Linn Thorsen

Flott innlegg Linn, og absolutt noe å tenke over! :)

Håper det går bra på skolen. Hadde bare kort dag i dag jeg :D

Klem

Den verste form for mobbing jeg har opplevd er kroppspråk, å jeg har blitt mobba hele livet å har fått mye skade av det! å bli sparka, slått og fått ting ødelakt var ikke morsomt det hell men når du spør noen om noe å di gir deg et stygt blikk er overlegen og svarer overhode ikke på en dritt du sier er jævelig! da blir enn paranoid! å jeg har opplevd en del av den her " jeg kan ikke være venn med deg fordi du ikke er pen nok" jeg har blitt brukt å kasta av alle venner jeg har hatt! folk som var nye hang med meg en ukes tid fordi jeg var den eneste som ville henge med dem også dumpa de meg! aldri hatt en god permanent venn å har det enda ikke!

Vet ikke hvordan det er på din skole, men da jeg begynte på videregående, følte jeg at hele "gjengkonseptet" løste seg opp av seg selv. Var liksom ikke lengre de kule, og de som ikke var kule osv. Alle var med alle, og de som ikke ville være med alle og var for seg selv eller med ett par andre i klassen, gjorde det av eget valg. Fikk aldri følelsen av at noen skulle være bedre. og det var en deilig følelse. man føler man får en ny start! Også tror jeg også at det er lettere å takle sånne ting om de skulle oppstå på videregående. At man ikke bryr seg like mye om status som før. Alt ble vertfall mye bedre for meg på videregående =) Håper du trives der du også! Er tøfft gjort av deg å klare å gjøre det og ha datteren din i barnehage =) Det bør du være stolt av!

Hvordan jeg velger venner.. Hm.

Jeg vet ikke om man kan kalle det å velge... Jeg menger meg med de personene jeg liker, ikke basert på utseende eller what so ever, men hvordan personene er. Høy, lav, tykk, tynn, smart, dum. Ahh, jeg har så mange forskjellige personer jeg elsker og forguder for dem de er! Livet er rett og slett herlig.

Det at noen fortsetter å dømme folk etter utseende o.l. vil bare føre til meg rasisme og uenighet i verden! Men fuck dem, det er dem selv de er usikkre på.

Kjempe bra skrevet!! Det er akkurat sånn det er på skolen vår også.

Det går ikke ann å dele opp personer i katogorier, uansett! Alle har sitt syn på hvem som er kule og populære, og hvem som ikke er det.. derfor syns jeg det er rart å i detheletatt ta det opp..

dette var kjempe bra skrevet, Linn !! :D på skolen der jeg går er det også sånne klikker, det kan være så sinnsykt irriterende .. ! spesielt når enkelte stirrer stygt på andre, men så er ikke personen noe bedre selv !! åårh, jeg bli gal !! haha :p

Kunne ikke sagt det bedre selv! Godt at du er sånn, finnes altfor mange av de som kun henger med de "kule". Jeg også går etter personlighet, liker jeg en person, så er jeg med den personen selv om hun er tykk/tynn, upopulær og ikke har noen venner. Ingen er perfekt, og godt er det!

Veldig bra skrevet! :-) Og jeg må si jeg er såå enig med deg!!

Jeg velger venner etter interesser og personlighet ofte.. syntes det er viktig med venner jeg vet jeg kan stole på og som stoler på meg og som jeg lett kan snakke med om det meste! :)

Jeg har selv opplevelsen av att på videregående så er de ikke så mye sånn gjeng mentalitet lenger!! Alle er blitt "litt" mer voksen, man vil gå på skole, man vil ha utdannelse - fokuset er forandret!! Føler att de nesten ikke var noen "klikker" da - man blir venner med folk på litt annet grunnlag enn tidligere - når man er yngre er de ofte slik att man vil være med de "populære" - når man blir eldre viskes det der mer bort - og de som ofte var de mest populære er kanskje ikke de lenger! Man velger venner med samme interesser., venner med samme verdigrunnlag, man velger ikke lenger på grunnlag av utseende og overfadiske ting.., på videregående er jo de ofte veeldig forskjellige aldersgrupper også - en klasse trenger ikke bare bestå av 16 - 17 åringer, kan være eldre som tidligere ikke har fått tatt utdannelse som har begynt på an igjen., tror det kan være positivt!!

Håper ditt møte med skolen blir positivt og att du får ett supert år:))

KJmepebra innlegg. kan virkelig ikke si meg mer enig.<3

Da jeg gikk på ungdomskolen var det mye klikker, og populære-ikke populære. Jeg var blandt den upopulære gjengen, men det plaget meg ikke så mye siden jeg hadde noen få gode venner. Likevel følte jeg at jeg på en måte ble "sett ned" på av de populære.

Men da jeg begynte på videregående derimot ble det helt anderledes. Det var absolutt ingen som var mer populære enn noen andre, og jeg følte for første gang at jeg var like mye "verdt" som alle de andre. Man hadde sine egne gjenger og venner, men som sagt det var ingen populære og upopulære. Det var UTROLIG deilig!

Jeg missliker virkelig ordet populær. Hvem er det liksom som bestemmer hvem som er populære og ikke?

Kjempe bra innlegg, tror faktisk du når ut til veldig mange og gjerne setter en tankevekker hos enkelte med et slikt innlegg :-)

Er så enig med deg at det fins ikke ord. Det beste ordet som finnes er respekt, og jeg hater forhåndsdømming og utestenging.

Stå på, Linn!

jeg går også på KKG. går på almenn i paralell klassen din tror jeg :)

Utrolig bra innlegg ! :D Noe alle burde tenke over!

Da jeg var rundt 14-15-16 var jeg litt opptatt av hvem jeg var med og om de ble "godtatt" av de kule folkene på skolen. Dette var utrolig dumt gjort av meg, og har lært nå i ettertid! :D

Nå er jeg sammen med de jeg ønsker å henge med uansett status eller utseende! Og jeg bryr meg ingen plasse om hva andre sier til at jeg er venner med de jeg er venner med!

Når jeg møter ny mennesker prøver jeg å være åpen, uansett om jeg har hørt noe om dem før eller ikke. Jeg prøver å skaffe mine egne inntrykk av folk, på samme tid som jeg er litt påpasselig med hva jeg selv sier og gjør.

Mobbing er noe av det mest forferdelige som finnes! Tror heldigvis jeg ikke noen gang har vært med på noe mobbing !

Heihei, utrolig søt blogg. Masse bra her inne :) Ta gjerne turen innom min om du vil.

Jeg flytter til New York om 4 uker for å studere mote og design. Designer mine egne klær og drømmer om å bli designer. Så hadde vært kult å få dine meninger på hva du syntes om det jeg har laget til nå :)

jeg velger venner som liker meg for den jeg er, og jeg velger de jeg liker for de dem er! alle er forskjellige og man må ta til takke til de vennene man har og får :)

det er ihvertfall sånn jeg tenker..

kjempe bra skrevet! (:

Jeg velger venner som ikke er snobbete og tenker de er bedre enn meg og andre. Har ingen bestemt form - bare de er greie. Utseende betyr ikke mye, men liker man virkelig en person, så blir utseende også fint. Det er som oftest slik ;-)

åh takk for at du skrev dette! skal bli obs på det :D

Jeg ble mobbet på skolen.. Fra slutten av 4. klasse til slutten av 7. klasse hadde jeg INGEN venner.. Mine tidligere venner begynte plutselig å erte meg av klærne mine og hvordan jeg så ut, og av høyda mi.. Flere ganger når de sto i ring, så ville jeg også høre hva de pratet om.. Når jeg spurte: "Hva snakker dere om?" Så ble alle i gruppen stille, eller de sa:"Det har ikke du noe med", å så begynte alle i gruppen i le.. Tilslutt ble jeg så lei at jeg ikke ville snakke til de for jeg viste hvem de snakket om... De snakket om meg, bak ryggen min, det var derfor de ikke sa noe når jeg nærmet meg, eller de svarte meg med kommentarer. Noen ganger satte de i å le når jeg nærmet meg dem. Den tiden var den VERSTE i HELE mitt liv. Om morgenen når jeg skulle opp, så måtte mamma TVINGE meg til å stå opp, fordi jeg ville ikke på skolen, jeg begynte å skulke, sa til mamma at jeg har vont i hodet og vont i magen.. Mamma begynte å lure på hvorfor jeg hadde så mye vont, og jeg svarte at jeg ikke viste, men innerst inne viste jeg, jeg var, det var på grunn av mobbingen.. Men til slutt sa jeg sannheten til mamma, og hun forstod plutselig hvorfor jeg var så mye syk. På slutten av 7. klasse var jeg en skjelden gang på skolen, lærerne tok meg ikke på alvor, så mamma holdt meg hjemme..

Men dette løste seg da jeg skulle begynne i 8. klasse. Da kom jeg i klasse med tre andre jenter som var i samme situasjon som meg. Vi ble til slutt bestevenner, og vi var sammen hver dag på skolen, og nesten hver dag var vi sammen på fritiden. I dag er fortsatt to av de tre jentene en av mine bestevenner, og jeg har det kjempe bra nå. Jeg skal flytte fra bygda der alt det fæle skjedde, jeg skal begynne med BLANKE ARK i Trondheim, der skal jeg jobbe som lærling i to år. En av mine to gode venner bor der, og hun andre bor på Tynset, så vi kommer til å treffes hver dag. Livet mitt har aldri vært så bra som nå, og jeg GLEDER meg til å begynne på nytt.

Det jeg vil frem til, er at jeg VET hvor vont det er å bli mobbet, så til alle mobbeoffer, ikke gi opp, det finnes lys i tunellen. Og så vil jeg råde alle mobbere til å prøve å bli kjent med personen før du begynner å terge andre... Prøv å forestille deg selv at du blir mobbet, har du/dere likt det? Ville du likt å bli nedbrutt så veldi at du kansje tar selvmord? Det er faktisk noen som vurderer det når de blir så gæli mobbet.. Det gjorde jeg og, men jeg ville ikke til slutt la mobberne vinne..

Takk for meg, det var alt jeg ville si

Jeg ble mobbet på skolen.. Fra slutten av 4. klasse til slutten av 7. klasse hadde jeg INGEN venner.. Mine tidligere venner begynte plutselig å erte meg av klærne mine og hvordan jeg så ut, og av høyda mi.. Flere ganger når de sto i ring, så ville jeg også høre hva de pratet om.. Når jeg spurte: "Hva snakker dere om?" Så ble alle i gruppen stille, eller de sa:"Det har ikke du noe med", å så begynte alle i gruppen i le.. Tilslutt ble jeg så lei at jeg ikke ville snakke til de for jeg viste hvem de snakket om... De snakket om meg, bak ryggen min, det var derfor de ikke sa noe når jeg nærmet meg, eller de svarte meg med kommentarer. Noen ganger satte de i å le når jeg nærmet meg dem. Den tiden var den VERSTE i HELE mitt liv. Om morgenen når jeg skulle opp, så måtte mamma TVINGE meg til å stå opp, fordi jeg ville ikke på skolen, jeg begynte å skulke, sa til mamma at jeg har vont i hodet og vont i magen.. Mamma begynte å lure på hvorfor jeg hadde så mye vont, og jeg svarte at jeg ikke viste, men innerst inne viste jeg, jeg var, det var på grunn av mobbingen.. Men til slutt sa jeg sannheten til mamma, og hun forstod plutselig hvorfor jeg var så mye syk. På slutten av 7. klasse var jeg en skjelden gang på skolen, lærerne tok meg ikke på alvor, så mamma holdt meg hjemme..

Men dette løste seg da jeg skulle begynne i 8. klasse. Da kom jeg i klasse med tre andre jenter som var i samme situasjon som meg. Vi ble til slutt bestevenner, og vi var sammen hver dag på skolen, og nesten hver dag var vi sammen på fritiden. I dag er fortsatt to av de tre jentene en av mine bestevenner, og jeg har det kjempe bra nå. Jeg skal flytte fra bygda der alt det fæle skjedde, jeg skal begynne med BLANKE ARK i Trondheim, der skal jeg jobbe som lærling i to år. En av mine to gode venner bor der, og hun andre bor på Tynset, så vi kommer til å treffes hver dag. Livet mitt har aldri vært så bra som nå, og jeg GLEDER meg til å begynne på nytt.

Det jeg vil frem til, er at jeg VET hvor vont det er å bli mobbet, så til alle mobbeoffer, ikke gi opp, det finnes lys i tunellen. Og så vil jeg råde alle mobbere til å prøve å bli kjent med personen før du begynner å terge andre... Prøv å forestille deg selv at du blir mobbet, har du/dere likt det? Ville du likt å bli nedbrutt så veldi at du kansje tar selvmord? Det er faktisk noen som vurderer det når de blir så gæli mobbet.. Det gjorde jeg og, men jeg ville ikke til slutt la mobberne vinne..

Takk for meg, det var alt jeg ville si

Ett veldig, veldig bra innlegg, som jeg er så absolutt enig i.

I skoletida takket jeg nei til det som gjorde de aller fleste "populære", noe som resulterte i få, og som oftest - ingen venner. Jeg ble utestengt, mobbet, ertet og alt på det såreste. Hadde en vanskelig oppvekst, som de fleste visste om. Gikk gjennom hele ungdomsskolen uten en eneste venn, samtidig som livet hjemme var uutholdelig. På skolen, og generelt, var (og fremdeles er) jeg ett rolig og positivt menneske. På videregående sa det stopp for meg, orket ikke mer. Dette har resultert i mye sosial angst, er generelt veldig usikker på mennesker. Og ja, hehe, jeg kan legge ut i det vide og breie, men temaet du tar opp er veldig viktig, og så absolutt sant.

Før tok jeg i mot alle med åpne armer og åpent sinn, men har blitt mer restruktiv til venner i dag. Å bli såret er så altfor vondt. Venner for meg må gjerne komme i alle fasonger, størrelser, farger, meninger, rik/fattig osv. så lenge dem er seg selv tvers igjennom med respekt for andre, positive, ærlige og pålitelige. Jeg har heller få og nære venner, enn mange bekjente.

Det er veldig ofte sånn.. Syns rett å slett det er tragisk..

jeg har tykke, tynne, vakre, vanlige, gale, morsomme, merklige, rike, fattige venner :) Har venner som er kriste, muslimer og buddhister, eller ikke har noen tro. Har aldri valgt venner etter utseende, eller bakgrund. Å kommer aldri til å gjøre det.

Begynte nettopp i ny klasse, og har blitt veldig god venninne med ei som mange ser på som rar. De "kule" jentene i klassen snakker ikke med meg lengre... haha.. er så utrolig tragisk..