Ang kommentarer

Siden kommentarfeltet fortsatt er rene debattforumet tenkte jeg at jeg kunne skrive et innlegg om det istedet for å svare på en og en kommentar..  Jeg tar meg overhodet ikke nær av de negative kommentarene, ikke i det hele tatt.
Når jeg ser at en kommentar har en negativ tone så gidder jeg rett og slett ikke å lese den :)
Så dere som skriver meterlange kommentarer med masse drit, dere kan igrunnen spare dere for det for de blir ikke lest, ikke av meg hvertfall. Men alle de positive tar jeg til meg og leser, såklart.

Og ang blogging og at jeg må "si ifra" når jeg ikke får blogget mye så blir det tullete.
Vil jeg blogge ti ganger en dag, og null en annen dag så er det helt opp til meg og hva jeg har tid til.
jeg har ingen meldeplikt til dere. Selv om enkelte tydeligvis liker og tro det.. Bloggen er en hobby, ikke en jobb eller livsstil. Når jeg skriver oppklaringsinnlegg er det fordi jeg har lyst, og fordi jeg har noe på hjertet, og føler for å få det ut. Ikke alltid det har noe med enkelte av dere og kommentarene deres å gjøre.
Jeg gidder ikke å sperre kommentarfeltet, eller godkjenne kommentarer, det har jeg ikke tid til.
Og så lenge jeg ikke tar meg nær av det de som er negative skriver så har det igrunnen ikke så mye å bety.
Når enkelte av dere setter dere ned og skriver "jeg leste bloggen din hele tiden før, men nå gidder jeg ikke lengre" så kunne jeg ikke brydd meg mindre. Når rundt 6000  (eller rundt 5000 de dagene jeg blogger lite) forskjellige mennesker leser bloggen daglig så går det veldig greit at en av de negative spammerene dropper det for og si det sånn. Ikke mitt tap.

Ps! Ikke overtolk alt, om jeg legger ut en sang som heter "I love you" og Roger sover her en natt for å hjelpe meg med Malin betyr ikke det at vi skal gifte oss og er happy family igjen. Finnes noe som heter å hjelpe hverandre.

Har mange venner, familie og kjente som stadig spør meg om kommentarene, om ikke jeg blir lei, eller tar meg nær av det. Så nå er det oppklart en gang for alle, jeg leser de ikke - og tar meg derfor ikke nær av de :)





Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20år gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15åring, var hjemmeværende med Malin i tre år før jeg begynte på skole igjen. Så viste testen positiv igjen som 19åring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre måneder senere. Fillip har medfødt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjør at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer på samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vår. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt går vår vei fortsetter jeg på utdanningen min neste år. Første prioritet nå, er å være hjemme og kose meg med ungene og følge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interiør og oppussing, så det er ikke sjeldent at jeg står med malekosten i hånden eller flytter rundt på møbler. Liker også veldig godt å lage mat og bake, så det går endel tid til det også.

Trives godt med livet mitt, og føler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue år.

+ Følg på blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits