Fra dypt, dypt inne (Linn Thorsen)

Fra dypt, dypt inne

Blogg 04.mai.2010 23:26 63 kommentarer

Livet er s� skj�rt, alt kan snu p� et lite sekund.

Et bilkr�sj, en naturkatastfofe, en sykdom, ja til og med et biestikk og s� uendelig mye mer.

Jeg har en liten frykt som lurer seg frem i nattimene, og n�r jeg leser eller h�rer om andre som det har skjedd tragiske ting med. Jeg er livredd for at Malin skal d�. Forsvinne fra meg, begraves i jorden og aldri blitt kost med igjen.

Noen kvelder er det s� intenst at jeg sjekker til henne flere ganger i l�pet av natten, er det veldig ille tar jeg henne inn til meg s� jeg kan h�re at hun puster.

N�r hun har antydninger til sykdom er jeg p� google og googler symptomene til det ikke er mer � lese.

Alt i fra medisinene hun hadde m�tte brukt, til rare sykdommer med navn jeg ikke klarer � uttale en gang.

Jeg har mistet to kusiner som var p� min alder i kreft. Det er arvelig, og det g�r p� enten bare jentene eller guttene.

Jeg har mange s�sken, og stor familie, for ikke � snakke om mange andre jeg er glad i.

Jeg er livredd for � miste dem. Kan grine i timesvis bare av tanken p� � miste noen av dem i kreft eller andre ting.

N�r jeg var liten flyttet jeg masse, jeg gikk p� ni forskjellige skoler p� ti �r.

Flyttet ofte flere ganger i �ret, og har bodd b�de hos mamma, pappa og fosterforeldre.

Nye skole, nytt rom, nye l�rere, nye bestevenninner, nye uvenner og mange mange vonde f�lelser.

Jeg sa jeg elsket det, men jeg hatet det. Jeg hatet � pakke, hatet � pakke ut og redselen for � ikke finne nye venner.

Jeg hatet mest f�lelsen av � ikke h�re hjemme noe sted og f�lelsen av � v�re en verdil�s ball som ble kastet rundt til den som hadde mest ork tid og penger til � ta vare p� meg. Jeg har ikke en plass jeg kan si jeg kommer fra, jeg har bare "litt over alt" � komme med. Stavanger er der jeg hovedsaklig vokste opp, men vi var innom Sand og Kristiansand ogs�, f�r jeg endelig fikk sl�tt meg til ro i �vreb�.

Tonje skal flytte, og det vekket masse f�lelser jeg har stengt inne lenge.

F�lelsen av � miste noen. Jeg har ikke kjent p� den f�lelsen, ikke tillatt meg � s�rge over alle de tapte vennene og alt jeg likte med de forskjellige stedene.

Ikke gitt meg selv lov til � kjenne p� det � v�re lei meg over � m�tte finne nye venner for n�te gang, og ikke gitt meg selv lov til � bli virkelig glad i noen, og stole helt p� dem.

Har b�rt en f�lelse av "det er ikke vits i � bli for glad i noen, jeg mister dem uansett" s� lenge jeg kan huske.

N� har jeg en trygghet i livet, og det er Malin. Hun har jeg uansett, hun vil alltid v�re en del av meg og jeg vil alltid ha henne. Derfor kommer denne store altoppslukende redselen for � miste henne. Miste den ene tingen i livet mitt som er bunnsolid og trygg uansett hvordan jeg har det.

Tror ikke ord kan beskrive alle f�lelsene jeg har hatt opp igjennom, alle skuffelsene og alt sinnet som har bygd seg opp.

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg har innsett at jeg m� snakke med noen om det, og gi meg selv lov til � reagere.

F� lov til � skrive at barndommen min �dela meg p� mange m�ter, s� jeg kan f� fred til � bygge meg selv opp og bli meg selv uten vonde barndomsminner og bortgjemte f�lelser som konstant gnager i bakhodet.

Malin er min time out. N�r jeg er med henne er det kun henne det dreier seg om, jeg klarer � legge bort alt mitt og bare fokusere p� henne. Tryggheten jeg finner i at jeg skal gi Malin den barndommen jeg aldri fikk, stabilitet og muligheten til � si at "jeg kommer fra �vreb�, der har jeg bodd hele barndommen" gir meg h�p i hverdagen, og livsglede som ikke kan beskrivers.

Jeg skal v�re den som alltid er der, og som alltid stiller opp uansett hva det gjelder.

Det kan virke som store ord, men den f�lelsen det gir meg � vite at jeg kan klare dette er faktisk terapi i seg selv.

Jeg f�r h�p av det, jeg ser at jeg kan bygge det lille mennesket jeg har skapt til � bli en trygg og god person med en god barndom bak seg. Jeg har masse god familie rundt meg, familien til Roger har v�rt helt fantastisk oppi alt, stiller opp n�r vi trenger det, og viser tydelig at de liker Malin og er glad i henne. Roger er en fantastisk far som ogs� stiller opp p� alle m�ter, elsker Malin betingelsesl�st og �er der for b�de meg og henne.

S�nn som ting er n� m� jeg bare ha meg selv og Malin, jeg og Roger kan kansje "fikses" senere, men n� er det jeg som trenger � fikses og bli ferdig med ting.�

Jeg kjenner jeg har utsatt det alt for lenge, dr�yer den telefonsamtalen jeg burde tatt for lenge siden.

En telefonsamtale som kan gi meg en psykolog. En psykolog som kan hjelpe meg � pusle sammen barndommen, og kansje finne frem de gode minnene, for akkurat n� dominerer de d�rlige.

Jeg m� tillate meg selv � skuffe folk. Skuffe mamma, skuffe pappa og ikke minst skuffe meg selv.

Jeg er egentlig veldig, veldig sint. Og veldig skuffet og s�ret.

F�ler meg sviktet p� s� mange m�ter, og p� en m�te litt �delagt og h�pl�s.

Jeg vil ikke v�re det. Jeg vil tilgi og l�re � leve med det, snu det til noe enda mer positivt.

En fordel jeg har hatt med � bli selvstendig veldig tidlig er at jeg er blitt veldig fort "voksen".

Jeg tenker p� en annen m�te enn jevnaldrede, og lever livet til en 30�ring.

En dag i uken f�r jeg muligheten til � v�re litt 17. Det er samv�rsnatten til Roger og Malin.

Da f�r jeg gj�re akkurat det jeg f�ler for. Vil jeg p� fest s� g�r jeg p� fest, vil jeg sitte hjemme og blogge eller ha bes�k - ja, da gj�r jeg det.

Den ene dagen i uken gj�r at jeg kan m�te hverdagen med et smil, og nytt p�gangsmot til alle pliktene og tingene som m� gj�res hver eneste dag. Det er et privilegium jeg setter ufattelig stor pris p� � ha.

Det er nemlig noe Roger og Malin har rett p�, s� jeg trenger ikke ha d�rlig samvittighet heller.

Det er utgj�r hele forskjellen. G�r jeg ut en kveld uten � f�le at jeg har fortjent det �delegger det igrunnen store deler av kvelden, og samvittigheten gnager litt i bakhodet.

Heldigvis har vi et kjempe godt samarbeid om Malin, s� hvis jeg har behov for en kveld til � tenke eller ordne noe s� er alt veldig fleksibelt. Han stiller opp, noe som betyr med enn ord kan beskrive.

Vi har enda noe spesielt, noe som ikke kan settes ord p�. Jeg er veldig glad for at akkurat han er pappaen til Malin, selv om jeg av og til er s� sinna p� han at jeg ikke hadde tatt fem flate �re for � klappe til han.

N� har heldigvis ikke det skjedd enda ;-)

Vil bare si til mamma og pappa at dere ikke skal ha d�rlig samvittighet.

Det er ikke det dette dreier seg om, det dreier seg om meg. At jeg skal f� komme videre, og bli ferdig med tingene som har skjedd opp igjennom. F� skrevet det ned, sagt det og f� det ut.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har dere, og er glad for mange av de vanskelige valgene dere har tatt.

Og ikke minst Jan og Ragnhild, samt familien deres som har f�tt meg til � f�le meg som en av dem s� lenge jeg kan huske.

J&R er forresten de som var fosterforeldre, og som jeg har v�rt i avlastningshjem hos fra jeg var 1,5�r hvis ikke jeg husker feil. N� har vi fortsatt god kontakt, selv om det er en god del mindre enn f�r. Noe som egentlig er ganske naturlig med tanke p� at vi begge har barn � ta oss av.

Dere skal hvertfall ha mye av �ren for at jeg er s� oppeg�ende som jeg er!

Kommer kansje til � angre p� dette innlegget, eller slette det.

Men det er �rlig, og det er fra langt inni meg. Jeg trenger � f� det skrevet ned, og jeg h�per p� en m�te at det kan v�re litt lettere for dem som har hatt det p� samme m�te n�r de kan identifisere seg med meg og ikke f�le seg alene.

N� skal jeg fokusere p� at jeg har et sted � kalle hjemme, gode mennesker rundt meg, alt jeg trenger og ikke minst verdens beste Malin�♥�

Retards having fun. Hva skal jeg gj�re uten deg Tonje ?

63 kommentarer

Madeleine
04.mai.2010 23:37

Jeg ser hvor du kommer i fra, har like tanker jeg ogs�. De er helt forferdelige � g� med og jeg h�per virkelig du f�r noen � snakke med :)

*klemmep�*

Nina Nielsen
04.mai.2010 23:38

Det var en fin tekst synes jeg! Alt var vel ikke spesielt hyggelig og lese, med tanke p� alt du har opplevd, men ogs� bra, p� grunn av det du n� har f�tt med malin.

St� p� Linn ;)

Stine
04.mai.2010 23:41

Jeg kan ikke si at jeg forst�r, det blir galt. For jeg har ikke opplevd det samme og jeg forst�r ikke. Men jeg forst�r hvor heldig jeg har v�rt, hvor heldig jeg er som har en familie som er glade i meg, . Jeg har hatt en flott barndom og har n� en fin ungdomstid. Takk for dette innlegget. Takk for at du minnet meg p� hvor godt jeg har det.

Lykke til videre Linn. Du virker sterk, du kommer det gjennom dette. �rlig og flott!

Oda
04.mai.2010 23:42

Har opplevd masse jeg ogs�, men det er en jeg alltid kan stole p�, og det er Jesus. Han er der for oss alle alltid! �nsker deg alt godt i livet! og M� alle s�r bli legt!:)

04.mai.2010 23:42

��ww.. alt ordner seg for snille piker:))

Veronica
04.mai.2010 23:45

For et nydelig innlegg! Det var helt tydelig at alt kom rett fra hjertet. �nsker deg masse lykke til med alt, og h�per at ting skal ordne seg for deg :)

Kristine
04.mai.2010 23:49

flotte, flotte Linn. � v�re sterk er ogs� � t�rre � v�re svak. Du har opplevd mye i ditt unge liv. Men jeg f�ler meg trygg p� at �rene som ligger ubrukt foran deg er fylt opp med mange gode, fine stunder. T�rr � leve, t�rr � v�re glad-i deg selv og andre.

livet kommer ikke-livet er. her og n�.

eg begynte p� boken til Regine Stokke i dag. sterke ord fra ei fantastisk flott jente. Hun skriver bl.a Face your fear, accept your war. it is what it is....de ordene kan vi tygge litt p� noen og enhver.

livet har mye godt p� lur til deg linn:)

s�tnos
04.mai.2010 23:51

Sender deg bare en stor klem jeg, Linn <3

F�ler ikke at jeg har s� mye � skrive som kan hjelpe, men jeg synest iallefall at du virker som en sterk og flott jente - og jeg h�per du kommer deg igjennom det, noe jeg er helt sikker p� at du gj�r ogs� :)

SILJE HEL�N - ung tobarnsmor :)
04.mai.2010 23:52

Psykolog er ingen dum id�. Eg gikk til psykolog da pappa var p� sitt verste av det kreften hadde gjort med han, og etter at han d�de. Det hjalp veldig p�, s� som sagt - det er ingen dum id�.

Iselin
04.mai.2010 23:52

Bra du f�r det ut, syns du er veldig t�ff som skriver det her ! Og m� si at jeg st�tter deg - selv om jeg ikke kjenner deg - eller har opplevd noe flytting og m� f� nye venner og s�nt.. Men har endel sm�ting i livet, som de fleste andre.. Ser du og Tonje er veldig gode venner - og det holder nok selv om hun flytter! Slike vennskap holder skal jeg si deg! :) Har selv ei venninne som bor mangemange mil unna meg n�, men tross av dette s� holder vi kontakten!

Og det at sm�ting kan endre s� mye er rett og slett s�nn livet er.. Du m� kose deg mens du har det! Og ikke tenke p� det, for da blir det mye � tenke p� hele tiden..!!

For snart et �r siden mistet jeg faren min i en s�nn ulykke, ingen kunne forutsi at akkurat den stolpen han klatret i skulle falle... Men livet g�r videre - og du er en kjempe god mor for Malin, husk det Linn!:) Hun kunne ikke hatt det bedre, og unger blir syke, s� er det bare og gj�re det beste for dem :)

Lykke til! Ville bare si deg noen ord, selv om de kanskje ikke hjelper.

Du er t�ff Linn :)

Therese HN
05.mai.2010 00:02

Det var dypt, og har egentlig ikke annet � sende deg en klem! Det er fint at du deler dette med leserene dine, og det er sikkert viktig for deg � f� det ut..

Du er en kjempe jente Linn! Og jeg h�per ting ordner seg for deg, men det virker som du trenger noen � snakke med!

Marita
05.mai.2010 00:06

Varma kramar gumman!

BeckaHBitcH.se - triss i gossar
05.mai.2010 00:15

Du er en kjempe flink mor og virker som en herlig person! St� p� linn. :)

Baby
05.mai.2010 00:19

Klem. :-)

Tonje Merete
05.mai.2010 00:22

Det kommer til � ordne seg for deg Linn, for du er usedvanlig god p� � beskrive f�lelsene dine n�r du skriver slik du har gjort her.

Redselen du kjenner p� ang. � miste Malin kjenner jeg veldig godt igjen selv. Jeg har det p� samme m�te i.f.t mine 3 s�nner, og frykten er stor for at noe skal skje med dem eller meg.

Jeg tror at n�r man blir foreldre i tidlig alder forsterkes denne f�lelsen ytterligere, da man s� gjerne vil at alt skal g� bra med barnet, man kan bare ikke mislykkes. Samtidig blir barnet en stor del av livet ditt s� tidlig, at man ikke lenger vet hvordan man lever uten barnet eller husker hvordan det var f�r det kom.

Vit at du er ikke den eneste som tenker katastrofe-tanker s� snart barnet er sykt e.l. Jeg er selv ekspert p� dette selv...saumfarer nettet etter symptomer og diagnoser..huff.. Som barnesykepleier har jeg sett veldig mye vondt, men husk at som regel g�r det bra og det er sjelden det verste faktisk skjer.

Jeg tror du gj�r veldig lurt i � snakke med noen om oppveksten din og f�lelsene dine rundt dette, s� f�r du p� en m�te "ryddet" litt i hodet:) vi har nok alle noe vi skulle ryddet opp i, men jo f�r jo bedre tror jeg.

Du er en flott mamma for Malin og jeg er sikker p� at dere har et langt og godt liv i vente. Husk du er s� ung Linn, s� ta vare p� deg selv:)

Monica...
05.mai.2010 00:27

Du er en sterk, sterk person Linn! Jeg beundrer deg virkelig for � dele dette med oss! Psykolog tror jeg ikke er en s� dum id�e faktisk, en vennine av meg gitt f�r til psykolog - og for henne hjalp det veldig!

Det var trist � lese om f�lelsene dine rundt alt med barndommen din, og jeg kan bare ikke forestille meg hvor trist det blir for deg at Tonje flytter! Sender deg en stor klem, og h�per alt ordner seg med tiden!

Maiken
05.mai.2010 00:28

Du m� absolutt IKKE slette dette inlegget. Jeg merket at jo mer jeg leste, jo mer respekt fikk jeg for deg :) Ikke at jeg ikke hadde det f�r, men dette viste meg hvor sterk du er :) For det er du! Jeg blir lei meg p� dine vegne, selv om jeg ikke vet hvordan det f�les, og selv om jeg ikke trenger det, for det virker som at du har klart deg kjempe fint :) N� m� du bare fokusere p� framtiden, og Malin :) Jeg sier ikke at du skal glemme fortiden, for den kommer du alltid til � b�re med deg, og den har gjort deg til den du er i dag :)

St� p�, du har klart deg kjempe bra til n�, og det kommer bare til � bli bedre :)

Hilsen Alexandra

Alexandra19
05.mai.2010 00:44

du er en god jente du:) pass p� s� ikke malin f�ler hun m� v�re bra nok, siden du trenger henne. det vokste jeg opp med, og det var vondt.

jeg synes du er flink. en helt herlig jente:)

silla
05.mai.2010 01:11

Utrolig sterkt og t�ft av deg � skrive dette, Linn.

Du virker som en utrolig oppeg�ende jente, og ikke minst en fantastisk god mor for Malin.

Blir ofte imponert n�r jeg leser bloggen din, du er jammen meg god! :D H�per dette innlegget kan hjelpe deg til � ta et skritt videre og f� ut alt det du har inni deg som trenger � komme ut. Du er ei flott og nydelig jente. Kos deg og gj�r ting for deg selv de dagene Roger passer Malin, det fortjener du absolutt! :D Lykke til videre!

God natt :)

Carina
05.mai.2010 01:13

Jeg kjenner meg virkelig igjen i det du skriver. Ulike opplevelser, men den samme

"rotl�s" f�lelsen. I mitt tilfelle tok det om lag 10 �r f�r jeg var klar for � snakke om

hvordan jeg faktisk f�lte det. Og det var 10 �r med mange undertrykte tanker og

redsler som plutselig trengte seg vei opp til overflaten det. Det er et stort steg frem mot

det � f� fred med seg selv, kan man kanskje si. Bare det � fortelle om det.

Det er flott og ikke minst MODIG gjort. Jeg syntes du har god grunn till � v�re stolt av

alt du har oppn�dd i livet ditt, s�pass ung. Lykke til videre.

:)

05.mai.2010 01:31

S� t�ft av deg � skrive ett s�nt innlegg. Du virker s� utrolig sterk! Malin kunne ikke hatt det bedre :) Hun er heldig som har en s�nn mamma. Innsiktsfull og sterk. Du har tydeligvis g�tt gjennom mye, og det hjelper deg. "Det som ikke dreper deg, gj�r deg sterkere". H�per du oppn�r det du �nsker ved � snakke med en profesjonell. :) �nsker deg alt godt! Jeg forst�r deg veldig godt. Ikke med all flyttingen, men med alle f�lelsene.

Christine - om livet som mamma, student og servit�r
05.mai.2010 06:02

Tusen takk for at du delte tankene dine med oss, Linn.

Det trenger ikke � v�re s� dumt � f� noen til � hjelpe deg med � pusle sammen bitene du trenger for � f�le deg hel. Lykke til!

Klem til deg. :)

rodstilk
05.mai.2010 06:08

H�per virkelig det ordner seg for deg <3

emilie
05.mai.2010 07:32

R�rende dette, og sterkt, ikke minst. Du er en utrolig t�ff og sterk person! Og du kommer nok til � klare deg bra! <3 Vi heier p� deg!^^ LYKKE TIL!

Emma Elina
05.mai.2010 07:44

du skriver s� utrolig bra linn! jeg blir helt r�rt, og du skriver s� levende.. ikke slutt �

blogg.. v�r s� snill :) jeg �nsker deg masse lykke til p� veien videre..

klem pia <3

Pia :)
05.mai.2010 08:53

Utrolig �rlig og sterkt � skrive dette innlegget,

det kan v�re lurt � skrive ned f�lelser, da blir man ofte mer �rlig med seg selv

enn om man bare g�r og tenker p� det hele tiden.

Jeg synes du er superflink til � v�re mamma og samtidig deg selv og ungdom! :D

Mange klemmer til deg : )

Ada
05.mai.2010 09:01

Flott skrevet og flott gjort at du skrev dette innlegget! Det er som en annen her skrev - du skal v�re sterk for � t�rre � v�re svak! Vi har alle v�re utfordringer, noen mer enn andre. Kjempebra at du tar tak i tingene, at du "ser" dem og gj�r noe med dem. V�g � kjenn etter og la deg selv f�le, tilgi dem som s�ra deg uten at du beh�ver � tilgi handlingen. Kjenn p� de gode f�lelsene du f�r n�r de rundt deg viser kj�rlighet - ta vare p� Roger og alt han st�r for. Husk du skal "ha" han hele livet, enten som kj�reste, venn eller kanskje bare som pappan til Malin - uansett er han der og han er viktig! Nyt dagene - solen - smilene - kaffen - ja alt som gir sm� gleder i livet. Gleder meg til � fortsatt f�lge deg og dine!

Stor klem fra meg

Elin-Marie
05.mai.2010 09:20

St� p� :)

Du virker som en sterk person, og en veldig flink mamma!

jeanett
05.mai.2010 09:34

Som jeg sa til deg i natt.

Er det noe jeg lover, s� er det � aldri forlate deg!

Du betyr s� mye for meg.!

TONJE - mer enn bare ei mor
05.mai.2010 09:58

Du er fantastisk, Linn!

Camilla
05.mai.2010 10:07

Livet er ikke alltid like enkelt og alle opplever motgang i livet.

Du er jo utrolig heldig som har Malin<3

05.mai.2010 10:08

Du er s� sterk. Ser skikkelig opp til deg, og din p�gangsvilje!

Malin er heldig som har deg til mor, du er et sunt og godt forbilde for henne.

Christin
05.mai.2010 10:21

Reven
05.mai.2010 11:22

Vet ikke helt hva jeg skal si, men h�per alt ordner seg for deg :). Og du er en fantastisk mamma!

Irene LP
05.mai.2010 11:22

Dette var virkelig et modig innlegg, som kom rett fra hjerte!

� g� til terapi eller en veldig flink fastlege er ikke noe � skamme seg over, og det er nok veldig lurt av deg � begynne f�r hverdagen begynner for deg i August. De f�rste timene er veldig harde, men etter en stund, blir det mye enklere � snakke om ting, det blir som � prate med en god venn, som har tid til � h�re p� deg. Du f�r ha lykke til videre, h�per det hjelper... klem

Tonje
05.mai.2010 11:48

En kjempe klem til deg. Skj�nner veldig godt det du sier, � h�per du kan f� mye ut av terapi. At du er kommet dit der du er klar for � snakke om ting, er kjempe bra.

Lykke til

siri
05.mai.2010 11:51

dette innlegget var veldig fint skrevet linn. etter jeg har lest dette f�ler jeg meg ikke s� alene mer. Jeg skj�nner at det er flere i hverdagen som faktisk har hatt det like t�ft som meg,

og at jeg ikke er den eneste. H�per det ordner seg for deg Linn, du virker som en kjempe-

flott mor for Malin. St� p�! Det kommer til og ordne seg.

Stor klem

julie
05.mai.2010 12:06

Linn :-( jeg fikk t�rer i �ynene n�.. men du virker veldig sterk, og du er en kjempe god mor for Malin.. du tenker sikkert s�nn "hvordan kan hun utale seg om det?" men.. jeg har lest bloggen din en god stund, og jeg ser virkelig opp til deg, du er 17 �r, og har en liten familie allerede :)

det er utrolig fint :) og Malin er bare helt nydelig ! virkelig. du er et fint forbilde for Malin.

H�per det ordner seg for deg, Linn :)

linda marie <3
05.mai.2010 12:17

Hei Linn. Kjenner meg s�nn igjen i noe av det du skriver. Er selv mamma til ei jente som er to uker eldre enn din ( F�dt i slutten av Januar) Hun er det beste som har hendt meg og n�r jeg s jeg ser henne ligger � sover tenker jeg p� hva jeg skulle ha gjort uten henne.. Kan faktisk tenke s� hardt p� det at jeg begynner � hylgrine. Hun er mitt alt.. Lyser opp hverdagen min! Kan ikke engang huske hvordan livet mitt var f�r jeg fikk barn.
Synes du virker som en flink, omsorgsfull mamma!
Klem fra en meds�ster p� 21 �r :)

Karen
05.mai.2010 13:06

H�per det ordner seg for deg!

Du virker som en utrolig bra mamma!! :D:D

Sigrid
05.mai.2010 14:21

Jeg tror morsinstinketet v�res er slik, at man av og til bare kan f� kastet over seg en redsel for � miste barnet sitt. Er nok fordi det er det kj�reste man har, og derfor den st�rste frykten � miste. Vi holdt p� � miste Kim da han bare var noen uker gammel, s� jeg f�r ofte den f�lelsen der jeg m� sjekke at han puster osv. Men tror det bare er ett godt tegn at vi er p� den m�ten, s� lenge det ikke blir hysterisk:-)

Jeanette
05.mai.2010 14:59

Skj�nner deg veldig godt. Har selv opplevd alt for mye vondt i barndommen. G�r til traumebehandling hos en extremt bra psykolog!! Hun kan alt s�rri�st! Du burde pr�ve det. Har g�tt til henne i 2 �r, � n� f�rst �pner jeg meg, � f�ler jeg forst�r mye bedre, skj�nner mye bedre, � ser mye bedre p� ting. Jeg klarer � sette ord p� f�lelsene mine, som jeg ikke klarte f�r.

vet egentlig ikke hva jeg skal si.. har selv opplevd alt for mye dritt, hele barndommen min er fucked. Det er bare s� j�vli trist � vite det, at jeg aldri kan spole tilbake, oppleve gode ting, ikke bare feile � vonde ting. Blir sjalu n�r jeg h�rer andre som har det s� bra hjemme. Jeg vet i allefall hva jeg ikke skal gj�re feil n�r jeg selv f�r barn.

S�nn var det med meg �, m�tte vokse opp alt for fort. Har ikke barn, men m�tte oppdra meg selv, ta vare p� meg selv for � �verleve psykisk..

Lykke til vidre Linn :)

Sara
05.mai.2010 17:08

http://www.youtube.com/watch?v=n5RZlVBH-eQ Etter at jeg har sett denne vidioen, s� har jeg begynt � tenke p� det hver dag n�, at folk tar selvmord for de ikke klarer � leve mer, er f�rt! Du er veldig flink med Malin, fikk t�rer i �ynene av � lese det, skj�nner godt hva du mener. Klem =)

Ingvild
05.mai.2010 17:08

Respekten for deg �kte for hvert ord jeg leste av dette innlegget. Du er sterk du, Linn! Jeg er ikke i tvil om at du f�r det bra med deg selv n�r du har f�tt ryddet litt opp i det som ligger bak deg. God klem fra Bergen! :o)

Tonje
05.mai.2010 17:10

Jeg vil bare si at du imponerer meg. Jeg er 28 �r, og har hatt mitt oppgjennom. Jeg har v�rt redd for � miste, er det enda. Jeg har psykolog som hjelper meg til � hele meg selv, det er virkelig lurt av deg � pr�ve det. Du er ung, veldig ung, til � ha opplevd s� mye. At du klarer � sette ord p� det p� den m�ten du gj�r i dette innlegget vitner om at du har opplevd mye. Du er klok, oppeg�ende og en utrolig god og ansvarsfull mamma for datteren din. Lykke til videre! Ville bare sende deg noen gode ord. Du er t�ff! Hilsen Ann Elise

Ann Elise
05.mai.2010 17:20

�h, Linn, sender en god varm klem til deg <3

Det er kjempelurt av deg � snakke med en profesjonell om dine tanker og f�lelser, der vil du f� god hjelp til � komme deg videre. Jeg er sikker p� at det vil hjelpe deg :) Lykke til Linn <3 Du er mitt forbilde. Det er fordi du er s� ung men likevel s� voksen, du har mange bra meninger, du er en kjempgod mor for Malin, du har opplevd vonde ting, men du har kommet deg videre og n� tar du ogs� steget og f� hjelp av en profesjonell. Du skriver en utrolig bra blogg, og dette inlegget var veldig t�ft gjort av deg � skrive. Men det var en bra ting � gj�re. Du fikk ut en del dype tanker og f�lelser og det er jo en bra begynnelse for deg selv, hovedsaklig, men vi leserne dine fikk jo ogs� en innblikk av hva du har opplevd, selv om man ikke kan forst� det ordentlig hvis man ikke har v�rt der selv. Du er ung ennda og har et fantastisk liv foran deg sammen med Malin :) Dere vil oppleve masse forskjellig i �rene framover, p� godt og vondt, men dere har alltid hverandre opp gjennom alt som skjer <3 Lykke til med alt, du klarer det du vil Linn. � v�re sterk er ogs� � t�rre � v�re svak, som noen har sagt lenger her oppe. Det er virkelig sant. Du er fantastisk.

Hanne
05.mai.2010 17:33

Det er godt � skrive ut f�lelsene sine, det er det. Du er en flott mamma for Malin, det er du. Ett sp�rsm�l jeg har da, er hvorfor du var i avlastningshjem? (:

Emilie
05.mai.2010 17:50

Fikk t�rer i �ynene av dette innlegget, Linn. Du er virkelig en sterk person og jeg er helt sikkert p� at du kommer deg gjennom dette. Du er fantastisk og langt ifra det det de vanlige ten�ringene som f�r barn gj�r og ikke ANER hva som venter de. Du har virkelig tatt ansvar og man kjenner man bare f�r respekt av deg av dette innlegget og ellers p� bloggen. Stor klem <3

Tina
05.mai.2010 19:02

Veldig godt skrevet..

Har du tenkt over at du gj�r deg selv s�rbar med � v�re s� �pen som i dette blogginnlegget?

Mitt r�d til deg er � beskytte deg selv, ikke gj�re deg s� s�rbar, men s�ke profesjonell hjelp. Jeg skj�nner godt at du sliter, men jeg vil r�de deg til � slette dette innlegget. N� har du f�tt det skrevet, og det i seg selv er en viktig prosess for deg.

Lykke til

Marianne
05.mai.2010 19:20

*tr�steklem* st� p� Linn! Du imponerer!

Lise
05.mai.2010 19:21

uff, jeg f�r s� vondt av deg ! du fortjener s� mye bedre !

Du er virkelig flink med Malin, og jeg VET at du klarer � komme igjennom dette !! :)

jeg �nsker deg bare masse lykke til Linn ! :- D <3

Dette klarer du ! <3

ingvild
05.mai.2010 21:10

Hva skal man si. Dette her var dypt. Nydelig - Fantastisk - Trist. Forferdelig. Du er fantastisk. S Det krever tid, p�gangsmot og styrke for � komme over dette her. St� p�, du er sterk!

05.mai.2010 21:27

Deg st�r det respekt av! Du er beundringsverdig p� mange m�ter, din styrke og ditt mot. Virkelig:)

Hilde
05.mai.2010 21:37

St� p� Linn, vi heier p� deg! Du har mange som f�lger deg dag inn og dag ut. Noen for � st�tte deg, andre for � rakke ned p� deg. De fleste er jeg sikker p� leser bloggen din for � st�tte deg. Du klarer dette, det er jeg helt sikker p� :)

Stor klem!

Renathe

Renathe
05.mai.2010 22:10

Jeg beundrer deg .

kristina ^^
05.mai.2010 22:53

Utrolig bra skrevet, har du det vanskelig s� j�r det du kan med det :-) du er bare 17 �r

og har livet forran deg, ingen vits i � leve det i smerte..

Karoline
05.mai.2010 23:32

Lykke til:D

Linn
05.mai.2010 23:57

dette inleggt traff meg rett i hjerterota. det er godt � vite at man ikke er alene..

st� p� linn :)

Anne Catrine
06.mai.2010 12:31

Herregud det der var sterkt � lese! Fikk en skikkelig klump i halsen. Jeg m� jammen meg si at du er sterk, Linn! Selv om jeg ikke kjenner deg, m� jeg bare si at jeg er kjempe stolt av deg! Det var nok vanskelig � poste det innlegget. H�per ting ordner seg for deg. H�per du finner en bra psykolog som er rett for deg og at du f�r den hjelpen du trenger! St� p� Linn! Du virker som en flott person og ikke misnt en flott mamma til Malin! :D

klem. :)

Elisabeth Illing nordvik
06.mai.2010 15:25

For et nydelig innlegg! Jeg synes ikke du skal slette det, tvert i mot! Det du har skrevet her viser en enorm styrke, og det at du selv innr�mmer n� at du trenger hjelp til � f� sortert alt, er en stor positiv ting. Jeg beundrer deg og din styrke, virkelig : )

Kari
06.mai.2010 17:05

Hei, Linn :)

Jeg husker n�r du bodde p� Sand. Jeg gikk p� samme skole som deg et par klasser under

deg. Jeg husker ikke mye, siden det er s� sykt lenge siden og jeg ikke husker spesielt

mye fra den tiden i det hele tatt. Men noe husker jeg. Jeg husker at du gikk med skj�rt

og str�mpebukse p� skolen og s� ut som en s�t jente. Tror ikke jeg snakka med deg noen

gang, men det var en liten skole s� jeg visste liksom hvem du var da. Og en annen ting

jeg husker, var en gang jeg gikk forbi deg og noen andre i friminuttet. Da husker jeg s�

tydelig at du snakket om at norvegia var den beste osten (haha, vet. random. men det er det jeg

husker best). Ville bare si at jeg har fulgt bloggen din fra f�rste innlegget, og du er s�

utrolig. Den s�te lille jenta med skj�rt som jeg husker, har blitt en modig, sterk og vakker

jente, og ikke minst verdens beste mamma. Det er mange her p� Sand

som husker deg:)

Jeg er stolt over � si at jeg har g�tt p� samme skole som supermammaen Linn.

06.mai.2010 17:32

�h. s� utrolig bra skrevet. synes det ble akkurat passe. ikke skrev du for mye og ikke skrev du

for lite heller.

kjenner meg veldig godt igjen. har jo flyttet hvertfall 20 ganger selv, g�tt p� utallige skoler

og blitt sendt hit og dit hele livet. ikke lett, s� vet hvordan du har det:) st� p�:)

sofie leiros
06.mai.2010 19:46

Linn Thorsen