Fra dypt, dypt inne

Livet er s skjrt, alt kan snu p et lite sekund.

Et bilkrsj, en naturkatastfofe, en sykdom, ja til og med et biestikk og s uendelig mye mer.
Jeg har en liten frykt som lurer seg frem i nattimene, og nr jeg leser eller hrer om andre som det har skjedd tragiske ting med. Jeg er livredd for at Malin skal d. Forsvinne fra meg, begraves i jorden og aldri blitt kost med igjen.

Noen kvelder er det s intenst at jeg sjekker til henne flere ganger i lpet av natten, er det veldig ille tar jeg henne inn til meg s jeg kan hre at hun puster.
Nr hun har antydninger til sykdom er jeg p google og googler symptomene til det ikke er mer lese.
Alt i fra medisinene hun hadde mtte brukt, til rare sykdommer med navn jeg ikke klarer uttale en gang.
Jeg har mistet to kusiner som var p min alder i kreft. Det er arvelig, og det gr p enten bare jentene eller guttene.
Jeg har mange ssken, og stor familie, for ikke snakke om mange andre jeg er glad i.
Jeg er livredd for miste dem. Kan grine i timesvis bare av tanken p miste noen av dem i kreft eller andre ting.

Nr jeg var liten flyttet jeg masse, jeg gikk p ni forskjellige skoler p ti r.
Flyttet ofte flere ganger i ret, og har bodd bde hos mamma, pappa og fosterforeldre.
Nye skole, nytt rom, nye lrere, nye bestevenninner, nye uvenner og mange mange vonde flelser.
Jeg sa jeg elsket det, men jeg hatet det. Jeg hatet pakke, hatet pakke ut og redselen for ikke finne nye venner.
Jeg hatet mest flelsen av ikke hre hjemme noe sted og flelsen av vre en verdils ball som ble kastet rundt til den som hadde mest ork tid og penger til ta vare p meg. Jeg har ikke en plass jeg kan si jeg kommer fra, jeg har bare "litt over alt" komme med. Stavanger er der jeg hovedsaklig vokste opp, men vi var innom Sand og Kristiansand ogs, fr jeg endelig fikk sltt meg til ro i vreb.

Tonje skal flytte, og det vekket masse flelser jeg har stengt inne lenge.
Flelsen av miste noen. Jeg har ikke kjent p den flelsen, ikke tillatt meg srge over alle de tapte vennene og alt jeg likte med de forskjellige stedene.
Ikke gitt meg selv lov til kjenne p det vre lei meg over mtte finne nye venner for nte gang, og ikke gitt meg selv lov til bli virkelig glad i noen, og stole helt p dem.
Har brt en flelse av "det er ikke vits i bli for glad i noen, jeg mister dem uansett" s lenge jeg kan huske.
N har jeg en trygghet i livet, og det er Malin. Hun har jeg uansett, hun vil alltid vre en del av meg og jeg vil alltid ha henne. Derfor kommer denne store altoppslukende redselen for miste henne. Miste den ene tingen i livet mitt som er bunnsolid og trygg uansett hvordan jeg har det.
Tror ikke ord kan beskrive alle flelsene jeg har hatt opp igjennom, alle skuffelsene og alt sinnet som har bygd seg opp.
Jeg har kommet til et punkt hvor jeg har innsett at jeg m snakke med noen om det, og gi meg selv lov til reagere.
F lov til skrive at barndommen min dela meg p mange mter, s jeg kan f fred til bygge meg selv opp og bli meg selv uten vonde barndomsminner og bortgjemte flelser som konstant gnager i bakhodet.
Malin er min time out. Nr jeg er med henne er det kun henne det dreier seg om, jeg klarer legge bort alt mitt og bare fokusere p henne. Tryggheten jeg finner i at jeg skal gi Malin den barndommen jeg aldri fikk, stabilitet og muligheten til si at "jeg kommer fra vreb, der har jeg bodd hele barndommen" gir meg hp i hverdagen, og livsglede som ikke kan beskrivers.
Jeg skal vre den som alltid er der, og som alltid stiller opp uansett hva det gjelder.
Det kan virke som store ord, men den flelsen det gir meg vite at jeg kan klare dette er faktisk terapi i seg selv.
Jeg fr hp av det, jeg ser at jeg kan bygge det lille mennesket jeg har skapt til bli en trygg og god person med en god barndom bak seg. Jeg har masse god familie rundt meg, familien til Roger har vrt helt fantastisk oppi alt, stiller opp nr vi trenger det, og viser tydelig at de liker Malin og er glad i henne. Roger er en fantastisk far som ogs stiller opp p alle mter, elsker Malin betingelseslst og er der for bde meg og henne.
Snn som ting er n m jeg bare ha meg selv og Malin, jeg og Roger kan kansje "fikses" senere, men n er det jeg som trenger fikses og bli ferdig med ting.
Jeg kjenner jeg har utsatt det alt for lenge, dryer den telefonsamtalen jeg burde tatt for lenge siden.
En telefonsamtale som kan gi meg en psykolog. En psykolog som kan hjelpe meg pusle sammen barndommen, og kansje finne frem de gode minnene, for akkurat n dominerer de drlige.

Jeg m tillate meg selv skuffe folk. Skuffe mamma, skuffe pappa og ikke minst skuffe meg selv.
Jeg er egentlig veldig, veldig sint. Og veldig skuffet og sret.
Fler meg sviktet p s mange mter, og p en mte litt delagt og hpls.
Jeg vil ikke vre det. Jeg vil tilgi og lre leve med det, snu det til noe enda mer positivt.
En fordel jeg har hatt med bli selvstendig veldig tidlig er at jeg er blitt veldig fort "voksen".
Jeg tenker p en annen mte enn jevnaldrede, og lever livet til en 30ring.
En dag i uken fr jeg muligheten til vre litt 17. Det er samvrsnatten til Roger og Malin.
Da fr jeg gjre akkurat det jeg fler for. Vil jeg p fest s gr jeg p fest, vil jeg sitte hjemme og blogge eller ha besk - ja, da gjr jeg det.
Den ene dagen i uken gjr at jeg kan mte hverdagen med et smil, og nytt pgangsmot til alle pliktene og tingene som m gjres hver eneste dag. Det er et privilegium jeg setter ufattelig stor pris p ha.
Det er nemlig noe Roger og Malin har rett p, s jeg trenger ikke ha drlig samvittighet heller.
Det er utgjr hele forskjellen. Gr jeg ut en kveld uten fle at jeg har fortjent det delegger det igrunnen store deler av kvelden, og samvittigheten gnager litt i bakhodet.
Heldigvis har vi et kjempe godt samarbeid om Malin, s hvis jeg har behov for en kveld til tenke eller ordne noe s er alt veldig fleksibelt. Han stiller opp, noe som betyr med enn ord kan beskrive.
Vi har enda noe spesielt, noe som ikke kan settes ord p. Jeg er veldig glad for at akkurat han er pappaen til Malin, selv om jeg av og til er s sinna p han at jeg ikke hadde tatt fem flate re for klappe til han.
N har heldigvis ikke det skjedd enda ;-)

Vil bare si til mamma og pappa at dere ikke skal ha drlig samvittighet.
Det er ikke det dette dreier seg om, det dreier seg om meg. At jeg skal f komme videre, og bli ferdig med tingene som har skjedd opp igjennom. F skrevet det ned, sagt det og f det ut.
Jeg er veldig takknemlig for at jeg har dere, og er glad for mange av de vanskelige valgene dere har tatt.
Og ikke minst Jan og Ragnhild, samt familien deres som har ftt meg til fle meg som en av dem s lenge jeg kan huske.
J&R er forresten de som var fosterforeldre, og som jeg har vrt i avlastningshjem hos fra jeg var 1,5r hvis ikke jeg husker feil. N har vi fortsatt god kontakt, selv om det er en god del mindre enn fr. Noe som egentlig er ganske naturlig med tanke p at vi begge har barn ta oss av.
Dere skal hvertfall ha mye av ren for at jeg er s oppegende som jeg er!

Kommer kansje til angre p dette innlegget, eller slette det.
Men det er rlig, og det er fra langt inni meg. Jeg trenger f det skrevet ned, og jeg hper p en mte at det kan vre litt lettere for dem som har hatt det p samme mte nr de kan identifisere seg med meg og ikke fle seg alene.

N skal jeg fokusere p at jeg har et sted kalle hjemme, gode mennesker rundt meg, alt jeg trenger og ikke minst verdens beste Malin♥
Retards having fun. Hva skal jeg gjre uten deg Tonje ?







63 kommentarer

Madeleine | 04.05.2010 | 23:37

<3

Nina Nielsen | 04.05.2010 | 23:38

Jeg ser hvor du kommer i fra, har like tanker jeg ogs. De er helt forferdelige g med og jeg hper virkelig du fr noen snakke med :)

*klemmep*

Stine | 04.05.2010 | 23:41

Det var en fin tekst synes jeg! Alt var vel ikke spesielt hyggelig og lese, med tanke p alt du har opplevd, men ogs bra, p grunn av det du n har ftt med malin.

St p Linn ;)

Oda | 04.05.2010 | 23:42

Jeg kan ikke si at jeg forstr, det blir galt. For jeg har ikke opplevd det samme og jeg forstr ikke. Men jeg forstr hvor heldig jeg har vrt, hvor heldig jeg er som har en familie som er glade i meg, . Jeg har hatt en flott barndom og har n en fin ungdomstid. Takk for dette innlegget. Takk for at du minnet meg p hvor godt jeg har det.

Lykke til videre Linn. Du virker sterk, du kommer det gjennom dette. rlig og flott!

| 04.05.2010 | 23:42

Har opplevd masse jeg ogs, men det er en jeg alltid kan stole p, og det er Jesus. Han er der for oss alle alltid! nsker deg alt godt i livet! og M alle sr bli legt!:)

Veronica | 04.05.2010 | 23:45

ww.. alt ordner seg for snille piker:))

Kristine | 04.05.2010 | 23:49

For et nydelig innlegg! Det var helt tydelig at alt kom rett fra hjertet. nsker deg masse lykke til med alt, og hper at ting skal ordne seg for deg :)

stnos | 04.05.2010 | 23:51

flotte, flotte Linn. vre sterk er ogs trre vre svak. Du har opplevd mye i ditt unge liv. Men jeg fler meg trygg p at rene som ligger ubrukt foran deg er fylt opp med mange gode, fine stunder. Trr leve, trr vre glad-i deg selv og andre.

livet kommer ikke-livet er. her og n.

eg begynte p boken til Regine Stokke i dag. sterke ord fra ei fantastisk flott jente. Hun skriver bl.a Face your fear, accept your war. it is what it is....de ordene kan vi tygge litt p noen og enhver.

livet har mye godt p lur til deg linn:)

SILJE HELN - tenring og alenemor | 04.05.2010 | 23:52

Sender deg bare en stor klem jeg, Linn <3

Fler ikke at jeg har s mye skrive som kan hjelpe, men jeg synest iallefall at du virker som en sterk og flott jente - og jeg hper du kommer deg igjennom det, noe jeg er helt sikker p at du gjr ogs :)

Iselin | 04.05.2010 | 23:52

Psykolog er ingen dum id. Eg gikk til psykolog da pappa var p sitt verste av det kreften hadde gjort med han, og etter at han dde. Det hjalp veldig p, s som sagt - det er ingen dum id.

Therese HN | 05.05.2010 | 00:02

Bra du fr det ut, syns du er veldig tff som skriver det her ! Og m si at jeg sttter deg - selv om jeg ikke kjenner deg - eller har opplevd noe flytting og m f nye venner og snt.. Men har endel smting i livet, som de fleste andre.. Ser du og Tonje er veldig gode venner - og det holder nok selv om hun flytter! Slike vennskap holder skal jeg si deg! :) Har selv ei venninne som bor mangemange mil unna meg n, men tross av dette s holder vi kontakten!

Og det at smting kan endre s mye er rett og slett snn livet er.. Du m kose deg mens du har det! Og ikke tenke p det, for da blir det mye tenke p hele tiden..!!

For snart et r siden mistet jeg faren min i en snn ulykke, ingen kunne forutsi at akkurat den stolpen han klatret i skulle falle... Men livet gr videre - og du er en kjempe god mor for Malin, husk det Linn!:) Hun kunne ikke hatt det bedre, og unger blir syke, s er det bare og gjre det beste for dem :)

Lykke til! Ville bare si deg noen ord, selv om de kanskje ikke hjelper.

Du er tff Linn :)

Marita | 05.05.2010 | 00:06

Det var dypt, og har egentlig ikke annet sende deg en klem! Det er fint at du deler dette med leserene dine, og det er sikkert viktig for deg f det ut..

Du er en kjempe jente Linn! Og jeg hper ting ordner seg for deg, men det virker som du trenger noen snakke med!

BeckaHBitcH.se - triss i gossar | 05.05.2010 | 00:15

Varma kramar gumman!

Baby | 05.05.2010 | 00:19

Du er en kjempe flink mor og virker som en herlig person! St p linn. :)

Tonje Merete | 05.05.2010 | 00:22

Klem. :-)

Monica... | 05.05.2010 | 00:27

Det kommer til ordne seg for deg Linn, for du er usedvanlig god p beskrive flelsene dine nr du skriver slik du har gjort her.

Redselen du kjenner p ang. miste Malin kjenner jeg veldig godt igjen selv. Jeg har det p samme mte i.f.t mine 3 snner, og frykten er stor for at noe skal skje med dem eller meg.

Jeg tror at nr man blir foreldre i tidlig alder forsterkes denne flelsen ytterligere, da man s gjerne vil at alt skal g bra med barnet, man kan bare ikke mislykkes. Samtidig blir barnet en stor del av livet ditt s tidlig, at man ikke lenger vet hvordan man lever uten barnet eller husker hvordan det var fr det kom.

Vit at du er ikke den eneste som tenker katastrofe-tanker s snart barnet er sykt e.l. Jeg er selv ekspert p dette selv...saumfarer nettet etter symptomer og diagnoser..huff.. Som barnesykepleier har jeg sett veldig mye vondt, men husk at som regel gr det bra og det er sjelden det verste faktisk skjer.

Jeg tror du gjr veldig lurt i snakke med noen om oppveksten din og flelsene dine rundt dette, s fr du p en mte "ryddet" litt i hodet:) vi har nok alle noe vi skulle ryddet opp i, men jo fr jo bedre tror jeg.

Du er en flott mamma for Malin og jeg er sikker p at dere har et langt og godt liv i vente. Husk du er s ung Linn, s ta vare p deg selv:)

Maiken | 05.05.2010 | 00:28

Du er en sterk, sterk person Linn! Jeg beundrer deg virkelig for dele dette med oss! Psykolog tror jeg ikke er en s dum ide faktisk, en vennine av meg gitt fr til psykolog - og for henne hjalp det veldig!

Det var trist lese om flelsene dine rundt alt med barndommen din, og jeg kan bare ikke forestille meg hvor trist det blir for deg at Tonje flytter! Sender deg en stor klem, og hper alt ordner seg med tiden!

Alexandra19 | 05.05.2010 | 00:44

Du m absolutt IKKE slette dette inlegget. Jeg merket at jo mer jeg leste, jo mer respekt fikk jeg for deg :) Ikke at jeg ikke hadde det fr, men dette viste meg hvor sterk du er :) For det er du! Jeg blir lei meg p dine vegne, selv om jeg ikke vet hvordan det fles, og selv om jeg ikke trenger det, for det virker som at du har klart deg kjempe fint :) N m du bare fokusere p framtiden, og Malin :) Jeg sier ikke at du skal glemme fortiden, for den kommer du alltid til bre med deg, og den har gjort deg til den du er i dag :)

St p, du har klart deg kjempe bra til n, og det kommer bare til bli bedre :)

Hilsen Alexandra

silla | 05.05.2010 | 01:11

du er en god jente du:) pass p s ikke malin fler hun m vre bra nok, siden du trenger henne. det vokste jeg opp med, og det var vondt.

jeg synes du er flink. en helt herlig jente:)

Carina | 05.05.2010 | 01:13

Utrolig sterkt og tft av deg skrive dette, Linn.

Du virker som en utrolig oppegende jente, og ikke minst en fantastisk god mor for Malin.

Blir ofte imponert nr jeg leser bloggen din, du er jammen meg god! :D Hper dette innlegget kan hjelpe deg til ta et skritt videre og f ut alt det du har inni deg som trenger komme ut. Du er ei flott og nydelig jente. Kos deg og gjr ting for deg selv de dagene Roger passer Malin, det fortjener du absolutt! :D Lykke til videre!

God natt :)

| 05.05.2010 | 01:31

Jeg kjenner meg virkelig igjen i det du skriver. Ulike opplevelser, men den samme

"rotls" flelsen. I mitt tilfelle tok det om lag 10 r fr jeg var klar for snakke om

hvordan jeg faktisk flte det. Og det var 10 r med mange undertrykte tanker og

redsler som plutselig trengte seg vei opp til overflaten det. Det er et stort steg frem mot

det f fred med seg selv, kan man kanskje si. Bare det fortelle om det.

Det er flott og ikke minst MODIG gjort. Jeg syntes du har god grunn till vre stolt av

alt du har oppndd i livet ditt, spass ung. Lykke til videre.

:)

Christine - om livet som mamma, student og servitr | 05.05.2010 | 06:02

S tft av deg skrive ett snt innlegg. Du virker s utrolig sterk! Malin kunne ikke hatt det bedre :) Hun er heldig som har en snn mamma. Innsiktsfull og sterk. Du har tydeligvis gtt gjennom mye, og det hjelper deg. "Det som ikke dreper deg, gjr deg sterkere". Hper du oppnr det du nsker ved snakke med en profesjonell. :) nsker deg alt godt! Jeg forstr deg veldig godt. Ikke med all flyttingen, men med alle flelsene.

rodstilk | 05.05.2010 | 06:08

Tusen takk for at du delte tankene dine med oss, Linn.

Det trenger ikke vre s dumt f noen til hjelpe deg med pusle sammen bitene du trenger for fle deg hel. Lykke til!

Klem til deg. :)

emilie | 05.05.2010 | 07:32

Hper virkelig det ordner seg for deg <3

Emma Elina | 05.05.2010 | 07:44

Rrende dette, og sterkt, ikke minst. Du er en utrolig tff og sterk person! Og du kommer nok til klare deg bra! <3 Vi heier p deg!^^ LYKKE TIL!

Pia :) | 05.05.2010 | 08:53

du skriver s utrolig bra linn! jeg blir helt rrt, og du skriver s levende.. ikke slutt

blogg.. vr s snill :) jeg nsker deg masse lykke til p veien videre..

klem pia <3

Ada | 05.05.2010 | 09:01

Utrolig rlig og sterkt skrive dette innlegget,

det kan vre lurt skrive ned flelser, da blir man ofte mer rlig med seg selv

enn om man bare gr og tenker p det hele tiden.

Jeg synes du er superflink til vre mamma og samtidig deg selv og ungdom! :D

Mange klemmer til deg : )

Elin-Marie | 05.05.2010 | 09:20

Flott skrevet og flott gjort at du skrev dette innlegget! Det er som en annen her skrev - du skal vre sterk for trre vre svak! Vi har alle vre utfordringer, noen mer enn andre. Kjempebra at du tar tak i tingene, at du "ser" dem og gjr noe med dem. Vg kjenn etter og la deg selv fle, tilgi dem som sra deg uten at du behver tilgi handlingen. Kjenn p de gode flelsene du fr nr de rundt deg viser kjrlighet - ta vare p Roger og alt han str for. Husk du skal "ha" han hele livet, enten som kjreste, venn eller kanskje bare som pappan til Malin - uansett er han der og han er viktig! Nyt dagene - solen - smilene - kaffen - ja alt som gir sm gleder i livet. Gleder meg til fortsatt flge deg og dine!

Stor klem fra meg

jeanett | 05.05.2010 | 09:34

St p :)

Du virker som en sterk person, og en veldig flink mamma!

TONJE - mer enn bare ei mor | 05.05.2010 | 09:58

Som jeg sa til deg i natt.

Er det noe jeg lover, s er det aldri forlate deg!

Du betyr s mye for meg.!

Camilla | 05.05.2010 | 10:07

Du er fantastisk, Linn!

| 05.05.2010 | 10:08

Livet er ikke alltid like enkelt og alle opplever motgang i livet.

Du er jo utrolig heldig som har Malin<3

Christin | 05.05.2010 | 10:21

Du er s sterk. Ser skikkelig opp til deg, og din pgangsvilje!

Malin er heldig som har deg til mor, du er et sunt og godt forbilde for henne.

Reven | 05.05.2010 | 11:22

(:

Irene LP | 05.05.2010 | 11:22

Vet ikke helt hva jeg skal si, men hper alt ordner seg for deg :). Og du er en fantastisk mamma!

Tonje | 05.05.2010 | 11:48

Dette var virkelig et modig innlegg, som kom rett fra hjerte!

g til terapi eller en veldig flink fastlege er ikke noe skamme seg over, og det er nok veldig lurt av deg begynne fr hverdagen begynner for deg i August. De frste timene er veldig harde, men etter en stund, blir det mye enklere snakke om ting, det blir som prate med en god venn, som har tid til hre p deg. Du fr ha lykke til videre, hper det hjelper... klem

siri | 05.05.2010 | 11:51

En kjempe klem til deg. Skjnner veldig godt det du sier, hper du kan f mye ut av terapi. At du er kommet dit der du er klar for snakke om ting, er kjempe bra.

Lykke til

julie | 05.05.2010 | 12:06

dette innlegget var veldig fint skrevet linn. etter jeg har lest dette fler jeg meg ikke s alene mer. Jeg skjnner at det er flere i hverdagen som faktisk har hatt det like tft som meg,

og at jeg ikke er den eneste. Hper det ordner seg for deg Linn, du virker som en kjempe-

flott mor for Malin. St p! Det kommer til og ordne seg.

Stor klem

linda marie <3 | 05.05.2010 | 12:17

Linn :-( jeg fikk trer i ynene n.. men du virker veldig sterk, og du er en kjempe god mor for Malin.. du tenker sikkert snn "hvordan kan hun utale seg om det?" men.. jeg har lest bloggen din en god stund, og jeg ser virkelig opp til deg, du er 17 r, og har en liten familie allerede :)

det er utrolig fint :) og Malin er bare helt nydelig ! virkelig. du er et fint forbilde for Malin.

Hper det ordner seg for deg, Linn :)

Karen | 05.05.2010 | 13:06

Hei Linn. Kjenner meg snn igjen i noe av det du skriver. Er selv mamma til ei jente som er to uker eldre enn din ( Fdt i slutten av Januar) Hun er det beste som har hendt meg og nr jeg s jeg ser henne ligger sover tenker jeg p hva jeg skulle ha gjort uten henne.. Kan faktisk tenke s hardt p det at jeg begynner hylgrine. Hun er mitt alt.. Lyser opp hverdagen min! Kan ikke engang huske hvordan livet mitt var fr jeg fikk barn.
Synes du virker som en flink, omsorgsfull mamma!
Klem fra en medsster p 21 r :)

Sigrid | 05.05.2010 | 14:21

Hper det ordner seg for deg!

Du virker som en utrolig bra mamma!! :D:D

Jeanette | 05.05.2010 | 14:59

Jeg tror morsinstinketet vres er slik, at man av og til bare kan f kastet over seg en redsel for miste barnet sitt. Er nok fordi det er det kjreste man har, og derfor den strste frykten miste. Vi holdt p miste Kim da han bare var noen uker gammel, s jeg fr ofte den flelsen der jeg m sjekke at han puster osv. Men tror det bare er ett godt tegn at vi er p den mten, s lenge det ikke blir hysterisk:-)

Sara | 05.05.2010 | 17:08

Skjnner deg veldig godt. Har selv opplevd alt for mye vondt i barndommen. Gr til traumebehandling hos en extremt bra psykolog!! Hun kan alt srrist! Du burde prve det. Har gtt til henne i 2 r, n frst pner jeg meg, fler jeg forstr mye bedre, skjnner mye bedre, ser mye bedre p ting. Jeg klarer sette ord p flelsene mine, som jeg ikke klarte fr.

vet egentlig ikke hva jeg skal si.. har selv opplevd alt for mye dritt, hele barndommen min er fucked. Det er bare s jvli trist vite det, at jeg aldri kan spole tilbake, oppleve gode ting, ikke bare feile vonde ting. Blir sjalu nr jeg hrer andre som har det s bra hjemme. Jeg vet i allefall hva jeg ikke skal gjre feil nr jeg selv fr barn.

Snn var det med meg , mtte vokse opp alt for fort. Har ikke barn, men mtte oppdra meg selv, ta vare p meg selv for verleve psykisk..

Lykke til vidre Linn :)

Ingvild | 05.05.2010 | 17:08

http://www.youtube.com/watch?v=n5RZlVBH-eQ Etter at jeg har sett denne vidioen, s har jeg begynt tenke p det hver dag n, at folk tar selvmord for de ikke klarer leve mer, er frt! Du er veldig flink med Malin, fikk trer i ynene av lese det, skjnner godt hva du mener. Klem =)

Tonje | 05.05.2010 | 17:10

Respekten for deg kte for hvert ord jeg leste av dette innlegget. Du er sterk du, Linn! Jeg er ikke i tvil om at du fr det bra med deg selv nr du har ftt ryddet litt opp i det som ligger bak deg. God klem fra Bergen! :o)

Ann Elise | 05.05.2010 | 17:20

Jeg vil bare si at du imponerer meg. Jeg er 28 r, og har hatt mitt oppgjennom. Jeg har vrt redd for miste, er det enda. Jeg har psykolog som hjelper meg til hele meg selv, det er virkelig lurt av deg prve det. Du er ung, veldig ung, til ha opplevd s mye. At du klarer sette ord p det p den mten du gjr i dette innlegget vitner om at du har opplevd mye. Du er klok, oppegende og en utrolig god og ansvarsfull mamma for datteren din. Lykke til videre! Ville bare sende deg noen gode ord. Du er tff! Hilsen Ann Elise

Hanne | 05.05.2010 | 17:33

h, Linn, sender en god varm klem til deg <3

Det er kjempelurt av deg snakke med en profesjonell om dine tanker og flelser, der vil du f god hjelp til komme deg videre. Jeg er sikker p at det vil hjelpe deg :) Lykke til Linn <3 Du er mitt forbilde. Det er fordi du er s ung men likevel s voksen, du har mange bra meninger, du er en kjempgod mor for Malin, du har opplevd vonde ting, men du har kommet deg videre og n tar du ogs steget og f hjelp av en profesjonell. Du skriver en utrolig bra blogg, og dette inlegget var veldig tft gjort av deg skrive. Men det var en bra ting gjre. Du fikk ut en del dype tanker og flelser og det er jo en bra begynnelse for deg selv, hovedsaklig, men vi leserne dine fikk jo ogs en innblikk av hva du har opplevd, selv om man ikke kan forst det ordentlig hvis man ikke har vrt der selv. Du er ung ennda og har et fantastisk liv foran deg sammen med Malin :) Dere vil oppleve masse forskjellig i rene framover, p godt og vondt, men dere har alltid hverandre opp gjennom alt som skjer <3 Lykke til med alt, du klarer det du vil Linn. vre sterk er ogs trre vre svak, som noen har sagt lenger her oppe. Det er virkelig sant. Du er fantastisk.

Emilie | 05.05.2010 | 17:50

Det er godt skrive ut flelsene sine, det er det. Du er en flott mamma for Malin, det er du. Ett sprsml jeg har da, er hvorfor du var i avlastningshjem? (:

Tina | 05.05.2010 | 19:02

Fikk trer i ynene av dette innlegget, Linn. Du er virkelig en sterk person og jeg er helt sikkert p at du kommer deg gjennom dette. Du er fantastisk og langt ifra det det de vanlige tenringene som fr barn gjr og ikke ANER hva som venter de. Du har virkelig tatt ansvar og man kjenner man bare fr respekt av deg av dette innlegget og ellers p bloggen. Stor klem <3

Marianne | 05.05.2010 | 19:20

Veldig godt skrevet..

Har du tenkt over at du gjr deg selv srbar med vre s pen som i dette blogginnlegget?

Mitt rd til deg er beskytte deg selv, ikke gjre deg s srbar, men ske profesjonell hjelp. Jeg skjnner godt at du sliter, men jeg vil rde deg til slette dette innlegget. N har du ftt det skrevet, og det i seg selv er en viktig prosess for deg.

Lykke til

Lise | 05.05.2010 | 19:21

*trsteklem* st p Linn! Du imponerer!

ingvild | 05.05.2010 | 21:10

uff, jeg fr s vondt av deg ! du fortjener s mye bedre !

Du er virkelig flink med Malin, og jeg VET at du klarer komme igjennom dette !! :)

jeg nsker deg bare masse lykke til Linn ! :- D <3

Dette klarer du ! <3

| 05.05.2010 | 21:27

Hva skal man si. Dette her var dypt. Nydelig - Fantastisk - Trist. Forferdelig. Du er fantastisk. S Det krever tid, pgangsmot og styrke for komme over dette her. St p, du er sterk!

Hilde | 05.05.2010 | 21:37

Deg str det respekt av! Du er beundringsverdig p mange mter, din styrke og ditt mot. Virkelig:)

Renathe | 05.05.2010 | 22:10

St p Linn, vi heier p deg! Du har mange som flger deg dag inn og dag ut. Noen for sttte deg, andre for rakke ned p deg. De fleste er jeg sikker p leser bloggen din for sttte deg. Du klarer dette, det er jeg helt sikker p :)

Stor klem!

Renathe

kristina ^^ | 05.05.2010 | 22:53

Jeg beundrer deg .

Karoline | 05.05.2010 | 23:32

Utrolig bra skrevet, har du det vanskelig s jr det du kan med det :-) du er bare 17 r

og har livet forran deg, ingen vits i leve det i smerte..

Linn | 05.05.2010 | 23:57

Lykke til:D

Anne Catrine | 06.05.2010 | 12:31

dette inleggt traff meg rett i hjerterota. det er godt vite at man ikke er alene..

st p linn :)

Elisabeth Illing nordvik | 06.05.2010 | 15:25

Herregud det der var sterkt lese! Fikk en skikkelig klump i halsen. Jeg m jammen meg si at du er sterk, Linn! Selv om jeg ikke kjenner deg, m jeg bare si at jeg er kjempe stolt av deg! Det var nok vanskelig poste det innlegget. Hper ting ordner seg for deg. Hper du finner en bra psykolog som er rett for deg og at du fr den hjelpen du trenger! St p Linn! Du virker som en flott person og ikke misnt en flott mamma til Malin! :D

klem. :)

Kari | 06.05.2010 | 17:05

For et nydelig innlegg! Jeg synes ikke du skal slette det, tvert i mot! Det du har skrevet her viser en enorm styrke, og det at du selv innrmmer n at du trenger hjelp til f sortert alt, er en stor positiv ting. Jeg beundrer deg og din styrke, virkelig : )

| 06.05.2010 | 17:32

Hei, Linn :)

Jeg husker nr du bodde p Sand. Jeg gikk p samme skole som deg et par klasser under

deg. Jeg husker ikke mye, siden det er s sykt lenge siden og jeg ikke husker spesielt

mye fra den tiden i det hele tatt. Men noe husker jeg. Jeg husker at du gikk med skjrt

og strmpebukse p skolen og s ut som en st jente. Tror ikke jeg snakka med deg noen

gang, men det var en liten skole s jeg visste liksom hvem du var da. Og en annen ting

jeg husker, var en gang jeg gikk forbi deg og noen andre i friminuttet. Da husker jeg s

tydelig at du snakket om at norvegia var den beste osten (haha, vet. random. men det er det jeg

husker best). Ville bare si at jeg har fulgt bloggen din fra frste innlegget, og du er s

utrolig. Den ste lille jenta med skjrt som jeg husker, har blitt en modig, sterk og vakker

jente, og ikke minst verdens beste mamma. Det er mange her p Sand

som husker deg:)

Jeg er stolt over si at jeg har gtt p samme skole som supermammaen Linn.

sofie leiros | 06.05.2010 | 19:46

h. s utrolig bra skrevet. synes det ble akkurat passe. ikke skrev du for mye og ikke skrev du

for lite heller.

kjenner meg veldig godt igjen. har jo flyttet hvertfall 20 ganger selv, gtt p utallige skoler

og blitt sendt hit og dit hele livet. ikke lett, s vet hvordan du har det:) st p:)
Profilbilde

Jeg heter Linn Thorsen Mikkelsen og er 20r gammel. Mamma til Malin (4) Fillip (0) og stemor til Nicolay (6). Bor sammen med mannen i mitt liv, Halvard (28) i et koselig rekkehus i Fredrikstad.

Ble gravid og flyttet ut som 15ring, var hjemmevrende med Malin i tre r fr jeg begynte p skole igjen. S viste testen positiv igjen som 19ring, og lille Fillip kom 9 tunge og usikre mneder senere. Fillip har medfdt nyresvikt, og vesicoureteral reflux. Det gjr at vi er mye inn og ut av sykehus, og at han krever litt mer enn andre babyer p samme alder. Men vi er med godt mot, og nyter den lille gutten vr. Han er et lite mirakel!

Fremtidsplanene er litt usikre, men om alt gr vr vei fortsetter jeg p utdanningen min neste r. Frste prioritet n, er vre hjemme og kose meg med ungene og flge opp utredningen til Fillip.

Er veldig glad i interir og oppussing, s det er ikke sjeldent at jeg str med malekosten i hnden eller flytter rundt p mbler. Liker ogs veldig godt lage mat og bake, s det gr endel tid til det ogs.

Trives godt med livet mitt, og fler meg heldig som har alt allerede i en alder av knappe tjue r.

+ Flg p blogg.no
+ Kontakt

Annonser

Meny

Kategorier

Arkiv

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av Silje Lien Design
hits