Linn Thorsen

Jeg er deppa.
Rettsaken begynte igår, og den skal vare i to uker til.
Jeg skulle egentlig reise til stavanger og være der, men jeg takler det ikke nå.
Jeg orker ikke tenke på det, later som om det aldri skjedde.

Jeg takler det ved å rydde.
Jeg rydder og vasker til det ikke er mer å gjøre.

Roger har hjulpet meg veldig masse i det siste og det har hjulpet ubeskrivelig masse, Malin har diaré  og er i sin tredje uke med lite mat og drikke, og ikke minst at mer går ut enn inn.
Roger har vært her etter jobb den siste uka, kjørt til legen, avlastet og vært snill. Vi er ikke sammen, men vi har vært veldig i tvil i det siste, men ikveld snakket vi ordentlig sammen igjen, og vi står fast ved beslutningen om at det beste er at vi ikke skal være sammen.
Vi er enige, men det gjør vondt. Vi var sammen i 3,5 år og takket være han har jeg fått livsgleden tilbake, verdens beste motivasjon og den største gaven jeg noen gang kunne fått, Malin.
Problemet er bare at forholdet fungerer ikke nå, vi fikk aldri nok tid til hverandre, vi fikk aldri pleiet forholdet på den måten et forhold trenger å pleies for å fungere. Vi tvilte, og tvilen ødela alt. Til slutt var det ikke mer igjen.
Bortsett fra Malin. Det skal ikke bare være jeg, Roger og Malin. Det skal være jeg og Roger også.
Men det var det ikke, og det blir det ikke. Ikke sånn som ting er nå. Følelsene skal være der, og lysten på å holde sammen må eksistere for at det skal gå. Nå har begge nok med seg selv, og trenger tid til å bare være Linn og Roger, enkelt individer, ikke ett. Ikke oss.

Det blir mye for tiden.
Jeg bekymrer meg hver eneste dag. Spiser hun nok? Får hun i seg nok drikke?
Er hun veldig syk, er det alvorlig, kan vi få noen svar snart, hva skal vi gjøre?
Det er så mange spørsmål og så få svar.
Men jeg vet en ting, og det er at jeg står opp og legger meg med et smil om munnen hver enste dag.
Jeg har fått en ubeskrivelig stolthet, og en enda mer ubeskrivelig kjærlighet.
Et ansvar jeg verdsetter høyere enn livet selv, det høres poetisk og klisjéaktig ut, men alle foreldre forstår følelsen jeg beskriver. Når man blir mamma får man et nytt liv, og et nytt spekter av følelser.
Ting oppleves på nytt, tanker forandrer seg sammen med meningene. Man har fått det mest ærefulle og viktigste oppdraget man får i livet, å oppdra et barn. Å elske høyere enn man noen gang har elsket før.
Kjenne gleder man aldri har følt før, og gjøre det som er nødvendig for at det kjæreste man har skal ha det bra.

Jeg kjenner jeg lever for første gang i mitt liv, jeg orker ufattelig mye mer nå enn jeg gjorde for bare noen få måneder siden. Jeg har fått tidenes motivasjon, og det er at Malin skal ha et godt liv, hvor hun er trygg og har det bra.
Har endelig kommet inn i en god rutine hvor jeg rydder hele huset før jeg legger meg, uansett hvor trøtt og sliten jeg er.
På den måten får jeg en god dag, jeg står opp til et ryddig hus hvor pliktene er overkommelige, og ensomheten ikke tar over. Jeg takler det, jeg får det til. Jeg får lyst å skrike ut at jeg er stolt, men gjør jeg det blir jeg fort påminnet på alt som har gått galt, alle tingene jeg har mislykkes med, og alle feilene mine. Jeg er stolt inni meg istedet. Ikveld kom bare behovet for å skriver det svart på hvitt.
Jeg gjør alt som må gjøres helt alene hver eneste dag, tar inn og ut av oppvaskmaskinen, vasker klær, vasker gulver og tørker støv, skifter bleier, bader, kler, mater, trøster, koser, aktiviserer og så uttalige mange andre ting man egentlig ikke tenker over at man må gjøre.

Idag klippet jeg plenen, jeg var imponert over Malins tålmodighet.
Hun satt seg oppi plastbassenget sammen med alle lekene og lagde mat av gress, kongler og annet hun fant på bakken. Dette ble forsiktig lagt oppi den lille bøtta og tålmodig rørt rundt med spaden. Så ropte hun på meg, hun ville ha kos. Hun strøyk håret mitt, viste meg innholdet i bøtta og smilte det varmeste smilet en kan tenke seg. Etterhvert kom pus og tok oppmerksomheten, og gresset fikk oppmerksomheten min det siste kvarteret mens Malin fredelig lagde all verdens mat sammen med en nysgjerrig katt.
Så gikk vi inn, la bildene fra dagen i dyreparken inn på dataen og lo av bildene sammen.
Malin synes det er så utrolig morsomt å se seg selv på skjermen, peker og ler når bildene kommer frem på den store skjermen. Fikk lurt i henne en bolle med grøt, før vi tok turen på badet hvor alt gresset forsvant med badevannet.
Lå tålmodig mens jeg tørket henne fra topp til tå, tok på bleie og pysj. Så la hun seg uten et ord.
Hun er fantastisk med leggingen, jeg trenger bare å legge henne ned, si "nå er det natta lille venn, nå skal du sove", stryke forsiktig på kinnet og gå rolig ut. Så ordner hun resten selv.
Jeg har vært veldig nazi på at leggingen skal gå av seg selv, hun skal ikke dilles med etter at hun har blitt lagt ned.
Det har virkelig gitt resultat, jeg har en trygg liten krabat som sovner av seg selv uten noe mer om og men samtidig som at hun aldri har ligget alene og grått eller vært redd, jeg har kommet med en gang om hun har trengt det, trøstet til hun ikke trengte mer trøst for så å gå ut.
(Det er bare til hun blir tre, og oppdager at man kan si at man må tisse eller er sulten så får man komme opp igjen..)

Nå skal jeg legge meg, nyte at livet faktisk fungerer og at jeg har fått det til.
Vite at om ikke mange timene våkner jeg til det fineste smilet, og det beste ordet jeg vet om .. "maaaamma?"

The greatest love of all.

Liker at jeg er lykkelig, at jeg klarer å legge ting til sides og fokusere på det positive.

Lille hjerteknuseren min.

Nå har jeg skrevet ned tanker og følselser, litt om dagen min og i det hele tatt.
Det føles godt, jeg føler jeg har litt mindre på skuldrene mine og litt flere ting oppklart.
Nå skal jeg sove. I morgen er en ny dag, og i morgen skal vi antakeligvis på stranden hvis været er på vår side.
Vi var forresten i dyreparken idag, og Malin elsker det.

Ble til og med en løveis på jenta mi. Den herlige stripekjolen er fra eco kolleksjonen til Polarn O.Pyret.
Herlig kjole på en herlig jente. Isen var forresten litt skummel først, derav det skeptiske uttrykket..

God natt alle sammen, sov godt og vær takknmelig for de gode tingene du har i livet ditt ♥