt som skjer, kan snus til noe positivt.
Ikke det at selve det som skjedde var bra, men at ettervirkningene kan brukes til noe konstruktivt, eller føre noe bra med seg. Det at Petter gikk bort, er det vondeste som har skjedd oss som familie, samtidig som at det har gjort at vi har kommet nærmere enn vi noen gang har vært.
Mange gode lange samtaler, masse tull og latter. Blandet med gråt, tristhet og gode minner.
Det ga meg en kraftig oppvekker, for på vei hjem snakket han om så mye han hadde lyst til å gjøre, men nå får han jo aldri gjort det. Da får man virkelig satt ting i perspektiv, man har faktisk bare ett liv og en sjanse, livet lever man jo bare en gang. Hvorfor gidder man å være så opphengt i hva folk tenker om en, hvis det er negative ting, eller hvorfor tar man ikke de grepene som må til for å få det livet man vil ha?
Du kan jo dø i morgen for alt du vet, og det er jo bedre å ange på noe man har gjort, enn noe man ikke gjorde!
Alt blir jo til erfaringer, og det kan man aldri få nok av.

Når folk forteller meg om rykter, eller jeg leser stygge kommentarer sitter jeg igrunnen igjen med kun en følelse.
Herregud for et trist liv man må ha, hvis det skjer så lite i det at man faktisk må finne opp hendelser for å lage litt spenning eller skape følelse av at man lever... og så tenker jeg ikke noe mer over det.
Samtidig så synes jeg ting har forandret seg i positiv retning der jeg bor nå, de fleste tar ting med en klype salt, og velger å faktisk spørre personen det gjelder istedet for å bare ta det for god fisk med en gang.
Gjelder jo såklart ikke alle, men den fine vennegjengen jeg har er hvertfall sånn ♥

Nabodamen fikk meg i godt humør igår, med først en tur på Nordby i sweet sweeden, etterfulgt av tacomiddag på terassen med hvitvin og snakk. Så tok mannen hennes meg med på luftetur som endte med at jeg ble med noen bekjente av han ut. Høres kanskje helt feil ut i manges øyne, men jeg hadde en knallbra kveld og det var akkurat det jeg trengte nå. Noen av paradisefolkene var der, så det var temmelig mye folk. Fint at jeg elsker mye folk.
Hehe. Niclas hadde fanget fullt hele kvelden, så tror det var flere enn meg som hadde en fin kveld;) 

Nytt design kommer forresten i nær fremtid, på tide og få det mer sommerslig og lyst :-)
Nå er begravelsesbyrået her, så får nesten komme meg ut av senga og være med litt.
Igår var presten her i over to timer, da lå jeg også bare i senga nesten. 
Det blir så mye, føler alt er i et vakum akkurat nå. Får jo ikke tid til å "sørge" fordi det er så mye praktisk hele tiden, men det er litt godt det også. Som jeg sa, jeg tror Petter hadde villet at vi hadde det bra og ikke druknet oss i sorgene. Det ryktes om familiegrilling idag, så vi sulter ikke heller. Selv om mamma lever på bananer og kalde pølser for tiden. Sikkert helt normalt! hehe. 
Ha en fin søndag, alle søte ♥











12 kommentarer

Pernille | 12.06.2011 | 13:57

Utrolig søtt bilde av deg, Linn <3

Ella78 | 12.06.2011 | 13:59

Hei Linn!

En liten hilsen fra en av dine faste lesere som en sjelden gang legger igjen kommentarer... Jeg kom nettopp tilbake fra ferie, og måtte selvfølgelig oppdatere meg på bloggen din. Jeg fikk skikkelig gåsehud da jeg leste hva dere nå går gjennom. Godt at dere er (virker å være) en sammensveiset familie. Familie er utrolig viktig! Ta godt vare på hverandre i denne vanskelige tiden. Ønsker dere alt godt.

Klem fra meg.

Ingrid | 12.06.2011 | 14:35

Du er et av de mest inspirerende menneskene jeg har vært borti, innleggene dine gir meg stadig oppvekkere og får meg til å innse at jeg alt for ofte henger meg opp i bagateller som alt i alt ikke betyr noe. Du er utrolig sterk og et fantastisk menneske, Malin er heldig som har deg :)

Tina Marie | 12.06.2011 | 14:48

Veeldig inspirerende!

Hege B-) | 12.06.2011 | 15:14

Heiia!!

At du klarer å holde hodet oppe så høyt som du gjør uansett hva som skjer deg er det nok mange som misunner deg på !

Det gjør hvertfall jeg!

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å stå så høyt med hodet viss det hadde vært meg i den situasjonen som du er i!

du er en skikkelig sterk person som klarer å komme deg gjennom alt med hodet høyt opp etter skyene og så har du selvfølgelig lille Malin som gir deg masse latter og tårer! :D

Ønsker deg masse bra videre og at ting blir bedre og lettere for dere alle!! :D <3

Silje Marina | 12.06.2011 | 15:34

Du er beundringsverdi. Jeg ser virkelig opp til deg! Så sterk som du virker til å være er en stor og viktig

egenskap. Jeg er fast leser av bloggen din, men legger sjeldent igjen kommentarer, men jeg tar alltid til meg

dine råd. Og prøver så godt jeg kan å bruke de i min hverdag. Takk for alt du deler på bloggen din, tror det

betyr mye for mange, blant annet meg.

Ønsker deg og din familie hell og lykke videre!

DIVAMAMMA.COM | 12.06.2011 | 20:22

Er SÅÅÅÅ glad for at du tar ting på en realistisk måte, og ikke minst IKKE graver deg ned i gjørmen med sorgen. Det er en utrolig bra og ikke minst viktig tankegang for alle mennesker når noe vondt skjer. Mange har mye å lære av deg, Linn <3

Brit | 12.06.2011 | 21:44

Sender deg et hjerte <3

så bra du dro ut i går, livet kan ikke stoppe selv om man mister noen man har kjær..

kine | 13.06.2011 | 10:31

Du er et utrolig sterkt menneske, og det er så utrolig mange som har noe å lære av deg!

Jeg ønsker deg all hell og lykke framover.

Marte | 13.06.2011 | 12:27

Beundrer deg og ditt pågangsmot! Blir så inspirert av det du skriver. Du er utrolig flink til å skrive og formulere deg, du vet det? :)

Ønsker deg alt godt :)

Eileen | 13.06.2011 | 13:04

er så enig med di over her! :-) beundrer deg og de fine tankene du har! håper du koste deg på familiegrilling!

Aaron | 17.06.2011 | 21:22

Yes keep smiling! It was very well-written, I agree with it all!
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits