Et veiskille?

Nå har jeg i lang, lang tid bygget meg opp et solid lager av bekymringer og vanskelige valg som må bli tatt.
Jeg har fundert, lugget søvnløs, låst inne i et tankehelvete som ikke tok slutt før jeg sovnet av utmattelse i halve 2010. Man ønsker jo så gjerne at et nytt år skal bli en ny mulighet, helt anderledes og i det hele tatt.
Men så våkner man opp 1 Januar med akkurat de samme bekymringene, og akkurat de samme valgene som må tas. Og der står jeg nå.
Jeg har et utrolig vanskelig valg foran meg, som kommer til å gi konsekvenser i mange år fremover.
Og det er jeg som må ta det. 
Problemet er bare at jeg er livredd for å velge feil.




Jeg fikk en skikkelig wake-up call etter og ha forsøkt å få tak i pappaen til Malin hele søndag dag, ringt og ringt, blitt verre og verre i magen, og ringte til slutt legevakten i fortvilelse, og fikk beskjed om at det var viktig at jeg kom ned med en gang. Men hva skulle jeg gjøre da? Roger tok jo ikke telefonen, og hverken mammaen eller broren hans visste hvor han var. Jeg har ingen mamma, pappa, bror eller søster jeg kan ringe når jeg trenger hjelp fort. Jeg har ikke sånne forventninger til venner, fordi de har sitt eget liv, sin egen skolehverdag og jobb å stå opp til. Da kan jeg ikke for å legge det ansvaret over på dem, for det er ikke deres ansvar, hvertfall ikke halv to på natt til første skoledag. Ringte pappa og var fortvilet, men det hjalp jo ingenting, han var i Oslo på jobb, og hadde såklart ingen mulighet for å hjelpe med noe annet enn trøstende ord.
Mamma bor i Halden, og resten av familien har jeg ikke mye kontakt med. 

Jeg savner dere sånn..

Jeg har vurdert å flytte i over et helt år nå.
Flytte hjem, dit jeg er født og oppvokst og har hele familien min.
Til Stavanger.
Det eneste som har holdt meg igjen, er at pappaen til Malin bor her.
Men når kontakten vi har blir dårligere og dårligere, og jeg ikke føler at jeg kan stole på at jeg har han til å hjelpe til når jeg virkelig trenger det eller får noe støtte av han utenom så føler jeg nesten ikke at jeg har noe valg.
Jeg trenger familie, støtte og vissheten om at jeg har folk rundt meg. 

Men valget er så utrolig vanskelig å ta.
Jeg har gode venner, og har opparbeidet meg et liv her.
Et kontaktnett. Problemet er bare at det er mitt kontaktnett, ikke mitt og Malins. 
Det er sånn det skal være, venner skal ikke sitte og føle at de må ta ansvar for mitt barn når det skjer noe.
Merker at å skrive om dette gir rom for misforståelser, rom for at jeg virker hjerteløs og kald.
At det fort blir vridd til at jeg tar Roger bort fra Malin, og det er derfor jeg trenger å skrive.
Jeg trenger å skrive hva jeg går gjennom,  jeg trenger å se det svart på hvitt.
Trenger å få det ut. For jeg har bært på det så lenge nå at jeg orker snart ikke å tenke mer over alle for og mot argumentene, alle de praktiske detaljene og alt styret det ville blitt.

Roger ville fortsatt hatt kontakt med Malin, og fått besøk av henne.
Det er jo bare en togtur unna.
Jeg har hovedomsorgen for Malin, og jeg kan flytte hvor jeg vil, så det er ikke der problemet ligger.
Spørsmålet er bare om jeg skal holde ut, bite det i meg og bare bli.
Gjøre som jeg gjør nå, tenke at det kommer bedre tider.

Håpe på at mamma og de flytter tilbake igjen, og ikke bosetter seg i Halden for alltid.
Håpe på at jeg kanskje finner en som kan dele ansvaret med meg.
Håpe på at følelsen av å være alene bare forsvinner.

Jeg har blitt så redd, redd for at det skal skje noe med meg som gjør at Malin blir liggende grinende i sengen helt til noen innser at jeg ikke har gitt livstegn fra meg på et par dager, og går for å sjekke.
Redd for at hun skal bli liggende kjempelenge, sulten, redd alene og med følelsen av å ha blitt forlatt.
Tenk hvis jeg plutselig får et anfall av noe slag, bare dør plutselig eller blir så fort alvorlig syk  at jeg ikke klarer å si ifra? Jeg drømmer det ofte, og våkner opp gjennomvåt av svette og med tårer rennende nedover kinnene.
Ser Malin som griner, griner og griner, og at hun roper på meg men at jeg ikke klarer å gå inn til henne fordi jeg ligger død i sengen, eller ikke klarer å røre meg.
Jeg tror det er morsinstinktet mitt, og at det forsterkes veldig når jeg er alene.
Jeg vet jo at det er veldig liten sannsynlighet for at det skjer, men det lurer seg inn i drømmene mine alikevel, og etterlater meg skjelven og med følelse av makteløshet.  
Det er jo Malin som gjør at jeg holder ut. At jeg orker alt jeg orker, og at jeg står opp.
Og tanken på at noe skal skje med Malin, gir meg klump i halsen og tårer i øynene.
Aller mest tanken på at hun skal føle seg forlatt. Kanskje fordi jeg føler meg forlatt selv?

Nå er jeg der igjen, klokka er straks to, og jeg burde vært i seng for lenge siden.
Jeg tenker på alt jeg må bestemme meg for, barnhagesøknad må være sendt innen 1 Februar.
Det er under en måned til. Og jeg må bestemme meg for om jeg skal begynne å jobbe, eller begynne på skole.
Om jeg skal flytte, eller bli. 

Skulle ønske noen bare kunne gitt meg svarene, og at de hadde vært riktige.
For dette er livet, og alle feil og angeren som følger med feilene er ekte og noe jeg vil kjenne på. 
Det kan ikke jukses med, og uansett hva jeg velger så vil det bli konsekvenser.
Jeg er bare så sliten av å gå med det alene, og sliten av og ikke vite noe som helst.

Ingen tvil om at denne klumpen har det godt?! :)

Jeg klarer meg, uansett hva som skjer så klarer jeg meg.
Malin har det godt, og er trygg. Jeg legger bort alt helt til kvelden kommer og hun er lagt. Da har jeg mange timer alene, hvor jeg tenker og prøver å komme frem til en løsning.
Nå skriver jeg, for når jeg skriver så blir alt så mye enklere å forholde seg til.
Og så er det veldig mange av dere som kommer med gode råd, og som gir innspill som gjør at det er lettere for meg å se ting i et annet lys, og ikke minst lettere å ta et valg.

Jeg tar dette veldig alvorlig, og det er overhodet ingenting jeg tar lett på.
Gjennomfører jeg flyttingen er det fordi det er det beste for oss.
Og det at jeg bruker så lang tid, og tenker så grundig gjennom det håper jeg at gjør at enkelte innser at jeg ikke er kald, hjerteløs og vil pappaen hennes vondt. For det er ikke det det dreier seg om, det dreier seg om mitt og Malins beste, i lang lang tid fremover. Og viktigheten av å ha et støtteapparat rundt seg.
Jeg er sårbar, jeg er et menneske med følelser og behov.  
Jeg trenger å vite at jeg har folk rundt meg som støtter opp og hjelper til når jeg trenger det, uten at jeg blir dømt for det, og sett ned på. Alle trenger det.


Må bare legge ekstra stor vekt på at jeg klarer meg.
Jeg klarer det jeg må i løpet av dagen, og klarer å ta godt vare på Malin.
Det er jo Malin som er motivasjonen min, og som er grunnen til at jeg tar alle disse valgene.
Det er igrunnen bare meg dette går utover, og venner og familie som sitter på hver sin kant av landet og er bekymret og vil hjelpe til. Malin skal få være lykkelig og uvitende i mange år fremover :)
Og der har jeg enda en motivasjon.
Malin skal ha en lykkelig og glad mamma, ikke en depressiv sengeliggende mamma som ikke orker noen ting.  
Bortsett fra når en av oss er syke da, da har man lov å være litt slappfisk og kose seg i sofaen med pysj og dyne (og kanskje til og med en kjeks eller fem.) halve dagen.  

Egentlig, så håper jeg noen "redder" meg.
Gjør hverdagen min bedre, og gir meg den støtten og tryggheten jeg trenger og savner. 
Igjen, jeg er menneskelig.


Nå skjønner dere kanskje litt mer av hva som foregår i hodet mitt for tiden, og jeg føler meg mye lettere.
Det er rart med det, jeg vet jo at enkelte mennesker i en viss bygd elsker disse innleggene, kritiserer meg, plukker frem feil, finner ting de kan snakke om og ikke minst lager sin egen versjon av det men alikevel sitter jeg alltid igjen med en mye lettere samvittighet, og mye mindre å tenke på etter at jeg har skrevet et innlegg som dette.
Kanskje fordi jeg gir dere feilene mine på sølvfat, og godtar meg selv akkurat som jeg er.
Da kan jo folk baksnakke det til de blir blå, det endrer jo ingen verdens ting for meg.
Jeg skriver hvertfall ærlig om mine tanker rundt det, og setter ord på tingene istedet for å gjemme dem inni meg og late som om de ikke finnes. 
Det aller viktigste er jo hva man føler for seg selv, ikke hva andre folk føler og sier om deg.
Jeg skal faktisk tørre å si at jeg er fornøyd med innsatsen jeg gjør hver dag.
For jeg klarer meg veldig bra, til å være 17år og alenemamma uten familie rundt meg, så klarer jeg å velge og se det positive av hverdagen min mesteparten av tiden, samtidig som jeg godtar at jeg har feil og mangler, og  jeg gir meg selv lov til å være trist og kjenne litt på det at ingenting gikk den veien jeg håpte.
Men jeg klarer å legge det bort når jeg er MammaLinn og tar det frem igjen når jeg er " bare Linn".
Jeg har det rent og ryddig, holder orden på ting og finner på ting som er kjekt for Malin og tar mesteparten av ansvaret alene. Samtidig som jeg kan være litt ungdom når jeg har barnefri, gå på fest, drite meg ut litt og bare finne på morsomme ting og gjøre tabber akkurat som andre 17åringer. 
jeg er ikke perfekt, men nå er heldigvis ikke det målet mitt :)

Hvis noen har orket å lese hele innlegget, så fortjener de nesten en premie.
Dette innlegget var mest for min egen del, for å få skrevet ned tankene mine og sortert det litt.
For å kanskje få noen tilbakemeldinger fra noen med litt mer livserfaring og som kanskje har noen kloke ord på hjertet. God natt! :)





216 kommentarer

Aleah Anonym | 05.01.2011 | 02:14

Wow. Jeg kan virkelig sette meg inn i situasjonen din, selv om jeg ikke har et barn å ta vare på. Barnet mitt var vel heller min egen bror jeg måtte oppdra fra han var et spedbarn, og å i tillegg ta vare på min narkomane mor... Da måtte jeg ta mange vanskelige valg. Men Linn... Du skal vite at jeg beundrer deg! Du står på, uansett hvor vanskelig du har det, og du gir datteren din alt hun trenger og mer enn det. Malin er så trygg og lykkelig hos deg som om hun skulle bodd i "den perfekte familie" med begge foreldre, stort hud, hund og hele pakken. Hun har det om mulig enda bedre hos deg enn hun ville hatt det der. Du gir henne alt, du gjør alt for at hun skal ha det bra. Bare husk deg selv litt innimellom alt da, Linn.

Ønsker deg alt godt!

| 05.01.2011 | 02:15

<3

marta | 05.01.2011 | 02:18

oj, kan ikke si noe annet enn at du må finne det der ut selv og hva som funker for deg OG malin!:)

| 05.01.2011 | 02:19

Du er så utrolig modig,Linn.. Jeg har ikke ord! Du er utrolig sterk ,som har klart deg til nå, med alle tankene dine,og de vanskelige valgene ! Valget om å flytte skjønner jeg er utrolig vanskelig,absolutt , og håper ingen små bloggejenter begynner å skal kritisere deg fordi du vurderer å flytte ! Hvem vet, det kansje vil være veldig godt for malin når ho blir litt eldre å ha familien i nærheten? det kan alltid være greit,dette vet jeg mye om .. Men samtidig så er det jo også viktig at pappaen hennes er dær, men det kommer han jo alltid til å være uansett, som sagt, det er jo bare en togtur unna :-) og hjerteløs og kald er du hvertfall ikke , du tenker konstant på malin sitt beste, og passer på henne og gir henne kjærlighet hvert sekund, du virker som en fantastisk mamma! :) alle har sine problemer , og feil , og vanskelige valg, men så lenge du velger det du gjør av kjærlighet for malin , så er det det samme :) kjærlighet betyr alt,hva skulle man gjort uten ? Skjønner at du står foran et veldig tøft valg, men husk at det du kjenner du tror er mest riktig ut av magefølelsen din,er nok det som er riktig,og kommer til å være riktig :) Malin kan jo fortsatt besøke pappaen sin , men samtidig ha familien sin rundt seg :) <3 Stol på magefølelsen din, det er alltid det som er mest lønnsomt i lengden har jeg lært :) du er ei flott mamma uansett,og familien din og Roger støtter deg i valgene du tar.. Stå på Linn :))

| 05.01.2011 | 02:22

og ikke glem deg selv mitt inni alt :-) du er et menneske du også, unn deg noe godt <3

Hege | 05.01.2011 | 02:24

Kjære kjære Linn! Ut i fra det jeg leser så er ditt nettverk i Stavanger og jeg syns du burde flytte, ikke bare for din del men for Malin sin del, jeg har selv måtte ta det valget og flyttet og har fått ett mye bedre liv, og ja det er BARE en togtur som ikke er så lang. Du må begynne å tenke litt på deg selv og ikke bare være mamma Linn, tenk heller at har du det bra så har FAKTISK Malin det bedre! Du kan ikke holde på slik du gjør nå for det kommer til å gjøre deg "gal"! Flytt til Stavanger la deg og Malin få ett bedre liv, så lenge Roger holder på slik han g gjør nå kommer han heller ikke til å forandre på seg med det første heller! Håper dette har vært til litt hjelp, ta kontakt med meg vist du lurer på noe. Klemmer fra ei som kun vil at dere har det bra:-)

Linn :] | 05.01.2011 | 02:26

du er ganske sterk til og være 17 år og alenemamma uten familien rundt deg!!

jeg er jo bare 1 år eldre enn deg, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde klart meg like godt som deg om jeg hadde vært i din situasjon..

du gjør det som er best for deg og malin, ikke hva som er best for alle andre.. du må tenke på dine og malin's behov først og fremst..!

håper du finner ut av det :)

Gina | 05.01.2011 | 02:27

Jeg kan ikke si annet enn at selvom jeg er 3 år eldre enn deg så må du virkelig være en av de personene jeg ser mest opp til, Linn! Modigere, sterkere og flottere menneske skal man lete lenge etter tror jeg :)

Og når det gjelder flyttingen, så tror jeg nok sikkert at svaret du søker vil dukke opp for deg en dag når tiden er moden for det. Uten tvil. Sikker på at en dag ser du brått helt klart hva du bør gjøre enten det er det ene eller det andre :)

Stor, stor klem fra meg :)

Silje O | 05.01.2011 | 02:28

Hei!

Det er utrolig tøft av deg å legge ut et sånt innlegg, ved tanke på hvor mange som leser bloggen din!

Eg mener du kanskje bør sette deg først når det gjelder dette, for om du har det bra, vil Malin ha det bra, hun er fortsatt så ung at hun vil tilpasse seg miljøet rundt hun på null komma niks (vi flyttet i høst, da datteren min var nettopp fylt 4, og det har gått utrolig bra, over all forventning)!

Vil ikke anbefale deg å bli værende for å vente og håpe at det blir bra. Det må være for du VIL. Men synes det høres ut som du vil til Stavanger, og om du vil det, og du tror det blir best for deg, vil det også bli det beste for Malin. Du sier selv at du har et mye større støtteapparat der, så bare det er en stor grunn til å flytte. Viktig å ha personer rundt seg som kan hjelpe når man trenger det (både for deg og Malin)! Lykke til med valget. Men husk å gjør som du vil, er ikke noe gøy å sitte der om 10 år å angre.

Er mor selv (eg har riktignok mann og alt det der), men vi har prioritert å ha familien rundt oss, for er deilig å ha den tryggheten rundt seg.

Hilde | 05.01.2011 | 02:36

Linn,

Dette var et sterkt innlegg. Jeg beundrer deg veldig, det skal du vite. Det er det mange andre som gjør og! Du vekket mange følelser i meg med dette innlegget. Selv om jeg ikke har noen som helst anelse om hvordan det føles å være i din situasjon, så vet jeg at det er mange valg i livet som ikke er like enkle. De valgene jeg har måttet ta kan ikke sammenlignes med dine, men kjenner godt igjen den håpløsheten man kan føle når det er viktige valg som må tas.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor noen mennesker skulle finne på å se ned på deg fordi du er ærlig! Det er helt sikkert noen som vil komme til å si at det er egoistisk av deg å ta med deg Malin bort fra pappaen, men det er jo nettopp det stikk motsatte! For at Malin skal ha det bra må du ha det bra! Og det har du det tydeligvis ikke slik situasjonen er per i dag. Dessuten er det helt klart at selv om Malin har pappaen sin i livet sitt, og familien hans, så er det noe helt annet å ha de til stede en/noen dag(er) i uken i motsetning til å ha din familie der hele tiden. Det at du føler trygghet i å ha din egen familie i nærheten vil automatisk bety mer trygghet for Malin også.

Jeg skal ikke sitte her å si at jeg forstår hvor vanskelig dette er for deg. For jeg aner virkelig ikke. Jeg kan prøve å sette meg inn i det, men kan aldri forstå det - det er det bare du som kan. Jeg synes at du skal flytte til Stavanger, men det er bare min mening. Roger er en togtur unna, og når begge to kan reise frem og tilbake så er muligheten for at Malin kan få treffe pappaen sin absolutt til stede. Du har vært alene med Malin lenge nå, hvorfor skal ALT ansvaret falle på deg?! La Roger ta ansvar også. La han reise frem og tilbake og gjøre en innsats for at dere skal ha det bra.

Man kan ikke være alene om alt her i verden, Linn. Vi trenger mennesker rundt oss som kan ta vare på oss, ellers fungerer vi dårlig. Vit i alle fall at du har mange mennesker rundt deg som støtter deg i de valgene du tar, som bryr seg om deg og som vil deg vel.

Og husk: Malin er viktig, men det er DU også!

Lykke til videre Linn, jeg er 100% sikker på at du vil ta det rette valget for deg og Malin!

Cathrine | 05.01.2011 | 02:38

Kjære LInn!
Det er utrolig viktig å ha godt støtteapparat rundt seg , du fortjener ikke disse bekymringene. Det er ikke lange veien til Stavanger som du selv sier, bare en liten togtur unna. Jeg syns du skal flytte, der føler du deg trygg og du har familien din til å hjelpe deg. Flytter du nå så betyr jo ikke det at det er for alltid, du kan jo alltids flytte tilbake engang visst det passer seg sånn.
Lykke til med valget ditt. Alt ordner seg. Følg magefølelsen din. Jeg tror den vil fortelle deg det riktige.
klem cathrine

Karina A Solvang | 05.01.2011 | 02:39

oi! Vet ikke hva jeg skal si, med det virker som du er en modig, sterk og god kvinne. En perfekt mor. Tenk på det når det er på det verste, og ja ting pleier å løse seg tilslutt. Jeg synes du skal gå etter dine og Malin sine behov, virker som du har lyst å flytte til hjemmebyen og da hadde jeg gjort det vis jeg var deg. Å være ensom er jo det værste

Hadde du bodd litt nærmere skulle jeg gjerne hjulpet deg. STÅ PÅ! du virker som en go jente!

Sender en stor klem

May Helen | 05.01.2011 | 02:44

Et fantastisk innlegg av deg Linn ! du er utrolig sterk og du viser at du virkelig tenker på ting før du gjør det, og du tenker på ditt og Malins beste ! :) du fortjener ikke alle disse bekymringene alene, jeg mener du skal flytte til familien din i Stavanger, du må tenke på deg selv. Roger får jo se Malin for det om , bare med litt reising. Du tar det mye tyngre en det er tror jeg, selv har jeg kommet til og tenke slik, og jeg ser problemet ditt. du er utrolig tøff som har klart det hittil, og malin vil ikke merke noe spessielt til det om faren bor et stykke unna, det blir hun nokk fort vant til. har selv fra jeg var 2 år en far som jeg ikke var så mye hos,han jobbet ute på havet i opp til 2 mnd hver gang han var ute på sjøen. Men utrolig hvor fort man venner seg til det, jo yngre hun er jo enklere er det og bli vant til det tror jeg! :)

Jeg mener du skal flytte til din familie hvis du føler det er tryggere for deg hvis du trenger noen , vi alle trenger familie og støtteapparat rund oss!

Lykke til og tenk på deg selv og Malin dere er to flotte jenter ! ^^

klem

Trysil Hardanger | 05.01.2011 | 02:48

Du har vaert 17 aar veldig lenge naa !

synne | 05.01.2011 | 02:56

leste igjennom hele inlegget og jeg har ikke ord.. skjønner dette er en vanskelig og desverre har jeg ingen hjelpende ord. du må gjøre det som føles riktig for deg, men jeg skjønner jo at det er problemet, og finne ut hva som føles riktig. skulle virkelig ønske det var noe jeg kunne gjøre, noe en villt fremmed blogg leser kunne gjøre.. linn, jeg har lest bloggen din i laaang tid nå og jeg føler nesten at jeg kjenner deg, og jeg bare elsker datteren din - hun er jo så nydelig. du er en super mamma og jeg er sikker på at etter mange søvnløse netter med tanker som flyr så kommer du til å komme frem til riktig avgjørelse. digger deg!

Marit | 05.01.2011 | 03:05

Gjør det DU føler er rett for DEG. Malin kommer til å få det kjempefint uansett, da hun har familie som er viktig i livet hennes begge steder. Som du sa, er noe av den viktigste forutsetningen til at hun skal trives at du har det bra. Følg magefølelsen, og velg det du selv vil innerst inne. Det fortjener du/dere!

Stå på Linn, du er super!

Maren | 05.01.2011 | 03:53

Kom til Stavanger så kan vi fantastiske stavangerlesere passe på deg ;-) hehe.

siri | 05.01.2011 | 04:51

Hei, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg føler jeg vil si jeg er glad i deg. Føler for å sende deg kjærlighet, omtanke og gode tanker og smarte valg gjennom en pc. Jeg kan ikke komme med noen hjelpende ord. Jeg vet ikke hvordan det er å ta ansvar for noen helt alene. Jeg har blitt tante nylig og er redd for å gjøre noe feil med den gromme gutten mens jeg bare er barnevakt. Det å ha et slikt ansvar permanent kan ikke være lett, men jeg synes du takler det utrolig bra og du er flink - med tanke på alt (som jeg har forstått gjennom bloggen) at du har gått og går gjennom. Jeg ville ha flyttet hjem igjen hvor jeg vet 100% at jeg hadde hjelp i de situasjonene du beskriver over. men det er ikke lett å "forlate" roger heller. Snakk med han om det, tolk hvordan han reagerer på det og gjør det beste for deg og Malin. Som du sa, det er bare en togtur unna.

Masse lykke til! :D

Elise | 05.01.2011 | 04:57

Kjære deg Linn. Jeg er imponert over hvor voksen du er og hvilke utfordringer du blir kastet i fanget på hver eneste dag. Jeg er faktisk 2 år eldre enn deg og vet med meg selv at jeg hadde aldri klart det her like godt som deg. Det er rett og slett bare å ta av seg hatten for.

Når det kommer til valget ditt - må jeg si jeg forstår at du har et vanskelig valg fremfor deg, men som veldig mange andre ovenfor her påpeker; må du gjøre det som er riktig for deg. For at Malin får det bra, med en mor som deg er det ingen som helst tvil om. Dere kunne flytta til månen, og hun hadde fortsatt hatt det bra;-) du er rett og slett en fantastisk mor synes jeg ut ifra hvordan jeg har lært deg å kjenne gjennom bloggen din. Tenk på deg selv også, hva du trenger og hva som gjør deg lykkelig. For når du er lykkelig, er Malin det også. Alle trenger vi mennesker rundt oss, som gir oss følelsen av tilhørighet. Hvis din magefølelse sier at det vil du få hvis du flytter til Stavanger, så synes jeg du skal flytte Linn. Uansett så tror jeg også at du vil klare å ta et valg når tiden er moden for det. Plutselig - en dag går det opp for deg hva du vil gjøre og hvor du vil skape en fremtid for deg og Malin. At du er usikker og redd for å ta feil valg, synes jeg faktisk er litt positivt også. Det viser at du tenker nøye gjennom ting før du gjør noe - og alltid tenker som du selv sier; på Malin's beste. Tro på meg Linn, det ordner seg. Det vil alltid ordne seg.

Jeg er nødt til å si det igjen; du er virkelig en superwoman. <3 Jeg trodde jeg hadde verdens beste mamma, men jeg tror det finnes to av dem. Og du er den 2. :-)

Lykke til med valget, når tiden er inne for det har du funnet en løsning som passer for deg og Malin.

Tomorow will be a better day, I promise.

Anja | 05.01.2011 | 05:00

oii, for et bra innlegg! Du er så utrolig sterk, er ikke mange som er så sterk som deg.

Du gjør alt alene, du kan ikke bare sette bort Malin når du vil gjøre no, du må vente til du har barnefri. Hvis du vil flytte, og komme nermere din familie, så synes jeg at du skal gjøre det :)

Du er ikke kald, du er ikke ekkel mot barnefaren.. Du tenker på deg og Malin, ja, en togtur unna.

Det er ikke så ille! Følg ditt hjerte, og ikke tenk på hva andre sier/mener! :)

Jeg følger bloggen din, og hvergang så blir du bare sterkere å sterke! Lykke til :)

Maya | 05.01.2011 | 05:45

For å si det slik, kan jeg ikke være mer enig med deg. Du skal være fornøyd, trygg og glad, for å kunne overføre det samme til din datter. Innebærer det avstandsforhold med faren, vil det ikke ha noe å si. Så lenge det er deg hun tilbringer mesteparten av tiden med, er det deg hun i hovedsak vil se opp til, knytte seg til og ta etter. Da skal hun vel ikke lære at verden er en grusom plass uten støtte og trygghet? Kanskje satt litt på spissen, men er slik jeg ser det. For å kunne gi mest mulig av deg selv til henne, må du først være glad, trygg og fornøyd med livet ditt.

Det å ha noen å stole på, som stiller opp for deg - betyr alt i livet. Jeg vet jeg har familie rundt meg som kaster alt for å ta vare på meg og mitt, selv om det "bare er en hund" som er mitt. Det var grusomt å bo 75 mil borte fra all familie og trygghet, når jeg ble syk. Heldigvis hadde jeg på det tidspunktet bare meg selv å tenke på, men at jeg ikke hadde støttenettverk rundt meg, gjorde mye. Til og med legen frarådet meg på det sterkeste å stå uten nær familie i en så vanskelig tid. Jeg hadde en kjæreste der jeg bodde, men det var langt i fra hva familie kunne stille opp med. Til slutt tok jeg valget om å dra tilbake til hjemstedet, Stavanger faktisk, og heller fokusere på meg, min helse og mitt liv.

Dette er ditt valg, og husk det. Det er deg og Malin som står i fokus, ikke andre sine følelser og meninger. Jeg vet hvordan det er å leve i uvissthet rundt alvorlig sykdom, og samtidig ikke ha noen rundt seg til å ta vare på deg og hjelpe. Sykdom tvinger oss til å vokse videre opp og ta ting veldig alvorlig samt ta forbehold om alt, og jeg var ikke eldre enn deg når livet mitt begynte å bli alvorlig - uten unge da selvfølgelig.

Lizbeth Osnes | 05.01.2011 | 06:21

"LAGT søvnløs" (ikke lugget)

"ANNERLEDES" (ikke anderledes)

Tenkte bare å si ifra ettersom du vil bli journalist :) Er en fordel med rettskriving der =)

| 05.01.2011 | 06:47

Du virker rett og slett som en veldig god mor, Malin er HELDIG som har deg! Gjør det som er best for deg, det fortjener du!

S | 05.01.2011 | 06:48

Faktisk, Lizbeth, så heter det LIGGET søvnløs, men det betyr vel absolutt ingenting - særlig i et innlegg som dette - gjør det vel?
Men det jeg egentlig skulle si er:
Kjære flotte, sterke, fantastiske Linn! Du må gjøre det du føler er riktig for deg. Høres ut som at det å flytte er det som hadde gjort deg glad. Jeg synes du skal gjøre det.

Lise | 05.01.2011 | 06:52

Du vet hva som er det beste for deg og Malin... og jeg skjønner så godt du har dårlig samvittighet for å "ta bort" Malin fra pappan - men det trenger du ikke! Du gjør det du kan for at han skal ta del i hennes liv, og selv om han kanskje ikke vil innrømme det syns han kanskje det er godt å slippe det store ansvaret hele tiden? Og at han er så glad i deg og skjønner du trenger støtte fra familien... Kjør på og flytt du! Og i verste fall kan man alltids flytte tilbake ;)

LYKKE TIL!!

Charlotte | 05.01.2011 | 06:56

Å Linn! Kan virkelig ikke forstå at du bare er 2 år eldre enn meg . Du må være en helt utrolig sterk person! Har ikke så mye erfaring med dette selv, men synes at du burde gjøre det som virker best for deg uten å tenke for mye på roger. Han kan jo eventuelt ta tog til malin og motsatt for å treffes, og når malin blir eldre kan hun jo gjøre det selv. Det har jeg gjort siden jeg var rundt 11 år. Tatt båt fra mor til far, bergen til stavanger.

Malin | 05.01.2011 | 08:14

Du er sterk!

Personlig tror jeg du ville fått det bedre av å flytte, noe som igjen gjenspeilet seg til Malin, som fikk en smilende og glad mamma som var trygg på seg selv og nettverket rundt seg.

Men igjen, det endelige valget er det du som må ta...

Lykke til, Linn!

B | 05.01.2011 | 08:23

Du er sterk, veldig sterk.

camilla | 05.01.2011 | 08:32

Hei du!

Jeg har aldri kommentert her før, men fulgt blggen din sia Malin var liten!

Jeg synes du skal følge hjertet ditt, og gjøre det som føles riktig!

Malin fortjener en lykkelig, trygg og uthvilt mamma, og hvis du kjenner at du vil få det bedre med å flytte, så synes jeg du skal gjøre det! Du fortjener ikke å være alene! Og som du sier, du har Malin i det daglige, og det er bare en togtur unna.... Masse lykke til, du virker som ei fantastisk oppegående jente, og en flink mor!

Klem fra camilla, 23 år, mamma til ei på 15 mnd <3

Bittaa | 05.01.2011 | 08:35

Du er vanvittig sterk som holder ut alt dette så lenge Linn. Du bør gjøre det som er best for deg og Malin, som du selv sier er det bedre for henne og ha en glad mamma og ikke en depresiv mamma. Men om der du bor nå gjør deg depresiv, noe jeg ser igjennom innleggene dine at det gjør,- så tror jeg det hadde vært best for deg og Malin og flytte. Skjønner at det ikke er noe lett valg, og heller ikke lett og vite hva som er rett og galt å gjøre.

Men sånn jeg ser det, om jeg leser litt mellom linjene så ser det litt ut som du har bestemt deg for å flytte, du må bare tørre å gjøre det? Tar jeg innmari feil så gjør jeg vell det også, men jeg tror du vet svaret innerst inne - du må bare ta valget :)

Lykke til Linn! Vi er her for deg som du ser.

marie | 05.01.2011 | 08:36

Det å flytte høres ikke så dumt ut. Det er jo en grunn til at du vurderer det igjen og igjen og igjen. Valget er gjennomtenkt, og det kan bety en mer positiv hverdag for dere.

Har flyttet over 20 ganger selv, så vet valget ikke er enkelt. Kr.sand har jeg også bodd i ;) Men nå har jeg flyttet et sted der jeg har funnet ro, og blir boende her. Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt!

Barnefaren kan fortsatt se Malin, og bare de med hoder av papp vil tro du prøver å skille dem. Men det handler ikke om det.

Ta det valget som er best, og skynd deg før ev. frister om bhgplass og sånn går ut. Jeg synes du skal flytte, men det er mitt syn.

Hvis jeg skriver til deg nå: "FLYTT"

-hva sier magefølelsen din deg om det? Blir du gla når du leser det, eller tenker du "nei, jeg vil bli". Sånne magefølelser kan fortelle en mye ;)

Beste klemmer fra meg! :)

Anonym | 05.01.2011 | 08:43

Jeg vet ikke hvilke forhold du har til religion, om du tror eller ikke tror. Men jeg har et råd til deg, og det er å be til gud, han vet hva som er best får deg, han vet alt. Han kan gi deg svar :-) Mvh fast leser.

Lise | 05.01.2011 | 08:44

Leste alt.. flytt hjem til nettverket ditt, tenk på deg også, ikke bare malin selvom du prioriterer henne først og fremst. Dere er to individer, ikke ett.. følg magefølelsen din :)

klem

Pia :) | 05.01.2011 | 08:48

Du er så god du Linn. Jeg kjenner deg ikke, men er det en ting jeg er sikker på er at du er en utrolig, og unik mamma! Følg hjertet ditt Linn..

Klem Pia <3

Susanne | 05.01.2011 | 08:50

Hei kjære Linn!

Jeg har lest hele innlegget, og jeg må først bare si at ordene jeg egentlig hadde tenkt til å skrive ble bare helt borte fra meg!

Du skriver på en sånn måte at man selv, hvertfall jeg, "på en måte" klarer å se litt fra din side.. selv om jeg egentlig ikke gjør det allikevel. Du virker så sterk, og en så god mor for Malin. Både du og henne fortjener det beste dere kan få, så jeg håper du klarer å ta den rette avgjørelsen! Du og også Malin har vært gjennom kjempe masse, så dere fortjener at spesielt du skal få noe annet og tenke på; noe som er BRA og som gjør deg glad og lykkelig!

Jeg fikk tårer i øynene, grøsninger nedover ryggen og mistet ord av å lese dette innlegget.. du skriver så bra!

Lykke til videre Linn! Det fortjener du! Og tenk på det.. det er mange der ute som leser dette innlegget og som tenker akkurat som meg! :)

Ha en flott dag! :)

Netta Marie | 05.01.2011 | 08:57

Ser det er mange som har komenert her, men slenger meg på jeg også :)

Imponerende inlegg! Skjønner ikke hvordan du klarer det - aplaus!

Skriv lister, alt blir lettere med lister. Skriv en "Være her" liste, og en "flytte" liste. Også skriver du ned hvordan hverdagen blir på hver, eksempel på senarioer (Malin er syk, jeg må ha prøve på skolen, hva skjer?, eller jobben om du vil) og sånne ting. Bare lag punkter, skjemaer og skriv ned alt du kan komme på. Da ser man fortere hva som er best, mye lettere å forholde seg til skjemaer og lister, enn mange tanker i hodet :)

Stine Josefine | 05.01.2011 | 08:58

Hei Linn

Jeg har ikke så mange kloke ord å komme med, men vil likevel sende deg en melding. Jeg er over dobbel så gammel som deg, men er innom og leser bloggen din hver dag. Jeg vet at hadde jeg vert mammaen din, så ville jeg ha hjulpet deg og støttet deg så mye jeg kunne. Du er ei jente på sytten år, bare litt mer enn et barn selv, og så skal du måtte ha så mye på skuldrene dine helt alene. Er egentlig helt umenneskelig synes jeg. Kom på en tanke nå som kanskje er helt på jordet, men sier det likevel. hva om du hadde tatt kontakt med barnevernet, og fått til en samtale der med et menneske som du kunne lagt frem bekymringene dine for. Det å få snakke med en utenforstående person, gjerne med faginnsikt, kan hjelpe deg til å ta de rette valgene. De har også god kompetanse om hva som er det beste for både foreldre og barn.

Finnes så mange flinke mennesker i den innstansen, som sikkert ville brukt tid på å høre på deg og hjelpe deg. Kunne hjulpet deg å sett tingene i nye lys og perspektiv.

Så må jeg bare si at det jeg reagerer nesten mest på i innlegget ditt er den farmoren til Malin som ikke stilte opp for deg da du var syk og ikke fikk tak i Roger. Dere har jo bodd i samme hus, og hatt så mye kontakt. Jeg synes ho virkelig sviktet både deg og barnebarnet sitt på søndag.

Ja, ja, nok om det. Lykke til kjøre Linn.

frutharaldsen | 05.01.2011 | 09:08

Ett utrolig sterkt å flott innlegg. Å jeg synes du må tenke over det at som mor så trenger man familien rundt seg, og for Malin er det jo veldig fint å ha besteforeldre, og annen familie som stiller opp og som hun kan bli kjent med å få ett forhold til. Roger har henne ikke så mye, så det vil jo ikke si at så veldig mye blir forandret for at dere flytter.

Tenk på at Malin har det godt av at du er trygg . og du er ikke trygg når du ikke har ett nettverk som støtter opp rundt dere.

Lykke til å jeg skjønner veldig godt at det er kjempe vanskelige valg å ta. Roger kan jo flytte etter dere hvis han mener kontakten med Malin er viktigst. Det er vel ikke bare du som skal ta det valget. At du må ofre alt, det er ikke rett.

En stor klem fra siri

Aylana | 05.01.2011 | 09:08

Jeg føler egentlig med deg. Jeg sitter oppe i noe av det samme. Jeg selv bor i halden, og eneste grunnen for at jeg bor her, er pga pappan til jenta mi. Men han oppfører seg dårlig mot meg, å jenta mi vil egentlig aldri reise til han. Ofte spør jeg meg selv om hva er vitsen, hvorfor bor vi her?

Jeg savner familien min noe helt forferdelig. Jeg kjøpte et hus oppe ved familien for 4 år siden snart. Og det har stått tomt siden jeg flyttet til halden. Det er vanvittig dyrt og holde et hus og en leilighet i halden samtidig.

Jeg tenker frem og tilbake, å håper det samme som deg, kanskje det blir bedre.. kanskje..

Men kanskje vi egentlig tenker for mye på andre, hvordan de ville føle seg når vi flyttet. Men hvorfor tenker vi sånn, når de egentlig ikke er der for oss?

Jeg tror vi gir for mye av oss selv til andre,og i utgangspunktet får veldig lite igjen, ikke noe annet enn bekymringer.

Jeg har egentlig bestemt meg for å flytte, men jeg aner ikke hvordan jeg skal legge det frem for barnefaren. Huset vil jeg ikke miste. Det er drømme huset. Faren nekter å flytte fra halden, og nekter å møte meg på halvveien. Dvs at han egentlig løser meg fast. Men det er egoistiskt.

Uansett vil jeg at jenta mi skal gå ferdig barnehagen her i Halden. Og at vi flytter oppover til hedmarken til sommeren. Slik at hun kan starte på skolen der oppe. Jeg vil nemmlig ikke flytte rundt når hun har startet på skolen. Hun har venner her, men de vil ikke starte på samme skolen. Da tenker jeg at vi likegodt kan flytte tilbake.

Jeg har venner her, men føler meg ufattelig ensom her nede. Det er alltid vi skal ha av deg, men vi gir ikke noe tilbake. Jeg har rett og slett valgt dem bort fra livet mitt. Jeg trenger ikke mennesker som bare skal ha fra en, å ikke gi noe tilbake. Det skaper kaos, å det har jeg nok av fra før :)

Masse lykke til Linn, jeg er sikker på at du vet innerst inne hva du vil gjøre, men at du er fortvilt sånn som meg :).

:)

Sandra Tønne | 05.01.2011 | 09:09

Beundrer deg og hvor utrolig sterk du er! Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart det like bra hvis jeg var din situasjon! Da jeg var lita, helt fra jeg var to år til første klasse flyttet jeg, min mor og bror veldig mye, noe som endte opp med at vi bodde langt unna både familie og far. Det var alltid litt vondt for meg når andre barn skulle til bestemor å spise, eller skulle til tante og sove. Vi bodde veldig langt unna familien noe som resulterte i at jeg så de svært sjeldent, pappa så jeg jo annenhver ferie.

Familie er viktig Linn! OG Du trenger et støttende og sterkt nettverk rundt deg som er der hvis du trenger hjelp eller andre ting! Familie er også viktig for Malin, malin trenger også den sikkerheten det er og ha en familie i nærheten! Du og roger finner nok på en ordning som gjør at han får sett Malin ofte nok! Men det er vanskelig å finne en ordning der malin får en stor nok dose familie hvis dere blir boende. Hvis jeg hadde fått valgt hva som var best for meg for ti år siden er jeg sikker på at jeg hadde valgt å ha familie rundt meg!

Uansett hva du velger Linn, må du vite at du har utrolig mange lesere som er utrolig stolte av deg og som ser opp til deg! Uansett hvilket valg du tar, er jeg sikker på at det er det beste for deg og malin. Men jeg vil råde deg til å flytte til familie, du e tross alt bare 17 år gammel!

kos deg masse med malin i dag, hun er et flott barn! :-)

Rita | 05.01.2011 | 09:10

Flytt. Det enkleste er det beste. Om ikke du har det bra, har ingen rundt deg det bra heller. Familie er uvurderlig.

Emilie | 05.01.2011 | 09:10

Du gjør en helt fantastisk jobb med Malin, og jeg forstår frykten din. Det er jo bare en togtur til både faren hennes og det nettverket du har nå av venner - og personlig tror jeg det beste for dere begge ville vært å vokse opp i et nettverk av familie. Dette er folk du alltid har og som du alltid kan regne med, og du skulle ikke måtte være alene med alle tankene og bekymringene selv om du er alenemamma. Du klarer deg, klart du gjør, du er kjempeflink! Men det er lov til å gjøre vanskelige valg som i lengden vil gjøre det lettere - og det tror jeg å flytte til Stavanger er. Hva er igjen i Kristiansand? Frykt og mareritt, bekymringer og mer tid du må kjempe gjennom alene uten familie? Det er ditt valg, men her er mitt synspunkt (: Du klarer deg flott Linn, du gjør det. Og Malin får en flott oppvekst uansett når hun har deg.

Michelle Berge | 05.01.2011 | 09:13

Har vert i samma sitvasjon i snart 1 år. Og har endelig komt frem til at jeg flytter tilbake til stavanger nærmere familien. Med meg gikk ting veldig langt, er enda veldig langt nede. Men ser alle muligheten som ligger foran meg nå. Eg og alene for en liten på snart 1 1/2år. Jeg orket ikke stå opp om mårningen ting begynnte å bli veldig ille. Lå meste grein i kor både meg å guttungen. Men nå føler jeg meg mindre alene, kan begynne å ver me venner igjen å det begynner å gå frem over. Var akoratt blitt 17år da jeg fikk min gutt. Nå har jeg blitt gravid igjen å har derfor enda mer behov for ekstra hjelp, pga kvamle o.s.v.. er helt forferdelig å føle seg hjelpesløs å frustrert o.s.v.. Jeg blir da 19 år å alenemor til to små, så da innså jeg at jeg kunne ikke bo langt vekke fra familie å lege helt på egen hånd. Ungene kommer først og med det så må du og kunne være lykkelig å pleie dine behov for at ungene skal bli fornøyde og glade. Uansett, håper det ordner seg for deg sånn så det begynner for meg. Godt nyttår.

Michelle Berge

| 05.01.2011 | 09:23

roger lå jo på sykehuset

Tina - 22år og mamma til Malin | 05.01.2011 | 09:26

Hei Linn :) Jeg skjønner deg godt i dette innlegge. Det er mye man må tenke gjennom før man gjør valgene og når man først har tatt ett valg er man redd for å såre noen. Men som jeg ser i mine øyne så synes jeg du skal gjøre det som er best for deg og ikke minst gjør deg lykkelig. Du og Malin skal jo føle dere trygge i samfunet og føler ikke du at du får den her nede eller hjelpen så er det beste å gå etter det du brenner for nemlig stavanger.

Selv om det er pappaen til Malin som holder deg her nede så har han fortsatt mulig til å treffe henne men vil nok miste en del kontakt. Siden det er jo ett godt stykke unna men han vet vel like godt som meg at dere ville hatt det bedre om du var lykkelig og følte deg trygg på mange måter.

Du har jo tross vært oppi i ett regne helvete og da er det greit med familien rundt seg. Ikke alltid det er moro når det gjelder ex eller venner noen ganger kan familien være bedre.

Jeg har selv vurdert å flytte til stavanger opp til folka der oppe og mi bestevenninne men den som holder meg her nede er Daniel. Grunnen til det er for de jeg er redd for å få dårlig samvittig het. Flytter jeg opp har jeg ikke familien rundt meg og da vil jeg nok angre også. Får familien er jo viktig for oss mennesker. Heldig hvis har Daniel sagt jeg kan flytte om jeg vil så lenge han får malin 1 eller 2 helger i mnd hvis ikke går han til megler men det skjønner jeg :)

Gjør det som er best for deg Linn! Lykke til

Lena Kristin | 05.01.2011 | 09:28

æ e sjøl ei aleinamamma for to små p 2år å 4år..

har fram tell nu bodd aleina utn nettverke mitt, (å tydelivis nestn utn vænna å vennenettverk)

p Mo i Rana sidn april`07 da ho eldste va 8mnd pga æ følte æ måtte bort fra alt dær oppe for en periode..

å d e som sagt bare en togtur unna for Roger for å møte Malin =)

(pappaen tell Ronja mi p 4år bor i Bodø som e væll 3-4tima unna Mo, å d har gådd bare supert.. for d mæste væffal..)

mn siste året nestn så har ikke æ hadd d bra hær længer pga null nettverk å ingen som stilla opp om æ trængte d.. har brukt laaaaaaaaaang ti p å bestem mæ, mn nu fer vi altså tbake tell min gamle heimplass å ongan bynn i barnehage dær 1.februar =)

mått bare se saken fra alle sian, å kordan ongan mine villa få d bæst p sikt.. å d e HEILT klart me ei bli, gla å fornøyd å positiv mamma :)

så mitt råd vil heilt klart vær at du fløtta heim dit du har nettverket ditt..

ei opplagt, positiv å fornøyd mamma jør at lille Malin bi d samme ;)

løkke tell me valge, å så håpa æ du rækk tidsfrista ang barnehagen å sånn ;)

har nu oxo følt bloggen din ei go stund nu, å e overraska over korr voksn å reflektert du virka :) e spent kvær dag for å se ka du ha skreve om ^^ (overraska i dn forstand at d ikke e mange 17åringa som e så voksn som du virka, uavhengig av onge eller ikke ;) )

Anniken | 05.01.2011 | 09:29

Skjønner så godt at det er et vanskelig valg å ta. Eneste jeg tenker på er om nettverket i Stavanger virkelig ville stille opp hvis du hadde flyttet dit. For sånn ellers er det jo ikke lange veien mellom Kr. Sang og stavanger. Burde ikke være noe åroblem for Roger eller vennene dine å komme på besøk, eller for deg og Malin å dra på besøk.

Så hvorfor ikke bare prøve?

Går det ikke, liker du ikke å bo i stavanger eller noe sånt så er det bare å flytte tilbake. Det hender jo at man må flytte på seg noen ganger for å finne ut hvor man faktisk hører hjemme. Og Malin er fortsatt liten...

Alle trenger nettverk rundt seg, og selv om venner er gode å ha så kan man ikke forvente alt av dem. Håper det ordner seg uansett.

Ella78 | 05.01.2011 | 09:29

Kjære Linn!

Jeg ønsker deg lykke til med valgene dine! Forstår godt at du holder på å bli "sprø" av å tenke frem og tilbake rundt dette temaet, kjenner meg godt igjen. Faktisk har jeg nok lært noe av deg her. Men når valget er tatt, vil du føle en lettelse! Og selv om du sikkert kommer til å lure på om det var det rette å gjøre, i etterkant, så trøst deg med at så lenge du har Malins beste i tankene, og samtidig tar hensyn til deg selv, så er det det rette!

Klem

Susanne | 05.01.2011 | 09:31

Kjære Linn.

Jeg har fulgt deg igjennom bloggen din i lang tid, og synes du virker som en sterk, voksen og ansvarsbevisst jente, og det er helt tydelig at du er en fantastisk mor for Malin.

Jeg synes det er trist at du som 17 åring må slite med alle disse tankene og bekymringene til en vær tid, jeg er selv 23 og beundrer virkelig din styrke og din evne til å tenke på alt og alle før deg selv, men i dette tilfellet synes jeg du skal tenke på deg selv!!

Malin er fremdeles liten, og som du selv skriver, vel uviten om alt som stormer rundt deg. Jeg synes helt klart at du skal tenke på deg selv denne gangen og flytte til Stavanger.

Du fortjener å ha det trygt og godt, med god støtte rundt deg av din familie.

Så Linn, Masse lykke til, jeg kommer selvsagt til å fortsette å følge deg og håper jeg snart ser en overskrift med " Stavanger here we come" :)

Nina | 05.01.2011 | 09:47

Hei, Linn!

Jeg synes du skal flytte jeg. Det viktigste er at du faktisk har tenkt igjennom tingenes tilstand FØR du flytter. Hvorvidt det er riktig eller ei, vil bare tiden vise. Man kan, uansett alder, ikke spå inn i framtiden. Det viktigste er at man handlet utifa det man synes/tror er riktig for deg og Malin. Mer kan man ikke forlange, og livet gir som kjent ingen garanti. Hverken for deg eller noen andre. Når ting er grundig gjennomtenkt og man har vurdert alle muligheter, så kan man se seg selv i speilet å si; Jeg gjorde de vurderingene som jeg mente og trodde var best for oss der og da (og på sikt, selvfølgelig) Å når ting er såpass grundig overveid som det det virker som de er..JA, da kan man ikke klandres i ettertid. Dessuten tenker jeg at om Roger ikke kan stille opp for dere, som dere har behov for, nå.. Ja, hvilken forskjell gir det da om du bor en liten togtur unna. Det viktigste er jo som du selv sier; Malin og deg.. Å da er det kanskje best om dere bor en plass hvor dere har nettverk som kan stille opp for dere? Synes du er veldig modig, reflektert og moden for alderen. Å ang. rykter og drittkasting... Det er de som har minst rent mel i posen og som er mest usikker på seg selv som baksnakker og sprer rykter. Alle har vi gjort feil og tabber i livet, uavhengig av alder. Det er nettopp det som gjør oss menneskelig. Stå på for deg og Malin, å la "bygdedyret" leve sitt eget liv (det gjør det uansett). Ønsker dere begge en super dag, og ikke minst flott framtid. Rett og slett bare fordi dere fortjener det!!! STOR klem, og masse lykke til!

Cilje | 05.01.2011 | 09:49

Jeg er 30 år gammel og har jo litt livserfaring håper jeg og etter å ha lest innlegget ditt vil jeg gjerne gi deg det rådet jeg føler jeg kan..

Og det er å flytte hjem til Stavanger.. Uten tvil. Ja, du er mamma og omsorgsperson for Malin. Men du er også en 17 år gammel jente som trenger familien sin rundt seg, den tryggheten og støtten det gir.

Roger kan besøke henne når han kan, det er ikke lange biten i bil fra Kr.sand til Stavanger.

Du må tenke på deg selv også, ikke bare Malin. For er ikke du lykkelig og trygg, så er ikke Malin det heller. Barn føler mer en vi voksne tror når vi har det slitsomt..

Så ta valget, flytt hjem og lag et liv for dere begge der med familie rundt dere. Jeg tror det vil være bedre for deg og psyken din i lengden..

Lykke til ;)

Anne, både mamma og englemamma | 05.01.2011 | 09:52

Hva skal jeg si Linn? Først og fremst må jeg si at jeg skulle ønske du ringte meg på søndagen, jeg er glad i deg og vil stille opp for deg! Jeg skjønner godt følelsene du sitter med når det gjelder det at noe kan skje deg mens du har Malin, jeg tenker ofte det samme selv og det er helt grusomt å sitte med de tankene, for det gjør så vondt. Jeg vet ikke hvordan det er å ikke ha mine nærmeste rundt meg, så jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen din der, men jeg vet bare at det er veldig godt, og at jeg er glad for det. Derfor håper jeg du finner ut av det, du fortjener å ha noen rundt deg, dine nærmeste. Jeg har mange ganger sittet og tenkt på at jeg håpte du og Roger fant sammen igjen, men det er jo såklart valg dere tar selv.

Det er så vanskelig å skrive noe, så jeg skjønner godt du synes det er vanskelig å ta valget. Men som du skriver, det er jo bare en togtur for Roger, eller andre veien. Jeg husker tilbake til da jeg var 12-13, pappa flyttet til Lillesand, det er selfølgelig ikke like langt unna, men jeg husker alltid at jeg tenkte at jeg skulle ikke ønske mamma og pappa bodde så langt fra hverandre. Men det var slik jeg tenkte, min situasjon, det kan hende Malin ser helt annerledes på det når hun blir eldre. At hun er glad for å ha to forskjellige steder å være, venner både her og i stavanger.

Nei jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si Linn. At du må gjøre det beste for dere vet du jo, men at du ikke enda vet hva det beste er. Jeg kan ikke si enten eller, ikke bli helt utslitt av å tenke på det. Og jeg vet du vil være selvstendig, og det ER du, men IKKE NØL MED Å RINGE MEG! Ok?? Jeg er her alltid for deg <3

Hanne på Landet | 05.01.2011 | 09:52

Kjære Linn.

Jeg vil bare si at jeg tror ikke jeg ville ha nølt med å flytte tilbake. Du har en familie og et støtteapparat i Stavanger, og det er tydelig at du trenger dem rundt deg. Det gjør vi alle. Så jeg ville nok ha ha flyttet tilbake. Du har fordelen med at Malin fortsatt er såpass liten, og enda ikke har dannet seg et stort bilde av sted og plass. Det er verre å ta et slikt valg om du plutselig skulle finne ut at der du bor nå ikke er plassen for deg når Malin blir større, og kanskje har begyt på skolen og dannet seg et nettverk selv.

Flytt, Linn. Flytt hjem. :) Det har du fortjent. Hvis det kan hjelpe deg, og du blir lykkelig, blir Malin også lykkelig. :)

Anne, både mamma og englemamma | 05.01.2011 | 09:53

*mente over her at det er godt å ha mine nærmeste rundt, og at jeg er glad jeg har de rundt. Ikke at jeg er glad for at jeg ikke kan sette meg inn i situasjonen din. Du fortjener også å føle det samme!

Kine | 05.01.2011 | 09:59

Vil si jeg er imponert over deg, du er virkelig en figther! Jeg er selv 21 år og alenemamma, men jeg har familie her og jeg vet at dem hadde jeg aldri klart meg uten, så hvis du flytter skjønner jeg deg så utrolig godt! Du trenger hjelp av og til, du trenger støtte og trygghet du også med hensyn til Malin og alt, og du ødelegger da virkelig ikke noe for Roger, du har jo også ditt liv som han har sitt! Malin og Roger får jo fortsatt ha ett godt forhold uansett, følg hjertet ditt! Selv om det kanskje sier mye forskjellig så prøv og lytt ordentlig til det, husk at du selv skal ha det bra også! Stå på, jeg har tro på deg Linn! Du ordner alt du! :-))

| 05.01.2011 | 10:08

Wow sier jeg bare... Først må jeg bare få sagt at Malin er superheldig! Du fortjener å ha det bra, både med deg selv og ellers som mor og egentlig i alt du gjør. Hvis du sitter hjemme og alltid funderer på om du skal flytte eller bli, syns jeg du skal flytte! Det høres ut som om du kommer til å ha det mye bedre i Stavanger, og iogmed at du har familien din der tror jeg det kommer til å bli mye lettere for deg!! Jeg vet at Roger også bor her og at du er igjen her fordi du vil at Malin skal få være med faren sin, men som du skrev så er det bare å ta et tog for han. Så kan han kanskje være hos ho ei helg eller noe og er fult ut konsentrert om Malin. Sier ikke at Roger gjør mye drit og holder på med alle andre ting når han har ho, for all del så er han sikkert en superpappa , men hvis du flytter og han drar for å besøke Malin så kan han kose seg med ho og bare være pappaen hennes den helga og gjøre andre ting når han er hjemme. Det er jo viktig at Malin får full oppmerksomhet fra begge foreldrene sine, og du gir henne full oppmerksomhet og sparer alt det andre til slutt når ho har lagt seg. Så kanskje det er bra for Roger også å dra til Stavanger for å være med Malin, fordi da har han ikke alle andre ting å tenke på i tillegg.

Du virker som ei kjempe modig jente... Jeg beundrer deg. Du er superflink mamma og når du ikke har Malin syns jeg du bare skal kooose deg. Det fortjener du! Unn deg noe godt og ha det superbra meg deg selv!

Ønsker deg all lykke fremover. Du finner nok ut av det. Det ordner seg alltid på en eller annen måte? Noen ganger kan det kanskje ta lenger tid enn andre ganger, men bare vent å se du. Når du fortjener ( noe du virkelig gjør ) så ordner det seg nok kjempe bra for deg!

Masse lykke til. Og forresten, Malin er noe av det herligste jeg har sett. Jeg kan virkelig forstå at du holder ut hverdagen med ho som er så skjønn, i hus 

Igjen, lykke til! Og? KOS deg

beate | 05.01.2011 | 10:14

Jeg synes det er viktig med familien i nærheten... måtte selv flytte for to år siden pga samlivsbrudd, har ikke barn, men allikevel var det avgjørende at ene broren min da bor 20 min unna, og ser jeg gjerne skulle hatt min mor i nærheten og de vil nå flytte til spydeberg hvor jeg bor for å komme nærmere meg.. pga at det er så dyrt i oslo så får jeg ikke kjøpt noe der, og leie med to hunder er ikke lett.. så hvis magen, hjertet og hodet skriker flytt til stavanger så synes jeg du skal gjøre det, med hensyn til deg og malin.. Jeg har bodd 50 mil fra min far siden jeg var 9, løsningen var jo å feire jul sammen og dra på lang sommerferie dit, og det funket veldig bra.. mamma hadde da min mormor i nærheten og så hvor gøy det var for meg å dra rett fra skolen til mormor bare jeg selv hadde lyst og ga beskjed til mamma..

Og når man blir akutt syk så er det ikke enkelt å være alene med ansvaret.. Du finner deg en som kan ta vare på deg og malin og som er snill og grei og har ett stort hjerte.. endringer kan bare være til det beste noen ganger.. beundrer deg for ditt pågangsmot og måten du takler morsrollen på.. dyktig er du, stå på dette går bra:)

Yvonne- | 05.01.2011 | 10:14

Tror det er viktig å tenke litt på seg selv og jeg. Jeg tror at Malin vil ha mye bedre nytte av ei mor som føler seg trygg. IKke at jeg tviler på at du fungerer mer enn bra nok som mor allerede. Det tror jeg du gjør, men jeg vet hva det kan gjøre med folk, når de er slitne og usikker på ting.

Og hvorfor skal dere absolutt bo der dere bor? Hvorfor skal det være en selvfølge at dere bor der pappan bor? Hvorfor kan ikke pappan bo der DERE bor? Døra svinger jo begge veier. Han har et valg oppi det hele han og. Det er ikke bare du som skal sitte med "den store stygge ulven" valget.

Nå fungerer det veldig bra med meg og samboeren, men vi bor på hjemplassen hans. Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg ville flyttet til byen igjen, om noe skulle gått galt. Ikke for å være slem med han, men det livet jeg har her, er livet med han. Jeg har ikke familien min, venner, hobbyer osv her enda. Det ville blitt mye mer styr i helgene, når barna har hatt pappahelg, men det hadde det vært verdt. Og jeg tror det er bedre før enn senere. Når barna er små, tilpasser de seg utrolig godt. Det er verre når de begynner på skolen å får venner som står de nær.

Jeg tror de fleste har forståelse for et slikt evt valg. De som ikke har det, har nok bestemt seg på forhånd, uten å tenke så mye over ting.

Gjør det som er best for deg og Malin! Og etter å ha lest dette, føler jeg meg sikker på at å flytte hjem, er det rette for dere.

Tonje JS | 05.01.2011 | 10:20

Er helt imponert over deg Linn. Har ikke ord. Du er helt fantastisk, å du setter et så godt forbildet for så mange mennesker. Du skal være så stolt !

Er vanskelig for oss å sette oss ordentlig inn i situasjonen din, spessielt når man ikke er 17 år og alenemamma. Men en ting klarer jeg fint og forstå, å det er behovet for familien rundt seg. Jeg har funnet ut etter en rekke feilvalg når det gjelder flyttingen at det ikke er aktuelt for meg å bo 10 timer vekk fra familien min. Men en ting som helt sikkert hjelper deg er lappen. Du vil ikke føle deg like avhegig av andres hjelp, så om du hadde hatt mulighet til å ta avgjørelsen etter du hadde fått lappen, så tror jeg det hadde vært enklere for deg å se lettere hva du føler er riktig.

Uansett, stå på Linn, det ordner seg uansett hvem vei du velger, det er jeg sikker på :-)

Masse gode tanker og klemmer til både deg og Malin :-)

DIVAMAMMA.COM | 05.01.2011 | 10:25

Hei Linn! Har du bare familie i Stavanger eller har du venner der også ? For venner har også veldig mye å si. Det er jo synd hvis du blir sittende i Stavanger uten noen venner, blir ensom og ikke får leve ut det sosiale livet du tydeligvis har nå. Det at Roger kun eventuelt blir en togtur unna er jo ingenting. Det finnes flere jeg vet om som må fly til moren/faren sin fordi de bor i to ender av Norge. Det fungerer kjempe fint for de barna. De kommer heller på lange ferier osv. Jeg tror det viktigste for deg er å tenke på deg og Malin sitt behov. Vil dere få et godt liv i Stavanger ? Eller kommer dere bare til å savne tilbake igjen? Jeg tror uansett at hvis du heller mer mot å flytte, så burde du igrunn bare gjøre det. Det virker som om det her er vanvittig gjennomtenkt uansett. Det som jeg også mener er viktig er at du derfor vet at du kommer til å bli i Stavanger. Jeg er absolutt ikke for at foreldre flytter rundt på barna i ett sett. Og det tror jeg heller ikke du er, utfra det er jeg har lest tidligere. Du har jo selv opplevd hvordan det er å flytte masse, og det er noe som bør unngås så langt det lar seg gjøre. Du bør vite at det er Stavanger du vil være/ det er der du vil bo. Men hva med å ha en lenger ferie der oppe? Og få følelsen av at du bor der ? Da kan det hende det blir lettere å bestemme seg.

Lykke til Linn! Får skikkelig vondt av dere. Skulle ønske jeg kunne være til hjelp :-)

Ingrid - Photography | 05.01.2011 | 10:29

Fint innlegg! Skjønner at du syns det er vanskelig. Men kanskje det er lurt og flytte til Stavanger nå som du bor alene med Malin og ikke har familie rundt deg? :) Lykke til hvertfall.

.. | 05.01.2011 | 10:39

er du gravid?

Stavanger | 05.01.2011 | 10:40

Hei.

Det eneste du kan gjøre i denne situasjonen Linn er å kjenne hva som er det rette for deg. Men hvis du vil bo nærmere familie i stavanger tror jeg det vil gå helt fint å holde kontakt med venner i kristiansand. De kan besøke deg, og du kan f.eks bestemme deg for å følge malin til roger annenhver helg, og samtidig bo hos venninner og besøke dem :) to fluer i en smekk. Hvis du studerer her i stavanger finner du fort flere venner her også. I tillegg tror jeg faktisk ikke det er problem for deg å f.eks treffe noen blogglesere med barn. Da kan malin få nye venner, og hvis du kommer overens med "bloggleseren" er jo også det en kjekk bekjentskap for deg.

Jeg er selv "alene" med to små. Jeg har samboer, men på grunn av jobb, er han bare hjemme i helgene. Det er ikke alltid like lett, og i slike tilfeller er familie gull verdt.

Håper du finner en løsning du blir fornøyd med :)

Line | 05.01.2011 | 10:50

hei Linn jeg har lest bloggen din kjempe lenge. du er bare en helt fantastisk mamma til Malin når du bare er 17 år. det er mange som er eldre en deg å har barn som ikke tar seg av barna sine så bra som du gjør! du er en helt fantastisk etter mitt syn:)

håper du finner ut av det men selv jeg mener du burde flytte.:)

lykke til :)

Rebekka | 05.01.2011 | 10:55

Skjønner at valgene du står ovenfor er vanskelige. og jeg misunner deg de overhodet ikke, men når du har tatt valgene vil du merke at du blir sterkere. Uansett hva du velger så kommer det noe godt ut av det. Dette greier du! lykke til Linn

| 05.01.2011 | 11:00

Du må få noen til å hjelpe deg Linn. Jeg har akkurat det samme, men har tre barn og mann. Men likevel er jeg veldig redd for å være alene med de, redd det skal skje meg noe sånn at de blir alene. Det er angst, og en trenger hjelp for å komme ut av det. Jeg forstår deg veldig godt, og syns du er kjempetøff som våger å sette ord på det:-) Lykke til!!!

It's all about me! | 05.01.2011 | 11:02

Når jeg leste dette innlegget ditt ble jeg virkelig i tvil på om du er bare 17år ; noe så voksent, ærlig og sterkt!! Jeg blir virkelig imponert over deg, hver eneste gang. Du tar vare på alt og alle rundt deg, gjør det som er best for alle parter og bruker laaang tid før du virkelig tar en avgjørelse - du har kun gode tanker om alt rundt deg. Og jeg syns det er utrolig å lese hvordan du egentlig har det, jeg klarer å sette meg inn i situasjonen din og skjønne hvordan du har det.

Og hvis du velger å flytte til Stavanger igjen, så er det da vell ingen som kan påstå at du gjør det for å være slem mot Roger! Det er normalt at par splitter, flytter fra hverandre og det er ikke alltid det funker med å bo på samme plass. Både jobb, skole, venner og familie spiller inn - og det må ALLE skjønne.

Uansett hva du bestemmer deg for så tar du den rette avgjørelsen, det er jeg sikker på :))

Og selvom det er Malin som er hovedfokuset ditt, tenk på deg selv også, Linn. Du fortjener å gjøre det lille ekstra for deg selv!

Nina | 05.01.2011 | 11:03

Kjempeflott innlegg, bra at du er så ærlig. Beundringsverdig! Det er jo kun DU som kan bestemme hva du skal gjøre, men siden du spør om råd kan jeg si min mening, jeg er 10 år eldre enn deg, så jeg tenker nok litt annerledes. Det er litt politisk ukorrekt å si dette, men personlig syns jeg at når man er over 18 år, så skal man IKKE forme livet sitt etter foreldrene sines liv/valg/ønsker. Familie i form av egne foreldre/søsken er faktisk ikke like viktig for langsiktig lykke som den familien man starter selv; altså deg, Malin og mannen du ender opp med. Nå har du kanskje ingen mann i livet ditt. Men jeg hadde prøvd å tenke langsiktig og med hovedfokus på PERSONLIG "potensiell lykke" i fremtiden. Med det mener jeg at du burde flytte dit du tror du vil bli boende lenge og bli lykkelig på sikt. - Å flytte til en stor by er ofte best med tanke på både valgmuligheter for Malins skolegang (f.eks vil hun gå på vanlig skole, på Steinerskole, privatskole osv), og det er jo ofte lettere å finne seg en partner i en større by ("større utvalg" og flere kulturelle/sosiale arenaer). Ikke minst er det bedre jobbmuligheter i en større by! Så å flytte til Stavanger er kanskje ikke så dumt, og hvorfor ikke vurdere å flytte til Oslo også og starte med blanke ark og med mange flere jobbmuligher for deg og skolevalg for Malin? Hvis du vil begynne på Universitetet i Oslo så har de en flott ordning med barnepass. Tog fra Oslo til Halden tar 1 time og 45 minutter.

Ingvild | 05.01.2011 | 11:06

Utrolig vakkert skrevet, Linn.

Beundrer deg virkelig : )

Anonym | 05.01.2011 | 11:07

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne jeg. Du er så utrolig tøff Linn!! Jeg beundrer deg så masse. Det at folk snakker rundt omkring er ingenting å bry seg om. De er kun misunnelige på deg, da du er kjempeflink :D Tror neppe det er mange 17-åringer rundt om i landet som ville gjort det like bra som deg på mammafronten.

Når det gjelder flyttingen, så ville jeg selv ha flyttet. Du kan ikke ha det slik resten av oppveksten til Malin heller. Det er mye lettere å ha noen i nærheten som faktisk kan stille opp. Det er utrolig viktig både for deg og Malin. Såklart er det vanskelig å flytte, og ulempene er der, men det er igjen best vil jeg tro (slik jeg ser situasjonen). Masse lykke til videre! Du er utrolig flink! :)

Camilla Albertine | 05.01.2011 | 11:11

Kan nok ikke sette meg inn i din situasjon, men skjønner at det er vanskelig for deg. Jeg syns det høres lurest ut å flytte til Stavanger. Det er ikke bra for deg å gå rundt å være bekymret. Familie er kjempeviktig og din er i Stavanger.

Tina anonym | 05.01.2011 | 11:12

Du er virkelig ei tøff jente Linn..Uten familie hadde ihvertfall aldri jeg klart å oppdra barna mine som alenemor. Er selv alenemor og har vært det i mange år.

En trenger familie rundt seg. For å få hjelp til barna, til seg selv, og ikke minst å få lov å ha noen og klage til når det trengs..Du må selvfølgelig ta det valget selv, jeg snakker bare av erfaring. Er endel eldre enn deg men trenger fortsatt familien min til alle døgnets tider. Og det er bare ikke det samme med venner. Familie tåler alt av deg, selv om du har dårlige dager og sier mye dumt...

Håper det ordner seg for deg Linn.. Du er ei fantastisk mamma for Malin, så tenk litt på deg selv oppi dette, og at du også skal leve og ha det godt:)

Renate | 05.01.2011 | 11:14

Kjempefint innlegg, Linn.. Du må gjøre det beste for deg og Malin, og når du ikke får tak i Roger når du er i så dårlig form så burde du bo i nærheten av noen som kan være der for deg når du trenger det. Flytt til Stavanger! :) det ville absolutt jeg ha gjort hvis dette var meg det gjaldt. Det er ikke lett å klare seg alene uten en mamma eller en pappa i nærheten, og det kan ihvertfall ikke være lett når man er 17 år og alenemamma.

Stor klem

Ingvild | 05.01.2011 | 11:16

Kjære Linn,

følg magefølelsen din! Heller du mest mot å flytte, så gjør det.

Malin og Roger vil uansett ha kontakt, som du sier, og det er veldig viktig at du selv også føler at du kan fungere, noe mer enn å "klare deg" - om du skjønner hva jeg mener.

Jeg har en datter selv, og kan godt skjønne hvorfor du føler deg dratt i to retninger.

Men jeg har også flere venninner med barnefaren mange timer unna.

Allikevel får de til en ordning, så om begge er innstillt på at dette skal fungere, så gjør det nettopp det :-)

Lykke til Linn, dette kan bare du avgjøre, men følg magefølelsen din. Den stemmer som oftest!

Klem

Elisabeth M | 05.01.2011 | 11:18

Heisann :)

Det er ikke ofte jeg kommenterer, selv om jeg leser bloggen din hver dag. Men nå ville jeg komme med et råd til deg.

Flytt til Stavanger! Hva hindrer deg? Misforstå meg rett, jeg vil ikke at et barn skal skilles fra faren sin, men med tanke på alt det positive som skjer hvis dere flytter tror jeg ikke hun kommer til å merke at han ikke er der før han kommer på besøk.

Alle trenger noen å støtte seg til, og det er ikke bra å leve uten et nettverk rundt seg. Jeg kjenner meg igjen i det du sier, da jeg flyttet hjemmefra hadde jeg ingen bekjente rundt meg, heldigvis fikk jeg det etter hvert.. Depresjon er ingenting å spøke med.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre :)

Gratulerer på forskudd forresten, jeg har bursdag samme dag som deg :)

Synnøve | 05.01.2011 | 11:24

Hei Linn!

Jeg leser bloggen din hver dag, men tror kanskje dette vil være min første kommentar.

Først og fremst, jeg er flere år eldre enn deg, men jeg må si du imponerer meg stort med din refleksjon, modenhet og ansvarsbevisste tankegang! Du kommer virkelig til å nå langt!

Håper du aldri sletter bloggen din, så din lille Malin kan lese den når hun blir voksen, tenker hun blir stolt av at akkurat du er mamman hennes da!

Ang dine vanskelige valg; følg hjertet ditt! Stygt og si det, men du kan komme til å angre om du flytter, og du kommer helt sikkert til å angre om du ikke flytter.... Men tenk så bra dere kan få det med litt mer nettverk rundt deg?

Des bedre du har det, des bedre har jo Malin det også, når hun ser at mamsen sin er glad :)

Uansett, lykke til med valgene dine og fremtiden - For deg er den lysende :)

| 05.01.2011 | 11:32

De vennene du har der du bor nå, dem er like gode venner med deg selv om du flytter, HVIS de er ekte venner!

Anonym | 05.01.2011 | 11:48

Du skal ikke trenge å bite sammen tennene. Du virker som du er en fantastisk mor og at eu bare vill det beste for Malin og deg. Og etter det jeg har lest virker det som at det er å flytte. Jeg skjønner at det er vanskeligt å flytte fra venner osv. Men du trenger folk som kan være der for deg i nødstilfeller eller andre tilfeller. Sånn som de mor og familien din. Jeg kan jo selvsagt ikke fortelle deg hva du skal gjøre men det virket som det er det beste valget og at innerst inne vet du også det.

Cathrine | 05.01.2011 | 11:59

Linn!! For en fantastisk jente du er!

Nå har ikke jeg lest alle kommentarene du har fått, men jeg ser at de fleste er lange, støttende og positive kommentarer. Du må ikke være redd for at andre skal synes du er kald hvis du velger å flytte. Det er ditt valg, og så lenge du kan fortelle deg selv hvorfor du flytter, så kan ingen andre si at det er feil valg. Dette er ditt liv, ditt og Malin sitt. Du sier du vil det beste for Malin, og det beste for henne er at mammaen hennes har det bra. Greit, nå skjønner ikke Malin hvordan ting er. Men det kommer, og de skjønner det mye tidligere enn du tror!

Når du skriver sånne innlegg som dette så river det litt i hjerterota, jeg får lyst til å hjelpe deg! Du fortjener å ha det bra. Og det å ha familie rundt seg betyr så utrolig masse! I forhold til hva du har skrevet nå og tidligere, føler jeg at det er Stavanger som er stedet for deg. Det ender alltid opp med at du har lyst til å flytte, men velger å bli for Malin sin del. Tenk på deg selv Linn, det er nå du skal sette sammen livet deres, og DU må ha det bra for at du skal klare det på best mulig måte! Malin kommer til å trives uansett, for hun har jo deg!!

Linn, for engangs skyld: TENK PÅ DEG SELV OG HVA DU VIL!! ;)

KatarinaM | 05.01.2011 | 12:13

Innlegget var langt, men for et bra innlegg !?! Jeg synes du er utrolig flink mamma, og du får bare positive tanker fra meg ! :) Stå på videre..

Martine TJ | 05.01.2011 | 12:22

Jeg synes det faktisk er utrolig viktig at du tenker på deg selv og Malin!

Skal du bli bare p.g en person`? Jeg vet at denne ene personen er faren til Malin, men allikevel, han har ikke hovedomsorgen, så han ser henne derfor ikke så mye fra før av!

Jeg kjenner i tillegg til skilte foreldre som bor langt fra hverandre, da snakker jeg ikke et par timer, men hele 6 timer.. Det har faktisk gått veldig bra!

Jeg tror det viktigste for et barn er å ha trygge rammer, og for å gi et barn trygge rammer tror jeg det er viktig at man selv føler seg trygg!

Om du savner å ha familien rundt deg, om du føler deg alene, følg instinktene dine! Det er bedre å følge dem så tidlig som mulig mener jeg da. Malin blir eldre og etterhvert så begynner henne å bygge nettverk, er det ikke bedre å eventuelt flytte før enn siden?

Tenk på deg selv Linn, følg dine drømmer! ikke tenk på alle rundt deg!

Karoline | 05.01.2011 | 12:22

Du er kjempesterk! Er helt overveldet over at du bare er 17 år, og alikevel så utrolig voksen og reflektert! Stå på Linn, jeg er helt sikker på at du kommer til å ta det valget som er riktig både for Malin og degselv :-)

jeanette | 05.01.2011 | 12:26

kjære linn.

du er absolutt en helt enestående, fantastisk og inspirerende jente, til å bare være 17 år og alenemamma! du skriver så utrolig bra, og hver gang du skriver innlegg som dette, så har jeg så utrolig lyst å være der for deg, hjelpe deg! selv om jeg ikke kjenner deg i det hele tatt. men du skal vite att alle hardtarbeidende mødre som deg, fortjener virkelig å ha det bra med seg selv, og ikke bekymre seg så mye. om du bestemmer deg for å flytte, så er jeg sikker på at de fleste kommer til å forstå. du har mamma, familie og ikke minst, du er oppvokst i stavanger. du vill jo det beste for malin, men du må selvfølgelig ditt beste også! fordi, det virker ikke som du har det så bra der du bor nå, ettersom kontakten med roger har blitt dårligere, og når pappaen din ikke har mulighet til å hjelpe deg så mye. tenk deg den betryggende følelsen av å bo i nærheten av din mor, som vill være der for deg uansett hva som skjer. jeg er sikker på at du vill få det mye mye bedre om du flytter tilbake til stavanger.

men jeg skal ikke si hva slags valg du skal ta, jeg vill bare si min mening og synspunkt. som sagt, så kjenner jeg deg ikke, men jeg liker ikke å se på at du skal ha det så vondt med deg selv! det er ikke vits å sitte igjen med anger og bitterhet, "tenk om jeg bare..". finn ut hva du vill, fordi du fortjener virkelig å tenke på deg selv i en situasjon som dette! stå på linn! :)

ungmor20 | 05.01.2011 | 12:34

FLYTT TIL STAVANGER, det viktigste for deg og malin er at du og malin har et nettverk rundt dere, siden du er alenemor og roger glir enna mere unna dere så er du heilt alene med et ansvar for et lite barn, og da er det godt å ha mor,far,brødre,søstre rundt seg:D syns du skal flytte, din familie vil sikkert ta deg imot med åpne armer, hvis roger vil se malin så kan dere ordne med besøk osv! følg hjertet ditt linn! det gjør vondt for meg å lese at dere har dårligere kontakt nå:( han skal stille opp 100 prosent hele tiden og funker det ikke så r det hans feil! du skal kunne stole på han ! men flytt til stavanger der kan du opparbeide deg et godt og stabilt hjem:) følg hjertet ditt, hva sier ditt hjerte at du skal gjøre?hva sier magefølelsen?

hilsen meg! lykke til! du kommer til å klare det!

Howdy Heidi | 05.01.2011 | 12:48

Typisk eksempel på komplikasjoner som skjer når man ikke er sammen med barnefaren.. Er så trist at folk ikke klarer å holde sammen.

Men for all del, lykke til hvis du flytter.

Guro | 05.01.2011 | 12:54

Hvis ikke DU har det bra kommer ikke Malin til å ha det bra i lengden heller. Familie og nettverk betyr alt når man har små barn. Særlig når man er alene om ansvaret. Det er liten vits i å bli utbrent som 18-åring.

Du har lyst til å flytte, så flytt. Og flytt med god samvittighet, det fortjener du!

Ida | 05.01.2011 | 13:04

Hei Linn!

Som datter av skilte foreldre med 50 mil mellom bostedene, hvor den ene er syk (depresjon), vet jeg av erfaring hvor viktig det er med familie rundt seg. Jeg er selv voksen, men min mor har vært syk så lenge jeg kan huske, og hadde det ikke vært for nær familie nåe jeg vokste opp, vet jeg ikke helt hvordan enkelte ting i hverdagen skulle blitt håndtert. Min mor er jo ikke syk hele tiden, dette går i perioder. Jeg sier ikke at du er deprimert eller at du kommer til å bli det, men å hele tiden gå rundt med sånne tanker og valgsituasjoner i hodet, er ikke bra for noen. Om det ikke kan kalles depresjon, så regner jeg med at det tapper deg for utrolig mange krefter i løpet av en dag, og hvis dette skal fortsette over lengre tid vet man ikke hvilke følger det kan få.

Det virker kanskje som om jeg forteller deg at å flytte er det riktige valget, men det gjør jeg ikke. Det er det kun du som vet. Meningen med denne kommentaren var mer at å vise deg at for å du skulle kunne være det beste for Malin, er du nødt til å sette deg selv først litt innimellom. Malin vil bare ha godt av å ha familie rundt seg, og vil i aller høyeste grad høste fruktene av en mamma som har krefter igjen til å være glad i hverdagen. Som du sier kan Roger ta toget for å treffe henne, og når hun blir eldre kan jo hun ta toget for å treffe han.

Masse lykke til, Linn! Du er ei sterke jente, med stå-på-vilje og guts! Jeg vet at du klarer å ta det riktige valget, både for deg selv og Malin :)

Torunn Bakken | 05.01.2011 | 13:09

All ære til deg som alenemamma! Stå på, Linn. Det her kommer til å ordne seg, uansett hva du bestemmer deg for :)

Trudelutten | 05.01.2011 | 13:15

3 timer togtur er jo ikke verdens undergang.

Synes absolutt du skal gjøre det du mener er riktig for DEG og MALIN, og det virker som du har mest lyst å flytte. Alle trenger familie rundt seg.

I verste fall kan du jo flytte tilbake til Kr.sand. Er jo ingen skam å snu ;o)

Ingvild | 05.01.2011 | 13:18

Du er utrolig sterk Linn, og dette klarer du helt fint uansett hva du gjør.

For meg høres det ut på måten du skriver på som om du egentlig vet hva du vil, men er redd for å gjøre det. At du ønsker å høre fra andre at det er det riktige, slik at våger å tro på det selv. At du innerst inne ønsker å flytte til Stavanger, men er redd for å ta skrittet fra å tenke på det til å faktisk gjøre det. Og det forstår jeg veldig godt, det er et stort skritt å ta, en stor forandring og det er både postive og negative konsekvenser av det. Det er et vanskelig valg å ta, og bare du kan gjøre det. Men gjør det DU vil og det DU mener er best for Malin, ikke tenk på alle andre, det ordner seg alltids. Som du sier, det er bare en togtur unna.

Du trenger et nettverk av nære som du kan be om hjelp, støtte og råd rundt deg. Enten det er familie, venner eller andre. Det trenger alle småbarnsforeldre, uansett alder. Det er ingen som forventer av deg at du skal klare alt alene. Ingen skal behøve å føle seg helt alene om alt, og dersom du gjør det så tror jeg du innerst inne vet hva som ville vert best for deg. Men jeg vet ikke alt, og det er uansett en kjempevanskelig avgjørelse.

Jeg skulle ønske jeg kunne si til deg hva du skulle gjøre, hva som er det riktige. Men det kan jeg ikke, ingen andre enn deg kan det. Jeg vet at du kommer til å gjøre det rette valget, for du er kanskje den mest modne, fornuftige og ansvarsfulle 17-åringen jeg vet om, og jeg "kjenner" deg bare gjennom en blogg. Følg hjertet ditt - Lykke til!

Ann Tonje | 05.01.2011 | 13:19

Du er en super mamma for Malin, og du gjør alt for at hun skal føle seg trygg og ha det bra. Men jeg syntes du fortjener det samme selv, og etter å ha lest hele innlegget ditt får ivertfall jeg inntrykk av at du hadde hatt det mye bedre og følt deg mye tryggere med familie rundt deg. Og selv om dere flytter lenger fra pappaen til Malin så er det som du sier, det er bare en togtur unna. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg kan si at jeg syntes du og skal føle deg trygg, vite at du har noen rundt deg. Lykke til med valget, uansett hva du velger, tenk på hva som er best for deg og Malin, og ikke noen andre. (:

Tonje | 05.01.2011 | 13:26

Kjære Linn.

Åhh... jeg skjønner så godt hva du går igjen. Jeg er på din alder, har ikke unger, men er igjennom en skikkelig tøff periode av livet mitt akkurat nå. Det har pågått lenge, men jeg blir bedre. For meg høres det ut som du har mye å tenke på, og av den grunn kanskje har utviklet angst og depresjon (been there, done that!). Jeg vet jo ingen ting om deg, men mange av følelsene du har høres veldig kjent ut for meg. Spesielt katstrofetankene (hva om det værste skjer? Man blir jo helt opphengt i det, uansett hvor liten sannsynligheten er for det.) Jeg er ikke den beste til å gi råd om det her, men etter erfaring vet jeg hvor mye disse tankene kan kødde med hjernen din. Jeg syntes det er viktig at du tenker på at det Malin trenger er en frisk mor, som kan ta godt vare på henne i fremtiden. jeg vet at du kommer til å gjøre det uansett, men det beste for deg er nok å få sortert tankene litt. Det er lov å ha det vanskelig, og det kommer ikke til å være sånn hele livet. Du er enda ung, men du har måtte vokse opp veldig fort, noe som er vanskelig. Jeg syntes det virker som om du burde ta valget ditt, og bestemme deg en gang for alle hva du vil. tenk grundig over hva som er best og tryggest FOR DEG, for da vil med engang Malin føle seg trygg også. Ja, det er et stort og vanskelig valg, men jeg vet at uansett hva du gjør så vil du klare deg! Når du virkelig får slått deg til ro ett sted du føler deg trygg faller nok bitene på plass til slutt. Du har et langt liv med Malin foran deg, og det kommer ikke alltid til å være så vanskelig. Det har jeg full tro på. Vær sterk akkurat nå, gjør ditt valg på grunnlag av DINE følelser og behov, og hva du på lang sikt tror er best for Malin og deg. Det her går bra, Linn. Det vet jeg :)

Helene | 05.01.2011 | 13:32

Ettersom Malin blir eldre kommer hun til å skjønne dersom du mistrives der dere er nå. Da blir det ikke godt for noen av dere. Barn har lett for å tilpasse seg nye steder. Dra til Stavanger, hvis det er der du føler deg vel.

Stå på, Linn!

Linda | 05.01.2011 | 13:37

Tøft gjort av deg å legge ut et slikt innlegg, Linn. Som mange andre skriver over her, så har det mye å si for Malin at hun har en positiv mamma, kanskje vil det bli best for dere å flytte til Stavanger? Jeg vet ikke, men synes du er sterk som greier å ta vare på Malin alene. Håper og tror at du greier å ta en beslutning som er til det beste. Jeg heier på deg:)

Janne Birkåsen | 05.01.2011 | 13:37

Hei Linn!

Tenkte bare litt på de magevondtene dine. Har du blitt sjekket for gallestein? For det KAN det være.

Min historie på det punktet føler jeg er litt lik din. Fra Noah var et halvt år gammel vet jeg ikke hvor mange netter jeg lå og vrei meg i smerter. Føltes som sterke luftsmerter som aldri ville gi seg, satt under ribbeinsbuen, og litt til høyre. Jeg var også alenemor, og kjenner så inderlig igjen den følelsen du snakker om, at noe skal skje og barnet blir liggende igjen alene... Jeg grøsser ved tanken. Jeg tenkte det så mange ganger. Disse smertene kom og gikk fram til sommeren, i et halvt år ca. Jeg flytta til byen, og det fortsatte. Jeg hadde heller ingen familie der, de var vel og merke en time unna. En dag hadde jeg så vondt at jeg klarte ingenting. Søstra mi var der da og jeg tvingte henne til å kjøre oss til Åseral. Hun hadde aldri kjørt i byen før, og hun durte igjennom rundkjøringene som ei virre, uten lappen, hihi :)

Flere ganger hadde jeg vært hos legen. Han mistenkte gallestein og jeg hadde vært et par ganger på ultralyd, uten at de fant noe. Denne ganga tok jeg blodprøver da jeg kom hjem til Åseral. Fikk en telefon noen dager etter at leverprøvene var så høye at jeg måtte legges inn mandagen etter. Men natt til lørdag ble jeg så dårlig at jeg ble hentet av ambulanse. Var da gul i det hvite i øyet, klødde over hele huden, avføring hvit og urin brun.

Grunnen for at de ikke hadde sett gallestein på ultralyd, er fordi man får vondt når steinen passerer. Når smertene er over, er steinen borte og man kan ikke se det på ultralyd. Ikke alle leger vet det faktisk. Mi galleblære og bukspyttkjertel ble betent og forstørra og de fjerna galleblæra. HAr aldri vært så pigg etter det :) To overrepresenterte faktorer er at kvinner som har født får det.

Hvis dette kan minne om hvordan du har det, så syns jeg de bør sjekke det videre hvis de sånn typisk ikke finner noe på ultralyd. Så slipper du å bli så syk som jeg var, HVIS du har det samme.

Kan jo være dette var UTROLIG kjedelig lesning, hehe :) Men det kan være greit å høre andres historie hvis det passer inn i sin egen.

| 05.01.2011 | 13:44

Hei. Dette trodde jeg aldri at jeg kom til å gjøre. For jeg mener at private ting ikke har noe på nettet å gjøre. Blir veldig såret av dette, for alle saker har to sider, og her er det bare en som kommer frem. Hilsen farmor til Malin, den siden av hennes familie som tydeligvis ikke teller. Gratulerer med dagen i morgen Linn.

Elin-Marie | 05.01.2011 | 14:06

Tunge vanskelig tanker for ei ung jente som du... Men hva sier Roger midt oppi dette - støtter han deg, vil han ha dere nær eller bryr han seg ikke? Hans familie teller jo litt også - skjønner jo at du setter pris på Malins forhold til farmor (iflg tidl innlegg), men de må stille opp ubedt dersom de skal telle nok til å bli.... Det er uansett vanskelig å be om hjelp så noen ganger må andre bare trå til... Du er tøff som deler dette, selv om det er veldig privat. Kanskje likegreit at det ligger der - så kan ingen beskylde deg for å ikke ha tenkt over tingene - her står det svart på hvitt.

Håper du finner styrke til å avgjøre hva som er best for deg og dine - og at Roger støtter deg uansett...

Klem

camilla | 05.01.2011 | 14:17

Du er helt utrolig Linn!

Og jeg syns du virker som verdens beste mor til Malin, det høres utrolig tøft ut å ikke ha noen nær familie i nærheten.

Det virker som du heller mot Stavanger, det hadde ihvertfall jeg gjort.

Du må uansett ha lykke til med hva du velger.

Mange varme tanker fra en fast leser:)

Nathalie | 05.01.2011 | 14:17

Flytt viss det er det du vil:) Vi går en ny tid i møte, det er snart vår og sommer:) Du kommer til og få det fantastisk i denne tiden uansett hva du velger og gjøre. Kanskje du burde oppsøke en psykolog eller noe, for og snakke ut litt? Eller om det finnes en støttegruppe for alenemødre eller? Uansett lykke til:)

Malene | 05.01.2011 | 14:18

Du er bare helt ufattelig tøff! Alt det du takler.. det er så mange som aldri i verden hadde klart det samme som deg. Jeg må bare si at jeg beundrer deg!:) Jeg syns du burde gjøre hva som er best for deg. Hva som får deg til å ha det godt i hverdagen. Jeg er like gammel som deg, og vet at jeg hadde ALDRI kommet gjennom hverdagen hvis jeg hadde vært i din situasjon. Lykke til videre Linn. Jeg håper du får all den støtten du fortjener fra menneskene rundt deg.

Stor klem, og ønsker om at det ordner seg for deg :)

Sigrid | 05.01.2011 | 14:32

Det er helt utrolig hvor tøff du er! Du burde gjøre det som du tror er det beste for deg og Malin, og hvis det er å flytte så burde dere gjøre det. Roger vil jo aldri "miste" Malin av den grunn. Det eneste som vil skje er at du får det bedre, og da vil også Malin få det bedre (sier ikke at hun ikke har det bra nå!).

linda marie | 05.01.2011 | 14:35

jo jeg leste hele innlegget og det var verdt og lese! Linn, du er helt utrolig. Men du må tenke på det beste for deg å Malin.. Hvis du ikke føler deg hjemme der du bor nå, så dra dit du føler deg hjemme og har de nærmeste rundt deg som kan stille opp, hjelpe og støtte deg litt innimellom. Sånt er viktig det.. Du er 17 år, altså like gammel som meg, men i forhold til deg så føler jeg at du er mye mer voksen enn meg. Du er mamma til ei herlig lita jente og klarer deg utrolig bra :)

Det er så mange som ser opp til deg, og vettu hva.. jeg tror du kommer til å ta det rette valget til slutt jeg Linn :-) håper alt ordner seg for deg, det fortjener du virkelig. Følger alltid med på bloggen din, og jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon fordi jeg aldri har opplevd det, men jeg vet at du er sterk og kommer deg igjennom dette her ! :) ha en kjempe fin dag.

Elise | 05.01.2011 | 14:39

Du må jammen meg gi ut en bok en gang Linn, for måten du skriver på er bare helt fantastisk. Det er så beundringsverdig at du våger å være så ærlig med deg selv og at du fortsatt klarer å være positiv oppi alt det som blir så komplisert. Noen valg må bare tas, uansett hvor vanskelig det er å ta dem. Selv om du er redd for at å flytte kanskje vil gjøre alt verre, så tenk om det vil gjøre alt mye, mye bedre og du ender opp med å være så glad for å gjøre det. Men det er ditt valg og jeg er sikker på at du klarer å finne ut hva som er best. Du er en fantastisk mor for Malin og uansett hva så klarer du det, sånn som du sier. Alt ordner seg til slutt ;)

Maylén | 05.01.2011 | 14:48

Jeg har tenkt masse på deg, for det er tungt å tenke mange tanker men aldri finner en løsning.

Etter det JEG ser, vil jeg anbefale deg å flytte dit du vil føle deg trygg, der du har mennesker rundt deg som støtter deg selv om du ikke ber om det. En glad mamma er et glad barn. Hvis Roger virkelig bryr seg om Malin, så vil han det beste for dere og lar dere flytte.

Jeg håper virkelig ting ordner seg for deg snart, det er et stort valg, men jeg er sikker på at det er det rette valget for deg. Du gjør en fantastisk jobb, både med deg selv og med Malin! Det er lov å være ungdom selv om man har barn. Lykke til videre, krysser fingrene for deg :)

kristina | 05.01.2011 | 14:50

Jeg har lest bloggen din i ett år nå trur jeg, men aldri kommentert.

Men nå klarer jeg ikke holde meg lenger, har selv ei venninne som ikke har familien sin i nærheten foreldrene er skilte og begge bor i kirkenes mens hun bor i sfj, så jeg ser hvor tungt hun har det! Jeg vil ikke si hva du skal gjøre, men Malin er liten og veldig tillpassningsdyktig. Jeg trur faktisk du burde tenke på deg selv her og kun deg selv, hvis du skal gå rundt og være redd for at ting skal skje med deg og malin blir alene er det faktisk bedre for dere begge at du flytter nærmere familien din. hvis du ikke har det bra kan faktisk Malin merke det. Det kan være vanskelig og "forlate" vennene sine, men da kommer du deg bort fra all dritt snakkingen osv. og de som virkelig bryr seg om deg og malin vil gjøre en innsats på å holde kontaken hvis du gjør det samme tilbake.. Roger burde se at det beste for dere er å flytte og møte deg på halvveien når det gjelder Malin! Jeg trur uansett du kommer til å gjøre det riktige valge,det gjør du alltid :)

Lykke til!

Husk: DET ER BEDRE Å ANGRE PÅ NOE MAN HAR GJORT, ENN Å ANGRE PÅ NOE MAN IKKE HAR GJORT!

Catharina | 05.01.2011 | 15:06

Du er helt fantastisk, Linn. Du er en fantastisk person! Jeg kan umulig sette meg inn i den situasjonen du lever i nå, og det at du klarer den så utrolig bra er helt.. nei, jeg kan ikke beskrive det en gang. Det er bare så bra.

Gjør det hjertet ditt forteller deg at du skal gjøre. Du må dessverre ta valget selv, men sånn er det noen ganger i livet. Vanskelige valg vil alltid være der. Gjør det du har mest lyst til å gjøre. Og jeg tror at du kommer til å bli fornøyd med det valget du ender opp med! :-)

Hvis du noen gang trenger en person å snakke med, støtte deg på - kan du gjerne snakke med meg. Høres jo helt rart ut at jeg ber deg om det, siden du ikke kjenner meg, men jeg mener det. Virkelig. Jeg er ikke verdens beste, og heller ikke i samme situasjon som deg, men, hvis du noen gang trenger å snakke, er jeg her.

Stå på, Linn! Lykke til!!

| 05.01.2011 | 15:15

tenk long-term :))

Maria<3 | 05.01.2011 | 15:17

Siden du tydeligvis mistrives så totalt der du er , så er det jo kanskje best og flytte :)

Slik jeg forstår det er det bare en tog tur for Roger til og hente Malin., så deres samvær vil jo da ikke bli negativt påvirket av dette.., Og det er jo bra , ett barn har jo rett på samvær med begge foreldrene.., og trenger begge foreldrene sine!! :)

Men uansett , Hadde vertfall ikke orket godt år ut og inn tenkt - skal jeg flytte /ikke flytte , da er det bedre og ta ett endelig valg!! :D

Men man får jo håpe att det og flytte stiller til forventningene dine...., virker jo som om du har ett godt venne nettverk der du bor., Og du har jo Roger m /famile, sikker på att dem stiller opp alle sammen når de er nødvendig!! :) Men jeg bare lurer, siden det bare er en togtur unna., hvorfor reiser ikke du og Malin oftere over til familien din., siden du er hjemme med hun nå, så kunne jo dere benyttet muligheten til og reist over og blitt ett par dager dann og vann!! :)

Om du flytter Linn, så kan du jo også flytte tilbake.., Malin er enda liten.., du kan jo ta ett "prøveår" i Stavanger.., bo der og se om alt blir bedre, og se hvordan du trives.., så ta et endelig valg etter det hvor du skal bo permanent..., slik att ikke alt føles så fastlåst., du må jo ikke bo i Stavanger for alltid selv om du flytter dit nå.., Hva med og prøve.....,

Ønsker deg masse, masse lykke til :D Håper du tar ett valg du blir fornøyd med.., Og att ting blir bedre for DEG!! :)

Julia | 05.01.2011 | 15:29

Jeg har nok ikke mer livserfaring enn deg, siden jeg er like gammel som deg.. men jeg vil gjerne kommentere allikevel.

Jeg vil bare si at utifra det du skrev nå, så syns jeg det ser ut som det riktige valget er å flytte. At det er det som er best for deg. Du spør jo om du skal fortsette å bo der du bor nå og kjempe deg gjennom hverdagen. (Det var hvertfall det jeg tolket det som) og da tenker jeg at det er bedre å flytte så du slipper å være så engstelig..

Jeg har vært mye redd og engstelig i livet mitt. Jeg har slitt med angst leeeeenge, så jeg vet at å være redd og engstelig er en grusom følelse som jeg ikke tror det er sunt for noen og gå rundt med. Den følelsen er så utrolig vond og nesten uutholdelig.

Som sagt, utifra det du skriver ser det ut som du burde flytte, selv om ikke Malin har faren sin helt i nærheten hvis du flytter, har hun jo mange andre i din familie som er glad i henne på "familiemedlem" måten, hvis du skjønner. Og det tror jeg er mer enn nok. Jeg tror også du kommer til å ha det mye bedre når du er trygg, og Malin og (?)

Du skriver jo at Malin får sett Roger uansett, og da tror jeg at det ikke blir så mye forskjell i samværet deres. De får jo sett hverandre.

Men jeg vet jo ikke jeg da.. Jeg vet jo ikke hvordan du føler det inni deg, jeg ser jo bare dette svart på hvitt. Håper det ordner seg og at du tar et valg som føles greit.

Selv om ingen av valgene blir sånn som det aller helst skulle blitt, så blir det nok bra. Dere klarer dere jo uansett som du skriver.

Lykke til uansett!

Hilsen Julia =)

Nora | 05.01.2011 | 15:32

Deg leste hele innlegget, som jeg alltid gjør :-) Dette var utrolig voksent av deg, Linn! Du klarer vanvittig mye iløpet av en dag til å være både 17år og en kjempeflink mamma til Malin. Du skal være stolt over deg selv! Sånn som jeg ser situasjonen, tror jeg det beste for dere, deg og Malin, hadde vært å flyttet. Naturligvis blir det litt styr og stress midt i flyttingen, men du kommer til å sitte igjen med en herlig følelse av trygghet, lykke og at du har noen rundt deg til en hver tid. Som du sier, så er det ikke verre enn å ta en togtur for at Malin skal få treffe pappaen sin. Så jeg tror altså det beste for deg og Malin hadde vært å flyttet, slik at du også får det støtte, trygghet og kjærlighet du trenger. Malin er takknemmelig for den innsatsen du gjør for at hun skal ha det bra, det må du alltid huske. Du har mange som støtter deg og her her for deg, Linn, selv om det kanskje er vanskelig og se de.

''Venner og familie er som stjerner, de synes ikke alltid, men du vet at de er der.''

Stå på Linn, dette klarer du kjempefint! <3

Lykke til!

Emma | 05.01.2011 | 15:36

Herregud, jeg blir trist av å lese dette innlegget. Jeg ser hvor tøff du er, og jeg beundrer deg bare mer og mer! Du er et STORT forbilde for meg. Tenk, du er bare 17 år, snart 18, men fy søren så mye mer moden du er enn andre på din alder! Jeg blir stolt av å lese om noen som har det såpass vannskelig, men likevel klarer hverdagen så bra som deg. Og du har jo verdens beste motivasjon, Malin! :)

Du aner ikke hvor høyt jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre noe for deg, og hvor høyt jeg skulle ønske at du ikke hadde så mange, vanskelige valg. Skulle virkelig ønske jeg kjente deg, var en god venn av deg og kunne stille opp når du trengte det. Ville virkelig gjort mitt beste for at du skal ha det så bra som overhodet mulig. Men jeg kan i det minste gi deg noen støttende ord. Kanskje det hjelper litt, i alle fall?

Jeg har lest bloggen din i et og et halvt år, cirka. På den tiden har jeg lært så utrolig, utrolig masse. Alt det viktige du har skrevet om; miljøet, økologiske matvarer, tøybleier, produkter man bør unngå osv. viser at du virkelig bryr deg. Og du har gjort slik at når jeg får barn, er det ikke snakk om at jeg skal smøre babyen min inn med kremer og badeolje som inneholder kreftfremkallende og hormonforstyrrende ingredienser. Og klart jeg skal bruke tøybleier! Du har forandret meg til å tenke bedre, og jeg er nok ikke den eneste du har påvirket! Jeg vil si tusen takk for at du har skrevet om alle de tingene, for det er utrolig viktig. Tusen hjertelig takk, Linn!

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg råd om hvordan du skulle tatt valgene, men jeg har ikke akkurat mye livserfaring og er yngre enn deg også. Men hadde jeg valgt, ville jeg nok flyttet til familie. Det er utrolig viktig å ha noen man kjenner og som kan støtte i nærheten, og du gjør ikke et dårlig valg å flytte. Roger får jo sett Malin uansett, og det er jo det viktigste!

Igjen må jeg takke for alt du har delt og skrevet her på bloggen! Du er en herlig jente, Linn! Uansett hva valget ditt blir, håper jeg at du og Malin blir fornøyd, det er jo det viktigste! Jeg håper med hele mitt hjerte, frem til månen og tilbake, og enda litt til at alt ordner seg for deg! DET fortjener du virkelig! Da er det vel bare en ting å si til slutt; LYKKE TIL!

Twi-F | 05.01.2011 | 15:38

"Nå skriver jeg, fordi når jeg skriver så blir alt så mye enklere å forholde seg til." Akkurat sånn har jeg det, dagen lang. A writer's heart & mind we share...

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si lenger, jeg er bare 12 år gammel og med kun en hårsbredde livserfaringer, INGENTING som du har. Det eneste jeg klarer å si er akkurat det jeg skrev i den forrige kommentaren, den du la ut i et innlegg. Les den, og la oss si at den kommentaren også er denne kommentaren. Fordi min mening om deg har ikke forandret seg, og vil nok aldri gjøre det.. <3

Jeg ser at du allerede har fått hundrevis av tips, råd og komplimenter som jeg håper vil hjelpe deg, gjøre hverdagen og beslutningen din litt lettere. Jeg vil bare si at jeg håper du snart ikke trenger å slite med dette "valgets kvaler", at du bare vil ha det godt. Det fortjener du og Malin.

Jeg føler meg så dum & ung, føler at alt jeg skriver bare gjør ting verre, men jeg vil virkelig hjelpe.. <3

Lykke til, jeg ønsker deg alt det beste <3

(PS; jeg synes ikke jeg trenger noen premie for å ha lest hele innlegget. Din skrivemåte & dine ord får hele innlegget til å virke like langt som to setninger ;-D)

Vilde :-) | 05.01.2011 | 15:45

wow, skjønner at du har mye å tenke på. Bare fortsett å vær så sterk som du er, så ordner det seg nåkk til slutt! :-)

Alethe Marie | 05.01.2011 | 15:50

Leste hvert eneste ord! Og aner ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg virkelig beudrer din evne til å se på ting på den måten du gjør. Syns det er utrolig modig og bra gjort av deg å legge ut et innlegg som dette, for mange legger bare ut den "fine" siden av livet sitt på bloggen. Det er det som gjør denne bloggen din så unik, så spesiell og så ekte! (:

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal velge, og jeg vet det ikke er mye HJELP i det jeg skriver nå.. men jeg vet at du etterhvert klarer å treffe det riktige valget for både deg og Malin. Ta deg en snakk med moren og/eller faren din og hør hva de har å si, hvilke råd de kan komme med som kan gjøre det lettere for deg å treffe en beslutning.. med mindre du allerede har gjort det:)

Jeg virkelig beundrer motet ditt Linn! Og håper så inderlig at du slipper å sitte med denne følelsen i lengre tid..og at du finner ut av det på grunnlag av hva du virkelig føler er best<3 Det virker som Malin har den beste mamman i verden spør du meg, og hun skal vite at hun er utrolig heldig som har deg!

Lykke til med besluttningen Linn, du er sterk! Håper det går bra med dere til slutt..Dere fortjener å være lykkelige og å ha det bra, uansett hvor dere er! <3

Marie | 05.01.2011 | 16:02

Forstår vanskeligheten. Selv tror jeg alt hadde blitt bedre i Stavanger, etter alt jeg har lest. Håper du tar det rette valget for deg og Malin :)

Ingrid | 05.01.2011 | 16:04

Du er så sterk, Linn! Selvom du kanskje ikke tror det selv.. Du er bare menneskelig.. Du er heldig som har Malin som kan smile og gi deg de små gledene på tider som denne.. Du er en unik mor, jeg beundrer deg mye for hvor flink du er å oppdra henne :) STOR respekt.. Du er den beste mamma'en Malin kunne noensinne hatt!

Har selv ingen barn ennå, men når den tid kommer, vil jeg komme til å ha deg som forbildet mitt..

Jeg har selv måtte ta et valg om å flytte. Er opprinnelig fra Bergen, men flyttet fordi jeg ville komme meg vekk, og starte noe nytt. Jeg fant drømmegutten, og flyttet før vi i det hele tatt ble sammen.

Nå, 1,5 år seinere, har jeg kjøpt leilighet med drømmemannen, og angrer ikke et sekund :) Har fått mine egne venner, og storkoser meg som Hudpleiestudent.. Det går an :)

Over til problemet ditt.. Jeg forstår godt at du trekkes i begge retninger her, og det er en veldig stor avgjørelse.. Jeg råder deg til å følge hva magefølelsen.. og tenke; Hvor viktig er det å bo i Kr.sand? Hva holder deg her? Kan jeg flytte, likevel ikke gi slipp på det jeg har?

Du har ditt eget nettverk, men nettverk fornyes hele tiden, og har du klart og bo aleine i Kr.sand med Malin, klarer du dette også :)

Jeg sier ikke at du skal flytte, men hvis du har vurdert det så mange ganger nå, er det kanskje en bjelle som ringer..? ;)

Håper du finner ut av dette.. Stå på, Linn!!! Du e fantastisk!!

Silje | 05.01.2011 | 16:05

Kjempegodt skrevet !

Det høres ut som om du sliter med det samme problemet som meg, depresjoner. Det er ikke gøy å innse, og det tok meg rundt et år å innse at jeg trengte hjelp. Nå skal jeg på utredning for å se om jeg trenger psykolog-besøk eller ikke..

Når du er inne i slike perioder, tror jeg det er viktigst at du gjør det som er best for DEG. Det er jo som du selv sier, malin har det kjempebra, og hun kan jo fortsatt treffe Roger om du flytter. Men det at du skal ha slike drømmer, tanker og i det heletatt ha det slik er ikke rettferdig hverken for deg eller Malin.

Flytt om du må, om Roger ikke forstår hvorfor er det hann som er en idiot, det virker jo ikke som om dere har hatt et særlig nært forhold etter det ble slutt uansett. Malin ønsker seg vell ikke noe annet i verden enn en mor med godt humør og masse energi til overs :)

gjør det du må du :)

Kine | 05.01.2011 | 16:05

Helt ærlig syns jeg du skal ta med deg Malin og flytte til familien din. Det virker ikke som Roger er veldig mye med Malin, eller har noe interesse av å være mer med henne enn det han er fra før av. Husk at han kan komme å beøke dere, eller dere han i vinterferier, påskeferier, juleferier, sommerferier osv osv. Da får de sett hverandre en hel del likevel, og du kan bo trygt og godt med familien din som du ønsker. Jeg forstår veldig godt at du føler deg "ensom". Hadde dette vert meg, hadde jeg gitt opp for lengst!

Du er modig, Linn. Stå på videre med ditt, og gjør det rette for deg og Malin! :-) Du kan ikke ta hensyn til alle andre bestandig. Lykke til videre!

Howdy Heidi | 05.01.2011 | 16:10

Ser at farmora til Malin har kommentert. Og må si meg enig at en sak har to sider.

Helle | 05.01.2011 | 16:16

Kjære Linn!

Synes dette var et sterkt innlegg, du er kjempetøff som tørr å åpne deg sånn. Jeg beundrer deg, og pågangsmotet ditt. Du skrev en kjempeflott kommentar rett etter at jeg ble mamma, når jeg hadde det vanskelig. Jeg ser ofte tilbake på den kommentaren du skrev, og det hjelper så utrolig mye! Jeg beundrer deg så utrolig mye, ser virkelig opp til deg. Det er virkelig ikke lett for ei ung alenemor å ha så mye ansvar på sine skuldre, det kan jeg skrive under på. Tror vi har gått igjennom noe liknende(den rettsaken din), og jeg føler med deg. Jeg ønsker deg virkelig alt godt, og kanskje er det riktig for både deg og Malin å flytte nærmere familien. Og prøv å tenk litt sånn, at det er bedre å gjøre det nå, enn når hun begynner på skolen f.eks.

Du er ei kjempeflink mamma for Malin, den beste hun kunne fått. Og jeg er hundre prosent sikker på at du tar de valgene som er best for Malin. Bare ikke glem Linn også oppi alt, det er viktig å ta vare på seg selv også. Masse lykke til frøken, stå på videre!

Stor klem fra Helle & William ;)

Maria | 05.01.2011 | 16:23

Du er så tøff!

Har fulgt bloggen din lenge og du slutter aldri å imponere over hvor flink du er :-)

Du synes du er sterk og du virker som en fantastisk person!

Håper alt dette ordner seg, og det vet jeg at det gjør med tiden.

Alt går bra til slutt, bare gjør det beste ut av det (noe jeg vet du gjør)

Ha en fin dag :)

Michelle D. Mogstad | 05.01.2011 | 16:23

Jeg blir nesten stolt over deg Linn, du er så modig og god :-)

Jeg kjenner deg ikke personlig, men liker å lese det du deler gjennom bloggen. Du har så mye bra å gi. Malin er så heldig som har deg. Du gjør og klarer mer enn de fleste bare kan drømme om! Stå på Linn, du virker så go, så fantastisk bra :-) De fleste hadde ikke klart å ha ansvaret for et barn i alder av 17, så vær stolt av deg selv. Ta vare på deg selv og pass på at Linn også får litt tid for seg selv

Klem

kari | 05.01.2011 | 16:24

Enn å være 17 å ha så mange tanker og bekymringer!! Jeg bøyer meg i støvet!! Du er fantastisk Linn :)

ingvild | 05.01.2011 | 16:29

masse lykke til, uansett hvilket valg du tar! :) du kommer til å finne ut av det, og velger du feil, går det bra det og. det er ingen undergang, selvom det er kjedelig og kjipt der og da:) du er så god, snill og ansvarsfull at ingen kan si noe annet, uansett hva du ender opp med. du har gjort ditt beste, og det kommer du alltid til å gjøre i forhold til malin, det vet jeg! Stor klem til deg <3

Amalie | 05.01.2011 | 16:36

Du er så utrolig tøff, Linn!!

Grete, voksen mamma og mormor fra Stavanger | 05.01.2011 | 16:56

Flytt til Stavanger. Velkommen skal du være til min hjemby! Klart du må bo i byen der ditt støtteapparatet er!

Ida | 05.01.2011 | 16:57

TIL LIZBETH:

Nei, det heter ikke jeg har lagt søvnløs .

Trine | 05.01.2011 | 17:11

Linn - dra. Du fortjener ikke dette.. Høres ikke ut som du har det noe bra i det hele tatt, og vis du har det bra - har malin det ENDA bedere :-)

Kan godt henne du ikke leser denne komentaren en gang - du får jo så mange. Men da har jeg hvertfall skrevet litt om hva jeg syndest!:)

Lykke til.. Føler virkelig med deg, jeg. Selvom jeg ikke kan forestille meg valgene du må ta.. alene.

Linn | 05.01.2011 | 17:19

Lykke til Linn, du må gjør det du føler er riktig for deg og Malin. Du er tøff, så det ordner seg til slutt :)

kariannehenriksenn | 05.01.2011 | 17:21

Jeg synes faktisk du skal flytte til Stavanger jeg! Malin får det enda bedre når du har det bra og det virker ikke som du har det så bra i den situasjonen du er i nå! Siden Malin er så lita ennå og ikke har knyttet seg til en barnehage og andre barn vil det ikke gå ut over Malin på noen måter. Om Roger vil ha samvær med Malin finner dere lett en løsning på det. Det er jo som du sier, bare en togtur mellom dere. Om så var, så kan da vel han flytte etter dere, det er ikke meningen at du skal bo der bare for å tilfredsstille Rogers behov.

Håper du finner ut av tankene dine og gjør det du føler blir best for deg og Malin!

judy | 05.01.2011 | 17:31

hei :) følg hjertet ditt og ikke hjernen din :)

Maria<3 | 05.01.2011 | 17:32

Ser att farmoren har kommentert., får litt vondt av dem., Inntrykket fra bloggen er att familien hans og Roger alltid stiller opp..., At du har det vanskelig nå og har vanskelige tanker er jo faktisk ikke Rogers feil dog heller ikke hans famile...., du må få hjelp for de tankene., med mindre du skal bo med din far så vil jo du heller ikke se dem hver dag., om du er så redd , avtal og få noen til og stikke innom hver dag :) Skjønner att du vil flytte..., men du trenger ikke stille Fam til Roger i ett dårlig lys for det.., etter min kunnskap har dem alltid vært deg for både deg og Malin. Og husk at familie på fars side er like viktig som familie på mors side!!, Går utfra att Malin er like nært dem , siden hun er oppvokst med dem!!

Att du ønsker flytte skjønner jeg fullt ut, du savner din familie., men skuff nå ikke farmoren og farfaren forde., man kan ta ett valg uten og gå offentlig ut og såre., måte bare til tilføre etter att jeg så hennes kommentar..,

Lykke til , uansett hva det blir til.., Stå på videre :)

mor anna | 05.01.2011 | 17:33

ja, som du ser av alle innleggene dine er det mange som ville fått premie. men den aller største premien går til deg. Det er DU søm tør å beskrive de følelsene du har. Du har fått mange råd og mye å tenke over. Fellesnevneren er at folk ønsker det beste for deg. Jeg har levd noen flere år enn deg men jeg satt selv alene med to barn på en plass jeg ikke hadde tilknytning til. Barnefaren hadde familien sin der og jeg hadde fått venner. Etter lang vurdering og tanker att og fram tok jeg valget om å flytte til min hjemplass. Det var tøft å ta den beslutningen, men når valget var tatt ble det en lettelse på ett vis. Jeg hadde bestemt meg!det kan mange ganger være det verste, å gå der og gruble. Jeg flyttet og det var vemodig å forlate plassen men amen i kirka, for meg ble det riktig. i ettertid ser jeg at jeg burde gjort det tidligere men jeg var ikke moden for det. Jeg tregte tiden til å tenke. Du har også tenkt lenge.

sett deg ned, skriv opp det du mener er fordeler og ulemper med begge plassene. Malin er for liten til å være med på den beslutningen. Hvor du enn flytter i Norge så vil for alltid Roger være pappaen hennes. DU trenger ikke nødvendigvis bo der han er, Han kan vurdere å flytte nærmere Malin om han ønsker det.

Sist men ikke minst, hva har DU lyst til?????

Go for it, girl:)

Tina | 05.01.2011 | 17:37

Hei!

Jeg er ei 15 år gammel jente som har følgt bloggen din lenge. Jeg har på ingen måte eg grunn til å lese en mamma blogg, men har blitt værende leser pga styrken din. Jeg leser hvert ett innlegg, men dettte er det eneste tårene har rent ned kinnene mine. Du er en utrolig STERK person, og unner deg alt godt. Gjør det du vil!

Charlotte Johansen | 05.01.2011 | 17:47

Gjør det som du føler er best for deg, og så blir det bra :))

Hege | 05.01.2011 | 17:50

Skulle gjerne hjulpet deg jeg, men jeg bor litt langt unna (fredrikstad). Stå på Linn!! Det ordner seg til slutt!

'Klem ;)

Mette | 05.01.2011 | 17:52

Hei.

Du er virkelig tøff, det er ingen som kan forvente at en 17åring skal ta alle de riktige valgene, det greier selv ikke de som er dobbelt så gamle. Da jeg ikke visste min arme råd i en sak, bestilte jeg meg en time med en rådgiver i NAV han var virkelig flink og gav meg råd som jeg innerst inne visste, men det var veldig godt å få lagt alle fakta på bordet og en uforstående gav sine råd ut fra en objektiv synsvinkel.

Håper du finner ut av det, det som er riktig for deg er som regel riktig for ungen også.

Lykke til.

Anne-Marte | 05.01.2011 | 17:52

Du er beundringsverdig tøff! Jeg tror du er en fantastisk mamma for Malin, uansett hva du velger!

Sånn det virker for meg syns jeg at du skal flytte til Stavanger. Malin kommer til å tilpasse seg, og få nye venner på dag 1 i barnehagen. Roger kommer som du skrev fortsatt til å få møte Malin, en togtur unna er ikke lang vei!

Det er selvfølgelig helt og holdent din beslutning, og jeg syns du skal prøve å følge hjertet.

Stå på, og fortell oss hva du bestemmer deg for!

Husk at du uansett har MANGE faste lesere som ser veldig opp til deg!

A | 05.01.2011 | 17:53

Jeg ser situasjonen din, og skjønner at det er et vanskelig valg. Kjæresten min har en liten sønn på 2 år fra før, vi bor i en liten bygd 4 timer fra Lillehammer. Mora til sønnen hans bor på Lillehammer, og der har også mora hovedomsorgen, men de klarer å møtes på halvveien når gutten skal til faren sin som er annenhver helg. Det klarer nok dere også, du er nok også mye lettere å ha med å gjøre enn denne dama jeg snakker om :)

| 05.01.2011 | 17:55

Jeg må bare si at det er utrolig tøft av deg å skrive et slikt innlegg! Du har fått mange kommentarer om at du er sterk, og det er det en grunn for.

Det jeg tror er viktig er at du tar det valget som gjør deg lykkelig. Barn merker veldig fort på foreldrene sine når dem er urolige og ulykkelige. Det vil nok gå innpå Malin hvis hun merker at du ikke har det bra. Hvis familien din, og vennene dine bor i stavanger, kan du få støtte der. Da blir ting mye lettere for deg og Mailin vil jeg tro. Som du skrev, det er bare en liten togtur for Malin å se faren sin. Roger kan jo alltids kjøre og besøke dere også?

Uansett hva du velger, så tror jeg det vil ordne seg til slutt. Malin er jo veldig heldig som har deg. Du virker som en fantastisk god mor!

Julie | 05.01.2011 | 18:01

Jeg leste gjennom hele teksten. Det er jo trist å tenke på at du ikke har noen familie nærme deg, som kan hjelpe deg der du bor nå, så jeg syns at for din egen del og ikke minst for Malin sin del at du bør flytte til Stavanger til familien din. Det tror jeg dere begge har godt av, og at du ikke kommer til å angre :D

Ingrid | 05.01.2011 | 18:05

Jeg vet ikke hva som blir det riktige valget for deg, men jeg vil bare si at jeg beundrer deg noe enormt. Det er få på din(vår) alder som er så moden og sterk som du, og Malin er utrolig heldig som har en sånn fantastisk mamma som deg! De som baksnakker er det bare synd på, når de ikke har noe bedre å ta seg til. Jeg håper du tar det valget som blir best for deg og Malin, og at alt går bra med dere framover. Du er absolutt er forbilde for mange, det håper jeg du vet! Heier på deg, lykke til: )

| 05.01.2011 | 18:11

Det er lov å tenke litt på seg selv i blandt. FOr all del flytt! :) Det er nokk både din og Malins fordel. Roger kan jo komme på besøk når han ønsker, og dere kan jo dra på besøk til han. :)

Kaia | 05.01.2011 | 18:13

Du er en helt utrolig jente, Linn. Du er utrolig sterk, reiser deg alltid igjen når noe går galt. Du er (sikkert, jeg kjenner deg ikke personlig) en fantastisk mor for Malin! Uansett hva du bestemmer deg for, håper jeg du blir fornøyd med det valget du tar. Stå på!

ARK | 05.01.2011 | 18:24

Hei Linn! Jeg vokste opp uten min biologiske far, og har ikke tatt skade av det akkurat. Jeg så farmoren til Malin har skrevet her og jeg er ikke i tvil om at de vil det beste for Malin, håper bare de vil det beste for DEG også. Jeg synes ikke du skal fortsette å bo på en plass som gjør deg ulykkelig. Jeg tror Malin kommer til å tilpasse seg fort uansett siden hun er så liten, og du hvis du kommer nærmere familien i stavanger som hjelper til med Malin så er jo dette veldig bra. Jeg synes ikke du skal gå så mye lenger å bekymre deg,være redd osv..av erfaring kan dette gjøre deg syk og deprimert. Jeg hadde forresten gallestein for 1 år siden, kansje det er det du har? Jeg måtte iallefall ta blodprøve for å finne det ut. Du er utrolig sterk, selv om du noen ganger føler deg svak, og jeg skulle så gjerne hjulpet deg Linn. Her er mange som kommer med fine ord om råd og hjelp og jeg er sikker på mange tenker på dere. Det er trist at ikke du og faren til Malin er sammen, men dere må gjøre det beste ut av det. Jeg håper han skjønner at du ikke har det godt, og jeg håper han skjønner at du trenger noen flere i livet, og jeg håper han alltid vil være der for Malin. Det er vanskelig å komme med konkrete råd og si hva som er rett og galt i denne situasjonen, men jeg vet du er sterk nok og klok nok til å finne en løsning på dette. Livet er fullt av prøvelser og noen får oppleve mer motgang enn andre. Ønsker deg lykke til Linn og jeg tenker på deg. Det er tøft og skrive om en slik situasjon på en blogg lest av veldig mange, men jeg håper det letter ditt hjerte. Se fremover. Du også fortjener det beste.

Mange klemmer fra ARK

Iris | 05.01.2011 | 18:33

Du er så sterk at du er nesten umenneskelig. Det er vanskelig å måle seg med deg for hvemsomhelst. Saken er at du er nesten for sterk. Du tenker nesten for mye. Men akkurat DET er du nok ikke alene om. Det er typisk jenter og særlig mødre ;-) TEnk om du blir der du er og plutselig oppdager at det er Roger som flytter 20 mil unna fordi han fikk et bedre jobbtilbud eller ville studere? Tror du han ville tenkt like lenge over den saken som du gjør? -Jeg mener ikke at Roger er en dårlig pappa. På ingen måte. Virker som han er er flott pappa som stiller opp så mye han kan. At kontakten dere imellom blir dårligere er jo faktisk ikke så uvanlig eller unormalt.

Jeg har nemlig vært i litt den samme situasjonen som du. Jeg ble. OG plutselig flyttet faren til unga 10 mil unna. Det var bare en time å kjøre. "Bare" en togtur. Men jeg ble så skuffet. Likevel - det gikk jo greit. Da han flyttet nærmere var ikke initiativer noe større. -Og han er ikke noen dårlig pappa eksen min heller.

Som du sier: alt har sin konsekvens. Spørsmålet er om du våger å satse - for din egen del og Malins - eller om du skal råtne (for ærlig talt - om du sitter med slike forferdelige tanker og drømmer og følelser, så er det akkurat råtne du gjør) i den byen du bor nå, med det begrensede nettverket du har. Venner er fantastisk - men de kan ikke sitte med ansvar for et lite barn når det virkelig gjelder - midt på natten eller i høytidene. Det har du helt rett i. Og det er ikke alltid Roger har mulighet heller - selv om han har et annet ansvar. Flytter du, har Roger fremdeles sitt farsansvar så du kan ringe han om det er noe viktig. I tillegg har du familie som kan hjelpe deg litt ekstra. Familie er familie. Venner er venner. Begge deler er utrolig viktig. På hver sin måte.

Det er ikke bare Malin som skal føle seg trygg. Det er viktig at du føler deg trygg også!

sandra sandholdt | 05.01.2011 | 18:54

Du er så utrolig sterk og flink du Linn! Jeg håper på alt det beste for deg og Malin :D det fortjener dere!

| 05.01.2011 | 18:54

Jeg syns nesten du burde flytte. Det virker som om det er til ditt beste, deres beste. Du trenger familie rundt deg. Det fortjener du. Du er sterk, og modig. Jeg beundrer deg. Gjør det som føles riktig for deg og Malin. :)

Caroline Sofie | 05.01.2011 | 18:57

Jeg leste hele innlegget, og jeg fikk skikkelig klump i magen og sympati! Ååå, kjære deg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for det er så vanskelig å sette ord på det og komme med råd, når jeg egentlig ikke vet helt hva som er det riktige. Du er utrolig flink med Malin, og du er absolutt ikke egoistisk. Du har hele tiden Malin i fokus, men det er viktig at du også tenker på deg selv, og finner ut hva som er det beste både for DEG og Malin.

Malin vil nok trives uansett hvor hun bor, så lenge hun har mammaen sin i nærheten. Enten dere blir værende der dere bor eller drar til Stavanger, vil hun jo alltid ha deg der, og hun får jo mulighet til å treffe pappaen sin også. En liten togtur er ikke mye. En venninne av meg måtte reise mange timer med båt hver vei når hun skulle besøke pappaen sin, hvis det er noen trøst for deg..

Alle har behov for mennesker rundt seg som kan hjelpe til, og jeg tror ikke du gjør feil hvis du velger å flytte nærmere familien din, enten du har flest venner der du bor nå, eller i Stavanger. Familie har man alltid, og det er utrolig viktig med et godt forhold til familien sin. Jeg tviler absolutt IKKE på at du setter pris på vennene du har rundt deg, og at du er glade i dem er det ingen tvil om. Likevel, benytt deg av tilbudene du får av vennene dine, og si ja til hjelp. De viser at de er villige til å hjelpe deg og at de ØNSKER det, og det hjelper nok :) Når man merker at en god venn har det vondt og trenger hjelp, blir ønsket om å være der, utrolig stort. Man ønsker å strekke ut en hånd!

Som du sier, vil det være fordeler og ulemper uansett hva du gjør, men slik er det med de aller fleste valgene man tar i livet. Det at du tenker godt igjennom ting før du tar et valg, er bra, men du må huske på å ikke tenke så mye at du blir sliten og utmattet av det! Velg utifra hva du føler, og hvilke behov du og Malin har. Det er ikke bare jenta di som skal ha det bra, men også DU. Lykke til! Du har så mange som tenker på deg, og som støtter deg :) Vit det.

nina ae | 05.01.2011 | 18:58

Hei Linn.

Har lest innlegget og hele komentarfeltet (utrolig nok)

Kan det hende at magesmertene dine stammer fra bekymringer og stress?? Jeg er ingen lege, men har opplevd det selv og tror ikke du skal se vekk ifra at det er det:)

ut ifra det du skriver så ser det ut som hjertet ditt har veldig lyst og flytte, og av alle de gode ordene her så er det kunn 3 komentarer som sier du bør bli,, og om samvittigheten din er dårlig ovenfor malin så henger du vel deg opp i de 3 som mener du bør bli selvom du vet innerst inne at det riktige er å flytte.

Kan skrive side opp og side ned med kloke ord, men tror ikke du leser alle ;) så ville bare vise støtte at du har enda en leser som tenker på deg. Håper du blir fornøyd med valget ditt. Lykke til, klem nina ae

:) | 05.01.2011 | 19:03

Kjære Linn

Jeg synes du fortjener den tryggheten familien din i Stavanger vil gi deg, du har vært igjennom nok. Men dette er ditt valg, og vi som leser bloggen din kan ikke bestemme for deg. Men jeg ville anbefalt deg å snakke med barnefaren også om hva han mener om dette, hvis han leser dette blogginlegget vil han nok også forstå at du trenger mer trygghet en bare han kan gi deg. Stå på, du er et sterkt menneske, og bare husk at uansett hvilket valg du tar, så vil det være det være det rette valget for DEG! :)

Mvh. En som ønsker deg alt godt:)

lisa | 05.01.2011 | 19:08

Jeg leste hele innlegget, og ble litt rørt! Du har klart deg så utrolig bra. og er sikker på at det kommer til og bli bra uansett hva du velger og gjøre :)

Hanne | 05.01.2011 | 19:10

NYTT PERSPEKTIV?

Hvilke dramatiske utfall vil det ha om du prøver, og i 'verste' fall angrer? Ja, unger fortjener stabilitet, men det viktigste er at dere har mennesker dere kan knytte dere til, støtte dere på og som stiller opp #og visa versa#. Unger tilpasser seg også godt. De trenger trygghet, men det er ikke alltid likt med å være kjent med absolutt alt. Poenget mitt er bare at ikke vær redd for å prøve fordi du er redd det skal låse mulighetene deres videre. Da tror jeg ikke du vil komme til å gjøre noen ting.

Har du snakket med en rådgiver / veileder / familieterapeut / psykolog? Eller mennesker med mye kunnskaper om barn? Kanskje det lønner å lufte tankene dine for noen som er kompetente til å gi deg råd, og gjøre tankene dine klare. :)

ingvild C | 05.01.2011 | 19:12

det er så bra at du skriver personlige innlegg og tør og skrive hvordan du faktisk har det! jeg synes det er kjempe modig gjort !! :D det er kjipt at du må gå rundt med alle disse tankene og bekymringene .. jeg håper virkelig at du finner den riktige løsningen på dette, og det er jeg sikker på at du gjør !! :D Uansett hva du bestemmer deg for så tror jeg at Malin får et fantastisk liv uansett, så lenge hun har deg ! masse lykke til Linn :D <3

Sandra | 05.01.2011 | 19:15

Hei Linn.

Vær egoistisk nå. Du er 17 år, og har hele livet ditt til å tenke på Malin's beste og hennes behov. Nå skal du handle etter ditt valg, Malin er ennå så lita at hun ikke skjønner bæret. Hvis Roger virkelig vil ha kontakt med henne og fortsatt bryr seg om deg. Så burde han unne deg det.

Linn, tenk på deg selv og. Malin har det garantert fantastisk, men hun ville hatt det bedre hvis du også hadde det fantastisk.

Hilsen Sandra, 18 år

| 05.01.2011 | 19:29

Linn, eg har lest bloggen din i 1 år nå og eg sitter igjen med både inspirasjon og beundring fra og te deg!! Eg har sjøl ein sønn så e lika gammale så Malin, og hadde eg vore deg - hadde eg valgt å flytta hjem... Det e tungt nokk så det e å vær alene mamma - om du ikkje ska verr uten nettverk og.. NEI flytt hjem og lag livet enklare for deg!!

mor til en prins :) | 05.01.2011 | 19:39

Hei :)

forstår at du har et vanskelig valg.. selv er jeg imot at foreldre skal flytt langt fra hverandre. har selv opplevd å ha mor å far langt borte, greit 3 timer ikke er så veldig langt, men det er langt nok. jeg kjente ofte på savnet etter å være sammen med pappa, selv om jeg så han noen ganger i mnd. alle sier at det er viktigst at mammaen har det bra, for da har barnet det bra. Selfølgelig er det viktig. men er det ingen som tenker på at det å ha pappaen sin der også er viktig? hvorfor er det slik at mammaer er så mye viktigere enn pappaer?

forstår godt at du vil flytte nærmere din familie, men tror ikke bekymringene kommer til å forsvinne av den grunn. den dagen man blir mamma, kommer bekymringene og de kommer for å bli. skriver ikke dette for å rakke ned på deg linn, jeg forstår din frustrasjon og det at du vil hjem til din familie. men synes det blir litt feil å si at malin ikke har noe nettverk der hvor du bor nå, hun har pappaen sin og hans familie der, og som jeg har fått inntrykk av i tidligere innlegg så stiller de opp både for deg og malin. Men når alt kommer til alt, så er det bare du som kan ta denne avgjørelsen. Men tenkt deg nøye om.. Kommer det til å bli så mye bedre vist du flytter?

kan pappaen din stille opp like mye som roger og hans familie? hvordan blir det å sende malin med tog annen hver helg? tror det kan bli like mange bekymringer uansett.

Men lykke til :) håper du finner ut hva som er best for alle :)

MichelleT | 05.01.2011 | 19:59

Linn, vet du hva? Dette fikk meg til å se deg i et helt annet lys. Først av alt; du må gjøre det som er rett for DEG, i dette tilfellet. Det kommer til å være både positive OG negative sider uansett hvilket valg du tar, men sånn er livet. Og det vet du vel.

Jeg vet at du tenker på Roger oppi alt dette, selvfølgelig gjør du det, men dette har egentlig ingenting med ham å gjøre. Det er DU som skal trives. Malin kommer til å trives når du trives. Roger får bare bevise at han er der for datteren sin, ved å komme ofte på besøk, å opprettholde kontakten med Malin. Ikke sant? Vis ham at du stoler såpass på ham at han ikke vil svikte datteren sin. Det høres kanskje litt frekt ut, men det er ikke slikt ment. Alt jeg sier er at det er jo tross alt ikke annet enn en togtur unna?

For det andre, du kommer til å slite deg ut om du skal ligge våken til langt på natt, gruble over alt mulig og bekymre deg for at du en dag ikke er der lengre, og ingen er der til å se etter Malin. Flytter du hjem, så har du moren din der og annen familie til å stille opp. Se for deg at du flytter hjem, ser du for deg at du kan slappe litt mer av? Eller kommer det til å være helt likt som nå? Prøv å sett deg inn i situasjonen om 5 måneder. Så tror jeg kanskje du finner svaret?

Stor klem til deg. Jeg er fast leser, men jeg kommenterer så og si aldri. Dette innlegget åpnet øynene mine litt, og jeg må bare si at jeg er stolt av deg, Linn. Du er modig, og sterk. Ingen tvil om at du er en god mamma for Malin.

Lykke til! :)

Karianne Olsen | 05.01.2011 | 20:00

Wow! Du er sterk, Linn. Du fortjener trygghet, og jeg mener du burde flytte!

Lise | 05.01.2011 | 20:08

Jeg leste hvert eneste ord i dette innlegget, og jeg bøyer meg i støvet!!! Du er så utrolig sterk, modig og reflektert!!! :-) Jeg er noen år eldre enn deg (25), men jeg blir bare mer og mer imponert over deg!!! Malin er virkelig heldig som har deg til mamma :-) Skjønner at du har noen vanskelige valg og ta. Jeg skal ikke si hva du skal gjøre, men utfra det du skriver, virker det som om du ønsker å flytte og at dere (du og malin) får det bedre i stavanger med mere familie og nettverk rundt... Og som mange skriver, Malin får fortsatt sett pappaen sin, er bare en togtur unna.. Håper virkelig ting ordner seg for deg Linn!! Ikke kjekt å ligge våken, med så mange tanker og bekymringer.. Får helt vondt av deg, og fikk faktisk tårer i øynene da jeg leste dette innlegget. Hadde jeg bodd nærmere deg, skulle jeg gjerne ha hjulpet deg :-) Men sender deg hvertfall masse varme og gode tanker!! :-)

Signe&Elisabeth | 05.01.2011 | 20:14

du er en god mamma!!

Silje | 05.01.2011 | 20:16

Hei kjære deg :)

Gråter av innlegget ditt. Du er så voksen for alderen. Synes du skal gjøre det som du føler er riktig. Det høres ut som å flytte er det riktige for deg. Om du angrer kan du jo alltidsflytte tilbake. Tenk så godt om familen din er rundt deg, du har folk som stiller opp, venner osv. Jeg er oppvokst med 55 mil mellom mammaog pappa. Aldri hatt noe problem med det, så lenge foreldrene vil møte barna sine går alt. Beklager rot og skrivefeil, men tårene triller så..

Ønsker deg og Malin alt godt :)

Eline | 05.01.2011 | 20:22

Er imponert!! :) Du er kjempe sterk og modig. Aldri lest noe lignende før! Jeg håper alt ordner seg.

Lykke til:)

Klem

Lotte | 05.01.2011 | 20:58

Linn, du er en så utrolig modig jente!

Jeg skulle virkelig ønske jeg var som deg, og Malin er heldig som har en mamma som deg. Virkelig! Du må tenke på ditt og malins beste. Kun det. Du må ta et valg, og du velger ikke feil. Garantert. Så lenge som du har tenkt på dette gjør du ikke feil. Du gjør kun det som er best for deg og Malin. Det vet vi alle som er faste lesere av bloggen din.

Stå på snuppa! Du er helt enestående!

Store klemmer fra Lotte :)

Hilde | 05.01.2011 | 20:59

Er ikkje Roger faren til Malin?

Siden du skriver at faren hennes bor i Stavanger?

karolina | 05.01.2011 | 21:07

du er så utrolig sterk Linn, stå på!

jeg vet at du tenker på det som er det beste for Malin, men du må jo også tenke på DEG selv. Du må tenke på hvordan det blir best for både DEG og Malin.

jeg skal ikke si noe om jeg synes at du skal flytte eller ikke, det er noe du skal bestemme helt selv, jeg vil bare si at du også må tenke på hva magefølelsen din sier...

etter å ha leste en god del innlegg fra deg, ser jeg at du er veldig voksen for alderen, men du er jo uansett bare 18 år gammel (i morgen) og det er ikke alltid like lett for en 18 åring, selv om du er veldig voksen og ansvarsfull for alderen din. Jeg skal ikke uttale meg mer, ville bare si det jeg sa ;) eller retter sagt; skreiv.

en gang til STÅ PÅ!

Lotte | 05.01.2011 | 21:08

Hilde; Roger er faren til Malin og det er Linn sin far som bor i Stavanger. ;)

| 05.01.2011 | 21:09

Hei Linn.

Jeg pleier aldri å kommentere på blogger som jeg er innom, men dette innlegget var så sterkt at jeg kunne nesten ikke la være. Jeg fikk veldig stor medfølelse med deg når jeg leste dette.

Jeg skal ikke skrive noen lang avhandling, men vil bare råde deg til en ting, og det er å ta det valget som DU synest er best for DEG. Dersom det er bedre for deg å bo i Stavanger, så flytt til Stavanger. Kontakten mellom Roger og Malin kan jo likevel opprettholdes, det er ikke større avstand enn at det er mulig. Gjør det som føles rett for deg. Malin trenger mammaen sin lenge ennå - en mamma som har det bra.

Stå på, du er så flink og tøff! Hilsen tobarnsmamma på 31 år. :)

Maria Skuland | 05.01.2011 | 21:15

Jeg ble helt målløs av dette innlegget. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg skjønner utrolig godt at disse tankene er vanskelig å sitte på alene. Du er helt klart en tapper person, Linn. Det er noe du aldri må glemme!
Jeg skulle ønske jeg kunne si akkurat de ordene du trenger å høre, men det kan jeg dessverre ikke. Mitt eneste tips er egentlig at du må følge hjertet, og finne ut hva som er det beste for dere to jentene. Fokuset må ligge på dere to - akkurat nå er det det viktigste!
Uansett hva du bestemmer deg for, er jeg overbevist om at du velger riktig. Stol selv på at du tar det riktige valget, så kommer dette til å gå bra! Det er bare noe jeg vet.
Fortsett å være deg selv, og lykke til med avgjørelsen!

Ragne Annie | 05.01.2011 | 21:17

Hei:)

Så bra innlegg!

Syns du virker som en kjempe sterk 17(18?) åring. Du har all grunn til å være stolt over deg selv.

For meg virker det veldig opplagt hva jeg ville gjort hadde jeg vært deg.

Jeg hadde uten tvil flyttet hjem der jeg hadde hatt nær familie og et nettverk rundt meg. Å bo en plass uten familien, uten en kjæreste som er der for deg hele tiden når du trenger det så må det være mye bedre for både deg og Malin å bo en plass der du har bedre støtte rundt deg.

Som du sier selv, du har foreldreretten, og Roger er bare en togtur unna. Det høres kanskje egoistisk og hjerteløst ut, MEN tenk på deg selv, og datteren din. Det er det viktigste av alt. Hva vil du aller mest, vil du angre på det ene eller det andre valget?

Lykke til Linn, du finner ut av der. En dag er plutselig den beste løsningen foran deg, og du skjønner hva som er det riktige valget:)

Stå på:)

Silje | 05.01.2011 | 21:20

Jeg tror at det beste for dere begge 2 er og flytte til Stavanger, Ikke tenk på venner, det skal du se at du snart får, men jeg tenker for din og malins beste del, ved og komme nermere familien. Ikke tenk på roger , han kan jo bare kommer bort om han ønsker og se henne..

Ikke gidd og tenk så mye på dette, heller bare flytt, det er det beste for dere begge 2

mariann | 05.01.2011 | 21:22

Kjære deg, du trenger hjelp og du virker å være i ferd med å utvikle angst.

Du er modig som legger ut et slikt innlegg, men du er ikke i balanse og du er ekstremt sårbar. Vær så snill, beskytt denne sårbarheten din litt mer. Ikke legg alt ut på bloggen..

Jeg lurer veldig på denne moren din som har flyttet langt fra deg, du er ikke myndig og jeg synes det er uansvarlig av henne. Helt ufattelig, ganske enkelt. Du skriver om å ta valg som verner om barnet ditt, ja det kan man faktisk ikke si om henne.

Men har du reflektert over følgende:

- Hva er det som gjør at du er så aleine? Hvorfor bor foreldrene dine helt andre steder, er det du som fremstår som steil og selvstendig men egentlig er dønn sårbar og trenger hjelp?

- Hva er det som gjør at Roger svikter omsorgen for Malin? Er det du som fremstår som steil og selvstendig der og, men egentlig trenger hjelp?

Jeg mener ikke å såre deg, du er i en vanskelig situasjon. Men for å se klart, må man av og til og se på hva man selv gjør. Hva kan du gjøre? Kan du bite noe stolthet i deg? For å kunne være en god mor for Malin må du og være snill mot deg selv, og du er ikke det.

Ta et valg, og si til deg selv: Dette valget var riktig for meg i januar 2011, og det står jeg for.

Lykke til, alt ordner seg for snille jenter. Og akkurat nå er det mørkt og trist ute, og alt blir litt verre. Vi går mot lysere tider, fatt mot og våg å ta modige beslutninger.

Inger Lise | 05.01.2011 | 21:33

Du er utrolig flink som mamma for Malin og jeg tviler ikke et sekund på at hun ikke trives hos deg. For det gjør hun! Det virker som du setter henne foran alt og alle, også foran deg selv, og det er utrolig bra gjort av deg. Det er nok ikke mange som med hånden på hjerte kan si at de hadde klart å gjennomføre din hverdagen slik som du gjør. Du er en super mamma og det kan man se på bildene du legger ut av Malin. Hun virker veldig veldig lykkelig og jeg er sikker på at du også gir henne trygghet og kjærlighet, og alt annet et barn behøver. Tror til og med du gir enda mer enn det. Så jeg sier bare: Stå på! Du er en super mamma og husk å tenke litt på deg selv også! Hvis ikke du har det bra, så er det ikke enkelt å late som man har det bra ovenfor et lite barn hele tiden. Barn kan merke hvordan voksne oppfører seg selv om de ikke sier noe om det. Og jeg er sikker på at du kommer til å gjøre det som er mest rett for deg og Malin. Ingen tvil om at dere har det bra og at du tenker nøye gjennom hva du vil gjøre! Du er en utrolig person og jeg håper jeg kan bli en like flink mamma som deg når min tid kommer! :)

Pappa er like viktig som mamma | 05.01.2011 | 21:34

Malin trenger også pappen sin , like mye som mammaen!! Er overasket og sjokkert over hvor lite viktig folk synes pappaer er, ett barn har rett og krav på kontakt med begge foreldrene sine, og foreldrene skal gjøre alt for at det blir godt gjennomførbart med samvær!!

Er ikke sikkert det blir så godt for Malin og bo så langt unna pappen sin, han er nærmeste omsorgs person, synes ikke foreldre til så små barn skal bo så langt borte fra hverandre.., reising frem og tilbake over lange distanser er ikke utelukkende positivt for så små barn , men er jo ett valg så må tenkes nøye over , for - imot , Og at Roger ikke har noe han skulle sagt : Han er faren til Malin og kan motbestride flytting om han ønsker det!!, Mor "eier" ikke ett barn.., provoserende hvor lett folk tar på dette med og ta barnet "bort" fra pappa, og kommer med utsagn som hun vil ikke huske han engang., sier litt om synet på barn også, ett barn på to år vil føle savn i likhet med andre følelser , hadde det vært motsatt, att far flyttet med barnet , hadde "klokka fått en helt annen tone"!!

Ett barn = to foreldre, Like viktige!!

Hege | 05.01.2011 | 21:35

En liten kommentar til malin sin farmor: vist dere bryr dere så om Linn og Malin HVORFOR stilte ingen av dere opp for henne når hun trengte det mest??? Slutt å gi henne dårlig samvitighet noe hun IKKE trenger mer, men heller støtt henne! For at Malin skal ha det bra er det viktig at du Linn har det bra og det har du ikke nå! Jeg sier ikke dette for å være stygg med Roger sin familie selv om jeg garantert får høre det meste gang jeg kommer hjem!

| 05.01.2011 | 21:37

Hege : Det står ingenting i innlegget om hvem som hjalp hun, tippa, farmoren stilte opp jeg, du får høre en side her, det er alltid to......

| 05.01.2011 | 21:44

Hei Linn!

du er utrolig modig!! Malin har det bra, men husk at det blir bedre om du og har det bra! selvfølgeli skal barnet ha det bra, men vist det skal skje så må du og ha det bra!

Hva har skjedd med deg og Andrè?

Moy sin.. | 05.01.2011 | 21:53

Jeg leste innlegget, men ikke kommentarene, så om du har fått en lignende kommentar før, så beklager jeg.

Har lest bloggen din mange ganger, men ikke kommentert noe særlig. Etter dette innlegget følte jeg for å si noe:

Syns du er tøff jeg som klarer deg så bra "alene". Ingen familie rundt, bare venner og pappa'n til Malin. Og alikevel er oppegående..

Når det gjelder flyttingen så skjønner jeg deg veldig godt at du har lyst å komme nærmere dine kjære... Som du sier selv, det er bare en togtur unna at pappa'n er..

Det du må tenke på er din sinnstemning: Hvordan blir du av å bli boende her og fortsette å tenke disse tankene som du nå har hatt gangske lenge?

Hvordan vjlle du bli av å bo nærmere familien?

Tenk på hvordan Malin opplever deg.. De får med seg mer enn man tror disse små. Man kan prøve seg på falske smil når man egentlig har det helt pyton, men jammen om de merker det altså... De leser mamma'n (og pappa'n sin forden saks skyld) akkurat som en åpen bok..

Ville tatt meg en prat med de du er trygg på, og som du stoler på, og som tør å si hva de mener til deg. Kjenn på dine egne følelser.. Da er jeg trygg på at du gjør det rette for deg og Malin:) Husk: En glad og lykkelig mamma, gir en glad og lykkelig Malin:)

Lotte | 05.01.2011 | 22:02

Hvor har farmora til malin kommentert? hva kaller hun seg?

Fast leser | 05.01.2011 | 22:03

Hei Linn!

Skriver under på alle de andre kommentarene om hvor modig, sterk og tøff du er.

Jeg befinner meg i en lignende situasjon. Nå er jeg noen år eldre enn deg, og jeg bor fortsatt sammen med barnefaren, men vi bor 50 mil fra alle nære slektninger (også på samboers side), og min samboer stiller opp veldig lite. Jeg har heller ikke så mange nære venner her vi bor, og som du sier så har man jo uansett ikke samme foventninger til venner.

Hver gang jeg kommer tilbake etter å ha vært hjemme (jeg kaller det fortsatt det) med familien min så kjenner jeg hvor feil dette er. Jeg vil flytte til min hjemby, det er uaktuelt for BF, men siden han hjelper til så lite er han ikke grunn nok til å bli... Selv om det føles forferdelig å flytte bort fra ham med barnet også. Men det er også forferdelig å føle seg så alene, og jeg tror barnet har bedre av å ha en hel forelder enn to halve...

Jeg forstår også følelsene dine ang det at noe kan skje med deg. Jeg har vært alene med min datter i lange perioder, og følt det samme. Det er fryktelig. Jeg vet ikke akkurat om jeg kan gi deg noe råd, men jeg kan i allefall fortelle at vi er flere i samme situasjon. Her ser det ut som forholdet går mot slutten, og jeg har bestemt meg for å flytte. Hvis han vil flytte etter og finne seg en egen leilighet så kan han gjerne det. Så får vi heller ta det derfra når jeg har kommet meg litt opp selv også. For dette tærer virkelig på.

Stor klem til deg og Malin

Sukkerspinn | 05.01.2011 | 22:21

Flytt hjem til Stavanger :) familie er det viktigste du kan ha rundt deg uansett situasjon, og jeg tror virkelig du trenger det, og jeg tror også det beste for Malin er å vokse opp med en stabil familie rundt seg. Flytt hjem!

Og hvis du kan, og hvis du orker: begynn på skolen. Plutselig går det 10 år og det er "for sent".

| 05.01.2011 | 22:22

Lotte : Farmoren har kommentert 13.44, ingen navn..

Karen | 05.01.2011 | 22:30

Fy søren, Linn! Jeg vil bare begynne med å si at jeg beundrer deg, og at jeg er innom bloggen din med jevne mellomrom. Jeg er bare et år yngre enn deg, men fremdeles så ufattelig ulik deg. Jeg ligger i sengen min klokken ti og tenker på hvor slitsom skolen er, mens du ligger oppe of tenker på hva som er best for datteren din som du oppdrar omtrent alene. Du er kjempeflink og du fortjener kun det beste! Når det gjelder valgene du skal ta må du ikke tenke så mye på om du virker feil for leserne dine eller ikke... Folk som ikke lier deg eller valgene du tar trenger da strengt tatt ikke lese bloggen? Og hvis de gjør det og legger igjen stygge kommentarer, burde du huske på at slike ting ofte går mer inn på oss enn vi tror selv... Hvis du føler deg sliten og deprimert kan det kanskje ha noe med negative kommentarer å gjøre? Du må velge det som er riktig for Malin, men aller mest tror jeg du må tenke på DEG! Du har gitt og gitt så lenge, mye mer en en gjennomsnittlig, norsk 17-åring. Jeg skal ikke si hva du skal gjøre, men det høres ut som om du ønsker å flytte... Hvis Roger ønsker å være nærmere Malin kan han evnt flytte etter, det er tross alt du som har det daglige ansvaret, og du som har lov til å flytte med datteren din ;) Når det gjelder det med å be folk om hjelp tror jeg bare du må tørre det litt mer... Det kan virke vanskelig, og man vil alltid klare seg så mye som mulig selv, men hvis jeg hadde hatt en venninne som hadde en unge hadde jeg blitt GLAD for å bli vekket med spørsmål om å hjelpe til i en nødssituasjon, uansett når på døgnet ;)

Hvis du har klart å lese gjennom dette håper jeg du skjønner at jeg ikke prøver å fortelle deg hva som er riktig, jeg kjenner ikke deg, og du kjenner ikke meg. Allikevel trenger man noen ganger et lite dytt i en retning, og uansett heier jeg på deg, Linn ! :) Lykke til videre, og hvis du har kommet deg hit er det DU som fortjener en premie :P

Lykke til, klem Karen<3

Karen | 05.01.2011 | 22:32

Ps: Husk at man ikke kan ta vare på andre uten å ta vare på seg selv, hvis du ønsker at Malin skal bli et rolig, avslappet og lykkelig menneske, må også du være genuint avslappet, rolig og lykkelig ;) <3

Elisabeth | 05.01.2011 | 22:40

Jeg syns du bør flytte til stavanger jeg :) det er min ærlige mening iallefall, selv om det er vanskelig å si noe med din bakgrunn, dine opplevelser osv. Jeg syns det er viktig at DU trives! Malin vil også merke om du ikke trives så godt der du er nå. Det er bedre å dra hjem til familien og ha støtte rundt seg. Om Roger ikke bidrar så mye, er det ikke noe VITS i å bo nærmere ham. Han får selv ta tog til stavanger om han ønsker å ha kontakt med Malin. Jeg forstår at du føler litt forakt for det, men det blir mye bedre for deg og Malin. Bedre å flytte til en plass hvor begge trives GODT enn at bare mor ikke trives. Jeg håper og ber for at du har det bra ;) Uansett hva du måtte velge ;) Lykke til ! <3

Nina | 05.01.2011 | 22:49

Kjære sterke menneske! Linn, du er fantastisk og ja, jeg leste hele innlegget. I følge det jeg har lest nå, så ser det ut som om nettverket ditt er i Stavanger. Da jeg leste innleggene dine i jula så virket det som om alt vart bra til deg der (bortsett fra sykdom). Vennene du har rundt deg nå vil forstå, gjør de ikke det kalles det ikke gode venner, gjør det? Når det kommer til Roger synes jeg han skal få begynne å oppføre seg å ta ansvar. Hvis han virkelig savner Malin og synes en togtur unna er for langt kan han da flytte til Stavanger? Jeg synes ikke du skal leve livet ditt etter han, enda værre blir det kanskje fordi dere har mindre og mindre kontakt. Han kan da rette seg etter dine drømmer og slikt også. Føles ikke riktig hvis du alltid skal rette deg etter han. Malin vil forstå når hun blir gamlere, Roger vil forstå, vennene dine vil forstå. Tenk på at du også er en datter, din far er også veldig glad i deg :) I mine øre høres Stavanger veldig bra ut for deg. En ny mulighet, et nytt liv! Stå på Linn, du er sterk, dette klarer du!

Hilsen en ukjent venn :)

kristinenae - kommenterer tilbake! | 05.01.2011 | 23:00

Håper du finner ut av det som er best for dere begge! Beundrer deg skikkelig mye!

| 05.01.2011 | 23:05

Lizbeth Osnes

05.jan.2011 kl.06:21

"LAGT søvnløs" (ikke lugget)

"ANNERLEDES" (ikke anderledes)

Tenkte bare å si ifra ettersom du vil bli journalist :) Er en fordel med rettskriving der =)

----------------------------------------------------------------------------------------------------

LIGGET/lå søvnløs :)

Elisabeth | 05.01.2011 | 23:14

Flytt til familien din!!:)

Elise | 05.01.2011 | 23:15

Linn, en ting kan jeg bare ikke klarre å forstå, og det er at du faktisk bare er 17 år! Du er så mye mer voksen og ansvarlig enn andre på din alder, og det er sykt å tenke på at jeg faktisk er eldre enn deg..Du er bare helt utrolig! Og ja, det er virkelig positivt ment!

I tillegg vil jeg si at du må tenke på deg selv også. Jeg vet at du må tenke på Malin også, men du må ikke glemme deg selv fordi om. Tregner du et støtteapparat rundt deg, trenger du familie rundt deg, så synes jeg du skal flytte. For hvis det er det som gjør at du har det ordentlig bra så er det viktig at du vurderer det sterkt. Jeg tror Malin har det bra så lenge du har det bra. Jeg tror at Malin kommer til å få det fint i Stavanger selv om pappaen hennes ikke bor der. Jeg tror at hun kommer til å finne seg til rette der like godt som der dere et nå. Husk at hun er et barn, og at hvis dere flytter nå så kommer hun til å ta det mye lettere enn hvis dere flytter senere. Hun kommer til å begynne i en barnehage og få venner der, få være sosial, og du kommer til å finne deg venner der(hvis du ikke allerede har det), og du kommer til å ha familien din i nærheten. Du kommer til å være glad, og jo mer glad du er jo mer glad tror jeg Malin kommer til å bli. Hun kommer nok til å like å ha en blid mamma! :-) Ikke at jeg mener at hun ikke kommer til å ha det bra hvis dere blir der dere er, men jeg synes du skal tenke litt på deg selv også :-) For det fortjener du! :)

Skjønner hvor vanskelig det er med slike valg som påvirker fremtiden. Holder på å tenke på et sånt problem jeg også..og det er så vanskelig. Det river meg opp innenfra, men jeg må liksom bare holde ut, og det gjør jeg .. :) Men det er vanskelig. Men jeg må bare tenke på meg selv. Ikke ta hensyn til alle andre rundt meg, jeg må tenke på meg selv og komme frem til noe jeg ønsker selv, men samtidig det som er best :) Håper jeg klarer det, og håper for all del du klarer det! :-)

Anna | 05.01.2011 | 23:15

Kjære deg Linn.

Jeg vet ikke om du leser alle kommentarene dine. Men jeg prøver allikevel.

Akkurat nå er jeg ganske sikker på at både du og farmoren til Malin har det vondt.

Du har i tidligere innlegg skrevet om hvor snill farmoren til Malin er. At hun har passet Malin en dag i uka osv. Det er familie, Linn. Familie som stiller opp!

Jeg er helt sikker på at moren din har flyttet av "gode grunner". Men hva har du i Stavanger bortsett fra din far? Hva med bestevenninnene dine da? Enig i at du ikke kan forvente noe av dem, men de teller.

Jeg har full forståelse for at du ønsker å flytte. Men jeg synes du skal bli litt flinkere til å vinkle saken litt og si at du ønsker mer kontakt med din far og familien der. Samtidig som du roser din "svigerfamilie" for det de har gjort. Uansett om du ønsker mer av dem, så har det uti fra bloggen din vært lett å forstå at de er glad i deg. Håper du tar kontakt med dem og at dere forblir venner.

For Malins skyld!

Og ja, du er sterk Linn. Det er det ingen tvil om. Men jeg synes allikevel ikke noe om at hele verden vet hva som foregår i Malins liv akkurat nå. ALLE ved hva du tenker, føler og går gjennom. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det ville vært om MIN mor blogget så mange private ting. Det er mye koseligere når du blogger om klær, nettsider, økologisk, venner, interiør osv. En blogg bør ikke være en dagbok. Men det er min mening -og overhodet ingen kritikk. For det står stor respekt av den mammajobben du gjør med Malin. Gode klemmer til deg, Linn.

Silje Elise | 05.01.2011 | 23:20

Jeg får rett og slett vondt på dine vegne. Du trenger strengt tatt egentlig bare å tenke på deg selv, for Malin følger jo etter deg uansett hvor du bor. Jeg vet hvor ille det er å ikke ha familien sin rundt seg, og du som er alenemor har jo faktisk et behov for å ha et nettverk som kan hjelpe deg uansett hva det skulle være, og det er riktig som du skriver at vennene dine ikke skal måtte passe Malin, men noen ganger må man bare. Håper virkelig at du finner ut av det, for husk at til syvende og sist, så er det viktigste for Malin at hun har en glad, fornøyd og trygg mamma! Det er jo du som har hovedansvaret, og du er jo bare 17 år (18 om ca 50 min hvis jeg har lest riktig), og du skal ikke måtte trenge å ha så mange bekymringer. Gjør det som føles riktig for deg, du har alltids en retrettmulighet dersom du du skulle angre! Som andre har skrevet over her, det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man ikke har gjort! Lykke til, og gratulerer så mye med dagen i morgen! :)

Sarah :))) | 05.01.2011 | 23:23

For et fantastisk innlegg Linn! Leste hvert eneste ord! Du er en fantastisk inspirasjon

Det er viktig at du har et nettverk rundt deg, slik at du ikke er redd og føler deg utrygg.

Blir spennende å se hva du bestemmer deg for!

Husk å lev, ikke bare overlev :)

Stine R. | 05.01.2011 | 23:29

Kjære, kjære Malin. Ser at du allerede har fått mange tilbakemeldinger av folk som beundrer deg, og jeg henger meg på den... Syntes du er utrolig sterk og flink mor til Malin, som ser ut til å takle mammarollen veldig bra tross din unge alder... :)) Det å være mamma krever i seg selv mye, men i en slik ung alder blir utfordringene enda større. Det er bra at du selv også kan si at du tar godt vare på Malin, for det er viktig at man selv kan sitte med den gode følesen. Jeg kan være veldig sliten og ha kortere lunte for barna mine enkelte dager, men jeg føler meg alikevel som en god mamma som elsker mine barn over alt på denne jord. Det å elske et barn, og at barnet kan føle seg verdsatt er nok den beste gaven man kan gi et barn... Det viser du virkelig at du gjør, så de valgene du tar blir riktige for Malin uansett :)

Det er viktig at du tenker på deg selv, og Malin har det bra om du har det bra... For deg er det nok riktig å flytte nærmere din familie og støtteapperat, og som du sier vil Roger bare være en togtur unna... Dere er så unge enda, så når Malin vokser til så kan hun jo reise alene til pappa på sørlandet :))

Jeg syntes du skal flytte til din familie i Stavanger, og begynne på skole der. Det er viktig med studier også, og nå som du har mulighet for å få det dekket av staten er det lurt å benytte seg av det. Du er enda så ung, så om du begynner å jobbe blir du så avhengig av den inntekten at du kommer til å ha problemer av å begynne å studere senere... Kanskje dukker drømmemannen opp, og da er det greit være ferdig med studier hvis det blir aktuellt med flere barn f.eks. Sikkert godt for deg også å komme inn i et studiemiljø, og få venner i samme situasjon som deg. Flere studenter som har barn, så kan du søke studentbolig samt studentbarnehage som ikek koster så mye... Da får du billigere togturer også, og du vil besøke dine venner på sørlandet...

Jeg syntes du skal finne noe du vil studere i Stavanger, og søke studiebolig samt studiebarnehage til Malin der...

Vondt for deg å tenke på om noe skulle skje deg, og at du er alene... Eller om Malin skal bli alene. Ikke noe godt å gå rundt med den følelsen, og om du flytter så er det "ingen skam og snu" om du vil flytte tilbake igjen om noen år... Lykke til uansett hva det blir til!! :)) Klem.

bare meg | 05.01.2011 | 23:37

i all vennlighet og omsorg for deg håper jeg du kan be en voksen om å hjelpe deg. Snakk med noen ansvarsfulle som kan hjelpe deg å sortere tankene dine.Du har opplevd svært mye på dine unge 18 år.den ballasten du sitter inne med bruker andre ett helt liv på å erfare.

Barnet ditt har du skrevet er det viktigste i livet ditt. DU TAR FEIL!! Barnet ditt er en del av livet ditt, men DU er "reisverket" i livet ditt.

Jeg er klar over at jeg ikke kjenner deg, foreldrene dine, Roger eller hans familie.Jeg skal derfor ikke uttale meg om forholdet dere har til hverandre.kjærligheten til Malin har dere felles håper jeg:)

Jeg tenker at har mamma/pappa det bra har ungen det bra, vica versa....

Ta vare på kropp OG sjel du vennen....din kropp og sjel

Malene | 05.01.2011 | 23:58

Nå har jeg lest igjennom alle komentarene, og hele innlegget flere ganger!
Linn, tror bare det er en ting å gjøre.. Flytt hjem til stavanger, til din far.
Malin og Roger kommer til å ha kontakt, og som ALLE andre har sagt .. bare en tog tur unna, 3 timer unna! Ingenting å lure på...
Jeg har fulgt bloggen din utrolig lenge nå, og Malin er virkelig utroolig heldig som har deg som mamma, Linn! Du setter Malin på førsteplass og det vises utrolig bra! Beundrer deg virkelig!! Om du er litt nede en dag, klarer du å reise deg utrolig fort. Alle har dårlig dager innimellom, men har aldri opplevd ei jente med sånt pågangs mot som du, og om du klarer deg videre, er det VIRKELIG ingen tvil om! :)
Tror nok du vet innerst inne at å flytte, er det beste. Både for deg selv, og for Malin.. !
En trygg og glad mor, merkes utrolig godt på barn.. Har ikke barn selv, men passe masse barn, og innvolvert i mange familier, så vet litt! Men ja, ikke meg vi skal snakke om.. :P
Men ja, Linn! du bør virkelig følge hjertet, og flytte til Stavanger.. Utrolig fin by, masse gode skoler og barnehager der! :)

******* | 06.01.2011 | 00:47

Nå skal jeg skrive min mening,fordi jeg bryr meg akuratt som alle andre her :) Linn du Er ei sterk og veldig fornuftig ung dame :) du må tenke litt på deg selv også du er et menneske du også. Du trenger pappa nå så reis hjem til stavanger , tror du vet selv også at det Er det beste nå <3 Du har lov å gjøre ting for deg også <3 Linn ikke sitt å vent på at Roger forandrer seg for det har jeg ingen. Tro på , men hvis du angrer så flytter du tilbake igjen;men nå bør du flytte :) Du skreiv Skulle ønske at noen bare kunne gi meg svarene . Vell her har du mitt svar,flytt gjør de5 beste for deg,du fortjener det å Malin får det bra <3 lykke til linn du greier dette <3 klem fra meg

Råd fra en helsesøster.... | 06.01.2011 | 01:53

Kjære Linn!
Jeg har skrevet til deg tidligere, da jeg selv ble mamma i ung alder og kjenner meg igjen i mye av det du skriver, men nå skal jeg forsøke å legge egne følelser til side, så kansje noe av det jeg skriver kan være til hjelp for deg i denne prosessen.
For å ta dine følelser omkring det å kjenne seg alene først: det er helt normalt å kjenne på redselen for at noe skal hende med oss når vi har ansvaret for et hjelepløst lite menneske. Hos deg blir nok dette forsterket av oppplevelser du har hatt i din barndom og morsfølelsen din overfor malin er så sterk, at å tenke på det verste som kan hende er uutholdelig. Dette er svært normale følelser og noen kjenner dem sterkere enn andre, samtidig er de et uttrykk for at du kjenner deg alene om det store ansvaret for lille Malin. Etterhvert som hun vokser til vil nok denne sterke redselen for at noe skal hende med deg eller henne avta noe, da erfaringer i livet ditt vil fortelle deg at det meste faktisk går bra og sannsynligheten for at noe forferdelig skal hende, faktisk ikke er så stor.
Men så til spørsmålene som river og sliter i deg for tiden; jeg tror du tenker veldig mye, kansje litt for mye innimellom. Du må se det slik at du er veldig ung enda og avgjørelser du tar i dag får ikke nødvendigvis store konsekvenser for hele din fremtid. Livet består av å prøve og feile, for så å lære og gjøre det beste man kan. Malin er ung enda, og i denne delen av livet hennes er det viktigste at hun har tryggheten i deg, hvor dere bor spiller ikke så stor rolle for henne, da de små tåler godt å bytte bosted, bare de slipper mange skifter av barnehager selvfølgelig.
Om Malin ikke begynner i barnehage til høsten er ikke det noen fare for henne, da det viktigste da vil være at du oppsøker andre barn hun kan leke med.
Det er ikke enkelt for deg å skulle ta en avgjørelse på hva du selv skal gjøre til høsten, men om jeg skal råde deg til noe, må det bli å fullføre videregående, slik at du oppnår en generell studiekompetanse. Dette kan du gjøre både privat og på kveldstid og du slipper å skulle velge hva du skal bli enda.
Gi deg selv litt tid Linn, ikke forvent av deg selv at alt må være avgjort dette året. Husk du er så ung enda, nyt dagene med Malin og forsøk å senke de høye forventningene du har til deg selv og livet du ønsker å leve. Om du greier dette vil det etterhvert falle på plass innen Malin skal begynne på skolen, da er du selvfølgelig mere bundet, men det er lenge til enda:)
For å avgjøre hvor du skal bosette deg, vil jeg råde deg til å tenke igjennom følgende:
-Hvilke forventninger har du til din pappa i Stavanger om dere flytter dit, og tror du disse forventningene samsvarer med det han kan tilby?
-Er det noe du kan gjøre i.f.t Roger og hans familie for at det skal bli lettere for de å forstå hvor viktig det er for deg å ha deres fulle støtte? Kan du kansje snakke med moren til Roger?
Det er ikke lett dette vet du Linn, så jeg skulle ønske du hadde foreldre som hadde tatt tak og hjulpet deg nå, og om de ikke kan, så ønsker jeg at Rogers mamma kommer på banen nå, selv om hun er såret over det du skrev. Hun gir et godt inntrykk gjennom det du tidligere har skrevet om henne og kansje er hun den som er mest stabil av de voksne du har rundt deg nå, men dette blir selvsagt bare antagelser fra min side da.
Jeg mener at de som er glad i Malin nå bør hjelpe deg til å komme frem til en avgjørelse som er til å leve med for alle. Denne avgjørelsen bør ikke være bare din alene, da du som sagt er ung og virker å ha lite støtte fra din familie.
Om du ikke kommer frem til noen løsning på dette, vil jeg råde deg til å forsøke å bo i Stavanger en stund for å se hvordan det går, noe som vil lette din avgjørelse betraktelig.
Jeg vet ikke om det er mulig å søke barnehage i 2 kommuner samtidig, men undersøk det iallefall. Men som sagt er det ingen krise om du og Malin tar det rolig sammen hjemme litt lengre, kansje trenger dere det begge to:)
Så ikke ha det så travelt kjære du, alle avgjørelser må ikke taes på en gang, og det er lov å prøve og feile.
Det er ikke alltid det blir som man hadde sett for seg, ønsket og drømt om, men det kan bli veldig bra alikevell, kansje til og med bedre.
Håper noe av dette kan være til hjelp og spør gjerne om råd:)
Ønsker deg og Malin alt godt.

Andrea | 06.01.2011 | 12:36

Mitt instinktive råd til deg er søk barnehageplass i Stavanger, søk skoleplass til deg selv, finn en leilighet og flytt! Du er sterk nok til å følge din egen lykke!

Men jeg vet selv av erfaring at det er tøft å flytte, det blir aldri akkurat som man forventer. Man blir skuffet over at folk ikke er på den måten man håper på. Det er lett å fantasere, men vanskelig å faktisk begynne noe nytt. Men likevel verdt det! man lærer mye om seg selv av å flytte, fordi man må forholde seg til nye rutiner og mennesker:) det virker som at du kunne tenke deg mer enn det du har, en annen hverdag med mer familie rundt deg, og det er ikke egoistisk.

Det blir nok tøft for Malin å ikke ha pappaen sin rundt seg. Jeg aner ikke hvordan det føles. Heller ikke for Roger. Men dere får finne en god avtale på hvordan dere vl ordne det.

Marita | 06.01.2011 | 14:47

Jeg leste hele innlegget, og klarte ikke slutte å lese. Du skriver vannvittig bra, og du er kjempe flink til å sette ord på følelsene dine.

Jeg kan fortelle deg historien om mitt søskenbarn. Hun bodde i Bergen sammen med familien sin, og en dag på byen traff hun en fra Oslo som var på besøk her. De ble bedre og bedre kjent, og til slutt kjærester. Etter to år, ble hun gravid. Og bestemte seg for å flytte til Oslo sammen med han. De bodde der til ungen var 3 år, og så ble det slutt. Hun hadde det akkurat slik som deg, usikker på om hun skulle flytte tilbake osv. Når ungen var 4 år, bestemte hun seg for å flytte tilbake til Bergen. Og har ikke angret et sekund på det. I begynnelsen dro hun ofte til Oslo, når hun hadde penger til det og han kom til Bergen. Det ble ikke så ofte som de ønsket, men de klarte seg.

Når ungen var ca 5 år, begynte han å dra alene med fly. Og det har fungert kjempe bra! Nå er han 7 år, og besøker pappan sin i alle ferier og langhelger :-)

Så tro meg Linn, det går! Alt går. Malin vil ikke få treffe pappan sin så ofte som hun kanskje vil, men derimot får hun treffe resten av familien sin.

Du kommer til å dra å besøke Roger og vennene dine ofte, når du har råd til det. Og kanskje når Malin er 5-6 år, kan hun begynne å ta fly alene.

Jeg håper du finner ut av ting :-) Alt ordner seg!

Oda | 06.01.2011 | 15:14

Jeg henger meg på de andre kommentarene her. Du er yngre enn meg, men jeg blir likevel ufattelig imponert over hvor moden, reflektert, empatisk du er og ikke minst din evne til å sette Malin først. Om Malin får en mamma med færre bekymringer om dere flytter, vil jo det være det beste for henne. Du eksluderer ikke Roger om du flytter, han kan komme om han vil. Til sist - lykke til!

Sigrid | 06.01.2011 | 16:42

Lykke til :)

En hjelpende hånd :) | 06.01.2011 | 19:05

Hei! Jeg syns du er ufattelig modig som tør å skrive dine tanker så åpent, tross mange ekle kommentarer tideligere. De syns jeg forøvrig du bare må overse! Men jeg tror du bare må tenke på deg og deres beste. Og se på hvor mye kontakt Malin har med faren sin. Er det så mye at å flytte vil frarøve henne nesten daglig kontakt med faren sin, eller det "så lite" at det å komme nærmere din familie og ditt nettverk er viktigere? Som du selv sier, er faren bare en togtur unna om dere møtes. Men snakk med han, hør hva han mener og igjen, hva du selv tenker er viktig. D

Det er ganske utrolig i seg selv at du som 17 åring har ansvaret for Malin alene, og at du bor alene uten familie i nærheten. Det er det ikke mange som hadde klart, og det syns jeg du skal være ufattelig stolt over! Du må ikke glemme deg selv oppi alt dette, du må tenke på seg selv, det har alle lov til, og det er slettes ikke egoistisk. De aller fleste andre har masse hjelp rundt seg, og allikevel klager.

Men jeg skal ikke komme med masse råd og formaninger, for jeg kjenner deg ikke, men håper bare du tar det riktige valget for deg og Malin. Du er utrolig tøff, modig og ikke minst utrolig voksen til å bare være 17!

Håper du finner ut av dette, og jeg ønsker deg masse lykke til! :)

Elise | 06.01.2011 | 19:32

Jeg tar hatten av for deg, Linn. Lykke til med valgene dine, håper du får det du trenger, og opplever kjærlighet og støtte uansett om du flytter eller blir. Det fortjener du virkelig!

Hilsen Elise, som ikke på noen måte hadde en slik innsikt i eget liv, og evne til å reflektere som deg, da jeg var 17-18 år.

Mettemor | 06.01.2011 | 22:06

Hei Linn! Godt nyttår! Leser du alle disse kommentarene er det ikke lenger leserne som fortjener en premie, men du!;) Det er sånn 204 kommentarer til nå.Tror du blir sliten i lesern!;) Jeg synes du er utrolig flink! Til å være så ung er du kjempe ansvarlig og flink! Det er mange unge mødre der ute men ikke alle er så flinke og ansvarlig som det du er! Jeg vil håpe og tro at det er flere som deg!! Når det gjelder flyttingen må du jo bestemme det selv.. Det høres egentlig ut som du vet hva som er best for dere, men ikke helt tør å ta avgjørelsen.. :)

Jeg er selv mor. (jeg er 23):. Hun er straks 7 mnder og jeg har kjent at jeg trenger å bare være meg av og til også. Ikke bare mor. Det er viktig. Det var det du som gjorde meg bevisst på. :)

Jeg tror sånne som deg er skapt til å være mor! jeg elsker det! og det vet jeg du også gjør!:)

Du får ha lykke til med alle valgene du gjør fremmover. Jeg vet du vil velge det som er riktig for deg og malin. Hurra for meg som er èn av dem som har funnet ut at DU er LINN og datteren din er MALIN.. haha! ;P Klem

TT | 07.01.2011 | 17:09

Jeg tror du har svaret inni deg, Linn!

Vil du flytte til Stavanger, eller vil du fortsatt bli boende der du bor nå? Det første stedet du kom på er svaret.

Det er i alle fall mine erfaringer tidligere -at det første man tenker èr riktig!

Spør du meg må Malin ha det mye flottere i Stavanger, for da er du en mamma og en Linn som trives mye bedre med tilværelsen.

Da har du et støtteapparat rundt deg, du er ikke alene om noe skulle skjedd, òg ikke minst -du har muligheten til å få litt avlastning av familien din.

Jeg tør påstå å si at jeg vèt du tenker på alle konsekvensene av at dere evt flytter til Stavanger, du ønsker ikke at Malin skal være en pendlebarn opp gjennom årene. Òg du vil kanskje føle det som et nederlag, for det var ikke slik det skulle bli. Det var ikke slik du hadde sett for deg fremtiden!

Men vet du hva? Du svikter ingen hvis du flytter! Òg alle som evt mener at det er en fæl ting av deg å flytte vekk, med tanke på at Malin ikke har Roger i nærheten, bør prøve å sette seg inn i dine sko. Jeg tolker det som at du mestrer hverdagene bra, du virker som en fantastisk mamma og en fantastisk person, men jeg har så på følelsen at du behøver å flytte. Når mammaen har det bra, har barnet det bra. Det ligger virker mye i det! Òg sist men ikke minst, det var ikke du som sviktet noen.. Uansett hva slags valg du tar, aldri klandre deg selv for noe!

Når Roger ikke er til å få tak i engang når du behøver han, hvorfor skal du føle du "må" bli? Han har et stort ansvar selv. Han må selv prioritere og ikke minst ville.

Jeg gjentar meg selv: Når mammaen har det bra, har barnet det bra!

Lykke til med valget, Linn!

Jente 19, Porsgrunn

Anonym | 07.01.2011 | 21:17

Kjære vakre deg!

Lytt til hjerte ditt og kjen etter på hva følelsene dine forteller deg. Malin har det bra, så lenge du har det bra. Barn merker fort om mammane har det godt eller vondt, og de reagere deretter.

Line | 08.01.2011 | 01:01

Du er sterk, Linn! Tøff og modig, som står på dine egne ben. Men en ting er sikkert, alt kan man ikke klare alene. Jeg er sikker på at du kommer til å gjøre det rette og at det kommer til å ordne seg. Malin er heldig som har deg..

katrine | 08.01.2011 | 08:05

flytt til stavanger,tenk på deg selv- og malin. høres ikke ut på måten du fremlegger det på som det egentlig er tvil i ditt hjerte om hva du vil. lykke til!:)

Marte | 08.01.2011 | 11:20

Jeg beundrer deg Linn, du er virkelig en sterk person.
Gjør det du føler er best for deg og Malin.Du er tross alt bare 18 år gammel, og du har også et behov for å føle deg trygg - både at du har folk rundt deg du kan stole på, og at Malin har det.
Lykke til!

Ellabepp | 09.01.2011 | 01:01

Jeg leste hele innlegget. Selvfølgelig gjorde jeg det. Det er jo ikke mulig å scrolle videre nedover når man først har startet. Du skriver så godt, og setter ord på ting på en utrolig bra måte. Jeg skjønner virkelig at du har mye å gruble over for tiden. At du er småstressa over valget du må ta. Håper du tar valget som er best for Malin og deg, og at Malin (og du, selvfølgelig) fortsetter å ha et fantastisk liv videre! Lykke til ♥

Mor og bestemor | 09.01.2011 | 15:33

Jeg føler bare jeg må kommentere. Skulle ønske for Malins skylt at du ikke brettet ut hele livet og følelseslivet ditt for hele landet.

Det kan slå tilbake på deg når Malin vokser til. Men det er ditt valg, hun er for liten til å kunne protestere enda.

Ser du lurer på å flytte til Stavanger og at mange har kommentert at det bør du gjøre, at det bare er tre timers togtur unna for Roger.

Men det er faktisk bare tre timer motsatt veg også, så det skulle ikke vært noe problem for din far å komme her og støtte deg, du har tross alt vært mor siden du var 16, og alene med Malin en god stund nå. Og at din mor bare kan flytte, det er ikke til å fatt. for en mor som bryr seg gjør vel ikke det?

Vil din far og familie stille opp for deg hvis dere flytter?

Når det gjelder kommentaren fra farmor til Malin, så må jeg si at jeg føler virkelig med dem, de har virkelig stilt opp og det vet du.

Og du er veldig opptatt av at det prates i bygda. Du skriver en blogg der du rett og slett henger ut folk, er det rart at det blir reaksjoner? Men kan hende det ikke prates så mye som du tror, kanskje du er veldig sårbar og mistenksom? Ikke vet jeg, men jeg vet iallefall at ingen bør dele liv og tanker med så mange. Husk at mange av kommentarene antakelig kommer fra unge mennesker med ganske liten livserfaring. Ønsker iallefall Malin og deg alt godt, og at du ikke glemmer at Malins familie på farssiden faktisk har vært og er der for dere. Det har du vel selv skrevet i utallige blogginnlegg.

connie michelle | 10.01.2011 | 05:25

Alt jeg har inne i hodet mitt nå er egentlig bare "Wow!". Du er så flink til å snakke for deg, og du fremstår som så sterk og god. Lyser respekt av hele deg. Leste bloggen din fast før, men så sluttet jeg å blogge og la fra meg alt, men nå har jeg startet på nytt og skal følge deg fast igjen :) Ønsker deg lykke til med valgene dine, og vil bare si at uansett hvem valg du tar så vil du alltid lure på om det var det riktige, sånn er det somregel alltid :)

Anonym mamma | 10.01.2011 | 10:47

Det som er nå er at du kan ikke flytte hvor du vil. Om det er over en viss grense mellom barnet og barnefaren, kan faktisk pappaen nekte deg å flytte.

Linn, mamma til Malin | 10.01.2011 | 12:19

Anonym mamma: Det stemmer ikke, den som har hovedomsorgen kan flytte hvor den vil i landet. Pappaen kan derimot gå til rettsak, og prøve å få hovedomsorgen, men det skal mye til for at han får den hvis det alltid er moren barnet har vært hos, og det er moren som kan tilby mest i forhold til barnet. Har sjekket dette opp, så dette vet jeg :)

Maria<3 | 10.01.2011 | 20:30

Anonym mor : Den som har hovedomsorg kan flytte hvor den vil, men har man delt foreldre ansvar så må man vertfall ha underskrift på flytte melding fra den andre part., og den som ikke har hovedansvaret kan protestere og få gjennomslag. Ved delt foreldreansvar har jo begge parter ett ord når det gjelder valg av barnehage etc..

Så flyttende part ha god argumentasjon for flyttingen: utdannelse, jobb etc , bør være ett godt grunnlag for og ta barnet langt bort fra en samværs forelder.

Om den som har daglig omsorg velger og flytte langt bort med barnet kan den som sitter igjen selvfølgelig gå til rettsak. Og flytte barn fra ett etablert nærområde samtidig som barnet blir fratatt en oppegående samværs forelder kan bli sett veldig negativt av domstol., så man bør ha GOD argumentasjon for flytting!! i En rett sak om hvem som skal ha daglig omsorg er det mange ting som blir lagt vekt på., som økonomi, trygghet, stabilitet., hvem er mest egnet, hva som vil være det beste i det lange løp for barnet., osv :)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits