A penny for my thoughts.

Den siste uken har vært ganske tung, noe som har resultert i laber blogging og mye overfladisk vas.
Jeg har tenkt for mye, og sovet og spist for lite. 
Jeg har ikke klart å sovne før 3-4 hver natt hele uken nesten, og så har ikke Malin vært i form, jeg har hatt veldig mye å gjøre hjemme og mange ting har hopet seg opp fordi jeg bare har skyvd det bort istedet for å ta tak i det.
Jeg har vært mye alene (av egen vilje) og brukt mye tid på å tenke gjennom hva jeg vil fremover.
Jeg synes det er vanskelig å være langt borte fra familien, og jeg føler meg litt som en fugl som datt av lasset på vei til varmere strøk. At jeg landet på en kald liten øy langt borte fra alle.
Tenker over valgene jeg har tatt, ting jeg har gjort, ting jeg angrer på og ting som har skjedd.
For det har skjedd veldig på et år. Mye trodde jeg at jeg aldri skulle klare å komme over, og jeg tenkte at ting aldri kom til å bli bra igjen. Men så gjorde det det, det ble hvertfall bedre. Så kommer det dårlige dager i ny og ne, men det er uansett bedre enn å ha det dårlig hele tiden. 
 
Nå høres jeg jo helt gal ut, men jeg har heldigvis litt sammeligningsgrunnlag fra venninner og familie, så jeg vet at det er helt normalt å ha det sånn innimellom. Det er som regel bare noen dager, så går det over.
Følte bare for å skrive om det, for jeg vet at det ikke bare er meg som har det sånn innimellom.
Alt går kjempegreit på dagtid, jeg fungerer og gjør det jeg skal. Men i det jeg legger Malin, og det er stille så kommer tankene. Alt jeg burde gjort, alt jeg skulle gjort, og alt jeg bør gjøre. Så blir det til at jeg bare sitter der og føler meg sånn passe mislykket og sliten. Det er faktisk mye mer slitsomt å bruke en kveld med seg selv og tankene sine alene, enn å løpe lysløypa fire ganger etterhverandre skal jeg si deg. 
Skulle ønske jeg kunne fikse andres problemer, for det er som regel deres problemer som ender opp som mine bekymringer. Når jeg ser tilbake på alt som har skjedd på de 18årene jeg har levd, og alt jeg har vært gjennom og opplevd så forstår jeg ikke at jeg fortsatt er oppegående. At jeg fortsatt tror at alt kommer til å ordne seg.
Jeg har hatt kaos hele livet, jeg er vokst opp med det og det har vært så normalt for meg at det å bo alene og ikke ha noe annet kaos enn mitt eget er en befrielse som ikke kan forklares en gang. Føler meg som et nytt menneske.
Og så er det godt å gi seg selv lov til å gå gjennom ting, og faktisk stå ut de periodene hvor alt man tidligere dyttet bort får komme frem. For det har jeg ikke gjort før, jeg har ikke gjort det før jeg ble alene med Malin. 
Tror det er den beste "investeringen" jeg gjør med meg selv. At jeg faktisk kan gråte, kan bli sint og kjenne at jeg er sliten og akseptere det. At jeg har lov til å være sint for hvordan ting var, og for tingene som har skjedd.
Livet er urettferdig, men det er opp til oss hvordan vi vil bruke det. Om vi vil velge å se på de positive sidene med det, eller de negative. Om vi vil gjøre noe med problemene våre, eller la de vokse seg større. 
Jeg velger å gjøre noe med det, og jeg velger å se på de positive tingene som har kommet ut av det.
Nå er stuen og rommet til Malin rent og ryddig. Soverommet er kaos, og badet trenger en vask.
Badet tar jeg senere ikveld, men rommet mitt får være til tirsdag. Vil heller prioritere å bruke tid på Malin, enn rot som ikke akkurat stikker av ;-)
Nå kommer snart Malin hjem igjen, hun var jo hos farmoren sin i natt.
Gjorde godt å få sovet 11 timer i strekk, det er igrunnen like mange timer som jeg har sovet de tre siste nettene til sammen.. Ikke rart jeg er sliten. 
Det var veldig gøy ute igår, litt dårlig avslutning men sånn er det jo innimellom.
Var hos Veronica, og koste meg skikkelig medAnne ♥

/weheartit








15 kommentarer

| 29.05.2011 | 18:08

Vil bare si at du er kjempe flink! Det er inspirerende å lese bloggen din og om hverdagen din med Malin. Jeg er en fast leser. Stå på videre. Husk at for å få medgang må man gjennom motgang :)

Sissel, 18år og huleboer. | 29.05.2011 | 18:23

Jeg synes det ser ut til at du klarer deg super bra selv om du har dårlige perioder. Jeg tror du har taklet alt som har skjedd på en bra måte, selv om mye av det kanskje henger igjen i minnet og ikke vil gå vekk med det første!

Du er ei utrolig sterk og nydelig jente, uansett hvor mislykket du føler deg noen dager så vil du alltid være det. Du har også en super søt jente! ^^

-Håper det blir bedre snart! :)

ingvild | 29.05.2011 | 18:59

jeg er så facinert over hvor positiv du er ! :) før var jeg veldig flink til å se det negative i alt, men etter jeg ble fast leser av bloggen din har det gått opp for meg at det finnes noe positivt i alt bare du ser litt nøyere etter, om du skjønner hva jeg mener :P

det er trist å lese at du har hatt en nokså tøft liv, og jeg syns det er helt fantastisk bra at du fortsatt er så positiv :) stå på linn!

klem fra fast leser ;)

Eileen | 29.05.2011 | 19:48

skjønner deg utrolig godt, og er så glad for at du lar deg få lov til å gråte å kjenne skikkeli på tankene og følelsene en gang i blandt. Det er viktig det. Ellers vil jeg bare si at jeg beundrer pågangsmotet ditt, det er ikke alle som klarer å komme seg igjennom ting du har vært igjennom! Elsker å lese at du ser positivt på det meste, altså det som kommer ut av det "negative".

Hadde nok vært lettere med familie rundt seg ja, men det viktigste er at du vet de er der for deg uansett hva. Syns du er flink jeg, og husk at du har veeldig mange som ser opp til deg og hvordan tankegangen din er :-) Så det er iallefall ikke noe galt med hvordan du tenker, skal være bra sikkert ;)

Håper du får samlet tankene dine litt, og får funnet ut hva du virkelig vil. Håper alt ordner seg for deg og malin, det unner jeg dere virkelig!

Stor klem fra meg! Stå på videre linn, du klarer det du vil klare :-D

ARK | 29.05.2011 | 19:55

Alle har det ikke like bra hver dag, sånn er det bare. Det er ikke noe tabu med det lengre, føler iaf jeg. Du er flink flink flink! :) STOR klem!

ARK

bare meg | 29.05.2011 | 20:28

Livet kan føles urettferdig for noen og enhver inimellom. Etterhvert som man får erfaring og ballast i livet utvikler man seg som menneske. Når du ser tilbake på ting som føltes uoverkommelig som 16 åring kan det føles rart som 18 åring at man tenkte det dengang.

Jeg er voksen og tar en videreutdannelse i ett tøft yrke. Vi har undervisning av psykolog for å lære oss å hjelpe oss selv. Min arbeidsdag kan bringe meg inn i tøffe møter og skjebner med både ungdomer, barn og voksne. Liv og død går tett sammen. Det ER tøft og for å mestre dette har jeg lært meg teknikker. Skal jeg kunne være til hjelp for andre må jeg også kunne ta vare på meg selv:)

Få ut gørra inni deg, tenk høyt, SI det høyt ikke bare tenke det inni deg. Hva kan du gjøre noe med? Hva bringer tankene dine frem i deg? sinne? skam? urettferdighet? glede?

Hva er fortid-den kan du aldri gjøre noe med! men du kan bestemme deg for at javel, så ble det slik da jeg vokste opp, det var f.eks valg foreldrene dine tok-deres valg, ikke ditt.

å dra videre i livet ditt med masse baggasje er tungt å dra med seg. DU skal skape en fremtid sammen med ditt barn, gjøre dine valg.

p.s Å sove for lite kan ta lurven av alle. Prøv å kom deg i seng til fast tid, selv om du ikke føler deg trett. Det er ofte når kvelden og natten kommer tankene kommer frem, da har man ikke mere konkret å gjøre.

psykoterapi kan hjelpe alle og enhver, for meg gav det mange nye måter å sorterer tanker og følelser på. For du skal leve med livet ditt i mange, mange fine år til du Linn.

stor klem til deg

Caroline Sofie | 29.05.2011 | 20:45

Alle gode tanker til deg! Vi er gjevngamle og har levd ca. like lenge, og opplevd mye. Likevel er det pussig hvor ulik livssituasjon vi har! Du har barn og lever et liv jeg ikke helt klarer å sette meg inn i, og jeg har fullført både ungdomsskole og to år på videregående(helse og sosialfag), men likevel har vi mye til felles også, blant annet dette med å ha både gode og vanskelige dager. Ingen dager er like, og som menneske erfarer man at det skjer nye ting hver eneste dag. " The minute you think of giving up, think of the reason why you held on so long", er et ordtak/uttrykk jeg er blitt veldig glad i, for det beskriver så utrolig mye! Når man føler at alt raser imot en, og egentlig bare ønsker å gi opp eller grave seg ned i et hull og forsvinne litt, er det SÅ viktig å faktisk tenke over hva som gjorde/gjør at man holder ut, og lever videre.

Du er en fantastisk person, som jeg riktignok aldri har møtt i levende live, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg føler at jeg "kjenner" deg litt fordet om, gjennom bloggen din og gjennom det du skriver i bloggen din, og du skal vite at jeg setter pris på deg og beundrer deg for den fine personen du er. Dette er ikke noe jeg føler jeg trenger å si BARE når du forteller at du har det litt vanskelig, men også når du har det kjempebra! Malin har en utrolig bra mamma, vennene dine har ei skjønn venninne, foreldrene dine har ei sterk datter, og søsknene dine har verdens snilleste søster! Herlige du:)

Tina | 29.05.2011 | 21:35

Hva skjedde i går,du skriver at det ble en dårlig avslutning?...Var det på festen til Veronica?

Linn, mamma til Malin | 29.05.2011 | 21:44

Tina: Neinei, ikke noe sånn:) Var på byen en minitur.

Karoline Marie | 29.05.2011 | 22:21

Skjønner hva du mener med at tankene kommer når alt blir stille!

Av og til kan jeg ligge hele natten og bare tenke og tenke!

Moy sin.. | 29.05.2011 | 23:13

JA, det er lov å vise følelsene sine, og det er et MUST å gjøre det. Må få tømt seg. Det er også lov å ha dårlige dager, selv for en mamma. SÅ om det er rot og kaos rundt en så la det være det. Man kan ikke alltid la det se bra ut, da er det viktigere å prioritere barn og de som betyr noe, sånn som du. Flink er du!!!

Håper disse tunge dagene går over snart. Blir nok godt å begynne på skole, å få noe å tenke på og konsentrere seg om når det blir stille rundt deg:)

Mariann | 29.05.2011 | 23:42

Hei Linn, jeg tror ikke det er noen som leser denne bloggen som er i tvil om at du vil klare deg bra - og at du vil gi barnet ditt den tryggheten du selv ikke har vokst opp med.

Du er en skadet liten sjel, og av og til leser vi disse reflekterte og såre innleggene. Men jeg synes det går fremover, og at du aksepterer det som har vært og går videre.

Du er sterk og selvstendig, du kan klare akkurat det du vil. Stå på Linn!

Solfrid | 29.05.2011 | 23:59

Har du noen gang tenkt på at siden du hadde så mye kaos i oppveksten, så gjør det til at du må ha alt ryddig rundt deg? Sånn er det med meg hvertfall :)

Ida Alice :) | 30.05.2011 | 02:44

Eg og har såte aleine med tankane mine i det siste ! Men etter å ha lest det du har skrevet , fekk eg ein slags ny giv til å faktisk gjer nåke med det:) Ikkje syns synd i meg sjølv, men gjer nåke med det eg har :)
Utrulig fin blogg forresten :) Leser den så ofte eg kan !!:)

Tone-Lise | 30.05.2011 | 23:37

DU ER FLINK, SWEETY! Heier på deg!! :D
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits